Kittel Oveson født 1733

[gj11393]

Jeg søker opplysninger om min ane Kittel.(Ketil) Han skal være fra Telemark og født ca 1733. Han flyttet til Rogaland og ble gift med Brønnelde Olsdatter på Flat Hetland, Fister i Hjelmeland Kommune. Kittel døde der i 1810.
Hvor i Telmark var han fra og hvem var hans foreldre?

mvh
Ståle

[dn24337]

Hei Ståle
Du må alltid kikke på Fam.search. ( og så dobbelsjekke)
Han er f. 05.12.-1734, i Fyresdal i Telemark


Hans far het Oufver, fra gården Bjørnestad, i Moland.,Fyresdal
(Husk å dobbelsjekke)

[Gro Berit Sternang]

Og kva er kilda for at du Annette veit det er rett person? Eg bare spør!

[dn24337]

Hei Ståle

Har du hans etterslekt ?

[gj11393]

Hei Annette . Jeg har etterslekten til Kittel men er svært interessert i flere aner fra Telemark. Hvem var Ouvers kone og hvem var hans foreldre?

Er det informasjon om Oufver i bygdebok for området?
Om noen har informasjon fra f eks en bygdebok hvordan Kittel fra Moland havnet på Fister i Ryfylke hadde det også vært interessant.

Fra Minestralbok for Fyresdal 1724- 1748 finner vi midt på side 30:
7. april 1733 finner jeg en hendelse som angår Oufver Biønnestads QuindeKari
Hva betyr dette og kan det være Mor til Kittel?

Øverst på samme side i finner vi fra Vedum 8. mars dåpen til Oufver Biønnestads sønn Tollef. Dette må være bror til Kittel.

ståle

[dn24337]

Hei Ståle

Det er nok Kari som er navnet på konen til Oufver.Hun fødte Tollef i Mars, og den 7.April, blir hun i gjen introdusert for Menigheten,da var hun "ren"..............

Du må nok en tur på by`n, på Biblioteket, og se om de har disse bøkene fra Fyresdal , Motland, Bjørnestad,og Vedum. Eller fjernlåne dem.
Kanskje noen av de som er innom på Dis,har disse bøkene privat ?

Er det rette fam. vi jobber med ? Det er mye som stemmer, Tollef f. 08.03.1733 og
Kittel f. 05.12.1734, så er vi på god vei..............

[dn24337]

Hei Ståle

Jeg finner i Fyresdal, en Oufver, som g.seg med Kari Kittilsdtr. den 28.10.1732 , og som forlovet seg 23.06.1732.....

Her kaller Oufver seg for Gryde (stedsnavn),og der er en folover som heter
Halvor......fra Gryde.............
Da tror jeg at Oufver`s far heter Halvor ?..........
Og Karis far heter Kittil..........fra Berland ? (sted)

Trenger Bygdabøker..............videre

[Gro Berit Sternang]

Det kan godt vera at dette er rett person. Men det vi må hugse når vi brukar FS er at ikkje alle prestegjeld er registrert, og då kan vi fort koma feil ut.

Kom nettopp over ei heimeside om denne familien, men der er må vera noko som ikkje stemmer med ekteskapa til Auver, det står notat om det der. Opplysningane ser ut til å vera henta frå bygdeboka.

Når det gjeld Kjetil så ser vi at det ikkje er meir info om han der, altså han kan ha reist til Rogaland. Det var mange frå austlandet som havna vestover.

Eg legg inn lenke til denne heimesida som kan vera eit fint hjelpemiddel:
http://henriksivert.com/anerthorejacobsen/1053.htm

Når tid gifta Kittel seg der borte, kan vi få lenke?

[gj11393]

Takk for mye god informasjon om de sannsynlige anene til Kiddel i Telemark.
Her er en linken til bygdebok for Fisterområdet. Denne viser at Kiddel Ovesen giftet seg i 1766 alså 32 år gammel.
Bygdebok Flathetland no 45

Videre finner vi bryllupet forsommeren 1766 i ministralboka:

Ministralbok Hjelmeland1760-1799 nederst side 131
Her brukes navnet Kedel Ouensen så vidt jeg kan lese. I Telemark brukes jo navnet Kjetil Auverson.Ser på Family Search at der brukes henholdsvis Ketil Augunnsen og Kittel Ovesen som navn på brudgommen. Kjært barn har mange navn.

Linken mellom Fister og Fyresdal er jo ikke 100% dokumentert , men virker sannsynlig. Takknemlig om noen kunne bidra med dokumentasjon som beviser at det er rett mann vi har funnet anene til!

mvh ståle

[Gro Berit Sternang]

Alt etter kven som skriv. Kjetil Auverson er normalisert.
I kyrkejbøkane var det vel gjerne Ouersen, Ouesen, og så kan det skilja frå område til område. Men eg synes det er litt rart at det varierar over til Augunnsen, trudde dette var to forskjellige navn eg.
I 1801 tellinga står han som Augundsen, men så spørs det kva den som registrerte oppfatta navne som.

[Gro Berit Sternang]

Gløymde å ta Ouver.

[Gro Berit Sternang]

Gløymde å ta med Ouver.

[dn24337]

Til Brønnelde

Hei Ståle

Ja, hvordan kan du ta så feil av et navn, kona til Oufver heter jo Brynhild
Jeg tror vi har funnet rett fam. på Fister,men for et rot i bygdeboka, som Gro Berit
sendte.,skrevet av Steinar Marvik

Jeg mener at Auver Halvorsen, og Kari Kittilsdtr. er de rette personer i Fyresdal.
...............................................................................................................................................

Feilene flyter jo over......i det andre notatet.
Hvis du ser på ekteskapet til Oufver og Kari, der får Oufver sønnen Sigurd i 1737, og en datter med ( Gunhild i 1736,) mens Kari fremdeles lever,og

får en Ny Sigurd i 1739. Kari, dør i barsel i 1742, sammen med en dødfødt sønn.Tvillingen (Gjermund).dør 12 dg. senere
Det står i kirkeboka..
................................................................................................................................................





Jeg synes at vi må skjære gjennom (foreløpig)og konsentrere oss om de barna som Oufverog Kari fikk. Talleif,Kjetil,Sigurd,Sigurd og dødfødte Gjermund.
Da har du linjer bakover, som du kan forholde deg til.....
...............................................................................................................................................

Så må du saumfare inn og utflytting i kirkebøkene, og se om du finner noe der, om når
Oufver kom til Fister.

[dn20182]

Annette, her er det du som roter.

For det første: Ståle har ikke ovenfor i denne tråden sagt at kona til Auver (jeg bruker dagens normaliserte form), skulle være Brønnelde/Brynhild.
For det andre: Gro Berit har ikke lagt inn lenke til Steinar Marviks trebinds "Fyresdal Gards- og ættesoge" (1992), hun har lagt inn lenke til en privat slektsside som forteller at den bygger på denne. (Det er forøvrig ikke noe rot i denne bygdeboka, selv om det som alltid også i denne kan forekomme noen feil.)
For det tredje: Auver Halvorson (Gryte/Bjørnstad/Lien) 1708-1792 fikk i 1736 et barn utenfor ekteskap mens han var gift med Kari Ketilsdatter (1703-1742). Dette var datteren Ingebjørg med Gunhild Torgrimsdatter (på Kvasjord). Her er innførselen av dette barnet, med presten Mathias Aagaards vakre og lett leselige håndskrift i kirkeboka for Fyresdal den 13. januar 1736: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-44
Som man ser står det: "Indlyst et Pigebarn kaldet Ingeborg auflet i Hoer af Ouwer Biønnestad og Gunnhild Torgrimsdaatter". Når det står "avlet i Hor", betyr dette etter datidens lovgivning at minst en av foreldrene allerede var gift, i dette tilfellet Auver. Begge foreldre til barnet måtte stå offentlig skriftemål ("publice absolveret") den 15. juli samme år i Veum kirke (langt nede på høyre side): http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-45
For det fjerde: Man finner ikke inn- og utflyttinger i kirkebøker så tidlig som dette, og dessuten finnes det ikke kirkebøker for Fyresdal i perioden 1748-1769 fordi både prest og klokker var betydelig alkoholiserte og kirkebok ble derfor ikke ført (eller bevart). Det ble ført prosterettsak mot Aagaards etterfølger for dette forholdet, men det fører for langt å berette om dette her. Interesserte kan lese Jon Quislings prestehistorie for Fyresdal som er utgitt på nytt i faksimile.

Om Auver Halvorson kan (ut fra Marviks ættebok) kort fortelles:
Han var født på garden Gryte i Fyresdal. Blei gift 1732 med enke Kari Ketildatter fra søndre Bergland (i Kleivgrend) og flyttet til nordre Lien i Kleivgrend. Deres barn:
Tallef (høyre side øverst) http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-33
Kittil (høyre side nr. 3 nedenfra): http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-39
Sigur 1737 - 1738
Sigur 1739 (døpt 2. pinsedag ved Hegland kirke som Ouver Liens søn): http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-56
Germund 1742 (høyre side, Moland kirke 15. juni): http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-67
Som man ser av innførslen 23. september 1742, Hegland kirke (venstre side litt under midten) , var Gjermund 12 dager gammel da han døde, hans tvilling var dødfødt og moren Kari (39 år) døde i barsel: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-68

Auver ble deretter gift med Gjertrud Olsdatter Torsdalen i 1744 og flyttet tilbake til søndre
Gryte, seinere til Bjørnstad, der han døde 1792. I dette ekteskapet fikk han Gjermund (1744-45), Torjus 1745-1820 (min egen tipp-tipp-tipp oldefar, som ble gift med Gunhild Pettersdatter Mandt), Kari 1748-1806 som ble gift til Væthing, Ingebjørg 1750-1831 gift med Såvi Knutson Haugen og Gjertrud. Auver Halvorson døde på Bjørnstad. Det kan tilføyes at Gryte og Bjørnstad er grannegarder.

Det springende punkt i denne tråden er uansett om "Kedel Ouensen" som giftet seg som nr. 4 1766 i Hjelmeland, virkelig var en sønn "Kittil" av den Auver som er beskrevet ovenfor. Det sier kildene hittil intet om, men kan selvsagt være mulig.

Hvis man finner skiftet etter Auver Halvorsen vil kanskje dette gi svar, jeg har ikke funnet dette skiftet ennå.

[Gro Berit Sternang]

Kjempebra forklaring og dokumentasjon Kjetil!

[dn24337]

Hei Ståle Godt Nyttår

Sorry, med Brønnelde. Det var Kjetil, som du trodde var g. m. henne, men det var jo

Brynhild han var gift med......

Jeg trodde at Berit hadde lagt dette inn fra Bygdeboka, siden hun refererer til hvem
som har skrevet disse bøker...........


Så til Kjetil. Endelig kom du på banen. Jeg vet du kan mye om Telemark. Det var kjekt at
det ikke var feil i Bygdeboka..
Alle kan feile med navn etc. innklusivt meg,som av og til er for "Kjapp"...........

Godt Nyttår til deg også.......

[dn20182]

Godt nytt år til deg Annette - og til dere andre!

Og Annette, som du selv er inne på, er det jo veldig viktig at man ikke er for kjapp når man begir seg inn i slektsforskningen.

Det synes helt klart at presten skrev brudens navn som Brønnele Olsdatter ved Kedel Ouensens giftermål, se den lenka som Ståle har lagt inn ovenfor. Brynhild er nok overveiende sannsynlig dagens normaliserte skriftform av brudens navn.

[gj11393]

Godt nyttår og takk for stort engasjement og mye god hjelp. Som du Kjetil avklarer har vi nå mye god informasjon, men mangler det avgjørende bevis for at Auvers sønn Kjetil er den Kittel som giftet seg på Fister i 1766. Bygdeboka fra Fister oppgir jo at Kittel er fra Telemark og vi har ikke funnet andre passende kandidater. Fødselsåret oppgis til 1733 i denne bygdeboka og ikke 1734 som kildene fra Telemark dokumenterer, men slike feil finnes det jo en del av.
Siden Auver døde i 1792 må skiftet etter ham vært i 1792 eller 93.
Er skifter for Fyresdal tilgjengelige på nett eller må de letes opp i arkiv?
Uansett sliter jeg med å tolke skifter, så jeg hadde vært takknemlig om den som eventuelt skulle spore opp skiftet, kunne finne ut om skiftet gir noe bosted for den "fortapte" sønn Kjetil.

mvh

ståle

[dn20182]

Godt nytt år, Ståle! Jeg lurer på: Er det mulig å finne ut hvilken opplysning bygdebokforfatteren har lagt til grunn for utsagnet om at din Kjetil (normalisert) kom fra Telemark? Er bygdeboka så ny at forfatteren lever og kan spørres?

Skifter fra Fyresdal i denne perioden er digitalisert og ligger her: http://www.arkivverket.no/URN:sk_read/s ... ode=&navn=

Dessuten har Eva Mandt (nå 90 år) laget register til skiftene, men her finner jeg ikke Auvers skifte: http://www.disnorge.no/genress/ut.php?id=102743

Hvis (og jeg sier absolutt hvis) Eva Mandt (mot formodning) skulle ha oversett noe, er man henvist til å bla i skifteprotokollene via Digitalarkivet og det er litt av en jobb!

Samtidig er det veldig rart om ikke denne Auver skulle ha etterlatt seg såpass at det var aktuelt med et skifte. Litt på sidelinjen: Skifteforvalteren på denne tiden var sorenskriver Niels Wamberg som bodde på skrivargarden Sundbø (nordre) i Flåbygd som den gang tilhørte Kviteseid og dermed Vest-Telemark. Han hadde en nokså grei håndskrift. Jeg er vokst opp 2 km. fra denne skrivargarden ved Bandakkanalen, hovedbygningen fra Wambergs tid står der fremdeles! Idag holder Leikvolls gartneri til der.

Jeg kan også nevne at jeg har noen få gjenstander som har tilhørt Auvers sønnesønn, og en innfridd, original pantobligasjon som sønnesønnen egenhendig har undertegnet (altså ikke med påholden/iholden penn).

Det skulle være moro om det var mulig å dokumentere forbindelsen mellom din Kedel og Auver!

Ellers må vi ikke glemme at "Ouen" like gjerne kan være samtidens lydoppfatning av Augon/Augund som Auver. I så fall kan det hende man heller skal lete i Midt-Telemark, f.eks. Sauherad eller Bø kommuner, der disse navn har vært og fremdeles er i bruk mer enn i andre bygder i Telemark.

[gj11393]

Hei Kjetil og igjen takk for god info.
Jeg har sendt en mail til forfatter av bygdeboka Trygve Brandal ,så får vi se om han kan hjelpe.
Mystisk at det ikke finnes skifte etter Auver.
Jeg fant imidlertid ett interessant skifte i 1766 for en Kittil Auverson, nr 753; http://www.arkivverket.no/URN:sk_read/2 ... ant&mode=0.
Dette tyder kanskje på at vår mann døde samme år som han skulle ha giftet seg på Fister, så det er i tilfelle dårlige nyheter for sporet vårt.
Jeg klarer ikke tyde det men det klarer kanskje andre. På forhånd takk.

mvh

ståle

[dn20182]

Nei, skifte nr. 753 gjeld nok ein annan kar, Kittil Ouwerson på Jordal (ein idag fråflutt gard på vestsida av Fyresvatn). Han var son av Auver Tjøstolvson på Aslestad i Fjellgardane lengre nord i Fyresdal (ættesoga s. 1324) og var fødd i 1726. Arvingar på dette skiftet er "hands Efter Levende Enke Groe Halvordsdaatter, og den Salig Mands Sødskinde, eftersom uden Livs arvinger er hendød". Syskena var Halvor Ouversøn (Myndig) og Todne Ouwersdaatter gift med Ole Lie i Weum Annex.

[dn20182]

Eit halmstrå: Ovannemnde Auver Halvorsen (1708-1792) arva Bjørnstad (Biønnestad) i kraft av testament med kongeleg approbasjon, etter heilbroren Ole Halvorsen i 1775 (skifte nr. 79 folium 840) http://www.arkivverket.no/URN:sk_read/25675/844 (Eit langt, innhaldsrikt og interessant skifte!)

Av ættesoga går det fram at sonen Torjus Auverson overtok garden Bjørnstad då han gifta seg i 1776, og at Torjus løyste ut medarvingar med 739 rd i 1777. Tingboka syner at han fekk pantelån for 399 rd (tinglest som nr. 110 den 3.12.1776 på folium 44 i tingboka, som også er skanna, men eg legg ikkje inn lenke fordi obligasjonen ikkje inneheld noko til hjelp her).

Dersom din Kedel var son av Auver Halvorson, var han bror av Torjus. I så fall må Kedel vera blant dei som blei utløyste i garden i 1777, og var han det, skulle ein ha ei von om at det kunne vera nemnt at han ikkje budde innanbygds.

Truleg er skjøtet frå Auver til Torjus, og utløysinga av syskena til Torjus (sletting av pant) å finne i panteboka for 1776-1777, ettersom Marvik nemner dette i ættesoga.

Else B. Rustad har stor erfaring med protokollar, kanskje ho ser innom denne tråden og har råd å gjeva her om korleis ein leitar vidare?

[gj11393]

Hei igjen Kjetil og takk for nye gode innspill. Jeg klarer ikke få mye ut av skiftet selv, men håper at Else eller andre kan hjelpe oss videre på det sporet!

Jeg har fått informasjon av forfatteren av bygdeboka for Hjelmeland og Fister, Trygve Brandal. Ref melding i blått under. Desverre er det 20 år siden han jobba med disse bøkene, så han har ikke tilgang på dokumentasjon for kilden til at han skrev at Kittel var fra Telemark. Vår Kittel var tydeligvis også en bondeopprører og ble dømt til livsvarig fengsel for dette i 1777 i Bergen. (Samme år som halvbroren Torjus skal ha løst ut sine medarvinger)
Kan dommen fra Bergen inneholde informasjon om fødested/ foreldre etc så har vi ett nytt halmstrå. Er det noen som vet om straffesaker er tilgjengelige ?
Oppdatering: Her fant jeg Kittel Oveson Flathetland fra Telemark som insatt på Bergenhus i ett år fra 1789 til 1790; Slaver Bergenhus Linken til Telemark synes da dokumentert men ikke nødvendigvis Fyresdal!

mvh

ståle





Hei!



Det begynner å bli lenge sidan eg arbeidde med bygdebøkene for Hjelmeland og Fister no, og eg sit ikkje lenger på så mykje av grunnlagsmaterialet som eg brukte. Kjeldekopiar og liknande er oppbevart på kulturkontoret i Hjelmeland. Så eg kan ikkje seie her og nå kva belegg eg hadde for at Kittel var frå Telemark. Ser at han er kalla Kittel Augundsen ved folketeljinga i 1801. Når han gifte seg med Brynhild Olsdtr. Hetland i 1766 står det ”Kedel Ouensen”. Eg har normalisert namnet til Oveson, men det kan hende at faren hadde eit Telemark-aktig namn som Auen eller Auver.



Til Kittel sin biografi har eg føgjande informasjon:

Han var ein av frontfigurane i det opprøret som reiste seg i Årdal og nabobygdene i 1770-åra mot skattar, særleg til militærvesenet. Sjå mi bygdebok Hjelmeland. Bygdesoge før 1800 s. 375-380. Han var mannen bak to protestskriv om dette, eitt i 1772 og eitt i 1777. Han vart arrestert og fekk i første omgang dom på festningsarbeid i Bergen på livstid. Men den dommen vart omgjort, utan at eg heilt veit korleis. Men kona Brynhild fødde born med 2-3 års mellomrom heilt fram til 1793, som Kittel var far til. Han budde på Flat-Hetland i 1801 og døydde der i 1810.





Helsing

Trygve Brandal

[dn20182]

Se, det var interessant! Ikke så merkelig at han var aktiv i bondeopprør ettersom han var vest-telemarking! Det er en mengde belegg for vesttelenes skatteprotester, opprørs- og selvstendighetstrang opp gjennom historien, noe som også gjorde seg gjeldende så sent som ved ved unionsoppløsningen i 1905 og ved EF-stridene i 1972 og 1994. Faktisk var Vest-Telemark ikke endel av kongens beskatningsområde før på slutten av 1200-tallet, selv om Norge var samlet til "ett rike" 3-400 år tidligere. Det eldste skriftlige belegg for kongens skatt i dette området er fra 1302, og selv deretter hadde vesttelene egne skatteavtaler med kongen i enda noen hundre år. Dette er opphavet til betegnelsene "Skattlandet" og "Tiendtaget" om de øvre og nedre del i Telemark. I 1201 gjorde kong Sverre et forsøk på å legge under seg området ved bruk av engelske leiesoldater som hadde i oppdrag å drepe og brenne alt de kom over og de for hardt frem, men han lykkedes ikke. Det er ikke for intet at selveierprosenten til fast eiendom i dette området er langt høyere enn i alle andre deler av landet, veldig lite kirke- adels- og krongods. En mulig følge er det faktum at Vest-Telemark har det største antall idag stående hus fra middelalderen (dvs. fra før 1.4.1536 kl. 13.00, da Olav Engelsbregtson rømte fra Nidaros). Norge har ca. 220 hus eldre enn dette og av disse befinner 24 bygninger seg i Fyresdal, det eldste er loftet (stabburet) på garden Songedalstveiten som ble bygget kort tid etter 1193 ifølge dendrokronologisk dokumentasjon.

Vel, vel, det var vel mer enn nok om de eldre tider.

MEN: Du er jo heldig ettersom Kedel er blitt dømt. Du må jo selvsagt undersøke protokollen fra rettssaken og se hva du finner der! Såvidt jeg kan se av Digitalarkivet er ikke denne tingboka skannet, så her blir det vel en tur til statsarkivet for deg, eller om du kan få noen til å se etter.

[dn20182]

Hallo igjen, Ståle, jeg så nettopp oppdateringen din av ditt siste innlegg. Etter som det står "Tellemarck", kan dette tyde på at han kom fra øvre del av dagens fylke, altså Vest-Telemark. Det er rimelig å anta at det på denne tiden ellers ville ha stått Bratsberg (som er tidligere navn på fylket fra 1662)

Et tips: Det kan være mer hensiktsmessig å legge inn et nytt innlegg enn å lage endring når det gjelder nye opplysninger, for da kommer det opp når man logger seg på. Endringer bør helst brukes for å korrigere skrivefeil m.v.

[gj11393]

Takk for tipset Kjetil. Jeg ser poenget ditt .
Jeg har vært så heldig å få nærmere info om både dom og ankesak fra Trygve Brandal. Jeg må vel på Statsarkivet for å finne disse, men er det noen som kan hjelpe setter jeg pris på det.

ståle

Dei kjeldene eg brukte når eg skreiv om denne saka i bygdeboka er det vist til i noteapparatet i boka. Den første dommen er det indirekte referert til i eit skriv frå amtmannen i Stavanger til dei aktuelle lensmennene av 22.7. 1784 (SA, Amtmannsarkivet, 00 BA 17, Kopibok 1783-1784). Dommen vart avsagd i eit rettsmøte på Jelsa den 21. juni 1784, i den kommisjonen som var oppnemnt til å dømma i saka. Dommen vart anka, og saka kom opp att som tingsvitnesak på Jelsa i oktober 1786. Her er kjelda Tingbok for Ryfylke C5 s. 171b-176a.



Helsing

Trygve Brandal

[Else Berit Rustad]

Hei Ståle!

Jeg ser du har fått henvisning til tingboka fra bygdebokforfatteren, og det var jo flott!

Men - jeg kan ikke se at den tingboka er skannet og lagt ut på Digitalarkivet, dessverre. Da må du nok til Statsarkivet for å se på boka der.

Nå har du jo fått sidetall også, så det burde gå greit å finne fram til riktig innførsel. Lykke til!


Mvh
Else B.

[dn20182]

Dette var bra! Og enda ett "lyspunkt": I Marviks ættebok er Kjetil Auversons skjebne ikke fulgt videre etter fødselen. Det tyder på at Marvik ikke har funnet mer arkivalia om ham i Fyresdal eller nabokommunene, som f.eks. giftermål, barn, død eller skifte, og dette tyder derfor sterkt på at han havnet utenfor bygda og kanskje utenfor Vest-Telemark. Tre av de øvrige søskens skjebne er fulgt videre, men ikke Kjetils (eller Sigurd nr. 2 f.1739).

Hvis du finner ut noe mer av de aktuelle dommene, vil det selvsagt være veldig moro om du legger inn resultatet i denne tråden! Hvis det viser seg å være rette mann, er vel da vi to ca. 7-menninger, tenker jeg.

[gj11393]

Hei Kjetil og andre gode hjelpere.

Nå har jeg fått utskrifter fra Statsarkivet av de to kildene til dommene mot Kittel Oveson som Brandal refererte til fra bygdeboka. Ref vedlagte filer.
Selv har jeg ennå ikke kommet igjennom og funnet noe om Kittels opphav. Om andre har anledning til å lese gjennom setter jeg stor pris på det da jeg sliter både med språk og skrift.

ståle

[dn20182]

Se, der var du heldig og fikk utskrifter. Skriften ser ut til muligens å kunne være overkommelig, men når man tar opp filen kommer teksten liggende. Er det mulig å dreie bildet på egen skjerm?

[Else Berit Rustad]

Ja, hvis du går til menylinjen, velger "Vis", deretter "Roter visning" og så "Roter med klokken", så blir det brukbart

Mvh
Else B.

[dn20182]

Takk skal du ha, Else! Nyttig lærdom.