Om DIStreff

[dn01013]

Det virker av siste dagers skriverier som om svært mange medlemmer aldri leste Slekt og Data nr 4 2008 som var et spesialnummer om tjenesten.

Det ville være flott om alle debattanter først satte seg ned og leste bladet fra ende til annen og i stedet for å skrive om oss i DA BF som ikke har rot i virkeligheten, heller forsøkte å bruke det som står skrevet og teste i stedet.

Merk dog at et par artikler er utdaterte allerede om GEDtreff.

GEDtreff i v. 4.1 er helt omgjort i forhold til tidligere versjoner, og forhåpentligvis mer intuitivt å bruke.

Planen er å presentere alt som små instruksjonsvideoer, men for øyeblikket har jeg problem med lydopptak som en barriere da mikrofonen til hodesettet må tydeligvis være USB-basert pga. for dårlig kapasitet på CPU på bærbar under opptak og lyden blir veldig varierende.

Lenk til S&D nr 4 - 2008 er

http://www.disnorge.no/arkiweb_filer/fi ... 2008_4.pdf

Introduksjon av koplet format skjedde her på s. 16:

http://www.disnorge.no/arkiweb/filer_lo ... 2000_2.pdf

[dn03022]

Vil hovedformålet med DIStreff i årene fremover være å søke nålevende slektninger ? Eller noe utover dette ? (Dette er altså ikke et spørsmål om dagens formål.)

[dn04942]

Nå tror jeg du må presisere hva du egentlig spør om Tore

[dn03022]

Ja:

Her, f eks, uttaler Rolf B. Holte: "Hva er DIStreff?
DIStreff er lagd for å skape kontakt mellom folk med felles slekt."


Dette er altså er kort beskrivelse av formålet med DIStreff av idag.

Spørsmålet mitt gjelder om dette forholdet / denne definisjonen - er gjeldende for f eks de neste 10 årene ?

Jeg vet jo ikke hvilke eventuelle beslutninger som er fattet omkring utformingen og innholdet av DIStreff for fremtiden. Men jeg regner jo med at eventuelle beslutninger om fremtiden kan formidles her.

[dn04942]

Jeg vet at du har andre ambisjoner om DIStreff enn det DIStreff er.

DIStreff har alltid vært en mulighet for å få kontakt med andre som forsker på samme slekt, det er for å skape kontakt. DIStreff har aldri påstått å være eller skal være en KILDE.

Dette er sånn det har vært og endring av dette kjenner jeg ikke til, eller jeg forstår fortsatt ikke ditt spørsmål.

[dn03022]

Jeg spurte ikke om noen kjente til at jeg hadde en annen agenda med DIStreff enn hva det er. Jeg spurte om det forelå beslutninger eller planer om at DIStreff i fremtiden vil være noe annet.

Du har forsåvidt forstått spørsmålet, og svaret er oppfattet. Jeg forstår det dithen at per idag er det ingen planer om endring i opplegget.

[dn03022]

På bakgrunn av foregående opplysning, vil jeg derfor fremme et forslag:

Jeg foreslår at DIStreff innfører en bakre aldersgrense for innholdet som publiseres. Grensen kan f eks være omkring år 1600. Eller senere, f eks ca år 1700.

For å finne nålevende slektninger, er det tilstrekkelig med opplysninger om aner bakover til år 1600. Kanskje også tilstrekkelig bakover til 1700. Det norske kildematerialet er slik overlevert, at slekter flest kun kan føres bakover til tidlig på 1600-tallet. De slekter som rekker lenger bakover, er i hovedsak adelsslekter av norsk opphav, odelsslekter - men kun i de strøk av landet der det er overlevert en del private gårdsarkiv - samt enkelte presteslekter. En del slekter kan derfor følges lenger bakover enn 1600. Men disse slektene har det til felles at slektene i hovedsak allerede er utgreid i litteratur.

Hvis to personer som har levert bidrag til DIStreff, erfarer at de er i slekt, vil dette slektskapet ganske sikkert ha vist seg å ligge nærmere vår tid enn år 1600. Altså: deres felles ane har levd etter 1600. Jeg har svært vanskelig for å tro at det er nødvendig å ha aner liggende publisert på DIStreff eldre enn (tidligere enn) 1600, for å finne slektninger.

Det er i eldre litteratur ganske mye feil i vår slektshistorie. Særlig privatpublisert materiale i perioden ca 1930 til 1980 kan være svært feilfull. En del innhold er også rene forfalskninger. Slike feilmengder er blitt påvist i senere undersøkelser. Feilmengden, eller forfalskningene som man også i noen tilfeller kan kalle det, gjelder nesten uten unntak personer og slektshistorie som ligger lenger bakover i tid enn år 1600.

Det gjør at innhold eldre enn 1600 både generellt er mer feilfullt enn yngre slektshistorie samt at innholdet før 1600 er overflødig for å oppnå målet med DIStreff. Dessverre har en del av de påviste forfalskningene sneket seg inn i DIStreff. Jeg har i nesten 20 år påpekt dette problemet, bl a med henvisning til innhold for slekten Bratt fra Gudbrandsdalen (som er ett godt eksempel i denne sammenhengen).

En fjerning av innhold før 1600 vil dermed styrke DIStreff, fordi tjenesten vil kvitte seg med den vesentligste feilmengden som uheldigvis har kommet inn, uten av tjenestens formål forringes.

Jeg håper at de som leser forslaget her, kan bringe det med seg til det rette organ som kan håndtere dette (jeg er selv usikker på hvilket organ som er rette adresse). Det er ingen hast, saken bør vurderes nøye av det besluttende organ, og medlemmene forøvrig. Men innen årets utløp kan vel et svar på forslaget ventes å foreligge.

Hilsen et bekymret medlem !

[dn19140]

Her er jeg ikke enig med Tore Vigerust jeg synes isteden at man her har en kjempegod anledning å rette på ting som er galt og finne andre forskere som jobber med de samme grenene selv om de er eldgamle. Vi må jo bare finne oss i at det alltid vil finnes mer el mindre sanne slekthistorier ute i samfundet så jo flere fora hvor de kan bli rettet jo bedre. Selv om det vil ta lang tid så tror jeg nemlig at det vil väre mulig men bare om det finnes fora hvor alle tör å publisere sine forskninger. Ikke alle vil el kan publisere hele slektböker men å sende inn til og ta del av DIStreff er jo ingen problemer for den som har dator.

[dn04942]

DIStreff er IKKE laget for å finne nålevende slektninger. Det eneste du får informasjon om er om folk forsker på det samme som du gjør. Det er en vesensforskjell.

At det er et vektøy for å finne andre slektsforskere er uomtvistelig.

Med innføring av meldingstjenesten som innebærer at det er mulig å kommentere på andres bidrag blir det en mulighet for å si ifra om de lenkene eller konklusjonene man selv ikke er enig i.

DIStreff sidene på nett skal justeres nå når vi gjennomgår resten sv sidene våre og da vil vi ha tanken om DIStreffs bruk og misforståelser i tankene.

[dn01013]

Til Tore Vigerust.

Om det skulle være slik at du sitter inne med den korrekte kunnskap om dagens tilknytning til de personer i slekten Bratt som du mener er feil i dag, f.eks. fordi de ikke heter Bratt men noe helt annet, så har du med DIStreff en virkelig gylden anledning til å publisere dine korrekte familier.

Så jeg vil anbefale deg å tenke grundig gjennom om du kanskje gjør størt tjeneste i middelaldergenealogiens navn ved å publisere dine korrigerte anetavler her på DIStreff.

I og med det er mye arbeide for medlemmer å skrive av dine registreringer fra nett pga. tidsbegrensingene vi har satt, så vil du også få mer forespørsel om disse anetavler i skriftlig form.

Vær så snill, siden du vet sannheten, opplys oss !!

[dn19140]

Helt enig med Alf Christophersen Tore Vigerust. Synes dette gjelder oss alle som finner feil i det som finnnes på DIStreff el andre steder.

[dn03022]

Da må jeg først få oppklart en del ting jeg lurer mye på.

Først til definisjonen av hva DIStreff er. Jeg har forsøkt å finne en kort og klar definisjon, men uten særlig hell. Derfor siterte jeg R.B. Holte ovenfor. Kan noen gi en lenke til en definisjon på foreningens sider ?

Dernest til Torills siste innlegg, følgende setning: "Med innføring av meldingstjenesten som innebærer at det er mulig å kommentere på andres bidrag blir det en mulighet for å si ifra om de lenkene eller konklusjonene man selv ikke er enig i."

Hva er rutinene for meldingstjenesten ? Når noen altså har gitt melding, hva skjer deretter . . Hvem vurderer meldingen ? Er det rutiner for endring av de tekstene melderen viser til ? Eller er det innsenderen av de tekster melderen har meldt, som skal foreta en vurdering ? Og hva skjer hvis det oppstår uenighet (f eks mellom innsender og melder) om det som er innmeldt ? Er det satt noen tidsgrense for når vurderingen av meldingen skal være foretatt ? Hva hvis innsenderen ikke reagerer (innen rimelig tid) på innmelderens melding ?

[dn01013]

Tore Vigerust

Jeg undres, har du noensinne trykket på f.eks. lenken Informasjon på DSItreff-siden og lest de sidene der som du finner lenke til i venstre marg, til høyre for søkevinduet ??

[dn22204]

Jeg synes i grunnen det burde være mulig å vurdere hvor omfattende dette er.
Hvor mange personer av totalen har hendelser eldre enn 1600?

Når vi har disse tallene, så må vi se på om det vil være en uoverkommelig oppgave å identifisere disse personene, og å sjekke korrektheten av opplysningene?

Til slutt kan vi vurdere litt hvilke tiltak som er mulig.
1. Sette sperregrense ved år 1600.
2. Sende mail til bidragsyterne med beskjed om enten å kildedokumentere eller stryke
3. Foreta egne rettinger i form av et redaksjonsråd, som jeg er sikker på at Tore V gjerne deltar i.

Vi har to ansvar i dette. Å gjennomføre DIStreff slik intensjonene er hos DIS Norge. Dette føler jeg at vi gjør veldig godt. Men samtidig, så ser jeg også at vi bør ta det moralske ansvar alle slektsforskere har for ikke å spre, bidra til å spre feilaktig, tvilsom eller ikke beviste opplysninger som fakta.

The Genealogist's code sier:
"I will not publish or publicize as fact anything I know to be false, doubtful, or unproven; nor will I be a party, directly or indirectly, to such actions by others."

Dette er et veldig viktig poeng, som vi bør ta inn over oss. Selv om vi ikke er opphavet til informasjonen, så vet vi ikke hvor korrekt den er. Vi vet dog at kilder pre-1600 er vanskelig tilgjengelig og forståelig. Det er fristende å ta snarveier via andres arbeid, og uten at kildebruken kan angripes. Og siden dette er ikke mulig i dag i DIStreff, så gjør vi oss selv og slektsforskermiljøet i Norge en tjeneste om vi tar bort eldre bidrag enn 1600, med en note om at vedkommende person har sånne i sin base, og kan kontaktes. Alternativt at deler av innleggende sperres for informasjon pre-1600 til et redaksjonsråd har gått gjennom den.

Synes det er greit å se hvordan vi enklest kan håndtere dette på kort og lang sikt, fremfor å stikke hodet i sanden for noe som er et problem i dag. På samme måte som at Data i Slektsforskningen har gjort livet enklere, så vil det medføre utfordringer av denne typen.

Vi bør nok i størst mulig grad velge å ta en stram linje, for å sørge for at sannhetsgehalten på data i DIStreff er så høy som overhodet mulig.

Mvh
Petter Stene

[dn03022]

Alf, du har rett i at jeg kunne ha gjordt mere for å finne forklaringer / definisjoner på hva DIStreff er for noe.

På denne siden http://www.disnorge.no/distreff/ finner jeg følgende definisjon:

"DIStreff-tjenesten er et slektsmatchingssystem hvor du vil finne hvilke slektsforskere som arbeider med dine slekter eller personer du lurer på hvem er.
Meningen med DIStreff-tjenesten er altså å skape kontakt mellom medlemmer som forsker på de samme slekter og enkeltpersoner eller på samme gårder som en selv.
Meningen er ikke å være en side for å presentere sine endelige slektsforskingsresultater, men å kunne få litt hjelp på veien ved å sammenligne slektsopplysninger hos andre med samme slekt."

På den samme DIStreff-siden er det et dokument som heter "Informasjon". Nederst der finner jeg følgende:

"Husk at hensikten med DIStreff er å øke kontakten mellom slektsforskere."

Den ene formuleringen ovenfor, "hos andre med samme slekt", innebærer at DIStreff skal anvendes for å finne slektninger. Torills påstander i hennes siste innlegg (om at DIStreff ikke er et forum for å finne slektninger), står i klar strid med definisjonen som er klippet inn her. Torills påstand om definisjon er uforenelig med definosjonen gitt på DIStreffs startside.


Men for at du skal finne ut hvem som arbeider med de samme slektene, må jo opplysningene som legges i i DIStreff være riktige ? Eller er det uvensentlig for foreningen ?

[dn22204]

Tore, du har oversett et vesentlig ord når du vurderer Torills påstand. Nemlig "nålevende", så hele tankerekken om uriktighet i hennes utsagn faller på det faktum.

Jeg siterer: "DIStreff er IKKE laget for å finne nålevende slektninger."

Det er jo korrekt. De blir jo automatisk filtrert ut av systemet og er således ikke engang i databasen til DIStreff.

Dog er jeg enig i spørsmålstillingene tilknyttet siste avsnitt.

Mvh
Petter Stene

[dn01013]

Den ene formuleringen ovenfor, "hos andre med samme slekt", innebærer at DIStreff skal anvendes for å finne slektninger. Torills påstander i hennes siste innlegg (om at DIStreff ikke er et forum for å finne slektninger), står i klar strid med definisjonen som er klippet inn her. Torills påstand om definisjon er uforenelig med definosjonen gitt på DIStreffs startside.

I denne sammeheng var det snakk om hos andre som har registrert samme slekt. Begrepet "samme slekt" behøver ikke nødvendigvis betinge at slekten det er snakk om er nærmeste slekt til registrant og ikke en gang ha felles aner i mange tilfeller, f.eks. historiske slekter, så som middelalderslekter.
F.eks. kan det være at en bygdebokforfatter lurer på, hvor ble det av datter av Ole Olsen som vi ikke finner mer om i kildene i kirkeboka for bygda man skriver bygdebok om.
Da kan det være naturlig å lete på DIStreff om noen har registrert denne Ole Olsen og datter i tilfelle noen etterkommere av dattera skulle ha forsket seg frem til at hun var datter av denne Ole Olsen.

Både bygdebokforfatter og registrator av slekta er interessert i samme registrerte slekt, men det er lite sannsynlig de er i slekt.

Men for at du skal finne ut hvem som arbeider med de samme slektene, må jo opplysningene som legges i i DIStreff være riktige ? Eller er det uvensentlig for foreningen ?

Jo, det tror jeg ikke mange er uenig i, men regimet for hvordan det skal kvalitetssikres kan gjøres på mange måter.
Du er tilhenger av total sensur, jeg er tilhenger av andre metoder, så som f.eks. ikke ta med personer som er for dårlig dokumentert ved registrering, f.eks. kun nevnt ved navn og ikke en gang barna identifiserte med data om sted og tid for fødsel.

En annen måte vi bruker er å markere alle personer og sted/tidslinjer hvor registrator har registrert en form for kilde/kommentar i kildefelt.

Kjører man GEDtreff selv kan man om man vil aktivere uttrekk av kilder i klartekst og således eksponere kilden om man har lyst (NB!!!! Aldri testet i og med jeg til dags dato aldri har vært i kontakt med noen som vil røpe offentlig kilden, det være seg hvor i kirkeboka eller om det er en bygdebok.

I DISBYT, hvor arkivverket har normerte former for å skrive kilder som stammer fra kirkebøker, har man laget algoritme som sjekker om kilden stemmer overens med malen for slike kilder og om sidetall er angitt for kilden. I såfall får man ekstra stjerner i boka si

Dessverre har vi ikke noen form for normert angivelse av kilder i Norge, og et forsøk på å innføre slikt vil nesten med 100% skape en polsk riksdag av enorme dimensjoner, både her og på Brukarforumet. Jeg vil tro de færreste vil godta en slik norm som for 99% av slektsforskerne vil medføre masse omregistreringsarbeide.

Uten en slik mal er det svært vanskelig å maskinelt bedømme kildekvalitet med unntak av de få tilfellene hvor registrant har brukt mulighetene i slektsprogrammet til å vektlegge kildekvalitet.
Men jeg er så pessimistisk i denne sammenheng at jeg tror de som da vil gi topp karakter på kildene sine vil gi den karakteren både til bygdebøker, slektsbøker og avskrift fra slektstavler på nett og også distreff, nettopp for å få flest mulig stjerner på DIStreff.


Ved å oppdatere ofte, benytte vårt nye meldingssystem, bruke GEDtreff offensivt i sin slektsforsking ved å dele opp materialet i små bolker å jobbe med og kjøre gedcomfilene som da skapes om igjen og om igjen gjennom programmet og benytte dette som plattform for å lete på nettet etter primære kilder, enten direkte eller direkte (direkte søking i FS planlegges, og senere, etter at Digitalarkivet har redesignet sine søkesider til å støtte REST-teknikk, vil selvsagt også GEDtreff bli koplet opp mot digitalarkivets sider, men dette vil ta flere år før blir realisert.

For å være ærlig, total sensur av feilaktige data er en vei jeg har ingen som helst tro på, selv om de nesten toneangivende på Brukarforumet forfekter slike ideer og ønsker DIStreff stengt fordi de ikke kan utøve sin sensur.

[Otto Jørgensen]

Kan det være en tanke at de ansvarlige for DISTREFF og markedsføringen av det samme, setter seg ned og går gjennom samlige opplinkede sider og andre sider som sier noe om tjenesten og totalt samordner all tekst og informasjon slik at det overhode ikke finnes uoversnstemmelser eller uklarheter.

Huff. Den ble lang.

[dn04942]

Trodde det var det jeg skrev litt lenger opp i denne tråden

[Otto Jørgensen]

Her var vel så mange og lange innlegg at viktig informasjon drukner i mange gjentagelser i flere tråder

[dn03022]

Jeg har et kritisk spørsmål til Alf, som ovenfor har skrevet følgende i dag:

"Så jeg vil anbefale deg å tenke grundig gjennom om du kanskje gjør størt tjeneste i middelaldergenealogiens navn ved å publisere dine korrigerte anetavler her på DIStreff."

Det jeg lurer på, er hvordan min (eventuelle mer) korrekte anetavlepublisering vil påvirke publiseringen av den samme anetavlen i DIStreff ?

Altså: når slekten Bratt (som her anvendes som et eksempel) ligger på DIStreff fra før av, og jeg publiserer min anetavle til slekten Bratt, hvordan vil min anetavle påvirke de andre som ligger i forumet ?

Skal noen gripe inn og redigere de andre ? Hva hvis de andre innsenderne ikke vil endre side ?
Da blir vel en (anntatt) korrekt og mange ukorrekte bli liggende i DIStreff slik at brukerne kan velge fritt ?

Eller hvordan tenker du deg hva som skjer etter at jeg har sendt inn min versjon ?

[dn03022]

Jeg vil også henlede oppmerksomheten på min argumentasjon for å sette en bakre tidsgrense for DIStreff, f eks ved år 1600, alternativt ved 1700. Argumentet er at for å finne personer som forsker på de samme personene og slektene som deg, eller for å finne folk du er i slekt med, så har du allerede funnet dem i materialet etter år 1600.

Kan ikke se at noen har kommentert denne begrunnelsen. Synnøve mener at middelalderstoffet skal bli liggende, (bl a) fordi det gir anledning til å korrigere eldre slekter. Men det blir jo å unnvike argumentet mitt.

Jeg forstår heller ikke hvordan man - i DIStreff - kan rette opp feil i norsk middelalder- og 1500-tallegenealogi (gjerne ta med 1600-tallet i samme slengen). At det finnes en meldetjeneste sier jo ingen ting om hvordan man kan rette feil. Jeg har spurt om dette tidligere i kveld, men kan jo gjenta saken: når man har meldt en feil, hva skal deretter skje ? Altså hva er det praktiske gjennomføringen av rettingen ?

Synnøve skriver: "at man her har en kjempegod anledning å rette på ting som er galt . . ."
Hvordan fungerer dette utover en melding ?

[Rolf Bjerke Holte]

Hva er rutinene for meldingstjenesten ? Når noen altså har gitt melding, hva skjer deretter . . Hvem vurderer meldingen ? Er det rutiner for endring av de tekstene melderen viser til ? Eller er det innsenderen av de tekster melderen har meldt, som skal foreta en vurdering ? Og hva skjer hvis det oppstår uenighet (f eks mellom innsender og melder) om det som er innmeldt ? Er det satt noen tidsgrense for når vurderingen av meldingen skal være foretatt ? Hva hvis innsenderen ikke reagerer (innen rimelig tid) på innmelderens melding ?

Når noen har kommenterer går det en melding til den epost addressen bidragsyter har registert hos DIS Norge. Den meldingen inneholder beskjed at det har kommet en kommentar som kan leses i dens innboks. Bidragsyter kan svare på kommetar med epost (epost går uten om DIS, i bidragsyters egen epostklient) All videre kontakt er ikke noe DIS legger seg bort i. Er ikke kommentaren privat, blir den tilgjenglig for alle.

Er kommentaren upassende kan den innrapporteres til administrator. Den vil da bli gjennom gått. Er den upassende blir den fjernet, eller redigert. Gjenntatte brudd på normal folkeskikk, forekommer det hetsing, sjikane osv vil den som bryter dette bli sperret ute fra å kommentere

Kommentaren vurderes ikke på noe annet vis. Hvordan skulle en slik vurdering fungere? Kommer det noe fornuftige forslag tas det imot med takk, om det skulle ha en nyttig hensikt.

Har ikke tatt noe avgjørelse om hva skal skje om kommentar er ubesvart over lenger tid. Det kan være mange grunner til at vedkommende ikke har sett denne. Feil epost adresse, syk, ute og reiser, opptatt med andre ting osv

Forøvrig anbefaler jeg alle til å lese Kommenter data i DIStreff

[dn01013]

Altså: når slekten Bratt (som her anvendes som et eksempel) ligger på DIStreff fra før av, og jeg publiserer min anetavle til slekten Bratt, hvordan vil min anetavle påvirke de andre som ligger i forumet ?

Ditt bidrag blir da et til av et par andre og ved trykk på de enkelte personer vil eller vil ikke, avhengig av stavemåte etc. ditt bidrag komme opp som et alternativ.

Hva folk velger å følge, eller om de, soml de bør, studerer alle parallelle slektsrelasjoner, ikke bare for Bratt, men for alle der hvor man får flere alternative registreringer for mer eller mindre opplagt samme person, kan ikke vi styre.

Noen er nysgjerrige og studerer alt som er registrert om en person som er registrert av forskjellige bidragsytere, mens noen bare leser om første og beste tilslag og dermed risikerer å miste mer eller mindre deler av slekten, f.eks. fordi en registrator kun er interessert i å levere inn data på sin rene slektslinje bakover i tid uten å ta med søsken eller kanskje ikke en gang har vært interessert i å registrere søsken med etterslekt.

Ved å studere alle tilslag vil man nokså fort få se at det finnes alternative tolkninger av en persons slekt, de fleste av dem da feilaktige, og det bør da være et tips om å sjekke evt. kilder, gjerne etter å ha spurt bidragsyter om dette via mail eller oppslagstavla.


Dette er en måte å finne evt. mulige strays hvor en slektsforsker som forsker en vei finner et skifte som viser at en eller flere i søskenfokken har flyttet til hutaheiti og bor der ved skiftet. Registrerer man dette kan en som leser kirkebøker og fimner en strays via distreff klare å identifisere vedkommende fordi en som vet at jenta gifta seg i Amsterdam eller at gutten forulykket i Køge bukt i Danmark har registrert soknet eller landet for stedet der vedkommende flyttet.

Det er mer enn en slektsgåte som har blitt løst på dette viset.

Og dess fler som bidrar med slike for dem uvesentligheter, dess flere slektsgåter kan vi hjelpe med å løse.

[dn01013]

Som et apropos til det siste, vi har muligheter til å registrere såkalte prosjekter.

Hvorfor ikke da registrere familiene i skifter hvor minst en av de nevnte i skiftet bor i et annet sokn eller land for å lage en søkbar indeks til disse skiftene som folk i neste rekke får tilslag på ved sine søk.
Ved å aktivere uttrekking av kilde kan f.eks. lenke til online kilde bli vist for slike registreringer. (En mulighet som til nå ikke har vært tatt i bruk, men skulle la seg gjøre)

Noe å tenke på Tore V ??

[dn03022]

Jeg skal tenke på det til mandag, Alf. Men foreløpig er min konklusjon at dette opplegget er akkurat like useriøst som jeg har trodd. Foreløpig ser det ut til at man kan sende inn hva som helst, og så publiseres det av foreningen, og selv om feil blir påvist, kan det ikke rettes på nettet av andre enn innsenderen.

Petter: jeg kan godt bidra i DIStreff, men jeg trenger å vite mere om "strukturen" i tjenesten først, herunder hvordan foreningen kan endre innhold.

[dn22204]

Det er heller ingen som har gjort noe forsøk på å finne ut noe omfang av dette. Kanskje det bare er en håndfull aktuelle innsendere som det burde være mulig å kontakte? Er dette en storm i et vannglass?

Mvh
Petter Stene

[dn19140]

Jeg kan ikke se at jeg har unnviket argumentet Ditt Tore Vigerust el har jeg missfortstått altsammen? Jeg synes at alt skal bli liggende som Du sier så at man kan se at ulike forskere har kommet til ulike resultat dette gjleder jo ikke bare material fra etter 1700 uten også material fra för 1700. Ser man at det finnes ulike konklusjoner så kan og skal men synes jeg kontakte de ulike forskerne og höre hvilke kilder som er brukt for hver konklusjon og data. Hvordan dette kan väre å unnvike argumentet skjönner ikke jeg.Tvertimot synes jeg dette gjör Distreff til et godt sted (ikke ren kilde) for å oppmerksomme hvor tvilsomheter finnes så at man gjerne sammen med andre som er interessert kan konsentrere forskningen til disse personer.

[dn03022]

Innsenderene til DIStreff har idag i praksis vetorett på innholdet (unntatt hvis det er for nytt stoff opp mot vår tid). I teorien kan hva som helst sendes inn, f eks navn som Mikke Mus og kråka Kalla Kra, katta Mons og hunden Wow. Omtrent på nivå med tidligere medlemsregisteret i AUF, altså ! Alt *kan* havne på internett, i en DIS-Norge-tjeneste. Og om navnene ikke er så lett å oppdage - de kan jo gjøres mer sofistikerte - så ser de troverdige ut for en uvitende leser. Oppdiktene navn finnes jo allerede i DIStreff, men omfanget kjenner jeg ikke.

Hvis noen nå bruker den nyopprettede meldetjenesten, så har DIS - av alle ting - gjordt meldetjenesten til en *privatsak* mellom melderen og innsenderen av data. Og dernest har innsenderen vetorett når det gjelder innholdet. Vedkommende innsender kan f eks ignorere meldingen fra melderen, eller rett og slett bare opprettholde det opprinnelige innholdet. Vi kan få privatkorrespondanse mellom innmelder og innsender av typen "Jeg synes det er rett", "jeg vet det er rett", "du tar feil", "kan du bevise at innholdet jeg har sendt inn er feil", "kan du motbevise det" osv. Ørkesløse og ofte nyttesløse epostmeldinger.

Det er helt useriøst å la innberetninger (meldinger) om feil i DIStreff til et privatanliggende mellom den som har levert innholdet og melderen.
La alle få ta del i disputten.

Og det er værre enn værst at en innsender av innhold skal få vetorett med hensyn til om det innsendte stoffet skal bli stående.

Jeg har visst at det var slik fra starten av, for omtrent 20 år siden. Da klaget jeg (til Alf, bl a ) over hele opplegget. Jeg forsto at DIS-Norge ville ha det slik for å stimulere medlemmer til innsats for fellesskapet, og ikke støte noen fra seg. Men at opplegget ligger på dette barnenivået fortsatt, hadde jeg ikke trodd.

Jeg er spurt om jeg vil hjelpe til. Det kunne f eks være interessant i delta i et redaksjonsråd. Men dere har jo allerede latt innsenderne få vetorett med hensyn til innholdet, så da er det vel ikke mye å gi råd om.

[dn19140]

Ettersom begge parter kan sende inn til DISTREFF så ser man jo at det finnes forskjellige data omkring personene og da kan man jo som 3dje person kontakte alle som har levert inn og be om å få det styrket ved kilder.

Det er jo ikke noe som sier at noen av dem har rett. Tror heller ikke på et råd ettersom medlemmene av rådet da må sjekke alt fra bunnen av og det holder ikke ettersom dette gjöres på frivillig basis.

Nei, jeg synes det er bra nok at man kan kontakte de som har levert inn - er jo ikke skjelden flere som har levert inn data kring de samme menneskene.

[dn03022]

Når det ligge flere versjoner av samme anerekke, Synnøve, pleier mange å velge den som rekker lengst bakover ti tid. Men det kan ofte være i denne valgte versjonen det finnes mye forfalskede opplysninger.


Jeg ser i forklaringstekstene til DIStreff følgende:
"Men husk at hvis du tenker å stryke gammelt fordi du skal bidra med nytt, så blir uansett ditt gamle bidrag overskrevet av ditt nye bidrag om det har samme betegnelse. Derfor skal du bare stryke alt om du har bestemt deg for å kutte ut DIStreff."

Hva skjer med de innmeldte merknadene og kritiske kommentarene som noen har lagt inn, hvis den opprinnelige innsenderen får overskrevet alt sammen ?

Blir da også innmeldingen overskrevet og forsvinner helt ? (Selv om den ikke er tatt til følge)

[dn19140]

Vet det Tore men jeg synes ikke vi skal ha noe politi her og det er som sagt også umulig ettersom alle jobber med dette på frivillig basis. De andre, forhåpentlig korrekte, bidragene ligger jo der og når det opstår forskjelliger linier för samme individ så får man vel dobbel-el trippelsjekke det som ligger ute.

Distreff er jo bare for å skape kontakt mellom forskere.

Er man, unnskyld at jeg sier det, dum så man bare tar den lengste linien uten at sjekke alle linier med alle forskere så synes jeg at man får stå sitt kast. Den forhåpentlig korrekte linien blir jo liggende i basen fortsatt så lenge ikke den som har levert inn den korrekte linien tar den vekk.

[Rolf Bjerke Holte]

Hvis noen nå bruker den nyopprettede meldetjenesten, så har DIS - av alle ting - gjordt meldetjenesten til en *privatsak* mellom melderen og innsenderen av data. Og dernest har innsenderen vetorett når det gjelder innholdet. Vedkommende innsender kan f eks ignorere meldingen fra melderen, eller rett og slett bare opprettholde det opprinnelige innholdet. Vi kan få privatkorrespondanse mellom innmelder og innsender av typen "Jeg synes det er rett", "jeg vet det er rett", "du tar feil", "kan du bevise at innholdet jeg har sendt inn er feil", "kan du motbevise det" osv. Ørkesløse og ofte nyttesløse epostmeldinger.

Det er helt useriøst å la innberetninger (meldinger) om feil i DIStreff til et privatanliggende mellom den som har levert innholdet og melderen.
La alle få ta del i disputten.

Og det er værre enn værst at en innsender av innhold skal få vetorett med hensyn til om det innsendte stoffet skal bli stående.

Meldetjenesten er ikke en privatsak, men ett middel i henhold til formålet med DIStreff. Skape kontakt. Det er fritt frem for den som kommenterer å bestemme om kommentaren er noe som skal være mellom 2 parter eller alle sammen. ser du forskjellen?

Hadde data i distreff vært slik at de ble lagt inn enkeltvis og ikke var gjenstand for forandringer ville det kanskje vært på sin plass å ha noe som lignet ett forum. Hvor diskusjonen kunne gå. Men dette er ikke tilfelle. Man sender inn mange personer på en gang og det er gedcom id som i tillegg til bidragsid som identifiserer en konkret person. Som forklart under Kommenter data i DIStreff! så er denne id'en gjenstand for forandring hos enkelte. Hver oppdatering av ett bidrag vil da bryte den interne lenken til omtalt person. En annen sak er at i en ideel verden trenger man ikke å være redd for det som skrives. Desverre er det slik at i stor grad så må meningsutvekslinger modereres. Å ikke ta høyde for dette er vlle vært "helt useriøst".

[dn01013]

Når det ligge flere versjoner av samme anerekke, Synnøve, pleier mange å velge den som rekker lengst bakover ti tid. Men det kan ofte være i denne valgte versjonen det finnes mye forfalskede opplysninger.

De som ikke har bidratt de siste 180 dager ser kun en generasjon opp og en generasjon ned uansett, dvs man ser foreldre og barn.

Når man har nettopp bidratt ser man to generasjoner mer fremover, og sammenligner man de forskjellige tilslag vil man fort se forskjeller.

Hvis man så ser at Tore Vigerust er forfatter av en slektslinje vil jeg tro at den vil bli valgt av avskriverne.

[dn03022]

Det har i ca 10 år foregått flere internettdebatter omkring påstandene fra enkelte rogalendinger om at de stammer fra den hellige Birgitta, stifteren av Vadstena kloster i Östergötland. Før den tid har det vært diskutert flittig i genealogisk trykt litteratur siden slutten av 1940-tallet.

Det dreier seg her om en avslørt forfalskning i norsk middelaldergenealogi, og ordet falskneri har vært benyttet i 60 år.

Den viktigste svenske debattråden er nå på Rötter (Anbytarforum), http://aforum.genealogi.se/discus/
for å finne tråden må dere gå til Anbytarforum, velge Slekter, så velge Medeltidsslekter, og deretter velge Heliga Birgitta. Ca 800 innlegg.

Den viktigste norske debattråden er nå denne i Brukerforum, med ca 1000 innlegg, http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe ... aak=#anker

Den gamle påstanden om at titusenvis av rogalendinger stammer fra den hellige Birgitta har idag kun en tilhenger i disse debattrådene, Ole Gile Dale (en mann på over 80 år). Han står alene, men gir seg aldri. Intet motargument går inn på ham. Bare les trådene, så ser dere det. Samtlige andre som har lest debatten og hatt innlegg, står på den andre siden. Og for hver ny debattant som melder seg på (om som kjenner kildene, vel og merke) står samlet. Altså alle mot én. Påstandene om at rogalendinger skulle ha den hellige Birgitta som aner, er blitt svært ettertrykkelig tilbakevist i 60 år, som nevnt.

Påstanden om slektskap går via en kvinne Ramborg Knutsdotter, gift med lagmann Gard Toresson, kjent omkring 1407-23. Ingen kan heller påvise at de stammer fra dette ekteparet. De hadde barn, og barnebarn, men ingen har kunnet påvise ¨å være deres etterkommer. Men det er lagt ned påstand om dette, selvsagt.

På DIStreff fikk jeg i ettermiddag ved søk på navnet Gard Toresen og fylke Rogaland, opp i alt 74 treff på denne Gard Toresson som er kjent 1407-23. (DIStreff inneholder også andre med navnet Gard Toresson, men disse er ikke telt med i tallet 74.)

Alle disse 74 tilfellene av Gard Toresson er gale. Ingen har påvist at de er hans etterkommer. Det beror kun på ren bløff. Eller "feil" som noen ville si mer diplomatisk.

Jeg har ikke tenke og sette meg ned og skrive 74 innmeldinger om at opplysningen med Gard Toresson er feil. Jeg gidder ikke det, rett og slett. For meg et DIStreff helt åpenbart et svært useriøst tilbud - med et funn for dem som vil bedras.

Problemet, sett for DIS-Norges side, er at hva som helst kan sendes inn, så blir det publisert. Det tar bare få sekunder å taste inn et navn, mens kan kreve 100 til 1000 ganger mer tid for å tilbakevise en feil. DIStreff baserer seg på at feil først publiseres, og deretter får dem som vil, ta på seg tidssløseriet med å rette andres feilaktige påstander. Og feilene er gjentatt i så stort omfang (som 74 treff viser) at man - med dagens opplegg - aldri vil få forbedret DIStreff.

[dn18596]

Når det gjeller debatten om personer født før 1600 skall være med eller ikke vet jeg for lite til å uttale meg. En del spør om det går å få fram antall personer dette gjeller, det burde kanskje gi svar på om det er ett stort problem eller ikke. For det store flertal er personene som er født senere som har størst interesse, i alle fall om en etterstreber korrekt informasjon om sine aner.

I ett av alle innlegg i en av debattene om DIStreff ble det nevnt att ett gjennomsnittlig bidrag var på 50 000 poster. Det virker høyt når vi ser att Nermo i sin database har i overkant av 53 000. Men om vi antar ett bidrag på 25 000 poster og att den som sender inn dette har lagt ned 1/2 time på hver post for registrering og kildekontroll, blir det over 1500 arbeidsdager, på heltid med 8 timer per dag. Jeg kan ikke tro att det blir mye kildekontroll på denne typen av store bidrag, mest avskrift fra bygdebøker og kopiering fra andre hjemmesider. Jeg er selvfølgelig klar over att det fines unntak, mennesker som har arbeidet med dette seriøst over lang tid, og de som har det som levebrød. En fungerende markering av att det er data som er kontrollert mot primærkilde kan være ett første steg i å få bedre data i databasen.

Når det gjeller dagens system med stjernemarkeringen som skall informere om «opplysningen er kildebelagt, hos bidragsyter» må jeg dessverre konstatere att den ikke alltid viser dette. Jeg har tittet på mine egne data og finner der andrehåndsopplysninger markert med stjerne. Jeg vet ikke hvorfor, jeg har ikke klasset kilden som «bekreftet» i slektprogrammet der jeg har lagt sannsynligheten på mellom 0 og 2 av 4, altså ganske lavt.

[dn03022]

Ved søk i DIStreff på fornavnet Bjørn + etternavnet Bratt + Oppland fylke, får jeg 25 treff. Farsnavnet varierer en god del. Navneinnførslene har det til felles, at det skal angi en mann som levde i middelalderen. Perioden til navneinnførslene varierer også en del innenfor middelalderen.

Vi har nå fått den viktigste kildeserien til norsk slektshistorie i middelalderen på internett. Det er Diplomatarium Norvegicum. Vi har også fått Regesta Norgegica inntil år 1404, med sammendrag av alle kilder. Dere finner begge deler her: http://www.dokpro.uio.no/

Du finner ingen Bjørn Bratt i disse kildeutgavene, som kan samsvare med en eller flere av de 25 innførslene i DIStreff.

De 25 innførslene er falske (noen av dem kan imidlertid være korrekte hvis man stryket bort slektsnavnet Bratt). Navnene (med Bratt) er oppfunnet. Jeg vil ikke her og nå ta stilling til hvem som er ansvarlig for dette. Men så lenge disse navnene (altså ikke personene) finnes i DIStreff, vil de bli kopiert og spredd videre i et enormt og stadig stigende omfang.

Hvorfor skal DIS-Norge spre dette ? Noen som vet ?
Dere mener vel ikke at jeg skal skrive 25 innmeldinger, en til hver Bjørn Bratt-leverandør, og så sitte og håpe at noen av dem retter opp ? Før halvparten av de 25 innførslene er rettet opp, finnes det sikkert like mange nye i DIStreff, med dagens opplegg / rutine.

[Rolf Bjerke Holte]

I ett av alle innlegg i en av debattene om DIStreff ble det nevnt att ett gjennomsnittlig bidrag var på 50 000 poster. Det virker høyt når vi ser att Nermo i sin database har i overkant av 53 000....... En fungerende markering av att det er data som er kontrollert mot primærkilde kan være ett første steg i å få bedre data i databasen.

Når det gjeller dagens system med stjernemarkeringen som skall informere om «opplysningen er kildebelagt, hos bidragsyter» må jeg dessverre konstatere att den ikke alltid viser dette. Jeg har tittet på mine egne data og finner der andrehåndsopplysninger markert med stjerne. Jeg vet ikke hvorfor, jeg har ikke klasset kilden som «bekreftet» i slektprogrammet der jeg har lagt sannsynligheten på mellom 0 og 2 av 4, altså ganske lavt.

Først det med kilde markering. Det finnes absolutt ingen standard på dette område som kan skille mellom primær, sekundær eller annen type kilder. Enten er opplysningen kildebelagt eller ikke. Man kan bruke gedcom sin standard for kvalitet (QUAY). Dog har man ett problem alle slektsprogram følger ikke gedcom standardens nivå.

Det er foreslått å markere kilder på en måte som tar hensyn til vis QAUY i Norge. I Sverige har man metoder som kan angi at kildekvalitet siden SVAR har entydige måter å navgi kilder. De kan derfor angi kildekvalitet (og gjør dette). Om og hvordan man skal gjøre noe tilsvarende er ikke trukket hos oss.

Så litt statistikk. Dere får ha meg unskyldt ,jeg har ikke helt oppdatert oversikt over fordeling. Mine opplysninger stammer fra uke 46 i 2009. (Om det skulle være nødvendig kan Alf fremskaffe siste statistikk)

Tidsrom % antall linjer
-1500t 1,98 % 283843
1600-1649 3,23 % 463570
1650-1699 6,93 % 995486
1700-1749 12,31 % 1767242
1750-1799 17,49 % 2512223
1800-1849 21,72 % 3120042
1850-1899 26,02 % 3737214
1900-1949 10,32 % 1481923


(Antall linjer er ikke det samme som personer, da 1 person kan ha 1 til n linjer)

Antall som du referer til med ett gjennomsnittlig bidrag er feil. Vi har desverre ikke eksakte tall for alt, fordi vi tok ikke vare på slik informasjon fra starten av. Av 1831 bidrag i dag kjenner vi detaljene i 948 av bidragene. Tallene som fremkommer som min snitt ligger nok litt høyere enn virkeligheten. Men jeg kan opplyse følgende fra de 948 bidragene

Snitt for de (948):
Antall personer som finnes i bidragsyters databaser: 6554
Antall personer som er trukker ut: 3803
Antall linjer som (disse 3803) ble til: 8143
Altså 1 person blir til 2,64 linjer


Bruker man disse tallene ser jeg at det finnes ca 10750 personer fra 0-1500
Hver bidragsyter har i snitt 60 personer i denne epoken.

[dn18596]

Jeg siterer fra Alfs bidrag i debatten på Brukerforum, inlegg nr 121 "Tore V. Hvor mage minutter mener du å kunne bruke på å moderere et bidrag på 100000 personer (som er et midt på treet stort bidrag, de største er på rundt 700000 personer)" Jeg beklager att jeg husket feil, det var ikke ett gjenomsnitt på 50 000, men ett midt på treet bidrag på 100 000.

Når det gjeller kilder så er det klart att stjernen kan missforstås, så som jeg har gjort det. Jeg ser att i samme slektrekke som jeg har bidratt med, har andre bidrag som er markert som kildebelagt, men informasjonen er helt feil. Jeg vill ikke henge ut noen her, men forstår att kilde i DIStreff, kan være det samme som bygdebok, Internetside, eller DIStreff. Mitt forslag er derfor att man tar bort stjernemarkeringen. Eller att det tydelig står att kilde kan være hvilken andre, tredjehåndskilde som helst.

[Rolf Bjerke Holte]

Ved søk i DIStreff på fornavnet Bjørn + etternavnet Bratt + Oppland fylke, får jeg 25 treff
. .......
Hvorfor skal DIS-Norge spre dette ? Noen som vet ?

Sakopplysning: Disse 25 er ikke 25 unike personer, pga navnevarianter så dreier dette seg om 17 personer (om jeg ikke har talt feil).

DIS Norge kan ikke ta ansvar for medlemmers personlige registreringer på godt og ondt.

Følgende opplyses for hvert søk:

Hensikten med DIStreff er ikke å være en kilde for å finne dine aner, men derimot en tjeneste for å finne andre slektsforskere som forsker på samme slekter som deg. Dessuten, DIStreff er i beste fall en sekundærkilde. DIS-Norge kan ikke garantere at de viste data - verken slektsrelasjonene eller slektsnotisene - er korrekte.
Vi anbefaler på det sterkeste at alle data som man kommer over i DIStreff, sjekkes med bidragsyteren og mot originalkilden. Vær også klar over at bidragsyter også sitter inne med mye informasjon som ikke vises her og som du kan ha stor glede av. Dessuten blir du kanskje kjent med en fjern slektning

[Otto Jørgensen]

Hvor mange har forsket før 1600 og hvor mange har angitt at det i materialet deres ligger kilder

Er det ønsketnkning fra mang at man har slekt "dokumentert" fra før 1600 eller er dette rene avskrifter fra andre

[dn01013]

Jeg siterer fra Alfs bidrag i debatten på Brukerforum, inlegg nr 121 "Tore V. Hvor mage minutter mener du å kunne bruke på å moderere et bidrag på 100000 personer (som er et midt på treet stort bidrag, de største er på rundt 700000 personer)" Jeg beklager att jeg husket feil, det var ikke ett gjenomsnitt på 50 000, men ett midt på treet bidrag på 100 000.

Når man skal lage algoritmer for å gjøre en ting, må den alltid optimaliseres på worst case.

Et worst case tilfelle for sjekk av kilder er et bidrag på ca 700000 personer hvor mesteparten er nok fra før 1700.

Et middels stort bidrag (i størrelse, ikke gjennomsnitt) ligger i området 50000-100000 personer.

Men snittet, ligger nok på under 5000 personer og tar rundt 2 minutter å kjøre gjennom.

Men selv et bidrag på 5000 personer, om mesteparten er fra før 1800 og skal så gåes detaljert gjennom av meningspolitiet, så vil det kreve vanvittig mye ressurser om dette skal brukes til kilder.

Det samme vil være tilfellet for prosjektet til Digitalarkivet og RHD som vil kreve mesteparten av Norges befolkning til arbeide med å lage en slik kilde om man skal legge lista like høyt som TV forfekter.

(Antar at slaktinge av DIStreff er et forsøk på å bli kvitt en "konkurrent")

[dn20990]

Tore V. skriver:

Det er helt useriøst å la innberetninger (meldinger) om feil i DIStreff til et privatanliggende mellom den som har levert innholdet og melderen.
La alle få ta del i disputten.

Dette er jeg helt enig i. Men hvordan skal alle få anledning til å ta del i disputten når genealogi-politiet skal filtrere og godkjenne det som skal ligge der? Hvordan kan DIS-treff fungere etter hensikten, nemlig som et verktøy, hvis det som ligger ute skal få status som kilde? (for det må det jo hvis det passerer sensuren).

Hvis jeg hadde forsket på middelalderslekter ville jeg virkelig blitt bekymret for en slik "autorisering" av det som ligger ute. For det er vel slik at selv de profesjonelle forskerne ikke er enig om alt? Og de som bevisst vil presentere falske slektstre vil selvsagt finne steder å gjøre dette.
Jeg håper DIS-styret holder stand mot slike sensur-tanker. Om noen ikke kan bruke verktøyet på riktig måte er det ingen god grunn for å fjerne det.

[dn18596]

Jeg er ikke ute etter å ta bort DIStreff, men forsøker etter beste evne å påpeke en del som kan bidra til feiltolkning av data som ligger i databasen. Det framgår av Rolfs inlegg att "stjernemerkningen" ikke gir relevant informasjon om kvaliteten på den kilden bidragsgiver har på sine data. En ikke erfaren slektsforsker kan derfor tro att bidragsgiver har en "riktig" kilde og ikke kontrollere det videre. Jeg gjorde selv den feilen i begynnelsen når jeg ville grave videre i mine aner. En "kvalitetsmerking" som ikke betyr noe kan derfor tas bort. Om man skall ta etter det svenske system kan jeg ikke uten å sette meg inn i problemet ta stilling til.

Når det gjeller bidragsstørrelsene er det kanskje ikke relevant om de er i gjennomsnitt 5 000 eller 100 000. Jeg tror ikke DIS har kapasitet til å gjennomføre noen kontroll av bidragene uavhengig om det er 1500 tall eller slutten på 1800. Det kommer alltid til å ble spørsmål om hvem som har fasit.

La DIStreff være som det er, jeg har hatt god nytte av det, men ble forskrekket når det så ut som mine data var bedre kvalitetssikret enn det de i virkeligheten var.

[dn18211]

Er enig med Leif Erik Otterås siste innlegg.
Er også enig med Niels Hegge at kildebemerkningene like godt kan fjernes da det kan være hva som helst.
Tore H. Vigerust ønsker ikke å legge ut sin evt. slektsbase for middelalderen er også forståelig.
Dette kan være svært vanskelig da en del av dette krever at det følger med forklaringer på evt. uenigheter og pressiseringer som Distreff ikke gir anledning til.

Likevel er jeg overasket over den sterke kritikken av Distreff.
Vi må akseptere det som står i forklaringen av hva Distreff er.

Det er flott at Tore H. Vigerust her har et utmerket forum for å diskutere slike problemstillinger. Det er dette som er med på å gjøre Distreff verdifullt. Det gir en mengde slektsforskere anledning til å lære masse. (hvis man ikke legger seg i sin skyttergrav og lar diskusjonen bli en personlig sak)

Mvh. Ronny Hansen.

[Otto Jørgensen]

Hvis dere setter i gang sensur av innsendte data, hva da ?

Det er jo snakk om sensur, selv om det kalles kvalitetssikring.

Hva vil et medlem gjøre hvis vedkommende ettr beste evne på sitt ståsted har gjort en fantastisk jobb, og så blir hele bidraget ssensurert bort or varket av noen som "vet så mye bedre"

Er dette med på å drepe DISTREFF eller i verste fall dødlegger mye av aktiviteten som er knyttet til DIS

Hva blir igjen som også finnes andre stedr

[Rolf Bjerke Holte]

Hvorfor har vi "disclaimer" på hver eneste søkeresultat side?

Der står det nemlig:

Vi anbefaler på det sterkeste at alle data som man kommer over i DIStreff, sjekkes med bidragsyteren og mot originalkilden.

Vi har aldri forsøkt å fremstille det som står i DIStreff som mer korrekt. når det er kildebelagt.
Kan ikke se at vi forleder folk på noe vis. At folk misforstår betyr bare at vi ikke når frem, eller at folk tar seg ikke bryet med å lese det som står forklart. Desverre har vi fortsatt mer jobb å gjøre her. Det er desverre mange av oss som ikke leser "bruksanvisningen" før de setter i gang. Håper at jeg klart å overbevise flere siste dager, og at noen sprer budskapet.

Prøver i alle sammenheng å forklare at Bidragsyter sitter på bedre informasjon, enn det som fremkommer i DIStreff. Data i DIStreff er oppgitt med årstall ikke dato, stedsnavnet er tolket, kilde opplysninger kan finnes. etc

DIStreff er lagd for å skape kontakt, ikke være en kilde!

Noen har ønsker og forhåpninger til at DIStreff skal være noe annet. Det er bra at folk har meninger og ønsker å forbedre DIStreff. Takker for engasjementet deres. Vi kan ikke etter komme alles ønsker. Alt som gjør DIStreff bedre er ett gode.

[Rolf Bjerke Holte]

Er enig med Leif Erik Otterås siste innlegg.
Er også enig med Niels Hegge at kildebemerkningene like godt kan fjernes da det kan være hva som helst.

Det er godt vi har vært foruseende på dette. Å ta med kilder eller ikke er ett valg som alle kan selv avgjøre om de selv bruker GEDtreff.

Gå til Oppsett, fane uttrekstyper
Fjern hake for "Ekstraher kilder", og send inn bidragene dine pånytt.

Enkelt og greit.

[dn03022]

Det ser visst ut til at jeg har satt fart i debatten her !

Til den delen av saken som gjelder mitt forslag om å sette en bakre tidsgrense ved år 1600 (som bl a Synnøve har kommentert):

Husk at vi har Slektsforskerbasen på DIS-Norges hjemmesider. (Jeg har ikke registrert noe ønske om en snarlig fjerning av dette tilbudet.) Her kan faktisk alle som har aner fra tiden før 1600, legge inn slektsnavnene (gårdsnavn, fornavn mv) på de personer de forsker på, som levde før 1600, og derved finne andre som forsker på de samme slektene.

Slektsforskerbasen er egentlig like målrettet mot det å finne andre som forsker på samme slekt som deg, som DIStreff.

Derfor er det ikke noe argument for å beholde stoffet i DIStreff før 1600: innholdet er feilfullt, og Slektsforskerbasen gjør samme jobben; dessuten bedres innholdet i DIStreff når det gamle tas ut.

Det er flere andre kommentarer som jeg vender tilbake til - senere.

Er det slik at hvis jeg legger inn en merknad ved en person i DIStreff om at dette er feil / navnet er galt / personen ikke finnes / etc, så kan innsenderen av dette data sende inn en ny versjon, og dermed slette min merknad ved overskriving ?

Rolf B. Holte tar feil hvis han tror at de 25 Bjørn Bratt representerer 17 ulike personer. Men det gjør ikke saken bedre om det skulle være 17 ulike Bjørn Bratt i DIStreff, plassert i Gudbrandsdalen, siden den kildebaserte sannheten er 0.

Alf skriver ovenfor: "Antar at slaktinge av DIStreff er et forsøk på å bli kvitt en "konkurrent".
Jeg kjenner ikke til noe som DIStreff kunne konkurrere med. Så her bør Alf fortelle om han vet noe mere.

[dn19140]

Ettersom, hvilket står klart på hver side, Distreff ikke er en kilde men et fora for å finne andre som forsker på de samme slektene/personene så har ingen hittil klart å overbevise meg om at vi trenger en tidsgrense rundt 16-el 1700 ikke heller at vi trenger noen form av sensur. I alle forskermiljöer så finnes det jo alltid problemlösninger som ikke alle er enige i om vi skulle få et råd tror jeg det kan blir mer vanskelig å få inn nye resultat (jfr naturmedisin og vetenskapelig godtatt medisin).

Synes også at det er klart lettere å finne frem i Distreff basen enn i slektforskerbasen.

Lurer også svärt på hva Disputten er Dis-Norges medlemsblad heter jo Slekt & Data.

Hva gjelder kildehenvisninger har jeg valgt å ikke la dem publiseres men det betyr selvfölgelig ikke at jeg ikke har noen, men jeg önsker kontakt med de som forsker på de samme personene som meg.

Nei, la Distreff basen bli synes da jeg. Den er som sagt ikke en kilde uten en kontaktplass. Det finnes alltid mennesker som ikke leser el bryr seg om hva de blir fortalt det får vi bare leve med.

[Rolf Bjerke Holte]

Rolf B. Holte tar feil hvis han tror at de 25 Bjørn Bratt representerer 17 ulike personer. Men det gjør ikke saken bedre om det skulle være 17 ulike Bjørn Bratt i DIStreff, plassert i Gudbrandsdalen, siden den kildebaserte sannheten er 0.

OK, ser det jeg skrev kan misforstås, beklager unøyaktigheten. Jeg mente at flere av personene som kommer opp er en og samme person hos bidragsyter. Og at dersom han skulle kommentere disse var det ikke snakk om 25 innlegg som måtte skrives, men 17.

Det er klart at 1 person kan fremgå i hos flere bidragsytere, om de har brukt samme kilde (Jeg har forøvrig ingen grunn til å hevde at disse er "falske")

Selv om de tilsynelatende ser forskjellig ut. Hvordan man ser en person er samme person?
(Les Slakt og data nr 4 2008 på nytt! Der jeg beskriver andre detaljer om "lenker")

Om du holder musepeker over blått ikon (I), så kan du lese av gedcom id. Del av det som kommer etter &fam=i39|m$f2$f18$ beskriver familile og mere til. Det som står foran | altså i39 forteller meg at personen har gedcom individ id 39, og er barn i gedcom familie nr2, og er far i familie nr 18 (far fordi det står m ikke k om kjønn)

[dn18596]

Jeg har lest igjennom det som står av informasjon på DIStreff siden og kan ikke finne noe som beskriver "stjernemerkngen". En første kompromissløsning kan være å bytte ut teksten "Opplysningen er kildebelagt, hos bidragsyter" til "Bidragsgiver har oppgitt kilde, men ikke kildekvalitet" eller noe tilsvarende.

Rolf er redd for att om man åpner for en kvalitetsmarkering så vil en del markere sine data med høyere kvalitet enn den de har for å få flere stjerner. Men er det ikke det som skjer i dag? Med den ulempen att alle data, både de som er fra bekreftede og fra tvilsomme kilder har samme kvalitet. Otto Jørgensen har på sin hjemmeside en oversikt over GEDCOM der det står hvilke slektsprogram som kan generere disse ustandardiserte kodene som QUAY (kvalitet) http://home.online.no/~otjoerge/bk/gedcom_trans.htm . Dessverre er ikke oversikten komplett, for QUAY angis ikke programene. Betyr dette att alle moderne program bruker denne koden? I så fall burde det være en løsning.

En annen løsning er første del av vad som DISbyt i Sverige har. Om bare årstall er angitt, får man færre stjerner enn om også dato er med. Det er selvfølgelig ikke nødvendig å vise dato, men om dato er med er det trolig att data er fra en førstehåndskilde.

[dn18596]

For å tydeliggjøre hvorfor jeg ikke gir meg. Om jeg finner flere som arbeider med den person jeg er interessert i vil jeg selvfølgelig helst kontakte den som har best informasjon. Ikke den som har tatt informasjon fra hvilken Internetside som helst, kanskje til og med fra DIStreff .

Kvalitetmarkering av data vill gjøre DIS treff til en bedre tjeneste for brukerne!

[dn01013]

Problemet med QUAY er at det ikke er heltl standardisert hos programutviklere. En ting er hva standard sier, en helt annen ting er hva tallverdien er.

Hos noen er 0 bunn, hos andre er 0 opplagt toppen. Noen går fra 0-4 andre har jeg sett opp til 10.

Vi kommer i stedet til å heller vurdere dato og stedsnavnfeltet.

Mangler dato men har årstall er sannsynligheten svært stor for at bygdebok er kilde. Da blir det '-' i stedet

Og står kun sokn eller kommune, men ikke gård eller kirke eller noe annet foran er det også tvilsom sak.

Så får man heller vurdere å bruke 2 stjerner for noe med kildetekst ifylt, har dato i tillegg til årstall og har gårdsnavn også påført.

eller kanskje til og med 3 ??

Men når dette en gang blir gjort om til en fungerende algoritme vil dette kun bli påført fremtidige oppdateringer.

Men som med Rom, Rom ble ikke bygd på en dag.

[dn01013]

Jeg ser du har nevnt Disbyt.
De tester også for om det er fra en kirkebok eller ei, noe som kan gjøres fordi kirkebokkilder angis med koder, som A, B etc.

Dette må jeg tilstå jeg savner sterkt at ikke arkivverket i Norge for lengst har kopiert og innført.
Systemet virker hierogylfisk for ikke-innvidde, men er kjapt å lære den dagen man har behov for å registrere svenske kirkebøker.

Utfordrer Niels Hegge og Synnøve M til å gi en kjapp forklaring her fordi jeg antar at mange norske slektsforskere med slekt i Sverige kan ha glede av å vite om denne måten.
(Ikke alle med slekt i Sverige har brukt kirkebøkene)

[Eva Helene Erntsen]

Ser at Synnøve ikke har fått svar på hva Disputten er. Det er medlemsbladet for Oslo/Akershusgruppa.

[dn19140]

1000 takk for svar Eva Helena Erntsen om det bare er for medlemmer av O/A så synes jeg ikke at det er tilstrekkelig.

Er redd Dere ikke kan regne med meg da det gjelder kilder i Disgen, bruker programmet men fant raskt ut at ettersom jeg ikke ser forskjell på symbolerne el farvene så er det ikke noe for meg. Men selvsagt noterer jeg ned alle kilder bare ikke i Disgenträet.

[dn03022]

I mitt forrige innlegg skrev jeg: "Er det slik at hvis jeg legger inn en merknad ved en person i DIStreff om at dette er feil / navnet er galt / personen ikke finnes / etc, så kan innsenderen av dette data sende inn en ny versjon, og dermed slette min merknad ved overskriving ? "

Hvis det forholder seg slik som jeg spør om, så er det allerede idag en sensurordning i DIStreff.

[dn18596]

Alf, Det er synd att det ikke går å endre på gamle data når du får gjort den kvalitetskontroll som du skisser på. Men forsvinner den markeringen jeg har irritert meg på?

Dessverre kan jeg ikke ta opp hansken og gi en forklaring på hvordan de gjør det her borte. Det meste av min slekt er fra Norge. Den del som er Svensk har jeg forsømt, mest derfor att det er enklere (og billigere) å forske på de Norske.

[Rolf Bjerke Holte]

Hvis det forholder seg slik som jeg spør om, så er det allerede idag en sensurordning i DIStreff.

Kjære Tore dette har du totalt misforstått. Data som en bidragsyter retter fordi han ha hadde feil, eller har fått nye opplysninger etc i sitt slektsprogram er ikke sensur. Dersom denne personen sender inn data på nytt , vi det bidraget han hadde fra før erstattes med det nye med. Alle personene vil først forsvinne, deretter bli lagt inn påny. Det finnes ikke mekanismer for å endre 1 person i ett bidrag. Man "endrer alle" hver gang

Og dersom du har kommentert en spesifikk person i det forrige bidraget, så brytes den interne lenken som viser hviken person dette var, om denne personen har fått ny gedcom id. Ny gedcom id , eller ikke avhenger av hvordan du lager gedcom og om hvilket program du bruker. Dette styrer ikke vi

Lenke kan bryte av en annen årsak
Dersom bidragsyter opprinnelig "kalte" sitt bidraget sitt for 04072B, og senere leverer ett nytt bidrag under annet navn/id som feks 04072A. Vil man ha 2 bidrag side som side hverandre. Dette kan være tilsiktet. Les slekt og data nr 4 2008 hvor jeg forteller om hvorfor jeg har 3 ulike bidrag. Nå kommer poenget.. Dersom bidrag 04072B senere slettes, og bare 04072A beholdes vil det ikke lenger være noe data i DIStreff som er relatert til bidrag 04072B og man får da selvsagt ikke no frem ved å klikke på intern lenke.

Kommentarer som gjaldt vil selvsagt stå igjen, med alle andre opplysninger som finnes.

OBS intern lenke. Hva er egentlig det? For at man skal kunne gå direkte til den personen som er kommentert er det tatt vare på informasjon som entydig identifiserer denne. For at alle skal slippe å skrive inn navnet til denne personen og lete den opp i DIStreff så har jeg lagd en lenke (bokmerke) som plukker denne personen ut av databasen. (som søker frem denne personen i DIStreff)

Pga av sikkehetsmessige årsaker, kan ikke dere normalt bokmerke en person. Siden meldingsytemet er en del av DIStreff kan man lage ett bokmerke som vil fungere. Altså det er dett bokmerke som kan i noen tilfeller slutte å fungere.

En kommentar innholder ikke bare en intern lenke. Man tar vare på navnet. Så selv om koblingen til DIStreff er brutt, har man en pekepin på hvem dette gjelder alikevell.

Din kommetar er derfor ikke sensurert. Den er der, uten direkte kobling til person i DIStreff.
Men både sender og motager har rettigheter til å endre en kommentar. Sensur? ja/nei. Begge har like stor mulighet til å endre selve kommentaren. Sette eller fjerne privat flagg. Mottager har dog ett ess i ermet, nemlig å fjene godkjenning. Dersom kommentar ikke er godkjent fjernes den uansett fra "offentlig liste".

Endringer var tenkt logget og sendt på epost. Utvikingsverktøy skulle komme med ny versjon der slik funksjonalitet var på plass. Lagde derfor ikke ferdig min løsning. Venter fortsatt på at vertøyet skal komme i en versjon som er stabil nok til å brukes og logging av endringer er på plass

[Arild Jarle Kompelien]

Vi kommer i stedet til å heller vurdere dato og stedsnavnfeltet.

Mangler dato men har årstall er sannsynligheten svært stor for at bygdebok er kilde. Da blir det '-' i stedet

En svært tvilsom metode, i hvertfall hvis den ikke ses i sammenheng med tida det gjelder. På de fleste personer jeg har registrert før 1816, finnes ikke dato for fødsel av den enkle grunn at den ikke er å oppdrive. I særlig grad vil det samme gjelde for tida før kirkebøkene begynner (som varierer mye fra sted til sted).

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Ser at Synnøve ikke har fått svar på hva Disputten er. Det er medlemsbladet for Oslo/Akershusgruppa.

Lita mistyding her...?

Det stemmer at O/A-medlemsbladet heiter så. Men i denne tråden kom vel ordet med liten d frå Tore V. i setninga "La alle ta del i disputten". http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoe ... n&renset=j

[dn18596]

Arild, Du har rett, - og feil. Om Alf tar hensyn til informasjon om dåp i sitt program så vil man få "kvalitetspoeng" for dåpsdato. I de eldre kirkebøkene står det jo oftest også gårdsnavn. Det vil jo også i følge Alf tas med på plussiden.

Men selvfølgelig er ikke dette ett perfekt system, men det perfekte er ikke mulig å skape fordi de som bidrar med data ikke kan overføre den informasjon som behøves for at det skall fungere. Har du en bedre løsning så er vi alle tjent på å få den.

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Eit spørsmål til dei kunnige:
Kunne det vere ein tanke å lage ein brukar/innsendar med kjende forfalskingar/feil?. brukaren måtte ha eit namn som tydeleg markerer at det er noko feil, t.d. "Svartepetter". Då ville alle som fekk tilslag mot denne innsendaren få eit vink det er tvilsomme data.

[dn03022]

Takk, Rolf B. Holte, til forklaringen og beroligelsene over at det ikke kan forekommer sensur av det slaget jeg har spurt om tidligere i dag.

Selv om jeg må medgi at jeg ikke skjønte alt du skrev. Men det er fordi jeg ikke forstår alt det tekniske.

Konklusjonen er altså at min merknad /innmelding om en feil, blir stående, selv om innsenderen av data jeg har innmeldt overskriver dokumentet.

Men jeg forstår ikke helt det du skriver, at min kommentar vil være der, men "uten direkte kobling til person" i DIStreff. Kommentaren er jo gitt (dvs vil bli gitt) til en person i DIStreff. Kommentaren må jo følge denne personen i DIStreff (så lenge kommentarer en gyldig).

[Rolf Bjerke Holte]

Alf, Det er synd att det ikke går å endre på gamle data når du får gjort den kvalitetskontroll som du skisser på. Men forsvinner den markeringen jeg har irritert meg på?.

Forklaring stod (Skrevet: 31 Jan 2010 23:29:36)

Å ta med kilder eller ikke er ett valg som alle kan selv avgjøre om de selv bruker GEDtreff.

Gå til Oppsett, fane uttrekstyper
Fjern hake for "Ekstraher kilder", og send inn bidragene dine pånytt.

Vi blir ikke å fjerne stjerna vår (at data er kildebelagt).
Det står på side: "Opplysningen er kildebelagt, hos bidragsyter" om annen ordlyd skal stå kan jeg være med å diskutere. Forslaget som fremkom (01 Feb 2010 10:40:24) var ikke bra nok:

Bidragsgiver har oppgitt kilde, men ikke kildekvalitet"

Er ganske forundret egentlig. En kilde er en kilde uansett! Om det det kommer fra Farmor,Gravsten, Kirkebok. Hvorfor skulle en kirkeboks innførsel være så my bedre enn andre kilder? Selv prestene gjorde feil. Eller de var mennesker før i tida også, forfalskninger kan være gjort bevisst eller ubevisst. Det er mange som kan trekke frem forskjeller mellom embetsverket og nære pårørende.

Kildekritikk må vi alle ha og utøve!
En annen sak som er en liten kjepp hest hos meg, som har jobbet med kvalitetssikring.. ordet kvalitet sier intet om bra/dårlig i seg selv. Mange misoppfatter dette! Dersom noe skal tåle 2 tonn og gjør det oppfylles kvalitetskravet. Lada har sin kvalitet, Mercedes sin. Man skal betale for det man forventer. Da får man god kvalitet! Kvalitet må stå sammen med ord som bra eller dårlig for å gi større mening.

I mer teknisk forstand brukes ikke begrepene god eller dårlig kvalitet, men derimot RETT kvalitet. Kvalitet i teknisk sammenheng angir samsvar med brukerens forventninger. Den korrekte definisjonen i henhold til ISO 9000 er: Helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte og underforståtte behov.

Og for nesten å bite meg selv i halen. Kvalitet er ett like misbrukt ord som kritikk. Man får eller gir god eller dårlig kritikk. ordet "Kritikk" er ett nøytralt ord. (Det var ikke mening å øse dette ut på deg, men du verden hvor deilig det var å få sagt det)

OBS Vi sier alltid

Hensikten med DIStreff er ikke å være en kilde for å finne dine aner, men derimot en tjeneste for å finne andre slektsforskere som forsker på samme slekter som deg. Dessuten, DIStreff er i beste fall en sekundærkilde. DIS-Norge kan ikke garantere at de viste data - verken slektsrelasjonene eller slektsnotisene - er korrekte.
Vi anbefaler på det sterkeste at alle data som man kommer over i DIStreff, sjekkes med bidragsyteren og mot originalkilden. Vær også klar over at bidragsyter også sitter inne med mye informasjon som ikke vises her og som du kan ha stor glede av. Dessuten blir du kanskje kjent med en fjern slektning

(Begynner å bli kjedelig å gjenta seg selv)

Forøvrig fra 2007: DISforum -> Kildeangivelser? Bør vi normalisere??

[dn18596]

Rolf, Du kan vel ikke tro att alle data som ligger på DIStreff kommer fra "farmor, gravstein eller kirkebok" så som du antyder? I så fall er det vel trolig att det er innsendt med opplysning om dato og sted.

Jeg har helt siden jeg begynte med denne interessante hobbyen fått høre att det er forskjell på kilder og kilder. En førstehåndskilde som att jeg har sett barnet bli født eller personen død har selvfølgelig bedre "kvalitet" enn det som står på hvilken hjemmeside som helst uten angivelse om hvor data kommer ifra.

Jeg har erfaring både med kvalitetsarbeid (ISO) og dataprosjekt. En del av det som er viktig i begge deler er å høre på tilbakemelding fra brukere. Det er det som gjorde meg glad når Alf antyder att det skulle gå å endre dagens system til noe bedre, men forundret når du fremhever att du vil beholde dagens dårlige kvalitetssikring selv med ett bedre fungerende system.

Mitt forslag til tekst var bare et forslag, om du eller noen annen kan tydeliggjøre att kilden ikke nødvendigvis er førstehåndskilde så er det selvfølgelig helt OK.

[dn01013]

Problemet med å sjekke hva som er oppgitt som kilde er at da må noen manuelt lese gjennom alle kildeanvisninger da det ikke finnes noe system for å angi kilder på et slikt vis at det kan analyseres av et program.

Og QUAY-tagen kan ikke brukes da bruken av dette ikke er standardisert, snarere tvertimot.
Skal den analyseres må man inn med så mange regler og unntak at om ikke programkoden var vanskelig nok å lese fra før, vil den kjapt bli uleselig. Omtrent hvert eneste program må da lages analyseregler for

Og, siden ting ikke er standardisert, kan man også anta at ofte vil kilder som er importert fra Gedcom sammen med tilhørende materiale, ha fått helt feil kildekvalitet, slik at bygdebok blir topp kildekvalitet og kirkebøker totalt ikke til å stole på.

Jeg kikket på 4-5 programmer og fant like mange varianter Bare ett forholdt seg til standarden.

[dn18596]

Alf, Jeg aksepterer att det i DIStreff ikke går å få overført kildekvalitets informasjon. Ditt forslag til løsning tror jeg skulle fungere, det gjør jo det i Sverige. Det kanskje går å file på det for å se om det går å finne noe som er enda bedre. Men jeg har ikke sett noen kommentar fra brukere att dagens system bør beholdes.

[dn16031]

Det er bare såvidt jeg våger meg inn i diskusjonen her, men det er nok på tide noen av oss glade (gale?) amatører sier noe også

På DIStreff sin framside står det :

Meningen med DIStreff-tjenesten er altså å skape kontakt mellom medlemmer som forsker på de samme slekter og enkeltpersoner eller på samme gårder som en selv.

Meningen er ikke å være en side for å presentere sine endelige slektsforskingsresultater, men å kunne få litt hjelp på veien ved å sammenligne slektsopplysninger hos andre med samme slekt.

Jeg synes DIStreff er et supert hjelpemiddel!! Ikke bare har jeg kommet i kontakt med andre som har grublet på de samme personene som meg, men jeg har også kommet i kontakt med slektninger jeg ikke var klar over at jeg hadde. Disse er da like heldige som meg, som har denne flotte hobbyen. I tillegg er DIStreff et kjekt sted å finne spor etter folk, på lik linje med Folketellinger og FamilySearch. Alle opplysninger må kontrolleres mot kirkebøkene, men DIStreff er med på å innskrenke søket litt. Dessuten, om jeg på en person finner 3-4 forskjellige "teorier" på DIStreff, så får jeg jo bare flere steder å dobbeltsjekke!

Men i diskusjonen rundt hvordan DIStreff skal fungere i framtiden tror jeg det er viktig å se på hvorfor folk driver med slektsgransking/slektsforskning - eller for min egen del "slektssamling" (som nok er en mer korrekt "tittel" på mange av oss). Det finnes helt sikkert feil i databasen min, men for meg er det artig å lete opp aner og disses etterkommere. Vips så er jeg 5 menning med ei barndomsvenninde, vips så er jeg 8 menning med naboen, og sannelig er jeg i slekt med både skidronninga vår Marit Bjørgen og Kronprinsesse Mette-Marit. Jeg har ingen planer om å gi ut noe stort bokverk om noen av slektene i min database, men til slektstreff har jeg hatt stor glede av å lage mindre slektshefter, som går noen få generasjoner bakover i tid, med etterkommere sånn at vi kan plassere hverandre. Noe som også har gledet de frammøtte. I basen min har jeg linjer som ender i både Julius Cæsar, Harald Hårfagres aner og Sigurd Fåvnesbane (hvilket jo er utrolig, ettersom han faktisk bare er en sagnfigur). Men jeg synes sånne "eventyr" er morsomme å ha! Da min mor var alvorlig sjuk for noen år tilbake, var det faktisk med på å gi henne noe annet å tenke på, da jeg viste "linja" mellom henne og Harald Hårfagre. Både hun og jeg vet at dette ikke kan bevises, men det gjorde ikke noe. Det funka (Det hadde forøvrig vært morro å vite hvor langt bakover disse linjene stemmer, men det blir en annen diskusjon).

Mitt poeng er: Pass på så dere ikke tar ifra oss gleden ved å drive med denne fantastiske hobbyen. For mange sensurer kan fort bli negativt. Men så lenge DIStreff er som det er, og den fungerer som en kontaktskaper mellom slektsforskere/-granskere/-samlere synes jeg som sagt det er et flott verktøy!


Hilsen en glad og lykkelig amatør

[Eva Helene Erntsen]

Heia Torill!! På tide at noen av oss "amatører" kom på banen.

[dn18596]

Torill,

Jeg er nok like glad amatør som deg. det er absolutt ikke min mening å forsøke å ta bort DIStreff, bare gjøre det bedre. Jeg skriver en oppsummering som jeg legger ut etter middagen som er ferdig nå.

[dn20990]

Enig med deg Torill (bortsett fra det du skrev om Julius Cæsar m.fl.

Det har blitt vel mye fokus på middelalderforskning her, noe jeg tror flertallet av DIS-brukerne ikke er særlig interessert i. Slik jeg forstår statistikken som ble presentert av Rolf tidlig i denne debatten er det maks 1 % av bidragene som gjelder tida før 1600. Ved å se på hvilke emner som er aktive på Slektsforum bekrefter det denne antakelsen.

DIS-treff har også her i denne debatten blitt karakterisert som "barnslig" (husker i farten ikke den nøyaktige ordlyden). Vel, la oss få lov å leke. Hvis noen er redd for at vi barnslige amatører skal trakke inn i middelalderen, som selvsagt må forbeholdes en engere krets, så sett gjerne en grense rundt 1600. Men da skal det ikke være noen sensur. Da må alt det gamle holdes unna.

Jeg bruker DIS-treff slik som Torill skisserer og slik jeg har forstått at det er ment som. Takket være DIS-treff har jeg blitt satt på sporet av nye grener, men også blitt gjort oppmerksom på feil som jeg hadde i mine data. Og det må vel være bra?

[dn18596]

Middelalder genealogi lar jeg ekspertene som kan det ta hånd om, men jeg vill gjerne summere min innstilling til spørsmålet om hvordan det skall informeres om kildebelagte bidrag på DIStreff.

Jeg har funnet ett flertall personer der innsender har oppgitt att informasjonen er kildebelagt, men når jeg kontrollerer med kirkebok. er informasjonen feil. Det er trolig att man har brukt alder ved begravelse eller folketelling som data for fødsel eller beregnet det fra informasjon om giftemål og barnefødsler. Informasjonen så som den ligger er markert som kildebelagt men er feilaktig og jeg vil derfor karakterisere dette som ikke fullgod kvalitet i databasen. Det er også mulig att man har tatt informasjon fra en bygdebok eller, mot alle regler, tatt en annens «kildebelagte» data fra DIStreff.

Bruken av DIStreff skall være kontaktskapende mellom personer med samme interesse, jeg har ikke noe problem med det. Når jeg skall velge blant de jeg finner som har informasjon om personen jeg forsker på, det kan jo være mange, vil jeg gjerne velge den som har data som ligger så nære førstehåndskilde som mulig. Eller data som gjør det mulig for meg å finne originalkilden så raskt som mulig. Dato og detaljert informasjon om sted er det som behøves. Alf la fram ett forslag om att dette skulle kunne markeres slik det fungerer i Sverige, men om jeg tolker Rolfs innlegg riktig så vill han tydeligvis ikke det.

For meg er dette ikke ett stort problem. Jeg kan fortsette å bruke DIStreff på samme måte som jeg bruker andre Internet sider. For DIS er det ett større problem. Det hadde vært mulig å vise att man tar den kritikk om dårlig kvalitet flere har uttrykt på alvor. Om foreningen er ute etter reklame for å skaffe nye medlemmer så har den siste tidens debatter sikkert virket i motsatt retning. Skall jeg som menig medlem og amatør la være å komme med konstruktiv kritikk for ikke å skade foreningens gode navn og rykte? Jeg har kanskje ikke vært tydelig nok i alle mine innlegg her i att det jeg søker er en forbedring av tjenesten, få bort informasjon som kan misforstås og få inn informasjon som kan hjelpe. I så fall beklager jeg det.

Det er tydelig fra debattene att mange ser DIStreff som en tjeneste på linje med Ancestry (du må betale for å bruke den) eller til nød med FamilySearch, gratis (for medlemmene), men med mye feil. Det er opp til de som driver DIStreff å motbevise dette.

[Bjørn Haaland]

Jeg ser stadig at det klages over at opplysningene er markert som kildebelagt, og så stemmer de ikke med det som andre finner, eller direket er feil.

Det man kan se ved at opplysningene er markert som kildebelagt, er bare at den som leverer opplysninger har orden på hvor han eller hun har funnet disse, ikke hvilken kvalitet det er på opplysningen.

Jeg kan ikke se hvordan jeg skulle kunne levere opplysninger hvor bare sikre kilder - kirkebøker / folketellinger, betegnes som kilder.

Hva er hensikten/ønsket med den sterke kritikken av DIStreff? Ønsker man at den skal nedlegges? eller skremme alle som ikke har perfekte familiefiler til å holde seg borte?

mvh

Bjørn Haaland

[dn18596]

Bjørn, om det er mine forslag om endringer du sikter til så vil jeg gi deg følgende svar.

Så som det er blitt beskrevet for meg av Alf og Rolf betyr denne stjernen att bidragsyter har gitt ønske om att den informasjonen som sendes inn skall markeres med en stjerne. Den gir ikke informasjon om hvilken orden bidragsgiver har på sine kilder eller data. Den eneste beskrivingen om vad denne stjernen betyr er teksten "Opplysningen er kildebelagt, hos bidragsyter".

En liten forbedring ville være å innføre deler av det systemet som man har i Sverige så som Alf hadde ett forsiktig forslag om. Det ville i det minste gjøre det enklere for oss andre å velge ut noen som har så god orden på sine data att datum og/eller sted på for eksempel fødsel eller dåp er med.

Jeg forstår ikke att mine forslag om forbedring kan oppfattes som ønske om att tjenesten skall legges ned. I så fall ville jeg ha sagt det.

[Bjørn Haaland]

Hei!

Man markerer jo ikke hver enkelt opplysning om denne skal vises som kildebelagt eller ikke, man gir beskjed om kilder generelt skal med eller ikke,

Skal man da si at kilder ikke skal være med dersom familiefilens kilder ikke er perfekte ?

mvh

Bjørn haaland

[dn18596]

For å tydeliggjøre hvordan systemet skulle fungere. I mine data som jag har er nå alt markert med en stjerne. Det er av blandet kvalitet, en del har jeg fra kirkebøker en del har jeg fra slektsbok eller fra Internet. Det er bare de data som kommer fra kirkeboken som jeg har med full dato og stedinformasjon, disse data kan kodes med to stjerner. Om dato og full stedsinnformasjon mangler, ingen stjerne for å vise att bidragsgiver ikke har full informasjon (eller ikke vil vise hvilken informasjon som finnes). Om en skal gjøre det mulig å velge koding eller ikke på sine data kan diskuteres.

Er dette noe som kan aksepteres kan vi fortsette debatten om det praktiske, om ikke ser jeg ingen grund for meg å fortsette, jag tror ikke jag kan legge mer tid på å få et bedre DIStreff system.

[dn03022]

Alf skriver ovenfor (i går): "Antar at slaktingen av DIStreff er et forsøk på å bli kvitt en "konkurrent".

Jeg kjenner ikke til noe som DIStreff kunne konkurrere med. Så her bør Alf fortelle om han vet noe mere.
Alf, du har her kommet med en halvkvedet vise. Nå bør du fortsette og fortelle oss hva du mener ! Hva eller hvem kunne føle DIStreff som en konkurrent ?

[dn01013]

Det jeg hadde i tankene er diverse forsøk på å lage en autorativ lenket database over alle som har levet i Norge.

[dn21920]

Hva med å opprette ett "Distreff2", "en omfattende slektsdatabase" eller "Nasjonal slektsdatabase" hvor kravene til kildebruk/dokumentasjon høynes betraktelig, og beholde Distreff i sin nåværende form? Det går an å ha begge deler.

[dn22204]

Alf skriver ovenfor (i går): "Antar at slaktingen av DIStreff er et forsøk på å bli kvitt en "konkurrent".

Jeg kjenner ikke til noe som DIStreff kunne konkurrere med. Så her bør Alf fortelle om han vet noe mere.
Alf, du har her kommet med en halvkvedet vise. Nå bør du fortsette og fortelle oss hva du mener ! Hva eller hvem kunne føle DIStreff som en konkurrent ?

Tror han mente det han skrev i setningen over den du siterte:
"Det samme vil være tilfellet for prosjektet til Digitalarkivet og RHD som vil kreve mesteparten av Norges befolkning til arbeide med å lage en slik kilde om man skal legge lista like høyt som TV forfekter."

Mvh
Petter Stene

[dn03022]

Ja, da forstår jeg sammenhengen. Men befolkningsdatabasen som RHD m fl skal lage, skal dekke tiden 1801 til nåtid. Tiden før 1801 er således "ledig".

[dn22204]

Jeg tror Alf brukte "spissformuleringskortet". Ikke et helt ukjent kort for flere.

Mvh
Petter Stene

[Rolf Bjerke Holte]

Jeg mener at debatten om kilder er viktig, men en avsporing i forhold til andre viktigere punkter på veien til ett bedre DIStreff!

En liten opplysning: undertegnede har vært i kontakt med RA/DA om å få til ett samarbeid om ett grensesnitt som kan gjør det mulig å gå fra personer i DIStreff til "Digitalarkivet/Pensjonatet". Men har fått beskjed om å vente. Vi har da 2 valg lage noe som vil virke i maks ett år, eller vente til 2011.

Til DIS-Norge v/Rolf B. Holte

Deres ref.: e-post 17. dm Vår ref.: 09/16944 Dato: 28. september 2009

Tusen takk for en interessant henvendelse!

Vi er i startfasen med å utvikle ny programvare for Digitalarkivet. Kravspesifikasjonen skal foreligge ved årsskiftet og deretter starter programmering og testing. Går alt etter planen har vi ny teknologi for Digitalarkivet i 2011.

Det vil derfor være uaktuelt for oss å gå inn i noe samarbeid nå om en tilleggstjeneste basert på dagens teknologi.

For oss vil det være bedre om vi får utvikle den nye teknologien fritt og slik vi ser oss best tjent. Så kan vi heller se på hvordan dere kan ta i bruk den nye teknologien for å kunne tilby nye tjenester for deres brukere etterpå.

Vi håper og tror at det skal være enklere å kjøre spørringer/kall inn i dataene av typen "global søk" i det nye systemet, så hvis dere kan vente, så vil det bli en betydelig enklere jobb for dere å få til en slik tjeneste til deres brukere. I det nye systemet vil alt kildemateriale være samlet, skannet som søkbart, slik at spørringer kan lete i indeksene til de skannede kildene også.

Jeg tror dere har alt å tjene på å vente et par år.

Vennlig hilsen

Anette Skogseth Clausen
rådgiver
Digitalarkivet
c/o Statsarkivet i Bergen
Årstadveien 22
5009 BERGEN

Dette er altså på blokka, men vi må trolig vente til at digitalarkivet får sementert sitt opplegg først. Skal vi bruk tid på en midlertidigløsning, kan det ikke komme istand uten dugnadsinnsats fra medlemmer. Vi trenger f.eks en oversikt med permanantlenker til alle sider i skannede kirkebøker hvor man starter på ett nytt år, for hver eneste kirkebok. Liste over søkbare alle kilder i ett sogn/ en kommune nedpå detalj nivåer i materialet etc

Jeg er heller ikke i mot at det dras i gang ett webbasert slektstre for "Norges befolkning" (fra1910? og bakover). Der kan man sette krav til alle kildene må være ettersporbare etc. Jeg har litt erfaring med ett slikt verktøy phpGedview og vet at man kan sette opp roler etc som gjør at man kan "moderere"(godkjenne) det som kommer inn. TNG har sikker tilsvarende muligheter. Jeg kan ikke se at arkivverket klarer å dekke absolutt alle begivenheter vha sine digitaliserte opplysninger. Om "brukere" ikke kan legge til informasjon hos DA sitt befolkningsregiter, vil det være behov for ett hvor dette er mulig. Island har vel i praksis sitt, storebror Norge kan vel også få ett?

Men for all del, ikke kall det DIStreff 2.0. DIStreff er og blir DIStreff! Å blande det sammen med en autorativ kvalitetsikret slektsbase er og blir feil

[dn19140]

Jeg synes det er selvfölgelig å vente til RHD/DA er ferdig men programutveklingen men hvordan kan de legge opp baser frem til idag men hensikt til sperrefristene? Lurer også på hva som vil skje med folk som ikke har bott i Norge

[dn18596]

Rolf, Forstår jeg deg rett att du sier att debatten om kilder er interessant, men unødvendig fordi dere har tenkt å gjøre ett nytt DIStreff når digitalarkivet er ferdig med sin programmering? Hvorfor da ikke si rent ut fra første start i debatten att DIStreff så som det fungerer idag er vad vi skall leve med de neste x åra? Hvor lang tid det tar fra Digitalarkivet har testet ferdig sin løsning og slipper grensesnitt og spesifikasjon til dere, og DIS med dugnad får igang ett nytt system? Kommer det å fungere før mine etterkommere slektforske på mig?

Hva med Alfs tanke om forbedring av kvalitetsvisning så som han antydet i sitt bidrag? Det kommer forskjellige signaler fra DIS om hvor dere vill gå.

[dn01013]

Niels, det nye er en tilleggstjeneste, kalt DISPOS i Sverige, som kan koples med Distreff. Vi er i gang med andre deler av dette, f.eks. det å kunne gå inn i kartinngangen på server eller Google Map og i GEDtreff holder jeg på med en søkefunksjon som er meningen om kan lete frem til oversikter over gårdsnavn og historiske stedsnavn. Under eksperimenteringen bruker jeg faktisk yr.no som bruker denne basen.

Søk på f.eks. Atmedliene på yr.no, en gammel, forlengst nedlagt husmannsplass. Finnes både på yr.no og på http://ngis.statkart.no/norgesglasset/default.html om du søker der.

Fungerer nesten, men får en del feilmeldinger Er ment å skulle bruke til å identifisere uidentifiserte stedsnavn i oversikten over stedsnavn funnet i gedcom-fila.

[dn18596]

Takk for det Alf, men jeg har ikke fått svar på om det er mulig å gjennomføre det som du antydet tidligere, en kvalitetsmerkning av data basert på om datum og full stedsinformasjon finnes. Av og til kjennes det som disse mer framtidsrettede ekstra greiene er mer attraktivt å arbeide med.

DIStreff i sin nåværende form har flere skjønnhetsfeil som det de daglige brukerne skulle være tjent med å få forbedret. Til eksempel att man må ha de tre første bokstavene i etternavn ved søk. Det er flere saker som skulle gjøre livet lettere, men jeg gir opp.

[Rolf Bjerke Holte]

Hverken sa eller skrev at den var unødvendig. Mener at kildemarking kan gjøres bedre. Internt har vi snakket om dette etter ett felles Nordisk møte. Det er i så måte ikke Alf's egne tanker. "Men våres"

(Jeg var også den som først tok opp dette i denne tråden og henviste til noe av hva vi i felleskap har diskutert rundt dette. Alf fulgte opp. Det er ikke noen stor motsetning mellom det Alf og jeg har sagt. Han bruker forøvrig ordet vi som i praksis ofte er "Han" og "Meg")
I praksis har vi flere forslag til å løse dette som ikke nødveigvis utelukker hverandre. .

Markering med flere * eller -
Vise lenke om det finnes i kildetekst
Vis kilden i sin helhet (om bidragsyter ønsker dette)

Vi har blitt bedt om å legge frem ett eller flere forslag til styret om dette før vi lager endringer på dette. Da dette ikke har vært prioritert, har det heller ikke vært fremmet ett forslag.

Sa forøvrig aldri at jeg var redd for at folk ville jukse med markering, for å få flere stjerner. Dersom du glemte ett komma etter mitt navn så endres teksten mening (har tolket det slik ihvertfall at du er redd for folk som vil gjøre sine kilder bedre)

Jeg mente med avsporing, at det finnes viktigere ting å få på plass i dagens DIStreff, som feks vise hvilken hendelse som ligger til grunn for årstallet. Oppslag mot kilder, eller andre tjenester. Men aller viktigst å få på plass en bedre søkbar database. som er neste generasjon DIStreff (versjon 3.x)

[Rolf Bjerke Holte]

Av og til kjennes det som disse mer framtidsrettede ekstra greiene er mer attraktivt å arbeide med.

DIStreff i sin nåværende form har flere skjønnhetsfeil som det de daglige brukerne skulle være tjent med å få forbedret. Til eksempel att man må ha de tre første bokstavene i etternavn ved søk. Det er flere saker som skulle gjøre livet lettere, men jeg gir opp.

Noen ganger er ting enkelt å lage, som googlekart. Tok 2 kvelder. Å gjøre det mere elegant tar flere... Meldingsystem ble lagd av 2 grunner:

1) Som demonstrasjon på hva ett verktøy kunne levere av funksjonalitet, som neste generasjon DIStreff er vedtatt bygd på mysql + php.
2) Det nordiske samarbeide som skulle ligge til grunn for neste generasjon har ikke kommet i gang, og i ren skjær frustrasjon så har tiden gått med til nye funksjoner/ (gamle ideer).

[dn01013]

Takk for det Alf, men jeg har ikke fått svar på om det er mulig å gjennomføre det som du antydet tidligere, en kvalitetsmerkning av data basert på om datum og full stedsinformasjon finnes. Av og til kjennes det som disse mer framtidsrettede ekstra greiene er mer attraktivt å arbeide med.

Som med Rom tar det mer enn et øyeblikk å legge inn dette. GEDtreff er i dag på ca. 160000 linjer med kode pluss kommentarer og må regne med noen tusen linjer til å for å få med slikt.

DIStreff i sin nåværende form har flere skjønnhetsfeil som det de daglige brukerne skulle være tjent med å få forbedret. Til eksempel att man må ha de tre første bokstavene i etternavn ved søk. Det er flere saker som skulle gjøre livet lettere, men jeg gir opp.

Dette er en sikkerhetsanordning mot tapping av databasen.

Ikke alle bruker tastaturet til å søke med.

[dn18596]

Rolf, Det er klart jo flere kokker osv. Store multinasjonelle system kan være vanskelige å få igang. Spesielt når en av deltageren også driver kommersiell virksomhet som sikkert påvirker deres innstilling til prosjektet.

Alf, Jeg forstår att det kan ta tid, men for å fortsette med gamle sannheter, "en reise på 1000 mil må begynne med ett skritt". Det første skrittet er vel å bestemme om det skall tas beslutning om att oppgaven skall løses og det har jeg ikke fått beskjed om før nå, derfor mitt mas.

Når det gjeller søkning så har jeg full forståelse for att man skall hindre kopiering av databasen. Men søk som det nå er, er ikke optimalt for brukerne. Det er så vidt jeg kan se ingen normalisering av navn. Søk på etternavn Nils* og Niels* i Bergen 1800-1850 gir 216 og 238 treff. Flere av disse er sikkert samme person og det ville være en fordel å få de presentert på samme liste. Hvorfor ikke legge inn en begrensning som medfører att søk uten fullt etternavn bare tillates om kommune og/eller årstall er med? De fleste brukere har nok den informasjonen. Søk som gir over 1000 treff er ikke i noe tilfelle til nytte for brukerne. Ta bort visning av de første 100 og mulighet å bla videre vil kanskje også løse problemet (?).

En løsning på følgende problem skulle også være bra å få. Jeg har en person, la oss si Nils Olsen f. 1820. Jeg finner ikke hans fødsel, men det er trolig att det har levd en Ole, Ola Oluf etc) i området f ca 1770-1800 som er far. Han er kanskje i databasen, men den som sendte inn hadde ikke registrert min Nils. En liste med alle Ole i kommunen som var født i aktuell periode burde være "enkelt" å få fram.

Tilbake til kildekvalitet. Vi forutsetter att alle som har sendt inn bidrag har en kilde for sine personer. Dette gjeller også de fra 1500 tallet som Vigerust nevner, men der er det kilden som har feilaktig informasjon. Ingen har motsagt meg når jeg hevder att stjerne markeringen kan misforstås. Tekst som kan misforstås og ikke gir informasjon som bruker har nytte av skall fjernes. (I det minste har jeg lært meg det)

Så la oss finne noe bedre. Forslaget å bruke dato/sted er ikke optimalt og tar lang tid å få fram. En annen løsning som kan gi bedre og raskere resultat er å bruke ett filter som omvandler data fra original GEDCOM til en ny med standardisert QUAY tag. Om man gjør ett eget program for dette behøver ikke Alf endre i sitt og bruker kan selv legge inn informasjon om hvilken kode som viser att det er førstehåndskilde i det slektprogram hun/han bruker. Det er lenge siden jeg selv skrev program, så jeg skall ikke påta meg det, men ett Java el.l program for å løse denne enkle oppgaven burde ikke ta mange kveldene å skrive. Send det til meg, så tester jeg det med mine data. Deretter kan alle som sender inn data selv kjøre det og på så måte gi tillatelse til att data legges med kildekvalitet i basen. Disse data kan jo senere brukes i den store basen med sikkerhet, om det nå blir noe av den da.

[dn01013]

Så la oss finne noe bedre. Forslaget å bruke dato/sted er ikke optimalt og tar lang tid å få fram. En annen løsning som kan gi bedre og raskere resultat er å bruke ett filter som omvandler data fra original GEDCOM til en ny med standardisert QUAY tag. Om man gjør ett eget program for dette behøver ikke Alf endre i sitt og bruker kan selv legge inn informasjon om hvilken kode som viser att det er førstehåndskilde i det slektprogram hun/han bruker. Det er lenge siden jeg selv skrev program, så jeg skall ikke påta meg det, men ett Java el.l program for å løse denne enkle oppgaven burde ikke ta mange kveldene å skrive. Send det til meg, så tester jeg det med mine data. Deretter kan alle som sender inn data selv kjøre det og på så måte gi tillatelse til att data legges med kildekvalitet i basen. Disse data kan jo senere brukes i den store basen med sikkerhet, om det nå blir noe av den da.

Hvis du mener å ha en algoritme som kverner en hvilken som helst fritekst og omgjør til en QUAY så flott, kom med den.

Den skal selvsagt, basert på om friteksten er en primær kilde eller inneholder "Bestefars tale ved mors bryllup" eller "Tore Vigerust" som kilde for Bratt-sjefen sjøl (og derfor skal gis komplett upålitelig fordi det er helt usannsynlig at Tore i det hele tatt vil gå god for noe som helst som inneholder Bratt i slektsnavnfeltet gi en kvalitetsverdi.

For å si det rett ut, det algoritmen vil aldri komme til døra fordi dette kreves store mender kunstig intelligens som trengs cray-maskiner for å kverne.

Sorry.

[dn03022]

Nå trekker du saken Bratt for vidt, Alf. Det er en god del med slekten Bratt som kunne formidles på DIStreff med troverdighet og basert på faglitteratur, uten at jeg ville reagere. Det er jo bare å mate inn artikler om slekten trykt i NST mellom slutten av 1920-årene og et par tiår fremover.

Men det bir vel neppe jeg som gjør det, siden jeg for tiden ikke har så stort behov for å finne andre som forsker på den samme slekten.

[6820]

Jeg hopper helt opp til første innlegg og svarer at JA jeg har lest det S&D. Så hopper jeg over all preikingen innimellom her og presiserer at:

"DIS-treff er et hjelpemiddel til slektsgranskere for å formidle det de har funnet av aner og informasjon. Og den store muligheten til å finne at andre kan ha annet svar på ens egene funn. Og det knytter kontakten til de andre, man kan diskutere, - OG SENDE INN NYTT KORRIGERT BIDRAG!".

En forutsetning for å uttale som om hvordan DIS-treff fungerer er at man selv har sendt inn bidrag!

Men en ting vil jeg ha og det er råderetten over eget materiale, og som i dag, kan jeg velge hvem som får tilgang til mine slektsdata! Og jeg mener bestemt at gidder man ikke selv å sende inn og dele med andre så skal man heller ikke ha fulle rettigheter til tilgang på mine data.

Jeg presisterer at jeg ikke har lest alt som er skrevet over her. Jeg vil gjerne beholde det lystbetonte ved slektsgransking og ha hyggelig kontakt med kolleger som gransker på samme slekter som meg.

[dn01013]

Kluet er at det er ikke mulig å identivisere kildekvalitet basert på fritekst.

Men man kan anmerke med en stjerne at en kilde er angitt for hendelsen, og det er hva som skjer.

Er 2 SOUR ikke registrert for en hendelse, så får man ingen stjerne, er den eksisterende vil ma få en stjerne i dag.

For strukturerte kilder, som mange slektsprogram ennå ikke støtter kan man kikke på 3 QUAY, men siden QUAY 3 i ett program kan være QUAY 0 i et annet program er risikoen for å gi f.eks. 3 stjerner til noe med QUAY 3 til stede når det i virkeligheten var ment å være komplett upålitelig.

Her er hva standard sier:

CERTAINTY_ASSESSMENT:= {Size=1:1}
[ 0 | 1 | 2 | 3 ]
The QUAY tag's value conveys the submitter's quantitative evaluation of the credibility of a piece of
information, based upon its supporting evidence. Some systems use this feature to rank multiple
conflicting opinions for display of most likely information first. It is not intended to eliminate the
receiver's need to evaluate the evidence for themselves.
0 = Unreliable evidence or estimated data
1 = Questionable reliability of evidence (interviews, census, oral genealogies, or potential for bias
for example, an autobiography)
2 = Secondary evidence, data officially recorded sometime after event
3 = Direct and primary evidence used, or by dominance of the evidence

Men for programmer som eksporterer kilder på dette viset,

1 BIRT
2 PLAC xsdfsdfsdf
2 SOUR Min påstand er at denne personen har eksistert, selv om det ikke finnes kilder for det, det er eneste måte jeg får <zzzz> til å være etterkommer av Harald Hårfagre

så kan man glemme å syntetisere en QUAY

Det eneste som kan sjekkes, er forekomst av A|B|C|D|E i første posisjon fulgt av blank som vel er det som brukes i Sverige av SVAR

Da kan man forvente en viss struktur og dermed være i stand til å avgjøre om det er noe i en kirkebok eller er tøv.

[dn18596]

Alf, du missforstod meg visst. Jeg regnet med (litt basert på din forklaring ovenfor) att problemet var att de forskjellige program og brukere hadde forskjellige numeriske verdier og att disse verdiene kunne være null med beste eller dårligste kvalitet. Ut i fra det ville jeg gjerne att noen lager ett enkelt program hvor bruker selv omvandler sine data til normerte data. Om normerte data sendes inn gir dette beskjed om att bruker har gitt tillatelse till att det opplyses att bruker har førstehåndskilde, ikke vad kilden er.

De som sitter med program som ikke gir numeriske verdier på bekreftede kilder, får stå sitt kast, eller manuelt kode om till noe bedre er funnet.

Dette burde vel gå?

[dn03022]

Mariannes forusetning om at man må ha bidratt til DIStreff for å kunne mene noe om DIStreff, er av samme slaget som å forutsette av kun DIS-medlemmer som har skrevet artikler i Slekt og Data, kan uttale seg om Slekt og Data.

[dn01013]

Alf, du missforstod meg visst. Jeg regnet med (litt basert på din forklaring ovenfor) att problemet var att de forskjellige program og brukere hadde forskjellige numeriske verdier og att disse verdiene kunne være null med beste eller dårligste kvalitet. Ut i fra det ville jeg gjerne att noen lager ett enkelt program hvor bruker selv omvandler sine data til normerte data. Om normerte data sendes inn gir dette beskjed om att bruker har gitt tillatelse till att det opplyses att bruker har førstehåndskilde, ikke vad kilden er.

De som sitter med program som ikke gir numeriske verdier på bekreftede kilder, får stå sitt kast, eller manuelt kode om till noe bedre er funnet.

Dette burde vel gå?

Jo, det kan nok det. Men er i såfall mest aktuelt å bygge inn på et vis. Problemet er i såfall å samle info om det enkelte program.