Treschow

[dn03022]

Riksarkivar H. J. Huitfeldt-Kaas' register over påstått i 1886 levende adel i Norge, i hans artikkel “De nulevende Adelsslægter i Norge”, [Norsk] Historisk Tidsskrift, 2. rekke, 5. Bind (Kristiania 1886), s. 145-160 (uten henvisning til tilstrekkelig dokumentasjon, ei heller med henvisning til Lov av 1.8 1821 eller adelen i Norges Reklamasjon til Stortinget i 1824): Treschow.

[dn10058]

Treschow i Larvik er etterkommere av postmester og kjøpmann i Trondheim, Herman Treschow og Mette Margrethe Krenckel. Herman skal iflg Postmuseets sider være født i 1665, og var postmester i Trondheim fra 1687/88 til 1720.

Ovennevnte Herman og Mette hadde sønnen Herman Treschow f 08.11.1705, død 19. juni 1774. Han var først pers. cap. til Vor Frue kirke i Trondheim, seinere sogneprest til Søllerød i Danmark. Han var gift 03.10.1737 i Trondheim med Anna Hansdatter Schjelderup Arentz f 1709 på Rein.

Disse hadde sønnen Michael Treschow f 05.03.1741 i Vågå, død 05.06.1816, gift med Christine Elisabeth Wasserfall 1753-1823.

Disse hadde sønnen Willum Fredrik eller Frederik Vilhelm Treschow f 11.09.1786, død 02.04.1868, gift med Fonsine Palemona Aagaard 1786-1826.

Treschows våpen i Larvik: Tre kaie-hoder m/halsbånd.

Spørsmålet mitt er: Hvem var postmesteren i Trondheim, Herman Treschow, sønn av? Og hvem ble adlet – og når?

[dn10058]

Nå fant jeg svar på noe av dette - i en artikkel i Østlandsposten i juni i år, der det bl.a. står at det var Michael Treschow - far til Willum Fredrik - som ble adlet i 1812. Den 9. oktober 1812 er Treschows våpen tegnet inn for Conferentsraad Michael Treschow, Ridder af Dannebrog. Kongen fant allernådigst å gjøre adelsmann av SALIG Michael Treschow - og hans ekte barn og deres arvinger.. (jeg har notert at Michael d.e. dør i 1816, så jeg forstår ikke ordet SALIG her - adlingen har kanskje skjedd i ettertid - sønnen Willum kjøpte grevskapet Laurvig først i 1835).

Våpenet bygger (fortsatt i henhold til Østlandsposten) på merket til en tysk Treschow-slekt - tre kaiehoder med gullbånd på skjoldet, et kaiehode og tre påfuglfjær over hjelmen.

Slekten skal stamme fra Næstvedt i Danmark på slutten av 1500-tallet, fra en Niels Hansen, far til den rike kjøpmannen Rasmus Nielsen Træskomager - død 1633).

...men fortsatt gjenstår å få kartlagt forbindelsen mellom postmesteren i Trondheim og Rasmus Træskomager...

[dn10058]

...men dette ligger også på nettet, der kilden er oppgitt å være NTG 1910 (NORSK TIDSSKRIFT for genealogi, personalhistorie, biografi og literærhistorie).

Postmesteren Herman Treschow var født 8. jan 1665 i Stege, Danmark, død 08.02.1727. Sønn av Giort Rasmussen Træskomager, som giftet seg i Stege i 1653 med Anne Nielsdtr som ble begravet 29. sept 1665 i Stege (hennes 2. ekteskap).

[Per Nermo]

Jeg "tror" det var Gjord Rasmussøn selv som ble begravet i 1665. Hans kone Anna Nielsd. (Hermann) skal ha blitt begravet 8 Jul 1673. Og man kunne lett (for)ledes til å tippe at Gjord/Gjort var sønn av Rasmus (Nielsøn) Træskomager i Næstved og hans kone Abel Pedersdatter Friis.

Gjord og Anna Nielsd. hadde også sønnene Rasmus (f.1649) og Gerhard (f.ca.1659). Deres bror Hermann (postmesteren) (f.1665) har jeg notert død 16 Apr 1723 (på Strinda, Trondheim). Han fikk 7 barn med Mette M. Krenckel.

[Per Nermo]

Ca. to generasjoner før Rasmus Træskomager i Næstved var det Iver Jenssøn ('Jernskæg') (død 1570) som skrev seg til Fritzøe (Fresje) i Laurvig. Han var lensmand over Bratsberg og g.m. Karen Olufsdatter Galde av Thom i Råde. Iver's sønnedatter Emerense Pedersdatter (g. Claus Brockenhuus) solgte 'Fresjegodset' til Gunde Lange i 1623. Hvem eide Fritzøe fram til Treschow overtok ?

[dn10058]

Slik ser eier-rekken ut når det gjelder Fritzøe-eiendommene (hentet fra boka Larvik A-Å av Per Nyhus):

1540-1623: "Jernskjeggene", dansk adelsslekt.
1540-1570: Iver Jenssøn "Jernskjegg"
1570-1616: Peder Iverssøn "Jernskjegg"
1617-1623: Emerense og Klaus Brockenhus (datter og svigersønn av foregående

1623-1670: Langene, dansk adelsslekt
1623-1643: Gunde Lange
1643-1653: Nils Lange sønn av foregående)
1653-1654: Margrete Lange (enke etter foregående)
1654-1670: Ove og Anna Margrete (mindreårige arvinger) under verge av tanten Ida Lange

1671-1805: Danske grever
1671-1704: Ulrik Fredrik Gyldenløve
1704-1754: Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig
1754-1762: Fredrik Ludvig Danneskiold-Laurvig
1762-1783: Christian Conrad Danneskiold-Laurvig
1783-1785: Arvetvist
1785-1791: Christian Ahlefeldt-Laurvig
1791-1805: Fredrik Ahlefeldt-Laurvig

1805-1817: Den danske konge

1817-1835: Fire Larvik-borgere, "Grevlingene"

1835- : Slekten Treschow
1835-1854: Etatsråd Fredrik Vilhelm Treschow
1854-1873: Jernverkseier Michael Treschow
1873-1904: Kammerherre Fredrik (Fritz) Wilhelm Treschow
1904-1952: Godseier Fritz Michael Treschow
1952-1987: Brukseier Gerhard Aage Treschow.
Merk at her er det ikke far-til-sønn hele veien!

Fra 1987 som aksjeselskap (de faste eiendommene tilhører fortsatt familien Treschow).

[dn03022]

Det er kommet en del gode innlegg, som jeg ikke faar til til aa bearbeide foer jeg kommer hjem fra Rostock. Men jeg kommer til aa dele dem opp og omplassere dem under andre slektsnavn.

[dn10058]

Ja, jeg følte at vi kanskje beveget oss litt i grenseland for slekten Treschow, men, men.

Jeg skal bare ta med at de fire såkalte "grevlingene" var de to brødrene, kjøpmann Mathias Sartz og prost Johan Fredrik Sartz, amtsforvalter Michael Falch og jernverkets kasserer Børre Gether. De hadde en kontrakt med danskekongen, men den ble misligholdt. Det ble en lang rettssak ut av dette, og kongen sendte advokaten sin til Larvik i 1835, etatsråd W. F. Treschow, for at han skulle ivareta kongens interesser. Det endte med at Treschow kjøpte grevskapet (dette er også opplysninger som finnes i boka Larvik A-Å av Per Nyhus - forresten et helt utrolig bra oppslagsverk for området).

[dn03022]

Innholdet kan forsåvidt bestå, men jeg ber senere deltagere i diskusjonen / spørsmålsrundene om å holde seg strengt til slekten Treschow. For andre slekter og for andre problemer kan og bør det opprettes egne emner.

[gj11861]

Spørsmål: finnes det en Treschow gren i Nederland?
Jeg har kommet over en 'Gerard Trescho(u)w', som er gårdseier i Beemster og som kjøper et hus i Amsterdam (1713).

[Per Nermo]

Gerhard Rasmussen Treschow (c1727-1664) var sekretær hos stattholderen i Norge fra 20/11-1661, og ble 14 Apr 1663 viet ('i Huuset') (Christiania ?) til Anna Seliusdatter Marselis (1637-1694) fra Amsterdam, NL.

Jeg kjenner ikke til om disse hadde barn.

[Per Nermo]

Gerhard var muligens bror av Gjord Rasmussøn Treschow (død 1665), nevnt i tidligere innlegg.