Ane Regine Andersdatter Møller Sparbu/Snåsa/Grong/Edøy

[gj01691]

Ane Regine Andersdatter Møller
Sparbu/Snåsa/Grong/Edøy


Fra Bygdebok for Sparbu og Ogndal bind VI side 229, ved Tormod Aarholt 1991:

......det var forresten også en annen danske som møllemester her i 1850-åra, og han må rett og slett ha tatt yrkestittelen som familienavn. I enkelte sammenhenger er han kalt "møller Møller", andre ganger med fornavn, Fredrik Møller*. Han var gift med ei Ane Regine, som visstnok var svensk, og de hadde i 1851 kommet hit fra en Veldeplass i Beitstad. De får i 1853 sønnen Hans Fredrik *, men samme år døde faren, 43 år gammel. Enka og barna flytta da til Edøy i Romsdal. Det ble senere en god del brevveksling mellom Edøy og Sparbu angående heimstavnsretten, og der framgår det at det var 4 barn, men de 3 eldste var hennes, født utenfor ekteskap. I breva fra Edøy er hun forresten kalt "Svensk-Ane", så hun var helst godt kjent der, og kanskje ikke av svensk herkomst heller. I 1860 melder presten i Grong at Ane Regine Møller hadde bodd der en tid sommeren 1859, og da hun reiste hadde hun etterlatt et barn på gården Aune, med løfte om å hente det etter kort tid. Men hun hadde ikke innfunnet seg.


* Hans Fredrik f. 24 februar 1853 døpt 10 april 1853, ektefødt.
Møllermester Fredrik Knudsen Møller og Anne Regine Andersdatter,
inderster på Løeplads.

* Fredrik Møller dør 5 april 1853, 43 år gml.og begraves 10 april
1853.


Det kan se ut som samme Ane Regine oppholder seg i Snåsa, på gården Hammer; i 1857. Her får hun et barn, Edvard Anton * født 7. august 1857.

* Fra kirkeboka Snåsa 1857 (749 A06)
Uekte barn av: Enke Ane Regina Andersdatter Løeplads af Sparboen
og Esten Pederson Løberg af Melhuus. Ungkarl.
Begge oppholder seg paa midlertidig arbeide paa søndre Hammer.
Anmeldt av barnets moder der var forlovet med barnets fader,
som døde plutselig på Hammer 9 april 1857.


Så kommer mine spørsmål:

1. Hvem var Ane Regine Andersdatter?
2. Finnes opplysninger om ”Løeplads” i Sparbu?
3. Finnes opplysninger om hvilken Veldeplass i Beitstad paret kom
fra. event.når de flyttet dit?
4. I hvilke register finnes brevvekslingen mellom Edøy og Sparbu
ang.heimstavnsretten?
5. Hvem var det barnet som Ane Regine Møller ,iflg presten i Grong,
hadde etterlatt på gården Aune i 1859?


Håper noen kan hjelpe!

Med vennlig hilsen
Kjetil Vordal

[email protected]

[Jon Ulrik Wullum]

Da det står at Ane Regine flyttet til Edøy i Romsdal, er hun nok kommet til Edøy prestegjeld
på Nordmøre Smøla, Tustna. Aure hørte også til
Edøy en gang i tiden er ikke sikker på når de ble
eget.
Jon U. Wullum

[gj04820]

Uten å svare direkte på de spørsmålene som blir stilt så vil jeg skrive ned det jeg har om Ane Regine her fra Aure, Smøla og Tustna:

Fra Aure kirkebok: Den 9. febr. 1840 døde Ingeborg Johanesdatter, 1 1/2 år gammel på Vik. "Dette barn, tilhørende en omreisende Fin Johanes Jonsen Moe af Størdalen og hustru Ane Regina Andersdatter, er født i Tolgens præstegjeld og døbt der d. 15de Julii 1838. De ankom hertil d. 3die Februar d.a. med dette sygelige Barn, hvilket døde paa gaarden Wiig i Gardbr. Ole Povelsen seniors huus d. 9de Februar af kopper."

Edøy kirkebok: Ane Maria, uekte, f. 23. sept. i 1843. Foreldrene var Morten Christiansen fra Sels sogn i Gudbrandsdalen, og pike Ane Andersdatter Linvåg. Hennes første leiermål. Faddere fra Kippervik og Engvik på Tustna.

I 1856, den 26. april kom det opp ei sak om omstreifere. Saka kom opp på Vinsternes, og handlet om ei kvinne ved navn "Svenske-Ane". Hun ble for noen år siden anholdt av bygdevekteren på Veiholmen, men ble ikke transportert ut av prestegjeldet slik de andre i følget ble. "Svenske-Ane" ble igjen og tok seg arbeid med fiskerensing på Veiholmen. Lensmann Ole Halse fant ingen grunn til å nekte henne arbeid. Hun tok seg senere arbeid hos skomaker Thams på Stongdraget på Tustna, og hos Hans Jørgenvåg i Kristiansund. Så var hun ca. 4 måneder hos Elling Fikkan på Tustna, og så et halvt års tid hos lensmannen. Hun fikk så et barn mens hun var på plassen Hestvik under Linvågen, men etter noen uker gav hun seg på vandring med en dansk møller/møllesvenn ved navn Møller. Han forpaktet en tid møllebruket til lensmannen, og "Svenske-Ane" ble husholder hos ham. Men de betalte ikke avgift som avtalt, og en natt rømte de, visstnok mot Ålesundskanten. De var ikke gift mens de var i Edøy prestegjeld. Elling Ellingsen Fikkan ble så avhørt. Han fortalte at han var 54 år gammel, og påstod at barnefaren skulle være en Morten fra Gausdal, som samme året dro sin vei. Dette hendte for mellom 15 og 16 år siden, hevdet Elling.

Så langt kirkebøker og tingbøker. Det skulle vel ikke være noen tvil om at Ane Regine Andersdatter var omstreifer. Det går desverre ikke fram hvor hun var født. Lykke til med videre forskning!

Mvh. Kjell

[gj01691]

Tusen takk til Kjell Fredly. Veldig artig å få slikt innblikk i Ane Regine sitt
liv på nordmøre rundt 1840.
Ser at du har flere slektshistoriebøker fra nordmøre på din CV. Vil derfor benytte anledningen til litt ”høyttenkning” rundt Ane Regine, - i håp om at du kanskje kan
ha utfyllende opplysninger.

Viser til sitatet fra Bygdebok for Sparbu og Ongdal i mitt første innlegg.
Vi befinner oss nå etter alt å dømme i årene 1854 til 1857.
Brevvekslingen mellom Edøy og Sparbu ang. heimstavnsretten, der det framgår
at Ane Regine hadde 4 barn som hun forsørget. La oss anta at det 4. barnet
var det hun fikk i ekteskapet med Fredrik Møller, - Hans Fredrik f.1853 i Sparbu.
Ved FT1865 bor en Hans Fredrik Fredriks. Müller, 13 år, på gården Østeraas,
Mære sogn i Sparbu. ”Bortsatt under offentlig Forsorg”
Hun hadde altså 3 barn som var født i årene 1840 til 1852.
Et av barnene kan være Ane Maria f. 23 september 1843 i Edøy, som du nevner.
Finner en Ane Andersd. 23 år på gården Jørgenvaag, Edø ved FT1865.
Du skriver at Ane Regine hadde tatt seg arbeide hos Hans Jørgenvåg i Kristiansund,
Er det noen sammenheng her?
Er Ane Maria f. 23 september 1843, det barnet hun fikk mens hun var på plassen
Hestvik under Linvågen?
Dersom hun gav seg på vandring med en dansk møller/møllersvenn (Møllermester Fredrik Knudsen Møller) noen uker etter fødselen (til Ane Maria) har hun holdt lag med han fra senhøsten 1843 til senvinteren 1853. (Han dør 5. april 1853 i Sparbu)
Kan Ane Regine hatt med seg flere barn da hun kom fra Østerdalstraktene (Tolga) til
Edøy i 1840, eller er Fredrik Knudsen Møller far til flere av barna, før han gifter seg med Ane Regine?

Mvh
Kjetil Vordal

[gj04820]

Er akkurat nå i Sogn på høstferie, så det er ikke så svært mye jeg kan svare på, men at Ane Maria f. 23.sept. 1843 er det barnet det blir henvist til ved saka i 1856 er helt klart. Ane Regine har nok hatt flere barn enn Ane Maria, men om disse er født i Edøy vet jeg ikke før jeg har fått sjekket kirkeboka i nevnte periode. Trolig hadde hun flere barn med Johannes Jonson Moe også. Hans Jørgenvåg vet jeg i farten var gift med ei fra Yttergår&#;n på Veiholmen. Sjekk om ham i bind 9 av Smølabøkene under Yttergår&#;n på Været. Skal se litt nærmere på spørsmålene dine når jeg får tid!

Mvh. Kjell

[gj04820]

Sjekket kirkeboka i tidsrommet 1839 til 1852 uten å finne noe nytt om Ane Regine. Den Thams som hun jobbet hos på Stongdraget under Leira på Tustna, var skomakermester Carsten Tank Hartvigson Thams f. 1804 i Fredrikshald (Halden), som var gift i Tingvoll kirke i 1837 med Anna Margaretha Isaksdotter Iversen f. 1797 i Yttergår&#;n på Veiholmen, se Smølaboka bind 9, s. 377 og 378. Hennes søster Isabella Christina f. 1808 var gift i 1835 i Kristiansund med Hans Mortinus Nielsson Jørgenvaag f. 1809 i Nistua, Jørgenvågen på Tustna, se Tustnaboka bind 1, s. 110. Isabella og Hans Mortinus bygde seg hus i Kristiansund i 1840 (Hauggata 13 a), men flyttet med hele familien til Ålesund i 1846.
Sammenhengen her var altså at konene til Thams og Jørgevaag var søstre.
Elling Ellingson Fikkan var født på Ulset i Straumsnesset i 1804 ifølge Roaldset. Han var gift med Margrete Knutsdoter Skomsø fra Smøla, og de bodde på plassen Fikkan under Linvågen på Tustna, se Tustnaboka bind 1, s. 411. På plassen Hestvika under Linvågen bodde Nils Nielsson Jørgevaag fra Nistua i Jørgenvågen, og bror til Hans Mortinus Jørgevaag i Kristiansund. Han var gift med Tomina Tomasdotter. Se Tustnaboka bind 1, s. 417. Så du ser helt klart et slektsskapsforhold mellom de forskjellige som Ane Regine tjente hos, bortsett fra Elling Fikkan, men der var det naboskap mellom Fikkan og Hestvika.

Mvh. Kjell

[gj04820]

Hei igjen!

Fant dette i kirkeboka for kretsfengslet i Trondheim: Konfirmert 1877: Edvard Anton Estensen, 20 år gammel, født i Snåsa. Foreldrene var omreisende arbeidsfolk, ungkar Esten Pedersen Løberg fra Melhus og enke Anne Regine Andersdatter Løplass fra Sparbu.

Mvh. Kjell

[gj01691]

Takk for tipset Kjell.

Edvard Antons fengselsopphold/dom gir vel muligheter til å
finne ut mer om han og hans mor ”Svensk-Ane”.
Opplysningene dine tidligere fyller godt ut den artikkelen
som er skrevet av Henry Mære om ”Svensk-Ane” i
Nord-Trøndelag Historielags Årbok for 1990.

Mvh
Kjetil Vordal

[gj04820]

Hei Kjetil!

Ja, tenkte vel på muligheten for å finne ut mere om henne i rettsprotokollene når det gjelder Edvard Antons fengselsopphold og dom. Håper at du finner noe i Statsarkivet i Trondheim. Lykke til!

Mvh. Kjell