Død i barsselseng

[dn20923]

Fortidens kvinner måtte ha nerver av stål, så hyppig som "død i barselseng" forekom. I hvert fall er det skremmende mange blant de jeg registrerer. (Er egentlig overrasket over at jeg er født!)

For mannfolkene var det antakelig sykdom (epidemier) og krig som først og fremst var dødstrusselen.
For kvinner var vel trusselen sykdom og barselseng.

Man hadde nok ikke så mye valg når det gjaldt giftermål og graviditet (bortsett fra å gå i kloster). Og man satte kanskje sin lit til kjerringråd i omgangskretsen og Guds vilje. Men når en ung kvinne gikk i sin gudfryktige søsters bryllup det ene året, og i hennes begravelse pga. barseldød i det neste, må man undre seg over at hun turde å ta fatt selv.

For middelalderen er det ikke så enkelt å få et klart inntrykk av hyppigheten, men oppover i århundrene fremtrer hyppigheten tydeligere - inntil kunnskap og legevitenskap begynte å få hyppigheten ned.

Er det noen som kjenner til stoff på internett (info, forskning etc.) om død i barselseng i et historisk perspektiv?

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Det er noko her: http://www.ssb.no/emner/03/00/sa94/oversikt.html
men eigentleg ikkje så mykje.

Dei fleste døydde nok av andre ting enn barsel. Dei fleste sannsynlegvis av infeksjonssjukdomar. Eg har laga ein graf over fordeling av alder ved død for dei 1200 som er gravlagde med oppgjeven alder i Volda (m. Ørsta) i 1741-1760.
http://folk.ntnu.no/ivarse/slekt/gravlagd.pdf
Som du ser døydde om lag 300 av 1200 (altså 25%) i det første leveåret. Dødfødslar er nesten ikkje registrerte - dei kjem i tillegg, kanskje 15-20% av alle fødslar). Endå 130 var under 10 år, altså døde over 35% før dei vart ti år. Den yngre systera du nemner hadde sannsynlegvis alt opplevd minst eitt, kanskje 4-5, sysken døy tidlegare - og heilt sikkert mange barn og unge i grannelaget.

Sett i dette perspektivet var ikkje barseldød så "vanleg" (som ein del andre grunnar) og dei fleste kvinner døydde ikkje i barsel.

For mannfolk - iallfall langs kysten - var det ofte sjøen som tok liv. Forlis kunne vere vanlegaste dødsårsak for menn mellom 15 og 50 år.

[Tore Kristiansen]

Jeg vet ikke om det finnes noe på internett, men professor Sølvi Sogner har skrevet den fabelaktige lille, boka Far sjøl i stua og familien hans. Trekk fra norsk familiehistorie før og nå. Utgitt i 1990.

Der har du en del om emnet samt at det er masse litteraturhenvisninger for videre lesning.

[dn20923]

Takk for svar og linker. Den til SSB hjelper meg ikke så mye, ettersom det her dreier seg om de siste 150 år, dvs. etter 1860, og da var jo omfanget kraftig redusert i forhold til tidligere.

Linken til din statistikk var interessant fordi jeg selv er interessert i Sogndal på 1700-tallet. Det er dødsårsaker (spesielt barselseng) før 1850 jeg jakter på.

Men noen må da ha forsket på "død i barselseng" eller behandlet det som tema - og brakt noe på internett.

Jeg håper på flere innspill.

[dn20923]

Til Tore Kristiansen vedr. "Far sjøl i stua":
Takk for tipset. Den virket interessant også mer generelt. Skal spørre etter den på bibl. i morgen

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Lenkja til SSB fortel også kvifor det ikkje er så mykje å hente: Før midt på 1800-t vart dødsårsaker ikkje, eller i beste fall tilfeldig, registrerte.

[dn01013]

I forbindelse med en sak om Kvinneklinikkens historie i Oslo, ble det nevnt en del om dødsfall i barselseng.

Det var nok flere faktorer som betød noe for sjansen å ikke overleve.

1. Total mangel på hygienekunnskap og jordmorutdannelse i eldre tid

2. Kvinner var ofte fysisk svært inaktive under graviditeten (i flg. kollegas prøveforelesning for en tid siden var gravide kvinner enten veldig aktive og fødte veldig lett med lav dødelighet, les slavinner, mens overklassekvinner f.eks. i Egypt svært ofte hadde lange og vanskelige fødsler, ofte med dødelige utfall.

3. På fødselsklinikkene var det ekstra stor fare for spredning av fødselsfeberfremkallende bakterier inntil Semmelweis (http://no.wikipedia.org/wiki/Ignaz_Semmelweis) oppdaget hvorfor. Samtidig var det ofte slik at antatt kompliserte fødsler nettopp ble sendt slike steder, lett sammenblandet med fattige, enslige kvinner som ofte var fulle av bakterier av diverse slag. Artikkelen som jeg leste mente det ble nesten oppfattet som ensbetydende å dø å bli innlagt på den gamle Kvinneklinikken i Akersgata

Nedbemanning av fødselsklinikker med økende antall fødende må forventes i fremtiden gir utslag i økt antall dødsfall i barselseng, både for barnet og for mora. En trend vi allerede skimter konturene av med dødsfall av nyfødte flere steder i den senere tid.

Leser man om signekjerringer og andre kloke kvinner som var fødselshjelpere i f.eks. Asbjørnsen og Moe, så ser man at de uten å vite det gjorde mange flere tak som forhindret problemer med fødselsfeber. F.eks. brukte masse kokende vann og vanndamp.

[dn01013]

Ad å være fysisk inaktiv er en tradisjon som har bestått helt til i idag iflg. kollegas doktordisputas.

Selv kvinnelige syklister ble helt til nå anbefalt å droppe sykkeltrening av hensyn til barnet.

Detaljerte studier viste dog at dette var totalt ubegrunnet og det å trene heller var med å minske sjansen for uheldig utfall av en fødsel, og også av betydning for normal vekt på barnet.

Man er altså nå tilbake til hva som ble anbefalt i oldtiden Vær fysisk aktiv helt til barnet dukker opp.

[dn20923]

Takk for fint svar!
Her kom det mange interessante momenter, som får det til å demre hos meg.
Jeg sitter jo og registrerer adel og andre "kondisjonerte" slekter. Kanskje var det en faktisk overhyppighet i disse samfunnsklasser?

Fysisk aktivitet - selvfølgelig! Det var nok med disse fine fruer som med Egyptens velbyrdige kvinner – kroppsarbeid lå ”under deres stand”, og det ble et drawback for dem når det gjaldt enkle fødsler.

Kjerringråd: Ja, gad vite om ikke disse ble anvendt mer i bondestanden og fattigfolk i byene, enn blant de velstående. Og at religionen fortrengte kjerringrådene.

Hygiene: Da forstår jeg at den store forbedringen av hygienetiltak først kom på slutten av 1800-tallet. Man kan vel gjette seg til at de uhygieniske tidlige fødselsklinikker var mer risikable for de velstående, som sikkert ikke var så resistente mot bakterier som fattigfolk.

Troels-Lund skriver om fødselstradisjoner i ”Dagligt liv i det sekstende Aarhundre VIII Fødsel” (finnes digitalt på http://runeberg.org/dagligt/8/0007.html).
Der forteller han at man opp til 1500-tallet brukte en ”Stenstue” til fødsler (- også i Norge og Sverige). Denne var visstnok også badstue. Om jeg husker riktig fra et annet sted i verket, har man i ettertid innsett at denne ”stuen” hygienemessig var en fordel, fremfor senere innomhusfødsler, fordi stenstuen ikke hadde så mye bakterier.

Overtro/ritualer: Kanskje har utbredelsen av overtro og ritualer også hatt betydning for variasjon/hyppighet mht. barseldødligheten. Jeg leser at et anvendt middel mot komplisert fødsel var å knuse bakbenet til en hare i en morter og la den fødende spise dette. Hvs den ikke var flådd, høres dette ut som rene giftbegeret på meg! I Nord-Hordaland var det visstnok en skikk med å stryke den fødende med høyre forlabb av en bjørn. (Død sådan, må vi formode!)

Troels-Lunds beskrivelser tyder på at det gikk ”inflasjon” (mitt ord) i antall deltagere ved fødsler på 1500-1600-tallet. Han skriver bl.a.:
” Christian den Fjerde gjorde for Hertugdømmernes Vedkommende et, uden Tvivl mislykket, Forsøg paa at begrænse Antallet standsvis, idet han tillod de simpleste Borgerkoner at maatte hidkalde seks, Borgerkonerne af Mellemklassen otte, og de fineste Borgerkoner ti ærlige Kvinder til Hjælp ved deres Forløsning."

Det må vel bety at kvinner i lavere lag også her hadde et fortrinn fremfor sosieteten. Færre tilstedeværende - færre bakterier.
---
Men det skulle altså vært artig å få belyst dette nærmere. Er det noen som har andre momenter/forslag, så kom igjen. Kanskje kan vi utrede dette bedre.

Nettartikler/forskningsarbeid omkring barseldød i historisk/klassemessig/geografisk perspektiv før ca 1870 hadde vært spesielt interessant.

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Det meste som er skrive finst nok på papir, ikkje på nettet. Du må høyre med biblioteket ditt...
Det står nokre tilvisingar i SSB-rapporten. Har du leita etter litteratur i Bibsys? http://ask.bibsys.no/ask/action/stdsearch

Eilert Sundt skreiv ein del om tilstanden på 1800-t, http://www.rhd.uit.no/sundt/sundt.html

[dn01013]

Om kvinneklinikken på Rikshospitalet kan dere lese her:

http://www.dnms.no/index.php?art_id=262&kat_id=1

[dn01013]

Hm.

På samme søk med "kvinneklinikken akersgata" dukket også opp denne historiske snutten om miljøet rundt Rikshospitalet og kvinneklinikken i igamle dager. Tror mange vil ha glede av dette

http://www.dnms.no/index.php?art_id=258&kat_id=1

Selv får jeg mimretendenser da tanta mi som oversøster på Med. avd. B i en årrekke bodde på Dalehaugen søsterhjem ved siden av Kvinneklinikken, og der var jeg mye på besøk som barn (som oberst i M.A.S.H under Koreakrigen lurer vi nevøer og nieser på om hun var en av de karrikerte i TV-serien med samme navn Men hun ville aldri bekrefte eller avkrefte dette, men nåde den som forsøkte å prate når M.A.S.H episodene ble vist. )

[dn20923]

Interessant å lese om Kvinneklinikken og forløperen Fødselstiftelsen i Christiania fra tiden etter 1814. Håper både Medisinsk Museum og portaler om Oslos historie fanger opp slike spesielle nettartikler.

Litt av en tante du hadde - oberst i M.A:S.H.! Slik tv-serien karrikerte denne, var det kanskje klokt at hun forholdt seg taus om autentiteten vis-a-vis hennes gjøren og laden der borte.. Får håpe dere har notert ned noe om hennes liv og opplevelser. Burde kunne bli en interessant biografisk artikkel.

Det ser ut som Fødselstiftelsen kom for sent til å være "skyldig i" barseldøden i min slekt. Leste også at virksomhetens omfang var ca èn fødsel pr. dag. Ettersom de neste i landet kom i Bergen i 1861 og Trondheim først i 1908, har da fødselsstiftelsene trolig ikke hatt noen målbar innvirkning på hyppigheten av barseldød landet sett under ett.

Men vi jobber videre!

[dn01013]

Flere lenker>
http://www.kildenett.no/ordbok/barselfeber
http://www.museumsnett.no/alias/HJEMMES ... /katti.htm

http://www.biblioteknett.no/alias/HJEMM ... edning.pdf

http://www.daria.no/skole/?tekst=2951

[dn20923]

Takk for linker. Skal studere dem etter hvert. En link ser du at jeg allerede har oppdaget:

Da har jeg funnet en statistikk som viser hyppigheten av barseldød (samt dødfødsel og spebarnsdødelighet) fra 1850 fram til i dag. Den var på nettsidene til Nasjonalt medisinsk museum, utstillingen ”Sunn sjel i et sunt legeme”.

Statistikk om sykdomsdød: http://www.museumsnett.no/alias/HJEMMESIDE/ntm/medisinskmuseum/sunn_sjel/statistikk%20bearb.htm

Jeg får ikke lagt inn dataene i tabell på en måte som forhindrer kaos i visningen, og får ta dem enkeltvis: (Dataene jeg fører som 1850 står i kilden som1850-53)

Kvinner døde i barsel (på landsbasis) Antall og prosent av antall fødte)
1850: 400 = 0.9 % (oppgis som anslag)
1875: 563 = 0,66 %
1900: 198 = 0,30 %
1925: 145 = 0,22 %
1950: 77 = 0,12 %
1975: 5 = 0,01 %
2000: 2 = 0,01 %

Ettersom antall barselskvinner var noe lavere enn antall fødte (p.g.a. tvillingfødsler ) må prosentene antakelig justeres ørlite opp. (Er det annet jeg ikke har tenkt på?)

Dødfødte og døde første leveår i prosent av antall fødte
Dødfødte er prosenten før #, døde første leveår er prosenten etter #
1850: 4,3 % # 10 % (siste tall oppgis som anslag)
1875: 3,7 % # 10,1 %
1900: 2,4 % # 9,5 %
1925: 2,1 % # 5,1 %
1950: 1,4 % # 3,1 %
1975: 0,9 % # 1,2 %
2000: 0,4 % # 0,4 %

Vi ser at prosentene øker markant og jevnt både for barseldød, dødfødte og spebarnsdød i alle 25-årsperioder fra 1975 bakover til 1850.
De store spørsmålene er da: Hvordan var prosentene i kvartseklene videre bakover? Kurven må nødvendigvis ha flatet ut bakover. Men når begynner den å flate ut, hvor markant flater den ut, og hvilket nivå lå prosentene på da? Var det andre kriterier (religion, helse, klima, kultur osv.) som førte til at kurven hadde opp- og nedsving?

Og - som mine slektsdata gir meg en mistanke om - var de øvre samfunnsklasser overrepresentert når det gjaldt barseldød og dødfødsler?
Var de lavere klasser overrepresentert mht. spebarnsdødelighet? (Her kommer jo sikkert både morsmelktilgang, bakterieresistens og ulike ytre livsbetingelser inn som faktorer.)

Annonse: "Forsker bestilles for interessant prosjekt!"

[Tore Kristiansen]

Det står noe om dette i boka til Sølvi Sogner. Og slik jeg forstår det av boka er allerede forskninga utført på dette området.

[dn20923]

Bra!
Fikk tak i boken på bibl. Den ligger foran meg på bordet her. Har tittet, men må få tid til å lese den. Melder tilbake!

[dn20923]

Farligere å føde enn det kan synes som
Ser man på prosenten for barseldød for 1850 over, finner man 0,9 %. Dette er i forhold til antall fødsler på ett år. Ikke avskrekkende tenker man. La oss si at tallet omkring 1800 lå på 1,3 - en forsiktig utflating bakover i tid.

1,3 % virker femdeles ikke avskrekkende. Men da glemmer man et meget vesentlig moment:
Kvinner skulle gjerne igjennom 10 fødsler!

Dermed var ikke risikoen i praksis en skarve prosent, men anslagsvis 13 % for at man ikke kom levende gjennom forplantningsårene - hvis man legger anslagene og 10 barn til grunn.

Situasjonen for en kvinne som skulle i gang med barneproduksjon var m.a.o. på linje med russisk rullett. Hvilken kvinne i dag hadde tatt den sjansen?

I listen til Nasjonalt medisinsk museum over dødsårsaker i 1850 kommer barselsdød på femteplass, med disse årlige dødstallene:
Kolera:2484
Tyfus: 404
Tuberkulose: 396
Andre luftveissykd.: 307
Barsel: 300

Men vent litt! Barselsdød gjaldt bare kvinner. De øvrige tallene gjelder begge kjønn! Da kan vi dele alle de fire første tallene på bortimot 2. Og med ett fremstår barsel som den nest vanligste dødsårsaken etter kolera for kvinner.
Og ikke nok med det: Barseldød gjaldt bare kvinner som fødet barn. Alle ugifte/barnløse kvinner inngår ikke i dette dødstallet, men de utgjør en andel av de fire første. (Hvor stor andel av kvinnene fikk ikke barn?)

Utifra flere momenter (nevnt lenger opp i tråden) antar jeg at kvinnene i de øvre samfunnslag var mer utsatt for barseldød enn de i lavere lag.

Da er vi oppe på det nivået som min slektsdatabase gir inntrykk av: Barseldød forekom i omtrent annethvert store barnekull - og i noen søskenflokker var man spesielt uheldig.