Matrikkel 1723 Skjeberg; ville hustruer bli oppført?

[dn15786]

I matrikkelen av 1723 finnes jeg på husmannsplassen Grasto under Hafslund i Skjeberg dette under brukere: Marte og Jørgen Olsen. I og med at Hafslund Hovedgård hadde endel plasser under seg, er disse nummerert. På Grasto står det sannsynligvis to hus, da Grasto er nummerert '21...22'.
Spørsmålet blir da: vil dette kunne tolkes som om Marte og Jørgen er brukere av hver sin plass kaldt Grasto, eller er det snakk om ektefolkene Marte og Jørgen? Jeg vil umiddelbart tolke det som om det er snakk om to plasser, og at Marte er bruker av det ene, og Jørgen Olsen den andre. Dette understøttes, mener jeg, av at i allefall inntil 1715 bodde en Alf på Grasto. Denne Alf var mest sannsynlig gift med en kvinne ved navn Marte. Etter 1715 er ikke Alf å finne, og det kunne da tenkes at Alf døde en gang mellom 1715 og 1723, og at Marte derfor er bruker av en av plassene.

Jeg håper noen vil være med å lufte meninger og tanker rundt dette.

Mvh,

M. Grasto

NB. Jeg har laget et tilsvarende innlegg i DA.

[Arild Jarle Kompelien]

Jeg kan ikke uttale meg om ditt tilfelle, men mi erfaring fra denne tida og tida før, er at man treffer ikke på ektepar i skattelister og matrikler, men at mannen representerer begge.

I skattelistene blir en del kvinner nevnt, og da tydeligvis som enker fordi mannen nylig døde. Men det går ikke lang tid før hun forsvinner fra listene, enten fordi hun gifter seg på nytt eller en sønn eller svigersønn tar over bruket.

Men problemet er selvfølgelig at det sikkert finnes unntak, men i utgangspunktet støtter jeg din tolkning.

[dn15786]

Det er nok en idè å holde det oppdatert her også ja. Jeg limer da inn svaret jeg gav på DA, og håper noen har noe å tilføye.

Det er nok det her som er ulempen med flere fora, men samtidig gir det jo større mulighet for å nå flere.

Klipp fra DA:

Noe av problemet, når det gjelder dette tilfellet, synes jeg er at måten det er skrevet på er tvetydig. Hadde det enda stått 'Marte (fars-/slektsnavn) og Jørgen Olsen' ville jeg være mer sikker på at det var snakk om to plasser med en bruker på hver.
Om ikke annet så føler jeg at det er grunnlag for å slå fast at det rent faktisk var to plasser under samme husmannsplass i 1723. Om man forholder seg til det, vil jeg trekke en ukvalifisert slutning om at det var lite sannsynlig at samme ektepar sto som brukere for begge plassene. Jørgen skal ha fått to barn i årene rett før 1723, og det er da lite sannsynlig at hans familie var så stor at begge plassene var nødvendige for å huse hans folk. Ut over det ble det ifølge MINI døpt flere barn av Alf Grastoe i årene før 1723. Det skal dessuten være født en ca. 1723, men det siste er udokumentert. I 1725 døde en av Alfs sønner på Grasto, noe jeg tyder i retning av at han bodde kontinuerlig på Grasto siden familien flyttet dit i 1711 og inntil hans død.

Flere meninger mottas med takk.

Mvh,

M. Grasto

[Arild Jarle Kompelien]

Finnes det kommunikantlister for prestegjeldet? Hvis det finnes kan de være til god hjelp ved å sjekke når noen faller fra, eller nye kommer til på en plass.

Tror også jeg ville sjekket denne Marte. Hvis hun var forholdsvis ung kan det tenkes nytt ekteskap, og da muligens oppgitt at hun var enke?

[dn15786]

Nei, Skjeberg har ingen bevarte kommunikantlister. Imellom årene 1716 til 1718 er det dessuten et hull. I dette hullet vil jeg tro at Alf Grasto tok kvelden.

Problemet med denne Marte er at hun ikke har noe fars-/slektsnavn oppgitt. Av den grunn vil det være vanskeligere å fastslå sikkert hvorvidt det er henne dersom en Marte gifter seg igjen. Men selvfølgelig cautionister kan gi en pekepinne. Jeg skal ta en kikk på det i løpet av morgendagen. Det jeg vet er at en Marte Pedersdatter ble gravlagt fra Grasto i 1762, opplyst å være 100 år gammel. Hun er på dette tidspunktet ikke oppgitt å være enke. Jeg synes imidlertid ikke at det er til å stole 100% på. Min erfaring, iallefall fra Skjeberg, er at den som førte MINI til tider var meget opptatt av de som ble eldre enn majoriteten, og til særdeleshet de som hadde levd lenge i ekteskap. Jeg ser det derfor som en mulighet at det har overskygget det faktum at hun var enke. Skal en se logisk på det så vil det nok også være usansynlig at en kvinne på 100 år på den tiden ikke var gift. Og med den alderen(tatt med en klype salt) tatt i betraktning, vil jeg si det er stor sannsynlighet for at hun levde lengst av henne og hennes mann.

Dersom hun faktisk var 100 år i 1762, vil hun være født rundt 1662, og derav rundt 35-40 år i 1700. Alf Grasto med hustru fikk sitt siste dokumenterte barn (hvis en ser bort ifra årene 1716-1718) i 1715, noe som ville bety at Marte var rundt 55 år da hun fødte sitt siste barn. Det er mulig, men jeg synes det er overveiende usannsynlig.

Jeg har også undersøkt muligheten for at Alf døde i nabosognet Borge, men inntil 1792 har jeg ikke funnet ham der. Jeg har heller ikke funnet Marte der, men igjen, det vanskeliggjør søket at jeg ikke vet mer enn hennes fornavn.

Jeg tror jeg fikk med det meste her nå.

Mvh,

M. Grasto

[Arild Jarle Kompelien]

Slike hull i kirkebøkene er alltid kjedelige.

Litt tidkrevende kanskje, men du kan kanskje finne noe blant fadderne som nabogardene brukte. Folkene på Grasto dukker muligens opp som faddere. Med hell kan en finne noe.

Og hva med introduserte - er disse ført? Ofte bare ført som Ole Andersens kvinne, men mange prester førte også - Gjertrud Andersdatter Ole Andersens hustru, eller noe i den dur.

[dn15786]

Fadderne er sjekket. Alf synes ikke å være fadder etter at familien flyttet til Grasto. Mens de bodde på Gata var han fadder inntil den 26.04.1711. De fikk fire, muligens så mange som seks barn etter at de flyttet til Grasto, men de var altså ikke faddere for noen, i allefall ikke i Skjeberg. Borge har kirkebøker som starter i 1723, og der finnes flere av Alfs barn som faddere, samt at tre av dem bosatte seg i Borge. Men igjen, et problem at MINI først starter i 1723.

Introduserte er ført, og sjekket. Det er ikke opplyst annet enn Alf Gaten/Grastoes kvinne.

Jeg skal en av de nærmest dagene se om jeg kan finne noe i Hafslunds arkiver, så forhåpentligvis kan det bringe mer på det rene.

Finnes forresten Skoskatten 1711 på mikrofiche? Jeg har forsøkt å få svar på dette hos Statsarkivet i Oslo og Arkivverket, men har ikke fått noen tilbakemelding p.t.

Mvh,


M. Grasto

[dn18553]

Finnes forresten Skoskatten 1711 på mikrofiche? Jeg har forsøkt å få svar på dette hos Statsarkivet i Oslo og Arkivverket, men har ikke fått noen tilbakemelding p.t.

Skoskatten finner du i fogderegnskapene i rentekammeret i Riksarkivet. Deler av fogderegnskapene er filmet, og finnes i alle fall på 35 mm-film i Riksarkivet. Det er mulig det går an å bestille mikrofilmkort av fogderegnskapene - jeg mener jeg faktisk har sett en slik oversikt på Arkivverkets internettsider, men det nærmeste jeg finner er en oversikt over lens-og stiftamtregnskap på film (fogderegnskapene "tok over" etter disse som går frem til ca. 1690): http://www.arkivverket.no/arkivverket/k ... okort.html

Mvh.
Andreas Snildal

[dn15786]

Takk for tilbakemeldingen Andreas. Av en eller annen grunn ble jeg ikke varslet pr. mail om at det var kommet et svar på mitt innlegg. Men pytt med det...

Da vet jeg i allefall hvor jeg skal lete dersom jeg med tiden får tatt meg en tur på Riksarkivet.

Mvh,

M. Grasto

[dn18553]

Riksarkivet er ingen dum ide. I fogderegnskapene kan det hende du kan finne andre opplysninger om disse personene også, selv om jeg er litt usikker på i hvilken grad husmenn ble tatt med i disse regnskapene.

PS. husk at Riksarkivet er stengt til september 2005, og at RAs tjenester i mellomtiden blir betjent fra Byarkivet i Oslo.

[dn15786]

Takk for det. Det ville jo være en smule surt å komme til stengte dører:)

Mvh,

M. Grasto