Hvor langt ut i slekta går dere??

[May-Britt Ryeng]

Jeg lurer på hvor langt ut i slekta det er vanlig å gå? Da tenker jeg på om dere legger inn søsken, søskens barn og søskens barnebarn på f.eks din egen tipp oldemor? Hva med lengre bak?

[Kirsti Helene Arctander]

Hei May Britt

Selv har jeg flere plasser så langt ut som 12 menninger, men det er med gode tips, som jeg da sjekker opp med kilder bakover. Dette er informasjon jeg har fått lett tilgjengelig. Andre steder mangler jeg på mine 3 tippoldeforeldre, noe pga manglenede kildemuligheter og litt pga at man (dessverre) ikke rekker over alt på èn gang.

Tror nok de fleste registrerer søsken osv så langt bak man kommer på hver enkelt side.Det blir mye arbeid av det, men du verden så morsomt!

Mvh Kirsti

[dn03975]

Jeg synes det er gildt å få litt miljø rundt forfedrene mine, så søskenflokker, svigerfamilien, barn og barnebarn letes ofte opp etterhvert. Men det tar jo tid.

Jeg har jo liggende bygdebøker, slektsbøker, lister m.v. som inneholder mye mer, og med tid og krefter vil noe av dette bli knottet inn mer systematisk, særlig hvis det har relevans til gårder eller steder som jeg har særlig interesse av. Men, som du antyder, må man nok sette noen grenser, fordi vi ikke kan rekke å skrive ned/kvalitetssjekke hele landsdeler.....

- Jarl -

[May-Britt Ryeng]

Ja, det er jo dette med å sjekke opp kildene, ikke minst greie å forstå hva som står i disse kirkebøkene

Jobber nå med en side som jeg har fått servert på et fat. Har bygdeboka og dobbeltsjekker ikke så veldig mye. Men tenker at jeg skal gjøre det etterhvert, for jeg har funnet opplysninger som ikke bygdeboka har. Og så ser jeg at jo lenger bak du kommer jo mindre nøye er det med alder og årstall.

[dn03975]

Ja, det er vanskeligere med presise og sikre årstall jo lenger bak i tid vi går. Men selv de usikre årstall/tidsanslag bør bygge på en eller annen forståelse av en kilde. Og det er lurt å notere kilde/resonnement så presist som mulig - så har du mer å komme med om du skal dele informasjon eller etterprøve den selv.

- Jarl -

[Anne Lise Hovdal]

Jeg forsker så langt jeg kommer bakover, og legger inn opplysninger på søsken av aner og
deres ektefeller når de ble døpt, konfirmert, gift, døde og ble gravlagt så langt jeg finner det i kirkebøker. Flere av disse får også etterhvert datoer for skifter, etterhvert som jeg leser mikrofilmer med skifter.

Jeg legger inn etterkommere på søsken av oldeforeldre og fremover(det vil si etterkommere av tippoldeforeldre og fremover), men jeg har mye igjen til å føre alle etterkommere frem til i dag. Etterkommere av søsken lengre bak i tid blir mer tilfeldig, men jeg begynner å ha en god del der også. Jeg har lagt inn en venninne i slektsprogrammet, som blant annet var datter av 14-menning, eller jeg var datter av hennes 14-menning,
men jeg har heller lite så langt bak i tid, og heller ikke mange slektsforbindelser etter 10-menninger tror jeg.

Når det gjelder forståelse av kilder som kirkebøker, skifter, tingbøker osv. så er det vel bare trening som skal til. Selv holder jeg på med tingbøker for Helgeland på 1700-tallet, og der trenger jeg mye trening for å forstå, men det viktigste er at jeg forstår noe iallefall og at jeg prøver. Tingbøkene forteller jo mye om hvordan folk levde, og beskriver f.eks. når
noen fikk skjøte på eiendommene sine, at noen av anene var lagrettemenn, og noen gjorde noe de ikke burde ha gjort. Hvis en finner noe som ikke står i bygdebok, så har jeg
god erfaring med å finne e-postadressen til dem som skriver på bygdebøker og tipse dem
om det jeg har funnet. Det blir kanskje verre hvis hele bygdebokprosjektet er ferdig?

Det med kilder har jeg fått erfare er svært viktig å notere seg, og jeg har gått igjennom
opplysninger om noen pånytt igjen fordi jeg ikke har notert kilder(blant annet på mine oldeforeldre med søsken).

[gj05848]

Foreløpig har jeg bare forsket i rett linje bakover. Vi får se om jeg får med meg alle mine forfedres barn, søsken o.l senere...