Når emigrerte Halfdan Andersen, Sandar Vestfold (f 1888)?

[Per Jørgen Olafsen]

Jeg forsøker å finne opplysninger om når og hvorfra Halfdan Andersen (Kristensen) (f 20.6.1888 Sandar, Vestfold) emigrerte. Trolig emigrerte han i 1909 eller 1910.

I emigrantprotokoller, nr. 1: 1904-1921 fra Sandefjord politikammer fant jeg ham ikke:
https://www.digitalarkivet.no/source/35430

I folketelling 1910 for 0724 Sandeherred herred er han nevnt som "fraværende", og at han befant seg i Nord-Amerika:
https://www.digitalarkivet.no/census/pe ... 6504005795

Både Statue of Liberty-Ellis Island Foundation, Familysearch.org og Ancestry.com har kopi av passasjerliste som viser at han ankom New York 9. mai 1910 med skipet California, med utreisehavn Glasgow.

Familysearch.org: Halfdan Andersen/ Migrasjon Lister over passasjerankomst i New York (Ellis Island), 1892-1924
https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:JJN4-DWT

Er det noen som kan ha notat om når og hvorfra han dro ut fra Norge?

På forhånd takk for innspill.

 
 

[Carsten Henrik Schanche]

En kandidat på høyre side

White Star-linjen, SAO/PAO-0201/D/Da/L0004: Emigrant, 1906-1915, s. 71
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/em20100219610388

 

[Astrid Mollan]

Han kalte seg etterhvert Harry Anderson.
Name Harry Anderson
Gender Male
Race White
Birth Date 20 Jun 1888
Birth Place Sandeford, Norway
Residence Place Brooklyn, New York (City), USA
Military Draft Date 1942
Next of Kin Rachel

Name Harry Anderson
Age 31
Birth Year abt 1889
Birthplace Norway
Home in 1920 Brooklyn Assembly District 18, Kings, New York
Street E 35 Street
House Number 360
Residence Date 1920
Race White
Gender Male
Immigration Year 1910
Relation to Head of House Head
Marital Status Married
Spouse's Name Rachel Anderson
Father's Birthplace Norway
Mother's Birthplace Norway
Native Tongue Norwegian
Able to Speak English Yes
Occupation Carpenter
Industry Ship
Home Owned or Rented Rented
Naturalization Status Papers Submitted
Able to Write No
Neighbors View others on page
Household Members (Name) Age Relationship
Harry Anderson 31 Head
Rachel Anderson
28
Wife
Harry Anderson
1
Son
Raymond Anderson
1
Son

Name Harry Anderson
Age 67
Birth Date abt 1889
Death Date 8 May 1956
Death Place Brookhaven, New York, USA
Certificate Number 34806

Name Harry Anderson
Gender Male
Marriage Date 11 Aug 1917
Marriage Place Kings, New York, USA
Spouse
Rachel Olsen
Certificate Number 11530

Detail Source Discover
Name Harry Underson
[Harry Andersen]
Age 52
Estimated Birth Year abt 1888
Gender Male
Race White
Birthplace Norway
Marital Status Married
Relation to Head of House Head
Home in 1940 New York, Kings, New York
New York, Kings, New York
Street East 48 Street
House Number 499
Inferred Residence in 1935 New York, Kings, New York
Residence in 1935 New York
Citizenship Naturalized
Sheet Number 8B
Number of Household in Order of Visitation 159
Occupation Carpenter
House Owned or Rented Owned
5000
Attended School or College No
Highest Grade Completed Elementary school, 8th grade
Hours Worked Week Prior to Census 40
Class of Worker Wage or salary worker in private work
Weeks Worked in 1939 26
Income 1500
Income Other Sources No
Neighbors View others on page
Household Members (Name) Age Relationship
Harry Underson 52 Head
Rachel Underson
47
Wife
Harry Underson
21
Son
Raymond E Underson
21
Son
Russie F Underson
18
Son
Robert E Underson
13
Son

Kona Name Rakel Olssen
Gender Female
Birth Date 13. sep 1891 (13 Sep 1891)
Baptism Date 8. nov 1891 (8 Nov 1891)
Baptism Place Austre Moland, Aust-Agder, Norway
Father
Ingebrigt Olssen
Mother
Severine Marie Torkelsen
FHL Film Number [url=tel:1283343]1283343[/url]
Reference ID Bk 1 Pg 1

Blir litt usikker på årstallet han ankom USA
 
 
Han jobbet som snekker på skip eller skipsverft. Kan han ha vært ansatt på båten  han dro  med? 
 

[Per Jørgen Olafsen]

Takk til dere begge.
Det jeg er opptatt av å finne er data om emigrasjonen til Halfdan Andersen/ Kristensen (Andersen er patronym, mens Kristensen er det etternavn faren brukte. Halfdan brukte tidvis begge som etternavn). Det er for øvrig riktig at han skiftet navn til "Harry Anderson" etter ankomst, eller ved naturalisering i USA i 1911.

Jeg vet at han dro med SS California ut fra Glasgow den 30. april 1910, og ankom New York 9. mai 1910. Her er passasjerlista (hos Familysearch.org):
https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:JJN4-DWT

Men hvordan og når kom han seg fra Norge til Glasgow?

Jeg har søkt i Digitalarkivet generelt og spesielt i emigrantprotokollene hos Sandefjord politikammer, men ikke funnet om noe ham.
 
 
 
 

[Astrid Mollan]

Du bør finne ut om han var sjømann og oppholdt seg på et skip før han ankom Ellis Island.

[Per Jørgen Olafsen]

Da han dro ut fra Glasgow med SS California 30. april 1910 var han passasjer, men han kan selvfølgelig ha mønstret av fra et norsk skip i Glasgow på nyåret 1910.

Opplysningen i folketelling 1910 for 0724 Sandeherred herred, om at han da var fraværende og var "tømmermand paa skip" og befant seg i Nord-Amerika, kan jo indikere at han i en kort periode var sjømann før han emigrerte:
https://www.digitalarkivet.no/census/pe ... 6504005795
 

[Astrid Mollan]

Du har vel dette? Han siste bosted var Halifax, Canada. Da heter han Harry Andersen.

Også en carpenter

 Name Harry Anderson
Gender Male
Race Scandinavian
Arrival Age 20
Record Type Arrival
Birth Date abt 1890
Birth Place Norway
Residence Place Canada
Arrival Date Sep 1910
Port of Arrival Portal, North Dakota, USA
Line Number 3
Relative Name Fred Mercer
Relative Relationship Friend
 

[Per Jørgen Olafsen]

Ja, jeg er kjent med dette dokumentet, og det er litt forvirrende. Her oppgir han jo å ha immigrert til USA fra Halifax, Canada. Søknaden om naturalisering/ statsborgerskap er vel signert i 1913.

Han giftet seg for øvrig med Rakel Olsen (f 13.9.1891 Austre Moland, Aust-Agder), bosatte seg i Brooklyn og fikk sitt første barn, Harry Anderson, i 1918.

Det er med andre ord flere merkelige ting, men for meg er det viktigst å finne ut når og hvorfra min grandonkel Halfdan forlot Norge for siste gang.

[Astrid Mollan]

Hvis han tok hyre på en båt ut fra Norge står han ikke som emigrant. Han er fortsatt bosatt i Norge, men jobber på et skip. Han er registrert i FT 1910 i Norge. Du bør lete i Sjømannrullene. Du finner mange under Finn kilde.  I vedlegget her er han mannskap på båt og står som Non Immigrant. Vanligvis reiste gutter fra kystbyene ut rundt 15 års alder. Sannsynligvis hadde han bosted i Canada noen år mens han var skipstømmermann, kanskje med utreisehavn Halifax. Deretter gikk han av båten og bosatte seg i USA og søkte etterhvert om å bli borger. Helt vanlig.

Eksempel. https://www.digitalarkivet.no/search/so ... 5B%5D=0706

Mange fra Sandefjord på båten.

[Per Jørgen Olafsen]

Interessant.
Skal denne personoversikten fra SS California forstås slik at de 13 første navnene er mannskap (Non-Immigrant Alien), mens de påfølgende navnene gjelder passasjerer?

Hos Familysearch.org er dataene om Halfdan Andersen oppført som "Type hendelse: Immigration":
https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:JJN4-DWT

[Erik Aasland]

Om du ser på de andre sidene av naturalisering dokument står det at han ankom Boston i De forente stater fra Halifax, Nova Scotia, Canada på 12. mai 1911. Da han søkte på amerikansk statsborgerskap kunne de amerikanske myndighetene ikke finne ut, eller fastslå, hvordan han komme inn i landet. Da er det mulig at han kom ulovlig inn i De forente stater, etter å ha noen måneder eller år i Canada.

 
 

[Per Jørgen Olafsen]

Om du ser på de andre sidene av naturalisering dokument står det at han ankom Boston i De forente stater fra Halifax, Nova Scotia, Canada på 12. mai 1911. Da han søkte på amerikansk statsborgerskap kunne de amerikanske myndighetene ikke finne ut, eller fastslå, hvordan han komme inn i landet. Da er det mulig at han kom ulovlig inn i De forente stater, etter å ha noen måneder eller år i Canada.

 

Interessant. Hvordan ser du at de amerikanske myndighetene ikke kunne finne ut, eller fastslå, hvordan han kom inn i landet?
 
 
 

[Per Jørgen Olafsen]

Jeg fant Halfdan i Sandefjord innrulleringskontor, Register til ruller nr. 1 (side 51, høyre side, nr 15 ovenfra, "Halfdan Andersen Virik):
https://www.digitalarkivet.no/ru20090427630155

Det er første gang jeg forsøker å finne fram i sjømannsruller, så begrepene er litt ukjente for meg. Jeg ser det skal finnes mer i Annotasjonsrulle 761 (patent 761), men dette tallet er overstrøket. Så skal det også finnes noe i Hovedrulle 2429, men jeg finner ikke noe dokument med Hovedrulle. Jeg finner ham bare i annotasjonsrulle nr 6.

Sandefjord innrulleringskontor, Annotasjonsrulle nr. 6, 1894-1911, patent nr. 1-1544
https://www.digitalarkivet.no/ru20090424650161

Det er ingen tvil om at (patent) nr 761 er min grandonkel Halfdan. Fødested, alder, fødselsdato og -år, samt far og mors navn og yrke stemmer. Jeg ser også at det er notert tre hyreperioder; en fra 15. mars 1904 med Illeri til England, en fra 26. april 1905 med Elisabeth til Haparanda og den siste fra 19. februar 1906 med Speed til Fredrikstad. Siste avmønstring er notert i Sarpsborg 18. februar 1907.

Er det noen som ser noe mer som er viktig? Noe som leder fram til 1909/1910 og overfart til Canada?
 

[Astrid Mollan]

Hvis du trykker på bildet for å se originalen ser du at de er mannskap, ikke immigranter.

Her er søknaden.
 

[Per Jørgen Olafsen]

Hvis du trykker på bildet for å se originalen ser du at de er mannskap, ikke immigranter.
 

Ser det nå ja. Takk for hintet.

Hva tror du om de funnene jeg har nevnt i forannevnte melding? Ser du noe i annotasjonsrull patent 761 som jeg ikke har nevnt? Hvorfor er dette nr 761 overstrøket i indeksrullen? Hvor finner jeg evt Hovedrulle med nr 2429?

[Per Jørgen Olafsen]

Nå fant jeg ham i Hovedrulle også.

Sandefjord innrulleringskontor, Hovedrulle nr. 9, 1897, Patent 2313-3270, side 59, nr 2429
https://www.digitalarkivet.no/ru10051001130064

Hva var forskjellene på Annotasjonsrulle og Hovedrulle? Det ser ut som om han ble overført fra Annotasjonsrulle 761 til Hovedrulle 2429.

[Erik Aasland]

Om du ser på de andre sidene av naturalisering dokument står det at han ankom Boston i De forente stater fra Halifax, Nova Scotia, Canada på 12. mai 1911. Da han søkte på amerikansk statsborgerskap kunne de amerikanske myndighetene ikke finne ut, eller fastslå, hvordan han komme inn i landet. Da er det mulig at han kom ulovlig inn i De forente stater, etter å ha noen måneder eller år i Canada.


 

Interessant. Hvordan ser du at de amerikanske myndighetene ikke kunne finne ut, eller fastslå, hvordan han kom inn i landet?
 

 

Har merket bildet.

[Per Jørgen Olafsen]

Veldig interessant.

Jeg begynner nå å få et bilde av Halfdans emigrasjon, men mangler foreløpig to biter:

1. Hovedrulle nr 9 (patent 2429) viser at han dro ut fra Sandefjord 21. april 1910 med DS Felix, og skulle i utenriksfart. DS Felix tilhørte rederiet A/S D/S Felix (P.A.Grøn) i Sandefjord. Anløpshavn er ikke nevnt, men kan ha vært Glasgow.

Sandefjord innrulleringskontor, Hovedrulle nr. 9, 1897, Patent 2313-3270:
https://www.digitalarkivet.no/ru10051001130064

"Missing link nr 1": Var Glasgow en anløpshavn for DS Felix' og mønstret Halfdan av her?

2. Allerede 30. april 1910 var han mannskap på SS California ut fra Glasgow. Det store skipet gikk i fast rute mellom Glasgow og New York. Han kom til New York 9. mai 1910 og var vel med på returen til Glasgow også (?).

"Missing link nr 2": Hvordan kom Halfdan seg fra Glasgow til Halifax mellom sommeren 1910 og våren 1911?

Halfdan mønstrer trolig av et skip i Halifax, Nova Scotia, Canada. Her mønstrer han på skipet "H W Perry", som tar ham til Boston, Massachusetts, USA, den 12. mai 1911, uten at det registreres av US-myndighetene.

Noen som har et forslag til hvor man kan lete etter disse manglende bitene?
 

[Erik Aasland]

"Missing link nr 1": Var Glasgow en anløpshavn for DS Felix' og mønstret Halfdan av her?

"Missing link nr 2": Hvordan kom Halfdan seg fra Glasgow til Halifax mellom sommeren 1910 og våren 1911?

Halfdan mønstrer trolig av et skip i Halifax, Nova Scotia, Canada. Her mønstrer han på skipet "H W Perry", som tar ham til Boston, Massachusetts, USA, den 12. mai 1911, uten at det registreres av US-myndighetene.

Noen som har et forslag til hvor man kan lete etter disse manglende bitene

 

Missing link nr 1": Var Glasgow en anløpshavn for DS Felix' og mønstret Halfdan av her? Ja, det er mulig, men jeg tror han måtte reise sørover med tog til Newcastle (https://www.norwayheritage.com/p_year.asp?ye=1910) for å reise til De forente stater. Jeg tror Newcastle var anløpshavnen.

Missing link nr 2": Hvordan kom Halfdan seg fra Glasgow til Halifax mellom sommeren 1910 og våren 1911? Han kan ha fått arbeid på et kanadisk (i.e., Canadian Pacific) eller britisk skip (e.g., Cunard) som seilte mellom Newcastle og Halifax og andre kanadiske byer. 
 

[Astrid Mollan]

Mannskap. Tar med litt mer. Name Halfdan Anderson
Gender Male
Departure Age 22
Birth Date abt 1888
Departure Date 30 Apr 1910
Departure Port Scotland
Ship Name California
Shipping Line Anchor Line
Search Ship Database
Search for the California in the 'Passenger Ships and Images' database
Destination Port New York, USA
Master J Blaikie

Han behøvde ikke vært mannskap på båten han oppgir å ha kommet til USA med, kanskje passasjer.

Husk at det er bare promiller av dokumentene som er skannet og transkribert.
 

[Erik Aasland]

"Missing link nr 1": Var Glasgow en anløpshavn for DS Felix' og mønstret Halfdan av her?

"Missing link nr 2": Hvordan kom Halfdan seg fra Glasgow til Halifax mellom sommeren 1910 og våren 1911?

Halfdan mønstrer trolig av et skip i Halifax, Nova Scotia, Canada. Her mønstrer han på skipet "H W Perry", som tar ham til Boston, Massachusetts, USA, den 12. mai 1911, uten at det registreres av US-myndighetene.

Noen som har et forslag til hvor man kan lete etter disse manglende bitene



 

Missing link nr 1": Var Glasgow en anløpshavn for DS Felix' og mønstret Halfdan av her? Ja, det er mulig, men jeg tror han måtte reise sørover med tog til Newcastle (https://www.norwayheritage.com/p_year.asp?ye=1910) for å reise til De forente stater. Jeg tror Newcastle var anløpshavnen.

Missing link nr 2": Hvordan kom Halfdan seg fra Glasgow til Halifax mellom sommeren 1910 og våren 1911? Han kan ha fått arbeid på et kanadisk (i.e., Canadian Pacific) eller britisk skip (e.g., Cunard) som seilte mellom Newcastle og Halifax og andre kanadiske byer. 

** Det ser ut som han reiste med Anchor Steamship Line som var basert i Glasgow og haddde ruter mellom Glasgow og New York, og ikke Canada ** 


 

 
 

[Per Jørgen Olafsen]

Missing link nr 1": Var Glasgow en anløpshavn for DS Felix' og mønstret Halfdan av her? Ja, det er mulig, men jeg tror han måtte reise sørover med tog til Newcastle (https://www.norwayheritage.com/p_year.asp?ye=1910) for å reise til De forente stater. Jeg tror Newcastle var anløpshavnen.
Missing link nr 2": Hvordan kom Halfdan seg fra Glasgow til Halifax mellom sommeren 1910 og våren 1911? Han kan ha fått arbeid på et kanadisk (i.e., Canadian Pacific) eller britisk skip (e.g., Cunard) som seilte mellom Newcastle og Halifax og andre kanadiske byer. 

** Det ser ut som han reiste med Anchor Steamship Line som var basert i Glasgow og haddde ruter mellom Glasgow og New York, og ikke Canada **

Missing link nr 1": Var Glasgow en anløpshavn for DS Felix' og mønstret Halfdan av her?

Enig med deg. Newcastle kan like gjerne ha vært anløpshavn for DS Felix i april 1910. Halfdan hadde bare 9 dager på seg, for å komme seg fra avreise Sandefjord 21. april med DS Felix, og til han entret SS California i Glasgow senest 30. april. Det var det sikkert overkommelig å dra fra Newcastle opp til Glasgow på en dag eller to. Nå til dags tar togturen tre timer.

Missing link nr 2": Hvordan kom Halfdan seg fra Glasgow til Halifax mellom sommeren 1910 og våren 1911?

Gitt at Halfdan var med SS California tilbake til Glasgow en gang i mai, evt juni 1910, ankom han Boston, Mass. fra Halifax, Nova Scotia den 12. mai 1911, ved en ulegitimert grensepassering. Denne "missing link'en" kan ha strukket seg over 12 måneder. Da kan han ha jobbet i Glasgow eller Newcastle, han kan en stund for eksempel ha gått i fart mellom Glasgow/ Newcastle og Halifax, eller han kan kun ha gjort én overfart mellom Glasgow/ Newcastle og Halifax, som mannskap eller passasjer.

Min tremenning og etterkommer av Halfdan i USA tror det kanskje var enklere å komme seg inn i USA via Boston enn via New York. Det synes jeg virker sannsynlig. Dessuten hadde han kanskje ikke råd til å betale turen fra Glasgow/ Newcastle til Halifax og Halifax til Boston som passasjer, så det ble å ta hyre på to passende skip.
 
 

[Erik Aasland]

1. Enig med deg. Newcastle kan like gjerne ha vært anløpshavn for DS Felix i april 1910. Halfdan hadde bare 9 dager på seg, for å komme seg fra avreise Sandefjord 21. april med DS Felix, og til han entret SS California i Glasgow senest 30. april. Det var det sikkert overkommelig å dra fra Newcastle opp til Glasgow på en dag eller to. Nå til dags tar togturen tre timer.
    - Ja, vanskelig å si. Jeg er mindre kjent med Anchor linje (og andre ikke-kanadiske eller -britiske linjer) men det kunne vært Glasgow eller Newcastle (tror det var samme situasjon for de som reiste fra Norge til Hull, og måtte videre meg tog for å nå Liverpool for å reise videre).

2. Gitt at Halfdan var med SS California tilbake til Glasgow en gang i mai, evt juni 1910, ankom han Boston, Mass. fra Halifax, Nova Scotia den 12. mai 1911, ved en ulegitimert grensepassering. Denne "missing link'en" kan ha strukket seg over 12 måneder. Da kan han ha jobbet i Glasgow eller Newcastle, han kan en stund for eksempel ha gått i fart mellom Glasgow/ Newcastle og Halifax, eller han kan kun ha gjort én overfart mellom Glasgow/ Newcastle og Halifax, som mannskap eller passasjer.
    - Ja, helt mulig. Jeg tror at han ble igjen i New York men kanskje etter ei stund fikk arbeid på et kandisk eller britisk skip med kontor i Halifax og slo seg ned i Halifax. Har prøvd å finne ham i "United Kingdom Incoming Passenger Lists" til 1910 og 1911, men klarte ikke og er det fordi han ble i USA, så til slutt opp til Canada.

Min tremenning og etterkommer av Halfdan i USA tror det kanskje var enklere å komme seg inn i USA via Boston enn via New York. Det synes jeg virker sannsynlig. Dessuten hadde han kanskje ikke råd til å betale turen fra Glasgow/ Newcastle til Halifax og Halifax til Boston som passasjer, så det ble å ta hyre på to passende skip.
 - Det kan være det. Jeg vet at Steamship A W Perry (SS A W Perry) var et kanadisk skip fra Halifax som reiste fra Halifax til Boston og tilbake til Halifax.

Jeg har prøvd å finne Harry i Halifax City Directories (1910, 1911 og 1912), men uten hell (https://archives.novascotia.ca/directories/list/).

Jeg søkte for å se om han ble naturalisert British Subject (kanadier) men fant ingenting.

Jeg synes at han bodde ei stund i Halifax, eller i nærheten av byen, i provinsen Nova Scotia, men han tilbrakte ikke mye tid i Canada og pga det blir det vanskelig å finne ut mer. Det som er litt skuffende er at han immigrerte til De Forente Stater bare ei måned før Canada nasjonale folketellingen til 1911 ble tatt (1. juni 1911).

Om han hadde en obituary i avis da han døde står det kanskje litt om hvordan han klarte seg da han reiste til Nord-Amerika? 
 
 

 
 
 
 
 

[Per Jørgen Olafsen]

Takk for svar.

Jeg er litt nysgjerrig på hvorfor du tror at Halfdan ble igjen i New York, etter at han ankom som mannskap på SS California 6. mai 1910?

Såvidt jeg har forstått ble man møtt med en ganske streng grensekontroll i New York, og de som ikke umiddelbart ble godtatt ble vel sendt til Ellis Island for videre kontroll. Hvis han ble igjen i New York må han vel ha klart å komme utenom kontrollen? Det var neppe noe ved ham som skulle tilsi avslag på grensepassering, men han hadde neppe noen sponsor i USA som skulle garantere for ham økonomisk. Hvis han først kom i land i New York, er det litt rart at han skulle dra til Halifax, for å gjøre et nytt forsøk på ulegitimert grensepassering inn i USA ved Boston?

Du skriver at du synes at han bodde ei stund i Halifax, eller i nærheten av byen, i provinsen Nova Scotia, men at han ikke tilbrakte mye tid i Canada. Har du funnet noe dokumentasjon på dette? Det ville være veldig interessant å få vite om.

Som du forstår, har jeg fortsatt mange spørsmål om Halfdans bevegelser. Senere i livet fortalte han familien svært lite om sin bakgrunn, samt hvorfor og hvordan han kom seg til USA.

Ellers skal du ha tusen takk for interessert oppfølging av min forespørsel så langt.
 

[Erik Aasland]

Takk for svar.

Jeg er litt nysgjerrig på hvorfor du tror at Halfdan ble igjen i New York, etter at han ankom som mannskap på SS California 6. mai 1910?

Såvidt jeg har forstått ble man møtt med en ganske streng grensekontroll i New York, og de som ikke umiddelbart ble godtatt ble vel sendt til Ellis Island for videre kontroll. Hvis han ble igjen i New York må han vel ha klart å komme utenom kontrollen? Det var neppe noe ved ham som skulle tilsi avslag på grensepassering, men han hadde neppe noen sponsor i USA som skulle garantere for ham økonomisk. Hvis han først kom i land i New York, er det litt rart at han skulle dra til Halifax, for å gjøre et nytt forsøk på ulegitimert grensepassering inn i USA ved Boston?

Du skriver at du synes at han bodde ei stund i Halifax, eller i nærheten av byen, i provinsen Nova Scotia, men at han ikke tilbrakte mye tid i Canada. Har du funnet noe dokumentasjon på dette? Det ville være veldig interessant å få vite om.

Som du forstår, har jeg fortsatt mange spørsmål om Halfdans bevegelser. Senere i livet fortalte han familien svært lite om sin bakgrunn, samt hvorfor og hvordan han kom seg til USA.

Ellers skal du ha tusen takk for interessert oppfølging av min forespørsel så langt.
 

 

Hei,

Ikke noe problem. Jeg må si, som kanadier, at jeg ikke er så kjent meg grensekontroll i New York eller Ellis Island (og andre amerikanske kilder) men jeg kan godt tro det du skriver. Om Halfdan, som matros, reiste mye til Storbritannia og tilbake til De forente stater (New York, med Anchor linje), ville jeg ha funnet ham oftere i "United Kingdom Incoming Passenger Lists" og "United Kingdom Outgoing Passenger Lists". Det er alltid mulig at han, som matros, reiste fra New York til Sentral-Amerika med de fruktbåtene, men jeg gjetter. Jeg har sett flere eksempler her i Canada av sjømenn som havnet i en by og stakk av, selv om det fantes streng grensekontroll (en kan se litt av dette i filmen Krigsseileren).

Det er mulig at han ikke likte Anchor linje og da han reiste tilbake til Glasgow med Anchor fikk han ny jobb med en kanadisk eller britisk linje som seilte til Halifax. Etter sikker noen måneder, eller lengre, hvorfor immigrerte han til De forente stater? Jeg har ikke funnet noe som viser at han bodde i Halifax, bare at han drog derfra da han immigrerte til De forente stater, men han sier at han bodde i Halifax, Canada da han søkte amerikansk statsborgerskap.

Det er også interessant at i folketelling til 1910 er han nevnt som "fraværende", og at han befant seg i Nord-Amerika. Det står Nord-Amerika og ikke bare Amerika. Det høres ut som familien ikke var sikkert om han var i Amerika eller Canada og derfor sa Nord-Amerika. 

Ja, at du har fortsatt mange spørsmål kan jeg godt forstå. For meg ser det ut som Halfdan utvandret først til Halifax og etter ei stund bestemte seg til å utvandre til De forente stater. Husk at av de ca. 800 000 tusen nordmenn som utvandret til De forente stater 500 000 reiste via Canada (Québec by, Montréal, Halifax, St John's og Saint John), og av de 500 000 som reiste via Canada mange ankom Canada uten penger (bare å oppdage at de måtte reise flere tusen av kilometre å nå De forente stater). Disse menneskene måtte bo eller jobbe i Canada før de kunne reise videre. Veldig ofte fikk de fattigste penger av den kanadiske regjeringen for å reise videre. Det var et enormt problem for regjeringen, så mye at regjeringen nærmest forbød norsk innvandring til Canada.

Er det mulig at Halfdan jobbet først på et britisk eller kanadisk skip og senere på et norsk skip (Anchor linje) som brakte ham til New York?

Jeg skal lette igjen i de kanadiske passasjerlistene.
 

[Erik Aasland]

Jeg skal lette igjen i de kanadiske passasjerlistene.
 

Ja, jeg kan ikke finne ham i de kanadiske listene. Jeg lurer på om han bare sa til de amerikanske myndighetene at han bodde i Canada før han immigrerte.

Lykke til videre med din forskning.
 

[Per Jørgen Olafsen]

Jeg skal lette igjen i de kanadiske passasjerlistene.
 

Ja, jeg kan ikke finne ham i de kanadiske listene. Jeg lurer på om han bare sa til de amerikanske myndighetene at han bodde i Canada før han immigrerte.

 

Ja, nettopp. Mistanken om at han kom seg i land i New York i mai 1910 som "papirløs immigrant" styrkes.

Selv har jeg blant annet søkt i passasjerlister på det britiske nettstedet Findmypast.co.uk, men ikke funnet noe om utreise fra Storbritannia til Halifax. Min tremenning i USA sliter også med å finne dokumentasjon på hans bevegelsesmønster mellom mai 1910 og mai 1911.

Takk for hjelpen.
 
 
 

[Erik Aasland]

Jeg skal lette igjen i de kanadiske passasjerlistene.
 

Ja, jeg kan ikke finne ham i de kanadiske listene. Jeg lurer på om han bare sa til de amerikanske myndighetene at han bodde i Canada før han immigrerte.


 

Ja, nettopp. Mistanken om at han kom seg i land i New York i mai 1910 som "papirløs immigrant" styrkes.

Selv har jeg blant annet søkt i passasjerlister på det britiske nettstedet Findmypast.co.uk, men ikke funnet noe om utreise fra Storbritannia til Halifax. Min tremenning i USA sliter også med å finne dokumentasjon på hans bevegelsesmønster mellom mai 1910 og mai 1911.

Takk for hjelpen.
 
 
 

 

Hei, vet du om det finnes et sted eller gård som heter Arndal (ikke Arendal) omkring der Halfdan ble født?
 

[Per Jørgen Olafsen]

Nei, ikke i nærheten av der Halfdan Andersen ble født og vokste opp (gamle Sandar kommune), men i gamle Stokke kommune er det et sted som heter Arnadal. Siden hhv 1968 og 2017 er begge områder del av Sandefjord kommune, men i hver sin ende av kommunen.

[Erik Aasland]

Nei, ikke i nærheten av der Halfdan Andersen ble født og vokste opp (gamle Sandar kommune), men i gamle Stokke kommune er det et sted som heter Arnadal. Siden hhv 1968 og 2017 er begge områder del av Sandefjord kommune, men i hver sin ende av kommunen.



 

Takk for dette. Etter hans ankomst i New York i mai 1910 er det mulig at han fikk arbeid på andre båter, kanskje fram og tilbake mellom De forente stater og Canada. Det er også mulig at han fikk arbeid på de amerikanske frukt-båtene som seilte fra New Orleans til Sentral-Amerika. Det fantes mange nordmenn på disse båtene. Det er spørsmålet nå, hva gjorde han for ett år, var han i New York eller Halifax?

Det er alltid mulig at han reiste med tog til Canada fra De forente stater men jeg kan ikke finne ham i de kanadiske dokumentene som gjelder grenseoverganger fra De forente stater. Jeg er ikke overbevist i det hele tatt at han var i Canada.
 
 

[Per Jørgen Olafsen]

Så lenge vi ikke finner dokumenterte bevegelser til eller fra New York, Glasgow eller Halifax før ankomst Boston 12. mai 1911, kan det ikke utelukkes. Det er interessant at han slo seg ned i Brooklyn etter mai 1911. Kanskje var han allerede godt kjent i New York.