Hvordan skal jeg finne ut om disse er i slekt?

[20670]

Hei

Jeg prøver her, for å se om noen kan hjelpe meg!

Stedet er Stryn og gården er Nedreberg.
På bruk nr. 1 drev Ole Oluffsen og kona Karen gården fra ca. 1570 til Ole døde i 1602.
Karen tok over og drev gården til 1614.
Sønnen Oluf (Olle) tok over i 1614.

Slik jeg har funnet ut, ble gården delt i tre: (Aalandsboka)
bruk 1 ble drevet av Oluf (Olle) Olsen fra 1614
bruk 2 ble tatt i bruk i ca 1610 av Botolv Olsen
Klemetsbruket (senere innlemmet i bruk 2) ble tatt i bruk 1602 av Mikkel Olsen

Hvordan skal jeg finne ut om dette er brødre?

Mvh
Per Sigve

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Du må finne eit arveskifte som fortel at dei er brør - evt. der nokon av dei manglar (men framleis er i live). Eller du må finne eitt eller fleire skjøte der det framgår at dei er brør, eller søner av same mann.

Sannsynlegvis finst ikkje slike dokument, og i så fall er det lite von....

[20670]

Det var det jeg fryktet. Med litt sannsynlighetsberegning, blir de brødre hos meg...., men jeg kommer til å ta med at dette er synsing fra meg!

Tusen takk for svaret.

[20670]

Det var det jeg fryktet. Med litt sannsynlighetsberegning, blir de brødre hos meg...., men jeg kommer til å ta med at dette er synsing fra meg!

Tusen takk for svaret.

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Å rekne sannsyn for dette vert vel ei minst like vanskeleg øving.... Og det ville nok vere stor fare for at du kom til at det er større sannsyn for at dei ikkje er brør enn at dei er det.

At alle er Olssøner fortel ikkje stort. På Sunnmøre var nær kvar 5. (mannlege) skattytar i 1604 ein Ole. Det var neppe særleg annleis i Nordfjord/Stryn.

[Anne Lise Hovdal]

En vet her at Ole døde i 1602, men vet du når de 2 andre døde? Hadde alle 3 her barn? Hvis det f.eks er skifte etter Ole i 1602 og han ikke hadde barn, så arvet hans søsken. Hvis disse var døde, arvet disses barn. Selv om Ole hadde barn, så kunne det hende at disse ikke var myndige og trengte formyndere eller verger. Det kunne ofte være slektninger, og da kan det komme frem om en av de to andre her var barnas verger. Hender det står noe om slektskapsforhold til den døde da også, men jeg har mest erfaring med skifter på sent på 1600-tallet, 1700-tallet og 1800-tallet. Er jo ikke sikkert det er bevart skifter så langt tilbake i tid for det området du forsker i, men hvis det er det så ville jeg ha sett om det var skifte etter Ole i ca 1602 og eventuelt etter de andre du tror er hans søsken om du vet omtrent når disse døde.

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Den eldste skifteprotokollen for Nordfjord byrjar i 1690. Den eldste tingboka i 1641.

Den einaste vona er vel om det er teke vare på gamle dokument i familiane. Det er sjeldan, men ikkje utenkjeleg. (Men i så fall skulle ein tru at Jakob Aaland visste om dei.)

[3567]

En annen mulighet er kanskje å prøve å overtale etterkommere til å ta en DNA-test.

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Gløym DNA-test. Det kan ikkje hjelpe noko her. Det er for langt tilbake, "mogelege" etterkomarar er altfor usikre, og tenkjelege treff kan ha mange andre forklaringar.

[Bjørn Kåre Nilssen]

Ang. sannsynlighetsberegning så er jeg enig i at 3 personer med navn Olsen i samme ormådet ikke nødvendigvis betyr at de er brødre.
Men at en gård drevet av en Ole etter hans død deles i tre, hvor alle nye deleiere heter Olsen, vil jeg tro hever sannsynligheten for at de alle tre er sønner av førnevnte Ole stiger til langt over 50 % ihvertfall. Det er ihvertfall ingen gårder i min slekt som har blitt delt opp på den måten til noen utenforstående - og som "tilfeldigvis" har samme patronymikon.
Jeg hadde ihvertfall lagt det inn, med et lite forbehold..

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Det er fleire ting du må legge inn i reknestykket. Sannsyn har ikkje så mykje å gjere med kva vi "trur" ...

Forstod eg Per Sigve rett, så var det snakk om brukarar, ikkje eigarar av garden.

Det første spørsmålet er kven som var eigar av garden. Dersom det var kongen, kyrkja eller godseigarar som var eigar, har det vore sterk tradisjon for at nokon i nær familie tek over. Men nær familie kan vere ein dottermann, brorson, systerson, m.fl. - det treng ikkje vere ein son. Det kunne også vere ny ektemann til enkja.
Dersom det var i bonde-eige, var det også sterk tradisjon for at nær familie tok over. Men med eit viktig unnatak: dersom eigaren (eller rettare: den bygselrådige - dvs. den største eigaren) eller hans næraste ville ta over sjølv (heile eller ein del), måtte barna til sitjande brukar vike.

Og nær kvar 6. av dottermenn, systersøner, nye ektemenn, bygselrådig-søner, osv. var også ein Olsson.... Jamvel ein brorson til ein Ole kunne vere ein Olsson.

Dersom kongen eller stiftet (bispedømet) var eigar, vil det framgå frå lensrekneskapa. Dersom det finst ein matrikkel frå 1626 (som for Sunnmøre) vil denne kunne gje noko informasjon om eigarskap. Det kan hende det er teke med i bygdeboka kven som var eigar(ar).

[Ivar Ståle Ertesvåg]

I landskatt-manntalet 1603 finn eg ingen jordeigande bonde på Nedreberg http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/12789/2/
(Isak og Helge Øvreberg står nedst på sida, saman med Ole Vinsrygg; Ingebret Øvreberg er øvst på neste side - Nedreberg skulle stå nær dette, dersom det stod der).

Likeins i 1610 http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/12864/2/ (her står Isak og Ingebret Øvreberg litt over midten på neste side).

Brukarane på Nedreberg var altså ikkje eigarar. Eg finn heller ikkje Nedreberg i lensrekneskapa som kongs- eller stiftsgods.
Det vil seie at dei bygsla, men ikkje av kongen.

[Helge Bjerkevoll]

Hei

Jeg prøver her, for å se om noen kan hjelpe meg!

Stedet er Stryn og gården er Nedreberg.
På bruk nr. 1 drev Ole Oluffsen og kona Karen gården fra ca. 1570 til Ole døde i 1602.
Karen tok over og drev gården til 1614.
Sønnen Oluf (Olle) tok over i 1614.

Slik jeg har funnet ut, ble gården delt i tre: (Aalandsboka)
bruk 1 ble drevet av Oluf (Olle) Olsen fra 1614
bruk 2 ble tatt i bruk i ca 1610 av Botolv Olsen
Klemetsbruket (senere innlemmet i bruk 2) ble tatt i bruk 1602 av Mikkel Olsen

Hvordan skal jeg finne ut om dette er brødre?

Mvh
Per Sigve

Utifra disse opplysninger er det eneste sikre her er at 1, 2 eller 3 av disse brukerne med Olsen som patronym kan være sønn av Ole Olsen (Ollesen, Oluffsen).
Om jeg kunne dokumentere at jeg var etterkommer av en av disse ville jeg i mitt slektstre/slektsprogram ha stoppet der.
Men i biografien til min Olsen ville jeg ha skrevet at han kanskje var sønn av den forrige brukeren som trolig døde ca 1602. Vi har vel sjelden "dødsattester" fra denne tida?

Jeg synes heller ikke det skulle være så påkrevende å finne noen videre slekt bakover her. De fleste av bondestand er det jo umulig å følge lenger tilbake. Slik er det bare, og det må vi bare akseptere. Å sette opp en slektstavle utifra mulig sannsynlighet har da ikke noen hensikt.
Men om denne Ole Olsen som var bruker til 1602? har slekt som en kjenner til videre bakover, dokumentert gjennom gamle samtids ættetavler, brev eller andre kilder så hadde det selvsagt vært morsomt å finne tilknytning til denne.

[20670]

Hei

Tusen takk for alle synspunktene dere har kommet med. Jeg har vært bortreist noen dager, så det var overraskende å få så mange synspunkter.

Min oldefar John Gabriel Pedersen Nedreberg 11/6-1859 - 22/6-1940 og min bestefar Peder (Per) Johnsen Nedreberg 29/7-1886 - 26/5-1973 (han var ordfører i Stryn i to perioder rundt krigen) har sjekket slekten på gården og skrev følgende i 1920-årene.

"Gårdshistorie for gnr. 48 bnr. 1 - Nedreberg i Stryn.

Skrivemåten av navnet har forandra seg mye opp gjennom tiden. Berg og Berghe har gården vært nevnt før 1400, og var da navnet på det som senere ble Øfra Berghe og Nedre Berghe. I 1520 er gården nevnt Bergh. i 1563 Nerebergh og Neerberg. Senere Berg og nå Nedreberg.

Gården ligger i lia på nordsiden av Strynebukta av Nordfjord, sammen med Lunde, Øvreberg og Vinsrygg. Hele grenda er kalt Bergsida, og bergnavnet høver godt, for berg er det rikelig av.

Først har Bergh vært en gård, men trolig med to brukere. Før 1400 er den delt i Øfre og Nedre Bergh, men Bergh er senere blitt nevnt for Nedre Bergh.

I 1520 legg Oluff på Bergh 5,5 lodd sølv i tiendepenger og 1/2 mark for jordegods. Etter navnet på brukerne i 1600-tallet, er dette trulig eieren av Nedreberg.

I 1567 svarer Neerberg to geitskinn og et bukkskinn i leiding. Gården har da vært omtrent 2 laup i landskyld.I 1626 er landskylda 1 laup 12 merker. I 1630-årene er skylda 2 laup og står med det til omkring 1868.

I 1626 har gården "temmelig avling", men "ringe husetømmer". Gården er da delt i fire bruk. En hadde "temmelig", de andre "ringe formue". Eieren av bnr. 1 eide fra 1660 også et bruk i Øvreberg, bnr. 4, som fulgte med i et giftemål. Senere ble bruka skilt igjen.

I 1614 ble bnr. 1 delt, men slått sammen igjen i 1700 til et bruk. Siden har det vært et bruk av gammel skyld 1 laup smør. Ved den nye matrikuleringa ble skylda satt til 7,31 mark. I 1900 frasolgt en halv husmannsplass, og skylda gikk ned til 7,22 mark. I 1940 og 1942 frasolgt to byggetomter, og skylda på bruket er nå 7,12 mark.

Gården har omtrent 60 mål dyrka jord. Omtrent 300 mål furuskog og noe lignende med løvskog. Dertil hadde gården en del beite og fjellstrekninger i sammeie med naboene.

Alt fra 1700-årene har det vært høsta epler og frukt på gården, og det utgjør nå en stor del av inntektene. Tørken kan ofte være et problem for avlinga. Gården har ikke elver eller vann som kan brukes. Jorda er god moldjord, men grunnfjellet ligger på store deler nær opp i dagen.

Furuskogen ble utskifta i 1904. Innmarka ble utskifta i 1907. Heimeskogen i 1909.

Som nevnt har gården alltid vært brukeren sin eiendom, og fra før 1600 kan en følge slekta fra far til sønn gjennom alle ledd.

Sola er borte fra gårdstunet i 9 uker - fra 20. november til 23. januar, fordi fjella er så høye."

Jeg vet ikke hvilke kilder de har benyttet, men vat at min bestefar var flere turer til Riksarkivet i Bergen.

Jeg takker igjen for alle synspunkter og hjelp jeg har fått.

God sommer

[Ivar Ståle Ertesvåg]

"ei tid var - ei anna vart", heiter det...
Det eg brukte nokre minutt på å få opp på skjermen heime, ville bestefar din i 1920-åra brukt dagar på å finne. Originalane til lensrekneskapen for Bergenhus ligg i dag i Riksarkivet i Oslo. Om det var slik i 1920-åra, er eg usikker på (dei kan ha lege på Statsarkivet i Bergen).

Men det eg fann, viser at bestefar/oldefar tok feil: Brukarane på Nedreberg åtte ikkje jorda.

Oluf og Salmund på Berg i 1520 hadde jordeigedom
http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?sl ... &storleik=
- men det treng ikkje vere den jorda dei brukte sjølve.
Isak og Ingebret på Øvreberg hadde også jordeigedom i 1603 og 1610, og det kan ha samanheng med Oluf og Salmund sine eigedomar i 1520 - men det veit vi ikkje.

Det finst ein matrikkel frå 1647 som er trykt (1977) og lagt ut på Digitalarkivet,
http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?sl ... &storleik=
Her er både Øvreberg og Nedreberg bondegods. Men det treng ikkje vere brukarane som eig det sjølve - det kan like gjerne vere andre bønder. Iallfall for Nedreberg tyder skattelistene frå 1603 og 1610 på at det var andre.