Føring av kildehenvisninger mottatt av andre.

[18015]

Jeg har et spørsmål angående føring av kilder. Jeg har vært så heldig at jeg har fått hjelp av andre DIS-medlemmer med felles aner, og har mottatt en fin oversikt over felles aner med kildehenvisninger til kirkebøker.

Spørsmålet mitt er da, hvordan skal min kildehenvisning være?

1) Jeg kan benytte avsender som kilde, og nevne i kommentarfeltet hvor min kilde har hentet informasjonen fra.

2) Jeg kan benytte originalkilden som oppgitt av avsender, men med en note i "citation"-feltet som forteller hvem jeg har fått opplysningen fra.

Mitt slektsforskningsprogram (RootsMagic) lar meg registrere en kilde, og deretter knytte "citations" fra denne kilden til de enkelte personer/fakta. På en slik "citation" kan jeg oppgi "citation quality", hvor valgene er primary, secondary, questionable og unreliable.

Hvordan skal jeg så forholde meg til det feltet. Original-kilden her er vel typisk primary kilde, men fra mitt ugangspunkt har informasjonen jo gått igjennom ett ledd før den endte hos meg, og jeg har ikke undersøkt kilden selv - bør jeg da føre dette som secondary. Eller er det her ment noe annet?

Håper dette var forståelig forklart.

Vennlig hilsen
Ørnulf Schømer
([email protected])
([email protected])

[dn15403]

Hei Ørnulf!
Her er det viktig at du fører det opp som primary kilde! Du bør jo skjekke de kilder du mottar met orginal kirkebok, selvom den som har gitt deg kilden, må stå for den henvisningen hen har gitt til deg! Jeg er konsekvent på dette området, sjekker alltid bygdebokkilder og alt annet materiale som brukes som kilder opp mot orginalkilden! Hvorfor du bør sjekke er at det kan være feilskrivenig av selv orginalkilder men fortvil ikke jeg har selv funnet feil i secondary kilder, som jeg har rettet opp etter hvert!
Mvh
Sven Gjermund Dokken

[Lars Løberg]

Ørnulf og Sven,

Her gjelder det å holde tunga rett i munnen. Primary kilde bør bare brukes når en sjøl har brukt originalkilden. Det er ingen kildemessig forskjell på om du har fått kirkeboksreferansen oppgitt i en privat mail eller om avsender har trykt referansen i en bok. Gjengi derfor hvem du har fått opplysningen fra som den primære opplysningen, dernes den referansen vedkommende har gitt deg.


Jeg er altså klar tilhenger av Ørnulfs alternativ 1.

[dn17613]

Helt enig med Lars, det gjør det lettere å sjekke ut dette senere. Ved å liste opp alle som er knuttet til kilde NN, kan en sjekke de opp, for så å fjerne de og erstatte det med primærkilden hvis/når det viser seg å stemme.

[dn18596]

Hei,


Et spørsmål fra en nybegynner blir da vad som menes med primærkilde. Jeg har selv to bøker, om familiene Benkestok og Bernhoft, begge ca 100 år gamle. Kan disse regnes som primærkilde?


Vad med kvaliteten på informasjonen i disse bøkene, jeg har sett på en del hjemmesider at det for den eldste delen av familien Benkestok refereres til en annen kilde med annen informasjon. Skal jeg føre to ulike databaser for denne usikre delen?


Niels Hegge

[gj00026]

Et spørsmål fra en nybegynner blir da vad som menes med primærkilde. Jeg har selv to bøker, om familiene Benkestok og Bernhoft, begge ca 100 år gamle. Kan disse regnes som primærkilde?

Svaret er et entydig "nei". Forfatterne har (forhåpentligvis) selv benyttet kilder.

Litteratur er sjelden primærkilder. Det må i så fall være utgitte dagboksnotater e.l., men en kverulant vil naturligvis kunne si at avskriftsfeil kan forekomme der også - og ha rett i det.

En del kilder er utgitt som såkalte kildeskrifter (mest kjent er vel Diplomatarium Norvegicum), og de fleste, også faggenealoger, vil nøye seg med å bruke dem. Men enkelte ganger kan det være tvil om transkripsjonen er riktig, og da må originaldiplomet - primærkilden - kontrolleres.

[Otto Jørgensen]

Hvordan skal jeg så forholde meg til det feltet. Original-kilden her er vel typisk primary kilde, men fra mitt ugangspunkt har informasjonen jo gått igjennom ett ledd før den endte hos meg, og jeg har ikke undersøkt kilden selv - bør jeg da føre dette som secondary. Eller er det her ment noe annet?

Jeg har en generell regel om at data jeg har evt. fått fra andre eller evt. en bygdebok eller tilsvarende, blir angitt som en generell kilde til personen og ikke som en spesifikk kilde til den konkrete hendelsen.
Etterhvert som selve hendelsen er verifisert mot originalkilden, kommer denne referansen som kilde til hendelsen, være seg dåp eller fødsel mot kirkebok med de tilleggsopplysninger som her er gitt i kilden.
Etterhvert forsvinner da deler av den generelle kilde, men personen som har vært med på å bidra, blir stående som en bidragsyter til opplysningene omkring personen.

[dn17500]

I slike tilfeller benytter jeg alternativ 1, men jeg må jo selv senere finne kilden og kontrollere informasjonen.

Dersom avsenderen hadde vært en DIS-godkjent slektsgransker som skriftelig fortalte meg at han har dokumentasjon for sin informasjon, da ville jeg ha stolt på ham og unnlatt å kontrollere denne. Hans melding ville jeg da ha arkivert som min dokumentasjon.

Se debatt med tittel "Dokumentasjon av slektsforhold" under Kilder og metoder på dette forum og på Digitalarkivets debattforum.