Adopterte i slektsbøker?

[dn10731]

At vi kan reservere oss mot å bli ført opp i slektsbøker er vel og bra.
En debatt i dette forumet har jo og gitt svar på det. Når det gjelder
slike bøker er der fortsatt nok av både reelle og søkte problemer vi
kan diskutere og kverulere over.

Ta f.eks. adopsjon. Ingen skriver vel at N.N. er adoptert, uten først
å ha forsikret om at han er klar over dette. Gjelder det yngre barn
forsikrer vi oss om at adoptivforeldrene har fortalt han dette, eller
vil gjøre så når N.N. blir gammel nok til å forstå. Adoptivforeldrene
samtykker også i at opplysningene kan komme med i boka, sjøl om
de ikke er så opptatt av slekt at de kommer til å kjøpe denne. Alt vel,
tror vi.

Det går noen år. N.N. får egne barn. Av en eller annen grunn har han
ikke fortalt disse om sin adopsjon. Mulig han har det bra som det er,
og aldri har grublet over saken. Ikke vet vi.

Nu dukker problemet opp: En ellers vakker dag snuser barna eller
barnebarna opp ei slektsbok som forteller dette. De låner denne, iler
hurtig hjem og -----. Hva så? Har forfatteren litt for lettferdig omgått
sperregrensen på 100 år for adopsjon. Adoptivforeldrene til N.N. kan
i hvert fall ikke skyldes på. De bare samtykket i å bli ført opp. Ikke at
jeg frykter noen vil fly til Retten med boka, men var det ubetenktsomt
av forfatteren å opplyse dette???. (Flere lignende "problemer" finnes).

Mvh Ellef Ellefsen.

[Heidelberg]

On Thu, 21 Apr 2005 09:58:30 +0200, Ellef Ellefsen wrote:

At vi kan reservere oss mot å bli ført opp i slektsbøker er vel og bra.
En debatt i dette forumet har jo og gitt svar på det. Når det gjelder
slike bøker er der fortsatt nok av både reelle og søkte problemer vi
kan diskutere og kverulere over.

Ta f.eks. adopsjon. Ingen skriver vel at N.N. er adoptert, uten først
å ha forsikret om at han er klar over dette. Gjelder det yngre barn
forsikrer vi oss om at adoptivforeldrene har fortalt han dette, eller
vil gjøre så når N.N. blir gammel nok til å forstå. Adoptivforeldrene
samtykker også i at opplysningene kan komme med i boka, sjøl om
de ikke er så opptatt av slekt at de kommer til å kjøpe denne. Alt vel,
tror vi.

Shabbat shalom!

Men er det ikke slik at en slektsbok bygger på fakta som finnes i
offentlige arkiv, kirkebøker og slike ting? Man oppsøker vel ikke en
familie, pumper den for interne familiehemmeligheter og så utgir dette i
noe man kaller en slektsbok? Alle fakta i en slektsbok må jo dokumenteres
mot kildene som er offentlig tilgjengelig og som alle og enhver kan
etterprøve og kontrollere stemmer. Viser disse kildene av NN er adoptert,
da er det jo ikke slektsboka som røper denne nyheten. Slektsboka bare
gjengir noe som alle og enhver med interesse for det, kan finne ut selv om
slektsboka aldri ble trykket og utgitt.

Er det ikke slik man arbeider med en slektsbok? Jeg ser liten faglig verdi
av en slektsbok som gjengir interne hemmeligheter som ikke kan
kontrolleres, uansett hvem som gir samtykke til det. Slikt vil allikevel
bare fremstå som en slags sladder.

mvh Knut

--
Knut Klaveness Heidelberg
http://knut.heidelberg.no

Free Heidelberg Mail:
http://heidelberg.zzn.com

[Ivar S. Ertesvåg]

Heidelberg wrote:

On Thu, 21 Apr 2005 09:58:30 +0200, Ellef Ellefsen wrote:


At vi kan reservere oss mot å bli ført opp i slektsbøker er vel og bra.
En debatt i dette forumet har jo og gitt svar på det. Når det gjelder
slike bøker er der fortsatt nok av både reelle og søkte problemer vi
kan diskutere og kverulere over.

Ta f.eks. adopsjon. Ingen skriver vel at N.N. er adoptert, uten først
å ha forsikret om at han er klar over dette. Gjelder det yngre barn
forsikrer vi oss om at adoptivforeldrene har fortalt han dette, eller
vil gjøre så når N.N. blir gammel nok til å forstå. Adoptivforeldrene
samtykker også i at opplysningene kan komme med i boka, sjøl om
de ikke er så opptatt av slekt at de kommer til å kjøpe denne. Alt vel,
tror vi.


Shabbat shalom!

Men er det ikke slik at en slektsbok bygger på fakta som finnes i
offentlige arkiv, kirkebøker og slike ting? Man oppsøker vel ikke en
familie, pumper den for interne familiehemmeligheter og så utgir dette i
noe man kaller en slektsbok?

....tja.. Ein nokså vanleg praksis er vel at forfattaren kontaktar
gamlemor, og får alle data om born, verborn, og alle gullungane...


Alle fakta i en slektsbok må jo dokumenteres

mot kildene som er offentlig tilgjengelig og som alle og enhver kan
etterprøve og kontrollere stemmer. Viser disse kildene av NN er adoptert,

slike kjelder skal vere sperra i 100 år.
Men iallfall på bygdene veit grannelaget oftast kven som er adoptert.

da er det jo ikke slektsboka som røper denne nyheten. Slektsboka bare
gjengir noe som alle og enhver med interesse for det, kan finne ut selv om
slektsboka aldri ble trykket og utgitt.

[Heidelberg]

On Sat, 23 Apr 2005 11:40:05 +0200, Ivar S. Ertesvåg wrote:

Heidelberg wrote:
On Thu, 21 Apr 2005 09:58:30 +0200, Ellef Ellefsen wrote:


At vi kan reservere oss mot å bli ført opp i slektsbøker er vel og bra.
En debatt i dette forumet har jo og gitt svar på det. Når det gjelder
slike bøker er der fortsatt nok av både reelle og søkte problemer vi
kan diskutere og kverulere over.

Ta f.eks. adopsjon. Ingen skriver vel at N.N. er adoptert, uten først
å ha forsikret om at han er klar over dette. Gjelder det yngre barn
forsikrer vi oss om at adoptivforeldrene har fortalt han dette, eller
vil gjøre så når N.N. blir gammel nok til å forstå. Adoptivforeldrene
samtykker også i at opplysningene kan komme med i boka, sjøl om
de ikke er så opptatt av slekt at de kommer til å kjøpe denne. Alt vel,
tror vi.


Shabbat shalom!

Men er det ikke slik at en slektsbok bygger på fakta som finnes i
offentlige arkiv, kirkebøker og slike ting? Man oppsøker vel ikke en
familie, pumper den for interne familiehemmeligheter og så utgir dette i
noe man kaller en slektsbok?

...tja.. Ein nokså vanleg praksis er vel at forfattaren kontaktar
gamlemor, og får alle data om born, verborn, og alle gullungane...

Det er nå så, men ingen av disse opplysningene er interessante for i en
slektsbok hvis de ikke kan verifiseres mot andre kilder. Og det som står i
slektsboka skal vel ikke være mer enn det andre kilder verifiseres.

Alle fakta i en slektsbok må jo dokumenteres
mot kildene som er offentlig tilgjengelig og som alle og enhver kan
etterprøve og kontrollere stemmer. Viser disse kildene av NN er adoptert,

slike kjelder skal vere sperra i 100 år.
Men iallfall på bygdene veit grannelaget oftast kven som er adoptert.

Det spiller jo liten rolle hva man vet på bygdene når man skal forholde seg
til det å lage en slektsbok, for det som står i slektsboka bør jo ikke være
mer enn det kilematerialet kan bekrefte, og "det nabolaget på bygda vet" er
kvalifiserer vel neppe som kildemateriale i denne sammenheng. Kanskje bare
som ei fotnote hvis det er av særskilt interesse å få kommentert et eller
annet, men i så fall må det tydelig gjøres rede for at det er snakk om
"bygdeprat", for å bruke det uttrykket. I slektsforskningsarbeid kan slikt
prat være nyttig for eget oppsporingsarbeid, men ytterst tvilsomt hvis det
legges som grunnlag for ei slektsbok.

da er det jo ikke slektsboka som røper denne nyheten. Slektsboka bare
gjengir noe som alle og enhver med interesse for det, kan finne ut selv om
slektsboka aldri ble trykket og utgitt.

mvh Knut
--
Knut Klaveness Heidelberg
http://knut.heidelberg.no

Free Heidelberg Mail:
http://heidelberg.zzn.com

[dn10731]

"Heidelberg" skrev i melding news:

Klipet Klippet

Men er det ikke slik at en slektsbok bygger på fakta som finnes i
offentlige arkiv, kirkebøker og slike ting? Man oppsøker vel ikke en
familie, pumper den for interne familiehemmeligheter og så utgir dette i
noe man kaller en slektsbok? Alle fakta i en slektsbok må jo dokumenteres
mot kildene som er offentlig tilgjengelig og som alle og enhver kan
etterprøve og kontrollere stemmer. Viser disse kildene av NN er adoptert,
da er det jo ikke slektsboka som røper denne nyheten. Slektsboka bare
gjengir noe som alle og enhver med interesse for det, kan finne ut selv om
slektsboka aldri ble trykket og utgitt.

Er det ikke slik man arbeider med en slektsbok? Jeg ser liten faglig verdi
av en slektsbok som gjengir interne hemmeligheter som ikke kan
kontrolleres, uansett hvem som gir samtykke til det. Slikt vil allikevel
bare fremstå som en slags sladder.

mvh Knut

============================
Ikke helt enig.

Mener ikke alle fakta i ei slektsbok kan dokumenteres. Tror ikke
forfattere har tilgang alle primærkilder av nyere dato i offentlige arkiver.
F.eks. fødte, ekteviede o.s.v. de siste 60 årene. Her "pumper" vel de fleste
av oss nålevende personer for opplysninger.

Tilbake til adopsjon. Mens vi "pumper" personer for opplysninger, eller
får disse til å notere litt om seg og sin familie, kan det jo hende de
forteller
om adopsjon også. Hva gjør vi da? Overse dette vil jo være det enkleste.
Men da ble jo ikke boka slik de som ga opplysningene ville den skulle bli,
samtidig som genealogien også blir feil.

Skulle vi komme over KILDER som forteller om adopsjon, er vi allikevel
bundet av taushetsplikten. Godt at folketellingene har fått 100 års
sperregrense. Disse er jo også lagt ut på nett. Men, finner i 1900-tellingen
opplysninger om et pleiebarn eller en adoptert, har vi ikke lov til å gå
videre med disse opplysninger, ei heller bruke de i noen slektsbok.

Dette med sladder er et treffende utrykk på slektsgransking. Har sjøl
hørt enkelte kalle denne hobbyen så. Allikevel fortsetter i alla fall
jeg å "sladdre". Mvh Ellef.

[Pudde Fjord]

Ellef Ellefsen wrote:

"Heidelberg" skrev i melding news:

Klipet Klippet

Men er det ikke slik at en slektsbok bygger på fakta som finnes i
offentlige arkiv, kirkebøker og slike ting? Man oppsøker vel ikke en
familie, pumper den for interne familiehemmeligheter og så utgir dette i
noe man kaller en slektsbok? Alle fakta i en slektsbok må jo dokumenteres
mot kildene som er offentlig tilgjengelig og som alle og enhver kan
etterprøve og kontrollere stemmer. Viser disse kildene av NN er adoptert,
da er det jo ikke slektsboka som røper denne nyheten. Slektsboka bare
gjengir noe som alle og enhver med interesse for det, kan finne ut selv om
slektsboka aldri ble trykket og utgitt.

Er det ikke slik man arbeider med en slektsbok? Jeg ser liten faglig verdi
av en slektsbok som gjengir interne hemmeligheter som ikke kan
kontrolleres, uansett hvem som gir samtykke til det. Slikt vil allikevel
bare fremstå som en slags sladder.

mvh Knut

Mener ikke alle fakta i ei slektsbok kan dokumenteres. Tror ikke
forfattere har tilgang alle primærkilder av nyere dato i offentlige arkiver.
F.eks. fødte, ekteviede o.s.v. de siste 60 årene. Her "pumper" vel de fleste
av oss nålevende personer for opplysninger.

Jeg har en bok der nålevende personer har fått påklistret et helt
fiktivt navn, som ikke finnes i noen kilder som har med dem å gjøre.
Dette har kun med bygdesladder å gjøre.

Samtidig er boken min eneste kilde til andre opplysninger, noe som gir
meg et lite dilemma, nemlig hvilken lit jeg kan feste til disse andre
opplysningene.

Det dreier seg om en "gårds- og slektsbok" for et område der jeg har en
del aner fra, og som går frem til nåtiden (dvs. at kildemateriale som
kirkebøker etc er sperret).

Dette med sladder er et treffende utrykk på slektsgransking. Har sjøl
hørt enkelte kalle denne hobbyen så. Allikevel fortsetter i alla fall
jeg å "sladdre". Mvh Ellef.

Spørsmålet er vel hvordan sladderen spres. I trykte bøker bør
referansene sjekkes, samtidig som omfang og sperrede kilder gjør dette
til en vanskelig sak.

Pudde.

[Heidelberg]

On Sat, 23 Apr 2005 12:36:52 +0200, Pudde Fjord wrote:

Jeg har en bok der nålevende personer har fått påklistret et helt
fiktivt navn, som ikke finnes i noen kilder som har med dem å gjøre.
Dette har kun med bygdesladder å gjøre.

Da vil jeg si at denne boka er av tvilsom verdi og en bok jeg personlig
ikke vil ha brukt som kildegrunnlag for en slektsbok, hvis jeg skulle
skrive en.

Samtidig er boken min eneste kilde til andre opplysninger, noe som gir
meg et lite dilemma, nemlig hvilken lit jeg kan feste til disse andre
opplysningene.

Ja, det er nettopp dette som er problemet, nemlig at man ikke kan være
sikker på noen av opplysningene. Uten å beskylde denne boka og forfatteren
av den for noe som helst, vil jeg allikevel sammenligne forholdet med en
person som har det med både å lyve og å snakke sant om hverandre. Man vet
egentlig aldri når man skal stole på det som sies og når man ikke kan.

Det dreier seg om en "gårds- og slektsbok" for et område der jeg har en
del aner fra, og som går frem til nåtiden (dvs. at kildemateriale som
kirkebøker etc er sperret).

Gårdshistorie har vel matrikler og slike ting som kan følges til vår tid.
Kirkebøkene er det vel normalt smått med tilgang på, ja. Med utgangspunkt i
det du har fortalt over ville i alle fall ikke jeg tatt denne boka seriøst
og absolutt ikke inkludert den som kilde- eller referanselitteratur i en
annen slektsbok.

Derimot kan det tenkes at du til ditt private slektsarbeid kan finne
opplysninger "mellom linjene" i boka. Dette kan være opplysninger som kan
være nyttige å undersøke videre, hvis det går. Men ut over det synes jeg
boka har null faglig verdi til slektsarbeidet. Er det opplysninger om slekt
som ikke kan verifiseres eller er sperret eller på annen måte er umulig å
etterprøve, da synes jeg det mest redelige er å utelate slikt. Kommende
generasjoners slektsforskere kan kanskje få tilgang til opplysningene og
fortsette arbeidet. Også med tanke på dette bør man unnlate å lage seg
fiktive slektsnavn og annet lureri i ei slektsbok.

Dette med sladder er et treffende utrykk på slektsgransking. Har sjøl
hørt enkelte kalle denne hobbyen så. Allikevel fortsetter i alla fall
jeg å "sladdre". Mvh Ellef.

Spørsmålet er vel hvordan sladderen spres. I trykte bøker bør
referansene sjekkes, samtidig som omfang og sperrede kilder gjør dette
til en vanskelig sak.

Hva andre velger å kalle slektsforskning, får bli andres problem. Men man
kan vanskelig opprettholde betegnelsen "sladder" på slektsforskning som har
sine kilder i orden og er blitt kontrollert opp mot disse. Slektsforskning
som baserer seg på noe annet enn seriøst kildearbeid har bare verdi for den
som bruker tiden på dette og blir sladder i det øyeblikk slikt useriøst
materiale offentliggjøres.

mvh Knut

--
Knut Klaveness Heidelberg
http://knut.heidelberg.no

Free Heidelberg Mail:
http://heidelberg.zzn.com

[Heidelberg]

On Sat, 23 Apr 2005 12:20:09 +0200, Ellef Ellefsen wrote:

Mener ikke alle fakta i ei slektsbok kan dokumenteres. Tror ikke
forfattere har tilgang alle primærkilder av nyere dato i offentlige arkiver.
F.eks. fødte, ekteviede o.s.v. de siste 60 årene. Her "pumper" vel de fleste
av oss nålevende personer for opplysninger.

Tja, fødsler og ekteskap kan jo nå og da verifiseres gjennom annonser i
avisene. Menighetsblad kan inneholde spennende opplysninger.
Telefonkataloger. Skattelister. Lokalaviser har ofte sider med bilde og
navn over barn og voksne som har bursdag eller feirer andre ting, osv osv.
Det er mye som kan brukes for å få bekreftet opplysninger om personer som
er høyst oppegående. Slike opplysninger er tilgjengelige for alle som vil
lete dem fram, og jeg skulle tro opplysningene kan overføres til ei
slektsbok. Personlig pumper jeg aldri slekta for opplysninger, men hvis det
er noen som har lyst til å fortelle, da lytter jeg selvsagt. Men ingen av
disse opplysningene kan jeg benytte i et slektsforskningsarbeide med tanke
på offentliggjøring hvis de ikke kan verifiseres gjennom åpne og
tilgjengelige kilder. Jeg noterer meg selvsag opplysningene og har dem "i
bakhodet" hele tiden, men ut over det er denne type opplysning i seg selv
ubrukelig. I alle fall til det krav jeg stiller til kildematerialet.

Tilbake til adopsjon. Mens vi "pumper" personer for opplysninger, eller
får disse til å notere litt om seg og sin familie, kan det jo hende de
forteller
om adopsjon også. Hva gjør vi da? Overse dette vil jo være det enkleste.
Men da ble jo ikke boka slik de som ga opplysningene ville den skulle bli,
samtidig som genealogien også blir feil.

Det er ikke slik at det er de som gir opplysninger som bestemmer hvordan
boka skal bli. Det er forfatteren som redigerer det hele og presenterer
sitt slektsforskningsarbeide. Slektsforskningsarbeidet blir heller ikke
nødvendigvis feil. Det er bare å skrive et forord der det gjøres oppmerksom
på hvilke type slektsforhold som er utelatt. Det er bare å skrive "Forhold
som vedrører adopsjon er utelatt i denne slektsboken". Da er det ikke noe
som blir "feil" i det som presenteres, for forfatteren har allerede
forklart at enkelte opplysninger er holdt tilbake, og boka må derfor leses
med det forbeholdet.

Skulle vi komme over KILDER som forteller om adopsjon, er vi allikevel
bundet av taushetsplikten. Godt at folketellingene har fått 100 års
sperregrense. Disse er jo også lagt ut på nett. Men, finner i 1900-tellingen
opplysninger om et pleiebarn eller en adoptert, har vi ikke lov til å gå
videre med disse opplysninger, ei heller bruke de i noen slektsbok.

Jaha, da er det jo greit.

mvh Knut

--
Knut Klaveness Heidelberg
http://knut.heidelberg.no

Free Heidelberg Mail:
http://heidelberg.zzn.com

[dn10731]

"Heidelberg" skrev i melding news:

Klippet Klippet

Tja, fødsler og ekteskap kan jo nå og da verifiseres gjennom annonser i
avisene. Menighetsblad kan inneholde spennende opplysninger.
Telefonkataloger. Skattelister. Lokalaviser har ofte sider med bilde og
navn over barn og voksne som har bursdag eller feirer andre ting, osv osv.
Det er mye som kan brukes for å få bekreftet opplysninger om personer som
er høyst oppegående. Slike opplysninger er tilgjengelige for alle som vil
lete dem fram, og jeg skulle tro opplysningene kan overføres til ei
slektsbok.

Klippet Klippet

mvh Knut

============================
Dette med at vi finner verifisering i lokalaviser, kan vi i hvert fall
ikke regne som mer bekreftede opplysninger enn opplysninger gitt
av familiemedlemmer. Stoler mer på sistnevnte.

Kan dra frem et lite eksempel, sjøl om dette hører til sjeldenhetene.
Bursdagshilsener blir send inn fra slekt eller venner. For et par
måneder siden så jeg en gratulasjonshilsen til en dame. Husker ikke i
farten om hun ble gratulert med 50- eller 60 årsdagen. Her hadde
en spøkefugel vært på ferde. Rett nok hadde damen bursdag denne
dato, men hun var adskillig yngre. Avisen kom riktignok med en
beklagelse et par dager etter, men tvilsomt om alle leste den lille
notisen.

Bruker sjøl flere lokalaviser flittig, for å se om slektninger har
avgått, eller nye har kommet til. Men dette kun som hjelpemiddel
Opplysninger gitt av familien regner jeg derimot som kilde. Mvh Ellef.

[dn10731]

"Heidelberg" skrev i melding news:
Ellef Ellefsen wrote:

Tilbake til adopsjon. Mens vi "pumper" personer for opplysninger, eller
får disse til å notere litt om seg og sin familie, kan det jo hende de
forteller
om adopsjon også. Hva gjør vi da? Overse dette vil jo være det enkleste.
Men da ble jo ikke boka slik de som ga opplysningene ville den skulle
bli,
samtidig som genealogien også blir feil.

Det er ikke slik at det er de som gir opplysninger som bestemmer hvordan
boka skal bli. Det er forfatteren som redigerer det hele og presenterer
sitt slektsforskningsarbeide. Slektsforskningsarbeidet blir heller ikke
nødvendigvis feil. Det er bare å skrive et forord der det gjøres
oppmerksom
på hvilke type slektsforhold som er utelatt. Det er bare å skrive "Forhold
som vedrører adopsjon er utelatt i denne slektsboken". Da er det ikke noe
som blir "feil" i det som presenteres, for forfatteren har allerede
forklart at enkelte opplysninger er holdt tilbake, og boka må derfor leses
med det forbeholdet.

mvh Knut

====================

Takker for tipset. Oppskriften din er trolig den beste vi finner
når det gjelder adopterte i slektsbøker. Ikke begår vi lovbrudd
ovenfor kommende familiemedlemmer heller.

Mvh Ellef.

[Heidelberg]

On Sat, 23 Apr 2005 14:05:00 +0200, Ellef Ellefsen wrote:

"Heidelberg" skrev i melding news:

Klippet Klippet

Tja, fødsler og ekteskap kan jo nå og da verifiseres gjennom annonser i
avisene. Menighetsblad kan inneholde spennende opplysninger.
Telefonkataloger. Skattelister. Lokalaviser har ofte sider med bilde og
navn over barn og voksne som har bursdag eller feirer andre ting, osv osv.
Det er mye som kan brukes for å få bekreftet opplysninger om personer som
er høyst oppegående. Slike opplysninger er tilgjengelige for alle som vil
lete dem fram, og jeg skulle tro opplysningene kan overføres til ei
slektsbok.

Klippet Klippet

mvh Knut

============================
Dette med at vi finner verifisering i lokalaviser, kan vi i hvert fall
ikke regne som mer bekreftede opplysninger enn opplysninger gitt
av familiemedlemmer. Stoler mer på sistnevnte.

Forskjellen mellom avisopplysninger og de opplysninger som er gitt av
familiemedlemmer internt, er at førstnevnte er offentlige.

Kan dra frem et lite eksempel, sjøl om dette hører til sjeldenhetene.
Bursdagshilsener blir send inn fra slekt eller venner. For et par
måneder siden så jeg en gratulasjonshilsen til en dame. Husker ikke i
farten om hun ble gratulert med 50- eller 60 årsdagen. Her hadde
en spøkefugel vært på ferde. Rett nok hadde damen bursdag denne
dato, men hun var adskillig yngre. Avisen kom riktignok med en
beklagelse et par dager etter, men tvilsomt om alle leste den lille
notisen.

Ja, slikt kan jo forekomme, og det forteller at vi også må kontrollere alle
kilder mer enn én gang. Også kirkebøker kan har nå og da feil, vet du. Det
er ikke noe nytt.

Bruker sjøl flere lokalaviser flittig, for å se om slektninger har
avgått, eller nye har kommet til. Men dette kun som hjelpemiddel
Opplysninger gitt av familien regner jeg derimot som kilde. Mvh Ellef.

Jaha, da har vi forskjellig erfaring her. Min erfaring er at familier kan
være velsignet med selektiv hukommelse og forteller det som passer, når det
passer. Hadde det ikke vært for aviser og andre ting, ville jeg aldri ha
funnet ut at jeg er tater Selv navnet mitt er tvilsomme greier
Først da dokumentasjonen lå på bordet, var man flinke til å fortelle. Ikke
til forkleinelse for familier, men motivene for å gi opplysninger og holde
dem tilbake, er jo også noe som vi må ta med i betrakting. Jeg ville vært
litt mer kritisk til opplysninger gitt av familien din og kildebruken,
Ellef, he he ... [det siste var spøk, bare nevner det for ordens skyld.]

mvh Knut

--
Knut Klaveness Heidelberg
http://knut.heidelberg.no

Free Heidelberg Mail:
http://heidelberg.zzn.com

[Ivar S. Ertesvåg]

Heidelberg:

On Sat, 23 Apr 2005 11:40:05 +0200, Ivar S. Ertesvåg wrote:


...tja.. Ein nokså vanleg praksis er vel at forfattaren kontaktar
gamlemor, og får alle data om born, verborn, og alle gullungane...

Det er nå så, men ingen av disse opplysningene er interessante for i en
slektsbok hvis de ikke kan verifiseres mot andre kilder. Og det som står i
slektsboka skal vel ikke være mer enn det andre kilder verifiseres.

Interessante eller ikkje. Det er no ein gong hovudsakleg slik i
slektsbøker at dei fleste opplysningane om dei siste tiåra vert samla på
denne måten. Her er eit døme:
http://tilsett.hivolda.no/ak/Voldasoga/ ... tandar.htm
I dette tilfellet er det ei bygdebok skrive av profesjonelle
historikarar med ein viss vitskapleg ballast. Eg vil at det i denne boka
vil stå korleis ein samla inn nyare opplysningar, og såleis ikkje gjev
det ut for å vere noko meir enn det er.

Alle fakta i en slektsbok må jo dokumenteres

Kjenner du til ei slektsbok der alle opplysningar kan dokumenterast?

Ein feil du gjer i dette ordskiftet er å blande saman "fag" og
slektsbøker. Det har ofte ikkje stort med kvarandre å gjere.

mot kildene som er offentlig tilgjengelig og som alle og enhver kan
etterprøve og kontrollere stemmer. Viser disse kildene av NN er adoptert,

slike kjelder skal vere sperra i 100 år.
Men iallfall på bygdene veit grannelaget oftast kven som er adoptert.


Det spiller jo liten rolle hva man vet på bygdene når man skal forholde seg
til det å lage en slektsbok, for det som står i slektsboka bør jo ikke være
mer enn det kilematerialet kan bekrefte, og "det nabolaget på
bygda vet" er
kvalifiserer vel neppe som kildemateriale i denne sammenheng.

Når einskildpersonar personleg hugsa at naboane "kom heim med" (det var
slik det vart uttrykt, ja) ein litt stor baby, så er det førstehands
opplysningar og kjelde så god som det meste anna.

Ei anna sak er om ein skal ta det med i ei slektsbok.

[Liv J.]

Ellef Ellefsen skrev:

Nu dukker problemet opp: En ellers vakker dag snuser barna eller
barnebarna opp ei slektsbok som forteller dette. De låner denne, iler
hurtig hjem og -----. Hva så? Har forfatteren litt for lettferdig omgått
sperregrensen på 100 år for adopsjon. Adoptivforeldrene til N.N. kan
i hvert fall ikke skyldes på. De bare samtykket i å bli ført opp. Ikke at
jeg frykter noen vil fly til Retten med boka, men var det ubetenktsomt
av forfatteren å opplyse dette???. (Flere lignende "problemer" finnes).

Det kan bli galt enten man oppgir en person som adoptert, eller ikke.
(Enkelte slektsbøker utelater "uekte" barn for å unngå problematikken
omkring hvem som var barnefaren.) Alle som har trålet en kirkebok etter
opplysninger og ikke funnet det en søkte, - anser det også som viktige
opplysninger inntil en finner et korrekt svar. Jeg synes det er verre
med slektsbøker som oppgir adopterte barn som adoptivforeldrenes
genetiske barn for å omgå problemstillingen.

Liv

[Heidelberg]

On Sat, 23 Apr 2005 16:07:02 +0200, Ivar S. Ertesvåg wrote:

Ein feil du gjer i dette ordskiftet er å blande saman "fag" og
slektsbøker. Det har ofte ikkje stort med kvarandre å gjere.

Det er riktig at jeg tar det for gitt at den som utgir en slektsbok også
har en historiefaglig forståelse av hva en slik bok er for noe og kjenner
til hvordan man arbeider med kilder. Jeg er kanskje navi her?

mvh Knut

--
Knut Klaveness Heidelberg
http://knut.heidelberg.no

Free Heidelberg Mail:
http://heidelberg.zzn.com

[Heidelberg]

On Sat, 23 Apr 2005 16:14:15 +0200, Liv J. wrote:

Ellef Ellefsen skrev:
Nu dukker problemet opp: En ellers vakker dag snuser barna eller
barnebarna opp ei slektsbok som forteller dette. De låner denne, iler
hurtig hjem og -----. Hva så? Har forfatteren litt for lettferdig omgått
sperregrensen på 100 år for adopsjon. Adoptivforeldrene til N.N. kan
i hvert fall ikke skyldes på. De bare samtykket i å bli ført opp. Ikke at
jeg frykter noen vil fly til Retten med boka, men var det ubetenktsomt
av forfatteren å opplyse dette???. (Flere lignende "problemer" finnes).

Det kan bli galt enten man oppgir en person som adoptert, eller ikke.
(Enkelte slektsbøker utelater "uekte" barn for å unngå problematikken
omkring hvem som var barnefaren.) Alle som har trålet en kirkebok etter
opplysninger og ikke funnet det en søkte, - anser det også som viktige
opplysninger inntil en finner et korrekt svar. Jeg synes det er verre
med slektsbøker som oppgir adopterte barn som adoptivforeldrenes
genetiske barn for å omgå problemstillingen.

Liv

Dette med "uekte født" var nå svært vanlig i gamle dager uten at det
behøver bety noe spesielt.

mvh Knut
--
Knut Klaveness Heidelberg
http://knut.heidelberg.no

Free Heidelberg Mail:
http://heidelberg.zzn.com

[Heidelberg]

On Sat, 23 Apr 2005 16:34:51 +0200, Heidelberg wrote:

On Sat, 23 Apr 2005 16:14:15 +0200, Liv J. wrote:

Ellef Ellefsen skrev:
Nu dukker problemet opp: En ellers vakker dag snuser barna eller
barnebarna opp ei slektsbok som forteller dette. De låner denne, iler
hurtig hjem og -----. Hva så? Har forfatteren litt for lettferdig omgått
sperregrensen på 100 år for adopsjon. Adoptivforeldrene til N.N. kan
i hvert fall ikke skyldes på. De bare samtykket i å bli ført opp. Ikke at
jeg frykter noen vil fly til Retten med boka, men var det ubetenktsomt
av forfatteren å opplyse dette???. (Flere lignende "problemer" finnes).

Det kan bli galt enten man oppgir en person som adoptert, eller ikke.
(Enkelte slektsbøker utelater "uekte" barn for å unngå problematikken
omkring hvem som var barnefaren.) Alle som har trålet en kirkebok etter
opplysninger og ikke funnet det en søkte, - anser det også som viktige
opplysninger inntil en finner et korrekt svar. Jeg synes det er verre
med slektsbøker som oppgir adopterte barn som adoptivforeldrenes
genetiske barn for å omgå problemstillingen.

Liv

Dette med "uekte født" var nå svært vanlig i gamle dager uten at det
behøver bety noe spesielt.

mvh Knut

Altså ikke behøver bety noe spesielt i forhold til slektsforhold.

mvh Knut
--
Knut Klaveness Heidelberg
http://knut.heidelberg.no

Free Heidelberg Mail:
http://heidelberg.zzn.com

[Heidelberg]

On Sat, 23 Apr 2005 16:07:02 +0200, Ivar S. Ertesvåg wrote:

Heidelberg:
On Sat, 23 Apr 2005 11:40:05 +0200, Ivar S. Ertesvåg wrote:


...tja.. Ein nokså vanleg praksis er vel at forfattaren kontaktar
gamlemor, og får alle data om born, verborn, og alle gullungane...

Det er nå så, men ingen av disse opplysningene er interessante for i en
slektsbok hvis de ikke kan verifiseres mot andre kilder. Og det som står i
slektsboka skal vel ikke være mer enn det andre kilder verifiseres.


Interessante eller ikkje. Det er no ein gong hovudsakleg slik i
slektsbøker at dei fleste opplysningane om dei siste tiåra vert samla på
denne måten. Her er eit døme:
http://tilsett.hivolda.no/ak/Voldasoga/ ... tandar.htm
I dette tilfellet er det ei bygdebok skrive av profesjonelle
historikarar med ein viss vitskapleg ballast. Eg vil at det i denne boka
vil stå korleis ein samla inn nyare opplysningar, og såleis ikkje gjev
det ut for å vere noko meir enn det er.

Jo, men i dette tilfellet er det jo snakk om en bygdebok. Jeg tenker på
slektsbok i smalere forstand, som når en person bestemmer seg for å utgi ei
bok om sin slekt.

mvh Knut

--
Knut Klaveness Heidelberg
http://knut.heidelberg.no

Free Heidelberg Mail:
http://heidelberg.zzn.com

[dn10731]

"Heidelberg" skrev i melding news:

Klippet

Dette med sladder er et treffende utrykk på slektsgransking. Har sjøl
hørt enkelte kalle denne hobbyen så. Allikevel fortsetter i alla fall
jeg å "sladre". Mvh Ellef.

Klippet

Hva andre velger å kalle slektsforskning, får bli andres problem. Men man
kan vanskelig opprettholde betegnelsen "sladder" på slektsforskning som
har
sine kilder i orden og er blitt kontrollert opp mot disse. Slektsforskning
som baserer seg på noe annet enn seriøst kildearbeid har bare verdi for
den
som bruker tiden på dette og blir sladder i det øyeblikk slikt useriøst
materiale offentliggjøres.

mvh Knut

--
==============================

Dette blir utenfor den opprinnelige tråden. Helt enig i at folk må
få kalle denne hobbyen hva de vil. Regner med mange slektsbøker
blir utgitt av slektsgranskere/samlere. Flere av oss stapper vel ikke
boka full av kildehenvisninger eller fotnoter. Tror ikke andre lesere
har døyten interesse av dette. Skjemmer bare boka.

Stiller seg annerledes i bygdebøker, slektsartikler o.s.v. som er
skrevet av SLEKTSFORSKERE. Allikevel blir jo utrykket
"sladreboka" jevnlig brukt både om bygdebøker og det storslagne
verket "Norske Gardsbruk". Folk flest ( over 39 av 40), hvis man i
denne forbindelse bruker betegnelsen - folk flest - på alle som ikke
deler vår intr. for slektsgransking, regner nok også disse som sladrebøker.
Vi må ikke ta denne hobbyen altfor alvorlig. Det gjør i alla fall ikke
"folk flest".
Mvh Ellef.

[dn10731]

Problemet med adopterte er løst.

Følger jeg Knut's gode råd om å skrive i forordet:
"Forhold som vedrører adopsjon er utelatt i denne
slektsboken", har jeg allerede forklart at enkelte
opplysninger er holdt tilbake, og at boka derfor må
leses med dette forbeholdet.

Da begår jeg heller ikke noe brudd på sperrefristen
ovenfor ennu ikke fødte slektninger. Som kjent
100 års sperrefrist. Tror ikke boka taper seg så stort
på at enkelte opplysninger er utelatt. Dette gjelder jo
kun en ørliten del av yngste generasjoner i etterslekta.
Personopplysninger eldre enn 100 år blir ikke berørt.
Delen av boka som tar for seg anene, har kanhende større
interesse for folk flest, enn "sladredelen".
---------------------------------------
Dette var bare noen av utfordringene vi møter.
F.eks.:Hvor mange- og hvor grundige kildehenvisninger
som bør med, bør opp under egen tråd.

Mvh Ellef.

[Ivar S. Ertesvåg]

Ellef Ellefsen:

Problemet med adopterte er løst.

Følger jeg Knut's gode råd om å skrive i forordet:
"Forhold som vedrører adopsjon er utelatt i denne
slektsboken", har jeg allerede forklart at enkelte
opplysninger er holdt tilbake, og at boka derfor må
leses med dette forbeholdet.

.... og når eit barn "manglar" veit alle at du reknar det som adoptert?

Da begår jeg heller ikke noe brudd på sperrefristen
ovenfor ennu ikke fødte slektninger.

Sperrefristar går på kva offentlege tenestefolk (arkivpersonale m.m.)
har lov å vise deg av offentlege dokument/protokollar, og skal i
prisippet dekkje alle slike kjelder. Sperrefristen gjeld -formelt sett-
ikkje opplysningar frå privatpersonar.


Som kjent

100 års sperrefrist. Tror ikke boka taper seg så stort
på at enkelte opplysninger er utelatt. Dette gjelder jo
kun en ørliten del av yngste generasjoner i etterslekta.
Personopplysninger eldre enn 100 år blir ikke berørt.
Delen av boka som tar for seg anene, har kanhende større
interesse for folk flest, enn "sladredelen".

Kanskje det er like greit å halde seg til anene i den boka ein gjev ut?

[dn10731]

""Ivar S. Ertesvåg"" skrev i melding news:

Ellef Ellefsen:
Problemet med adopterte er løst.

Følger jeg Knut's gode råd om å skrive i forordet:
"Forhold som vedrører adopsjon er utelatt i denne
slektsboken", har jeg allerede forklart at enkelte
opplysninger er holdt tilbake, og at boka derfor må
leses med dette forbeholdet.

... og når eit barn "manglar" veit alle at du reknar det som adoptert?

Klippet

============================
Jeg skrev nok ikke hele oppskriften til et forord.

Kan tolkes som om jeg KUN kommer til å ta med:
"Forhold som vedrører adopsjon er utelatt i denne
slektsboken". Dette er sjølsagt bare noen av utelatelsene
jeg bør gjøre merksom på.

Vil og gjøre oppmerksom på at enkelte har reservert seg
mot å være omtalt i boka o.l.

Dette er bare en hobby for meg. Bryr meg døyten om andre
mener jeg er en god eller dårlig gransker. Vil derfor slenge med
i forordet at enkelte etterkommere KAN være utelatt, rett og slett
fordi jeg ikke har undersøkt grundig nok. Mvh Ellef.

[Anne Berit Hildrum]

Mange har bastante meninger om dette
tydeligvis, og jeg har ihvertfall ikke helt
funnet ut hva de ulike konkret mener.

1. Turdi og Ola har adoptert to barn. Dette
er kjent både for barna og alle i slekten ettersom
foreldrene stolt la det ut i lokalavisa at vi hentet
hjem Kari Manuela og Ola Robert fra Brasil og Trude
ble storesøster.

Mener man at disse skal utelates fordi slektsgranskeren
bare har denne informasjonen fra de nevnte banas besteforeldre
og sett annonsen i lokalavisa? Eller skal du utelates fordi adopsjon
er noe man ikke kan ta med siden dette skjedde for 15 år siden
og det er for kort tid til at man skal ha med adospsjon?

2. Trine og Hans har to barn som er adoptert, kjent av alle i
slekta, men disse annonserte det ikke. Begge barna vet at de er adoptert,
og Trine og hans to blåøyde blonde lyse personer har to barn som
er mørkhårede mørkøyde og mørke så det er i realiteten ikke mye tvil,
ved siden av at som sagt familien har vært helt åpen om dette. Skal de
ikke taes med fordi de er adopterte?

3. Vidar og Anna har to adopterte barn og to egne, ingen av barna kjenner
til at to er adoptert, mens en god del familiemedlemmer gjør det. Man kan
naturligvis ikke føre opp at de er adoptert ettersom barna selv ikke kjenner
til det, men skal de utelates fordi man enten må oppføre dem som adopterte
(Noen man ikke kan gjøre) eller la være å ha dem med av samme grunn eller
rett og slett legge de inn som søskene og de vil selvfølgelig sees som
biologiske hvilket er feil.

Jeg ser ingen problemer med å legge inn 1 og 2 her som adoptere, og ser
ingen grunn til å utelate dem. Når det gjelder 3 hva vil resultatet være av
¨utelate dem. De ser boken og lurer vel på hvorfor både storesøsteren
og lillebroren er med, men ikke dem. Selvfølgelig legger vi dem inn,
vil de feilaktig oppfattes som biologiske barn av Vidar og Anna, noe som er
feil,
men i min oppfatning en bedre løsning av hensyn til de to barna)Ja vi kan
selvfølgelig
si at dette er noe foreldrene burde ha sagt fra til dem om for lenge siden).

Alle disse ville vel reagere hvis de ble utelatt i en slektsbok og lurt på
hvorfor,
de første sikkert er vi ikke bra nok fordi vi er adoptert, og de siste ville
vel
lure enda mer.

Jeg ville nok lagt dem inn slik det er kjent de første som adopterte og de
siste som barn uten kommentar om adopsjon.

At jeg i forordet ville nevnt at det av og til vil kunne være feil, fordi
man
ikke alltid vet om barna er barn av begge foreldrene eller bare av den
ene, eller at i noen tilfeller vil det kunne være snakk om adopsjon som
ikke er kjent ol.

Eller mener man at man skal avslutte boken med alle personer som er
eldre enn 60 år, fordi sperregrensene er 60 år. Dette i så fall går helt på
kanten av min slekts ønsker da man laget en slektsbok i 1980.
Min konklusjon er at det er ulike meninger, og at meningene til
slektsbokens deltagere er viktigere enn hva mange andre utenfor
slekten mener.

Anne

[Heidelberg]

On Sun, 24 Apr 2005 14:25:09 +0200, Anne Hildrum wrote:

Mange har bastante meninger om dette
tydeligvis, og jeg har ihvertfall ikke helt
funnet ut hva de ulike konkret mener.

Så vidt jeg kan se holder vi på med en diskusjon og forsøker å finne ut av
noe. Kan ikke se det har så mye med "bastante meninger" å gjøre.

Beklager, men resten av innlegget ditt datt for mitt vedkommende ut av de
tydeligvis "bastante meninger".

mvh Knut
--
Knut Klaveness Heidelberg
http://knut.heidelberg.no

Free Heidelberg Mail:
http://heidelberg.zzn.com

[Heidelberg]

On Sun, 24 Apr 2005 14:25:09 +0200, Anne Hildrum wrote:

Mange har bastante meninger om dette
tydeligvis, og jeg har ihvertfall ikke helt
funnet ut hva de ulike konkret mener.

1. Turdi og Ola har adoptert to barn. Dette
er kjent både for barna og alle i slekten ettersom
foreldrene stolt la det ut i lokalavisa at vi hentet
hjem Kari Manuela og Ola Robert fra Brasil og Trude
ble storesøster.

Mener man at disse skal utelates fordi slektsgranskeren
bare har denne informasjonen fra de nevnte banas besteforeldre
og sett annonsen i lokalavisa? Eller skal du utelates fordi adopsjon
er noe man ikke kan ta med siden dette skjedde for 15 år siden
og det er for kort tid til at man skal ha med adospsjon?

Hvis man bestemmer seg for å skrive en slektsbok der man forbeholder seg
ikke å nevne adopsjon, da er det dette forbeholdet som er gjeldende. Det
betyr ikke at man skal utelate personer, men at man skal utelate å neven
forholdet adopsjon. Jeg ser ikke hva som skal være problemet her når
forbeholdet er presisert.

2. Trine og Hans har to barn som er adoptert, kjent av alle i
slekta, men disse annonserte det ikke. Begge barna vet at de er adoptert,
og Trine og hans to blåøyde blonde lyse personer har to barn som
er mørkhårede mørkøyde og mørke så det er i realiteten ikke mye tvil,
ved siden av at som sagt familien har vært helt åpen om dette. Skal de
ikke taes med fordi de er adopterte?

Se over.

3. Vidar og Anna har to adopterte barn og to egne, ingen av barna kjenner
til at to er adoptert, mens en god del familiemedlemmer gjør det. Man kan
naturligvis ikke føre opp at de er adoptert ettersom barna selv ikke kjenner
til det, men skal de utelates fordi man enten må oppføre dem som adopterte
(Noen man ikke kan gjøre) eller la være å ha dem med av samme grunn eller
rett og slett legge de inn som søskene og de vil selvfølgelig sees som
biologiske hvilket er feil.

Dette gidder jeg ikke mer.

Er det nødvendig å være så vrang?

mvh Knut

Jeg ser ingen problemer med å legge inn 1 og 2 her som adoptere, og ser
ingen grunn til å utelate dem. Når det gjelder 3 hva vil resultatet være av
¨utelate dem. De ser boken og lurer vel på hvorfor både storesøsteren
og lillebroren er med, men ikke dem. Selvfølgelig legger vi dem inn,
vil de feilaktig oppfattes som biologiske barn av Vidar og Anna, noe som er
feil,
men i min oppfatning en bedre løsning av hensyn til de to barna)Ja vi kan
selvfølgelig
si at dette er noe foreldrene burde ha sagt fra til dem om for lenge siden).

Alle disse ville vel reagere hvis de ble utelatt i en slektsbok og lurt på
hvorfor,
de første sikkert er vi ikke bra nok fordi vi er adoptert, og de siste ville
vel
lure enda mer.

Jeg ville nok lagt dem inn slik det er kjent de første som adopterte og de
siste som barn uten kommentar om adopsjon.

At jeg i forordet ville nevnt at det av og til vil kunne være feil, fordi
man
ikke alltid vet om barna er barn av begge foreldrene eller bare av den
ene, eller at i noen tilfeller vil det kunne være snakk om adopsjon som
ikke er kjent ol.

Eller mener man at man skal avslutte boken med alle personer som er
eldre enn 60 år, fordi sperregrensene er 60 år. Dette i så fall går helt på
kanten av min slekts ønsker da man laget en slektsbok i 1980.
Min konklusjon er at det er ulike meninger, og at meningene til
slektsbokens deltagere er viktigere enn hva mange andre utenfor
slekten mener.

Anne

--
Knut Klaveness Heidelberg
http://knut.heidelberg.no

Free Heidelberg Mail:
http://heidelberg.zzn.com

[dn10731]

"Anne Hildrum" skrev i melding news:

Klippet

Alle disse ville vel reagere hvis de ble utelatt i en slektsbok og lurt på
hvorfor,
de første sikkert er vi ikke bra nok fordi vi er adoptert, og de siste
ville
vel
lure enda mer.

Klippet

Min konklusjon er at det er ulike meninger, og at meningene til
slektsbokens deltagere er viktigere enn hva mange andre utenfor
slekten mener.

Anne

==========================

Beklager hvis jeg klippet for mye --

Jeg har aldri utelatt noen i et slektshefte p.g.a.
adopsjon. Har også tatt med dette i heftet når
deltageren eller dennes adoptivforeldre ønsker.

Har for fremtiden heller ikke tenkt å UTELATE noen
fordi de er adopterte. Men-, i kommende bok eller
hefte vil jeg ikke opplyse om adopsjon, uansett ønket
til deltagerne. (Skulle et par genealogiske linjer blir feil,
får så være)

Hvorfor jeg vil slutte med å opplyse om adopsjon kommer
ganske enkelt av at sperregrensen for slike opplysninger er
100 år. Den har jeg oversett før, fordi jeg ikke tenkte så langt
at kanskje barn eller barnebarn av den adopterte kunne få
kjennskap til fakta ved å lese heftet.

Hadde intresse av å høre hvordan andre taklet dette. Mvh Ellef.

[dn10731]

""Ivar S. Ertesvåg"" skrev i melding news:

Klippet

Sperrefristar går på kva offentlege tenestefolk (arkivpersonale m.m.) har
lov å vise deg av offentlege dokument/protokollar, og skal i prisippet
dekkje alle slike kjelder. Sperrefristen gjeld -formelt sett- ikkje
opplysningar frå privatpersonar.


==========================

Takker for svaret. Jeg kverulerer nok en gang:

Men hvis kommende barn eller barnebarn får
kjennskap til adopsjonen ved å lese boka.
Er det da ikke forfatteren som -formelt sett- har
gitt opplysninger om adopsjon videre til disse,
og dermed omgått sperrefristen?

Dette problemet er det vel mikroskopiske sjanser
for skal oppstå. Skulle vi ta alle mulige hensyn, er
som foreslått like godt at jeg kutter ut etterslekta, eller
"sladredelen" i boka, og nøyer meg med anene. Mvh Ellef.

[Ivar S. Ertesvåg]

Ellef Ellefsen:

""Ivar S. Ertesvåg"" skrev i melding news:

Klippet

Sperrefristar går på kva offentlege tenestefolk (arkivpersonale m.m.) har
lov å vise deg av offentlege dokument/protokollar, og skal i prisippet
dekkje alle slike kjelder. Sperrefristen gjeld -formelt sett- ikkje
opplysningar frå privatpersonar.



==========================
Takker for svaret. Jeg kverulerer nok en gang:

Men hvis kommende barn eller barnebarn får
kjennskap til adopsjonen ved å lese boka.
Er det da ikke forfatteren som -formelt sett- har
gitt opplysninger om adopsjon videre til disse,
og dermed omgått sperrefristen?

Sperrefristen gjeld frigjeving offentlege dokument/kjelder som
kyrjebøker, folketeljingar, adopsjonsregister, osv. Så når du seier
"formelt sett", vert svaret nei.
At forfattaren likevel burde late vere, er ei moralsk vurdering og ikkje
ei offentleg forskrift.

Dette problemet er det vel mikroskopiske sjanser
for skal oppstå. Skulle vi ta alle mulige hensyn, er
som foreslått like godt at jeg kutter ut etterslekta, eller
"sladredelen" i boka, og nøyer meg med anene. Mvh Ellef.

[Anne Berit Hildrum]

"Heidelberg" <[email protected]> skrev i melding
news:[email protected]...

On Sun, 24 Apr 2005 14:25:09 +0200, Anne Hildrum wrote:

Mange har bastante meninger om dette
tydeligvis, og jeg har ihvertfall ikke helt
funnet ut hva de ulike konkret mener.

1. Turdi og Ola har adoptert to barn. Dette
er kjent både for barna og alle i slekten ettersom
foreldrene stolt la det ut i lokalavisa at vi hentet
hjem Kari Manuela og Ola Robert fra Brasil og Trude
ble storesøster.

Mener man at disse skal utelates fordi slektsgranskeren
bare har denne informasjonen fra de nevnte banas besteforeldre
og sett annonsen i lokalavisa? Eller skal du utelates fordi adopsjon
er noe man ikke kan ta med siden dette skjedde for 15 år siden
og det er for kort tid til at man skal ha med adospsjon?

Hvis man bestemmer seg for å skrive en slektsbok der man forbeholder seg
ikke å nevne adopsjon, da er det dette forbeholdet som er gjeldende. Det
betyr ikke at man skal utelate personer, men at man skal utelate å neven
forholdet adopsjon. Jeg ser ikke hva som skal være problemet her når
forbeholdet er presisert.


2. Trine og Hans har to barn som er adoptert, kjent av alle i
slekta, men disse annonserte det ikke. Begge barna vet at de er
adoptert,
og Trine og hans to blåøyde blonde lyse personer har to barn som
er mørkhårede mørkøyde og mørke så det er i realiteten ikke mye tvil,
ved siden av at som sagt familien har vært helt åpen om dette. Skal de
ikke taes med fordi de er adopterte?

Se over.


3. Vidar og Anna har to adopterte barn og to egne, ingen av barna
kjenner
til at to er adoptert, mens en god del familiemedlemmer gjør det. Man
kan
naturligvis ikke føre opp at de er adoptert ettersom barna selv ikke
kjenner
til det, men skal de utelates fordi man enten må oppføre dem som
adopterte
(Noen man ikke kan gjøre) eller la være å ha dem med av samme grunn
eller
rett og slett legge de inn som søskene og de vil selvfølgelig sees som
biologiske hvilket er feil.

Dette gidder jeg ikke mer.

Er det nødvendig å være så vrang?

mvh Knut

Javel så er man vrang fordi man stiller et spørsmål.
Spørsmålene fra min side var seriøst ment.

Anne

[Alf Christophersen]

On Sun, 24 Apr 2005 00:08:43 +0200, "Ellef Ellefsen"
<[email protected]> wrote:

Da begår jeg heller ikke noe brudd på sperrefristen
ovenfor ennu ikke fødte slektninger. Som kjent
100 års sperrefrist. Tror ikke boka taper seg så stort

Det med 100 års sperregrense bør kanskje sjekkes opp. Mener å ha sett
det først var 80 år, men ble endret til 100 med Castbergske lover på
30-tallet hvor adopsjon ble mye strengere regulert, hvor myndighetene
ble oppfordret til å destruere alle papirer på biologisk identitet.

[Alf Christophersen]

On Sun, 24 Apr 2005 11:55:31 +0200, "Ellef Ellefsen"
<[email protected]> wrote:

Kan tolkes som om jeg KUN kommer til å ta med:
"Forhold som vedrører adopsjon er utelatt i denne
slektsboken". Dette er sjølsagt bare noen av utelatelsene
jeg bør gjøre merksom på.

Det som vel er korrekt er å nevne barnet på lik linje som barn av
blodsbånd, uten å nevne noe som helst om at barnet i realitet er
adoptert.

[dn10731]

"Alf Christophersen" skrev i melding news:

"Ellef Ellefsen" wrote:

Da begår jeg heller ikke noe brudd på sperrefristen
ovenfor ennu ikke fødte slektninger. Som kjent
100 års sperrefrist. Tror ikke boka taper seg så stort

Det med 100 års sperregrense bør kanskje sjekkes opp. Mener å ha sett
det først var 80 år, men ble endret til 100 med Castbergske lover på
30-tallet hvor adopsjon ble mye strengere regulert, hvor myndighetene
ble oppfordret til å destruere alle papirer på biologisk identitet.

==========================
Nå er det i hvert fall slik at opplysninger om adopsjon
har 100 års sperregrense. Mulig min tolkning er litt i
hardeste laget. Men går ut fra at finner jeg noe om
adopsjon har jeg ikke lov til å bringe dette videre i
en slektsbok.

Litt utenfor tråden:
Bra at folketellinger også har fått 100 års sperregrense.
Endel er jo ført i disse som pleiebarn, hennes sønn,
hans sønn o.s.v. 1900-tellingen er jo utgitt i bokform,
samtidig som den ligger transkribert og søkbar på nett.
Flere over 90 år kan få seg et støkk hvis de leser disse.
Men nå som sperregrensen er hevet, er det vel liten
sjanse for 1910-tellingen blir lest av så mange over 100 år
når den blir frigitt i 1910.

Myndighetene hadde vel ikke tenkt seg denne rivende
utviklingen den gang 1900-tellingen ble tilgjengelig.
Mvh Ellef.

[Alf Christophersen]

On Mon, 25 Apr 2005 00:18:34 +0200, "Ellef Ellefsen"
<[email protected]> wrote:

Myndighetene hadde vel ikke tenkt seg denne rivende
utviklingen den gang 1900-tellingen ble tilgjengelig.

Sperregrensa på folketellinger på 1l00 år kom nok allerede med
statistikkloven i forkant av 1910-tellingen. Så den har nok aldri
blitt oppjustert.

[Liv J.]

Alf Christophersen skrev:

On Sun, 24 Apr 2005 11:55:31 +0200, "Ellef Ellefsen"
[email protected]> wrote:


Kan tolkes som om jeg KUN kommer til å ta med:
"Forhold som vedrører adopsjon er utelatt i denne
slektsboken". Dette er sjølsagt bare noen av utelatelsene
jeg bør gjøre merksom på.


Det som vel er korrekt er å nevne barnet på lik linje som barn av
blodsbånd, uten å nevne noe som helst om at barnet i realitet er
adoptert.

Huff ja, for oss som sysler med slekt er nok ikke

løsningen så enkel...

--
Liv

[Heidelberg]

On Sun, 24 Apr 2005 22:35:26 +0200, Anne Hildrum wrote:

Javel så er man vrang fordi man stiller et spørsmål.
Spørsmålene fra min side var seriøst ment.

Joda, det var bare jeg som ble litt oppgitt av det hele. Beklager.

mvh Knut

--
Knut Klaveness Heidelberg
http://knut.heidelberg.no

Free Heidelberg Mail:
http://heidelberg.zzn.com

[Ivar S. Ertesvåg]

Alf Christophersen:

On Mon, 25 Apr 2005 00:18:34 +0200, "Ellef Ellefsen"
[email protected]> wrote:


Myndighetene hadde vel ikke tenkt seg denne rivende
utviklingen den gang 1900-tellingen ble tilgjengelig.


Sperregrensa på folketellinger på 1l00 år kom nok allerede med
statistikkloven i forkant av 1910-tellingen. Så den har nok aldri
blitt oppjustert.

100 år, ja....

Den viktigaste grunnen til at teljingane etter 1900 er sperra i 100 år
er at det er spurt om økonomiske tilhøve. Som ein garanti for at ikkje
kemnaren kjem på vitjing etter teljinga, skulle (§ 3): "De i henhold til
foranstaaende bestemmelser af private meddelte oplysninger maa af dem,
som modtager eller har befatning med samme, ikke benyttes i andet end
statistisk øiemed og maa ikke offentliggjøres paa nogen maade, som kan
frygtes at være skadelig for vedkommendes interesse."

[Heidelberg]

On Sun, 24 Apr 2005 20:19:35 +0200, Ivar S. Ertesvåg wrote:

Sperrefristen gjeld frigjeving offentlege dokument/kjelder som
kyrjebøker, folketeljingar, adopsjonsregister, osv. Så når du seier
"formelt sett", vert svaret nei.
At forfattaren likevel burde late vere, er ei moralsk vurdering og ikkje
ei offentleg forskrift.

Kikket for moroskyld på en microfiche av en kirkebok som ble ført i et
dissentersamfunn og finner følgende opplysning fotografert i begynnelsen av
kopien. Har skrevet den ned fort og uten å lese korrektur. Forhåpengligvis
er innholdet klart:



Directive for users of parish registe4rs and duplicates of parish registers

According to the act of February 10 1967 relating to procedure in cases
concerning the public administration (the public administration act) §13c
the professional secrecy concerning personal relations is of 60 years
duration. A royal decree of January 8 1980 extends the time of professional
secrecy to 100 years, as far as matters about adoptions are concerned.

In Norway adoptions were regulated by the Act of april 2 1917 related to
adoption. Parish registers (kirkebøker) and duplicates of parish registers
(klokkerbøker) contain information on adoptions, and according to the royal
decrees of January 8 1980 access to parish registers should be restricted
for 100 years. The National Archivist considers it desirable that
professional secrecy for parish registers and duplicates of parish
registers should not be prolonged form 60 to 100 years. The reason why he
takes this stand is the fact that there were few adoptions during the first
years after the law came into force, and that the adoptions were usually
known in the local surroundings.

The National Archivist wants to make the users of parish records aware of
the following conditions:

When names of adopted children are published, the adoptive parents shall be
mentioned as parents, and the names of the biological parents shall not be
made known. Names of taters of illegitimate children shall not be published
unless the fatherhood is admitted or decided by judgement.

A grave responsibility lies with the users of duplicates of parish
registers when they publish information from the books. In several cases
there have been made corrections in the parish registers, which have not
been recorded in the duplicates of parish registers. By this reason, the
biological parents of a child may be registered in the duplicates of parish
registers, without any annotation about adoptive parents.


--
Knut Klaveness Heidelberg
http://knut.heidelberg.no

Free Heidelberg Mail:
http://heidelberg.zzn.com

[Heidelberg]

On Mon, 25 Apr 2005 12:17:41 +0200, Heidelberg wrote:

Names of taters of illegitimate children

Ops, her snek det seg inn en underlig feil. Det skal være Names of fathers
of illegitimate children...

For all del. Fathers.

mvh Knut

--
Knut Klaveness Heidelberg
http://knut.heidelberg.no

Free Heidelberg Mail:
http://heidelberg.zzn.com

[dn10731]

"Heidelberg" skrev i melding news:

Krafig klippet


Directive for users of parish registe4rs and duplicates of parish
registers

Klippet Klippet

The National Archivist wants to make the users of parish records aware of
the following conditions:

When names of adopted children are published, the adoptive parents shall
be
mentioned as parents, and the names of the biological parents shall not be
made known. Names of taters of illegitimate children shall not be
published
unless the fatherhood is admitted or decided by judgement.

Klippet

--
Knut Klaveness Heidelberg
http://knut.heidelberg.no

Free Heidelberg Mail:
http://heidelberg.zzn.com

==============================
Slikt burde statskirkens bøker også vært.

Liknende praksis, men noe mildere, er (eller var) vanlig her.
For noen år siden var alle rullefilmer av ministerialbøker som
inneholdt opplysninger yngre enn 80 år merket spesiellt,
både på sylinderboksen og hjulet de var rullet på.
Når vi lånte filmene måtte vi skrive under på at opplysninger
nyere enn 80 år ikke måtte bringes videre.

Nå er jeg sannelig ikke helt sikker på om ministerialbøkene
har fått 60 års sperregrense, som klokkerbøkene har. Allikevel
tror jeg nok de fleste av oss bruker hodet, og ikke opplyser
alt vi har lov til.

Personlig mener jeg alle kirkebøker skulle hatt 100 års sperregrense,
eller at brukere i det minste ble gjort klart oppmerksom på hvor
varsom man skal være. M.a.o. ikke bringe videre opplysninger
om barn født utenfor ekteskap o.s.v. I korthet opplysninger som kan
virke sårende for andre. Vi som har puslet med dette noen år
respekterer slikt. Men mon tro om ALLE NYBEGYNNERE tenker
så langt i starten?

Mvh Ellef.

[Alf Christophersen]

On Mon, 25 Apr 2005 11:47:06 +0200, "Ivar S. Ertesvåg"
<[email protected]> wrote:

Den viktigaste grunnen til at teljingane etter 1900 er sperra i 100 år
er at det er spurt om økonomiske tilhøve. Som ein garanti for at ikkje
kemnaren kjem på vitjing etter teljinga, skulle (§ 3): "De i henhold til
foranstaaende bestemmelser af private meddelte oplysninger maa af dem,
som modtager eller har befatning med samme, ikke benyttes i andet end
statistisk øiemed og maa ikke offentliggjøres paa nogen maade, som kan
frygtes at være skadelig for vedkommendes interesse."

Det var vel også av andre årsaker man hadde 100 år, bl.a. spørsmål om
etnisitet, fysiologiske karakteristika (hodeskalletype) og andre ting
som man i dag mest forbinder med nazisme, men som før Hitler misbrukte
slike antropometriske data, var allment aksepterte, dog som svært
sensitive.

[Andreas Snildal]

On Mon, 25 Apr 2005 17:56:47 +0200, Alf Christophersen
<[email protected]> wrote:

On Mon, 25 Apr 2005 11:47:06 +0200, "Ivar S. Ertesvåg"
[email protected]> wrote:

Den viktigaste grunnen til at teljingane etter 1900 er sperra i 100 år
er at det er spurt om økonomiske tilhøve. Som ein garanti for at ikkje
kemnaren kjem på vitjing etter teljinga, skulle (§ 3): "De i henhold til
foranstaaende bestemmelser af private meddelte oplysninger maa af dem,
som modtager eller har befatning med samme, ikke benyttes i andet end
statistisk øiemed og maa ikke offentliggjøres paa nogen maade, som kan
frygtes at være skadelig for vedkommendes interesse."

Det var vel også av andre årsaker man hadde 100 år, bl.a. spørsmål om
etnisitet, fysiologiske karakteristika (hodeskalletype) og andre ting
som man i dag mest forbinder med nazisme, men som før Hitler misbrukte
slike antropometriske data, var allment aksepterte, dog som svært
sensitive.

Kan man virkelig finne opplysninger om hodeskalletype i
folketellinger?

[Aase Ryssdal Sæther]

I mine 13 slektsbøker har eg ikkje merknad om adopsjon utan at det er
nødvendig for å forklare t.d. 3 mnd aldersskilnad mellom sysken.
Eg oppfattar adopsjon som ein alternativ måte å få barn på, og har ikkje
tenkt å endre praksis.
At det då kjem "genetisk frammande" personar med i boka er ikkje noko
problem for meg. Det er der heilt sikkert rikeleg nok av frå før, når ein
tek omsyn til tal som viser at 10-20 % (eg har sett mange ulike prosentar
her) av ektefødde born har ein annan far enn den mora er gift med.

mvh




"Ellef Ellefsen" <[email protected]> skrev i melding
news:[email protected]...

At vi kan reservere oss mot å bli ført opp i slektsbøker er vel og bra.
En debatt i dette forumet har jo og gitt svar på det. Når det gjelder
slike bøker er der fortsatt nok av både reelle og søkte problemer vi
kan diskutere og kverulere over.

Ta f.eks. adopsjon. Ingen skriver vel at N.N. er adoptert, uten først
å ha forsikret om at han er klar over dette. Gjelder det yngre barn
forsikrer vi oss om at adoptivforeldrene har fortalt han dette, eller
vil gjøre så når N.N. blir gammel nok til å forstå. Adoptivforeldrene
samtykker også i at opplysningene kan komme med i boka, sjøl om
de ikke er så opptatt av slekt at de kommer til å kjøpe denne. Alt vel,
tror vi.

Det går noen år. N.N. får egne barn. Av en eller annen grunn har han
ikke fortalt disse om sin adopsjon. Mulig han har det bra som det er,
og aldri har grublet over saken. Ikke vet vi.

Nu dukker problemet opp: En ellers vakker dag snuser barna eller
barnebarna opp ei slektsbok som forteller dette. De låner denne, iler
hurtig hjem og -----. Hva så? Har forfatteren litt for lettferdig omgått
sperregrensen på 100 år for adopsjon. Adoptivforeldrene til N.N. kan
i hvert fall ikke skyldes på. De bare samtykket i å bli ført opp. Ikke at
jeg frykter noen vil fly til Retten med boka, men var det ubetenktsomt
av forfatteren å opplyse dette???. (Flere lignende "problemer" finnes).

Mvh Ellef Ellefsen.

[Andreas Snildal]

On Mon, 25 Apr 2005 19:12:39 +0200, "Aase Ryssdal Sæther"
<[email protected]> wrote:

I mine 13 slektsbøker har eg ikkje merknad om adopsjon utan at det er
nødvendig for å forklare t.d. 3 mnd aldersskilnad mellom sysken.
Eg oppfattar adopsjon som ein alternativ måte å få barn på, og har ikkje
tenkt å endre praksis.
At det då kjem "genetisk frammande" personar med i boka er ikkje noko
problem for meg. Det er der heilt sikkert rikeleg nok av frå før, når ein
tek omsyn til tal som viser at 10-20 % (eg har sett mange ulike prosentar
her) av ektefødde born har ein annan far enn den mora er gift med.

Enig med Aase. Det er jo først og fremst juridisk slektsskap vi
befatter oss med i slektsforskningen. Juridisk slektsskap trenger ikke
alltid å bero på biologisk slektsskap.

[Liv J.]

Andreas Snildal skrev:

On Mon, 25 Apr 2005 19:12:39 +0200, "Aase Ryssdal Sæther"
[email protected]> wrote:


Enig med Aase. Det er jo først og fremst juridisk slektsskap vi
befatter oss med i slektsforskningen. Juridisk slektsskap trenger ikke
alltid å bero på biologisk slektsskap.

Jeg er uenig i over nevnte resonnement. Genealogi er arbeidet med å
finne slekters genetiske opprinnelse og utbredelse. Da blir det galt å
bygge en slektsoversikt på juridisk korrekte vendinger. Jeg synes
personlig at det ikke er noe nederlag å måtte innse at en ikke kan finne
foreldre til en gitt person, om kildene ikke er gode nok til å gi et
entydig svar, eller at de ikke oppgir personens foreldre.

[dn10731]

"Andreas Snildal" skrev i melding news:

"Aase Ryssdal Sæther" wrote:

I mine 13 slektsbøker har eg ikkje merknad om adopsjon utan at det er
nødvendig for å forklare t.d. 3 mnd aldersskilnad mellom sysken.
Eg oppfattar adopsjon som ein alternativ måte å få barn på, og har ikkje
tenkt å endre praksis.
At det då kjem "genetisk frammande" personar med i boka er ikkje noko
problem for meg. Det er der heilt sikkert rikeleg nok av frå før, når ein
tek omsyn til tal som viser at 10-20 % (eg har sett mange ulike prosentar
her) av ektefødde born har ein annan far enn den mora er gift med.

Enig med Aase. Det er jo først og fremst juridisk slektsskap vi
befatter oss med i slektsforskningen. Juridisk slektsskap trenger ikke
alltid å bero på biologisk slektsskap.

============================
Virker som de fleste i denne debatten er enige med dere.
Jeg vil heller ikke nevne adopsjon i fremtidige slektshefter,
selv om adoptivforeldre, eller den adopterte ønsker dette.
Enig i at slektsbøker bør befatte seg med juridisk slektskap.

Skulle et slektshefte være strengt genealogisk, kunne ikke
etterkommere av adopterte føres opp. Blir jo feil, for slektninger
er de.

En helt annen sak er hvordan de av slektsforskerene som bruker
slektsprogrammer takler adopterte. Mulig de i sine programmer
prioriterer de biologiske linjer framfor slektslinjer.

Mvh Ellef.

[Ivar S. Ertesvåg]

Liv J. wrote:

Andreas Snildal skrev:

On Mon, 25 Apr 2005 19:12:39 +0200, "Aase Ryssdal Sæther"
[email protected]> wrote:


Enig med Aase. Det er jo først og fremst juridisk slektsskap vi
befatter oss med i slektsforskningen. Juridisk slektsskap trenger ikke
alltid å bero på biologisk slektsskap.


Jeg er uenig i over nevnte resonnement. Genealogi er arbeidet med å
finne slekters genetiske opprinnelse og utbredelse.

Er det? Når vart det det? Korleis dokumenterer du genetisk slektskap?

Da blir det galt å

bygge en slektsoversikt på juridisk korrekte vendinger. Jeg synes
personlig at det ikke er noe nederlag å måtte innse at en ikke kan finne
foreldre til en gitt person, om kildene ikke er gode nok til å gi et
entydig svar, eller at de ikke oppgir personens foreldre.

[Alf Christophersen]

On Mon, 25 Apr 2005 18:51:07 +0200, Andreas Snildal <[email protected]>
wrote:

Kan man virkelig finne opplysninger om hodeskalletype i
folketellinger?

Vet ikke om det frigis.

[Alf Christophersen]

On Tue, 26 Apr 2005 08:28:47 +0200, "Ivar S. Ertesvåg"
<[email protected]> wrote:

Er det? Når vart det det? Korleis dokumenterer du genetisk slektskap?

DNA. For rene mannslinjer, Y-kromosom, for rene kvinnelinjer (mor,
mormor etc), mitokondriell DNA. Les mer om dette i Eva's syv døtre.
Den er ikke skrevet for fagfolk.

For andre kombinasjoner er det foreslått en teknikk som består i
utgangspunkt i hendelsene som skjer under den såkalte meiosen,
kjønnscellemodningen hvor DNA fra både mor og far smeltes sammen mer
eller mindre og gir opphav til to nye kjønnsceller, hvor den ene
kjønnscellen inneholder noe fra mors DNA og noe fra fars DNA og det
resterende finnes i den andre cellen. Siden DNA er to antiparallelle
tråder så kan begge gi opphav til to nye kopier og dermed gi DNA til
to nye celler.
Der hvor DNA fra mor byttes ut med en streng DNA fra far får vi et
såkalt krossoversted. Sannsynligheten for at DNA byttes ut i en senere
generasjon på eksakt samme sted er svært liten, slik at alle personer
går rundt med teoretisk identifiserbare sekvenser rundt slike
krossovere som bevares i kanskje hundrevis av generasjoner. Ved å
analysere DNA og kartlegge slike områder og så sammenligne
folkegrupper kan man dermed få både en vandringshistorie, på lik måte
den som beskrives for DNA fra mitokondrier i Evas syv døtre eller for
Y-kromosom (ingen popularisering trykt så vidt jeg vet, men
vandringshistorikken synes å være fundamentalt forskjellig fra
vandringshistorien for kvinner her i Norden, dvs. mennene kommer fra
Østen mens kvinnene er ur-europeere fra en 5 områder i Europa og 2
steder i Lille-Asia. (Mens andre populasjoner kommer fra andre steder
i verden)
Krossovere kan også brukes på nære slektskap, men etter hva jeg forsto
på den som kan mest om dette, er dette lite klinisk testet.

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Alf Christophersen:

On Tue, 26 Apr 2005 08:28:47 +0200, "Ivar S. Ertesvåg"
[email protected]> wrote:


Er det? Når vart det det? Korleis dokumenterer du genetisk slektskap?


DNA. For rene mannslinjer, Y-kromosom, for rene kvinnelinjer (mor,
mormor etc), mitokondriell DNA. Les mer om dette i Eva's syv døtre.
Den er ikke skrevet for fagfolk.

For andre kombinasjoner er det foreslått en teknikk som består i
utgangspunkt i hendelsene som skjer under den såkalte meiosen,
[....]

Greit nok. Dette var genetikk og svar på det siste spørsmålet.
Men er dette genealogi og når vart det det?

[Otto Jørgensen]

On Tue, 26 Apr 2005 02:22:04 +0200, in
no.fritid.slektsforsking.diverse "Liv J." <[email protected]> wrote:

Andreas Snildal skrev:
On Mon, 25 Apr 2005 19:12:39 +0200, "Aase Ryssdal Sæther"
[email protected]> wrote:


Enig med Aase. Det er jo først og fremst juridisk slektsskap vi
befatter oss med i slektsforskningen. Juridisk slektsskap trenger ikke
alltid å bero på biologisk slektsskap.

Jeg er uenig i over nevnte resonnement. Genealogi er arbeidet med å
finne slekters genetiske opprinnelse og utbredelse. Da blir det galt å
bygge en slektsoversikt på juridisk korrekte vendinger. Jeg synes
personlig at det ikke er noe nederlag å måtte innse at en ikke kan finne
foreldre til en gitt person, om kildene ikke er gode nok til å gi et
entydig svar, eller at de ikke oppgir personens foreldre.

tja, jeg tror at hvis vi skulle ta en genkvalifisert undersøkelse av
det som står i bl.a. kirkebøker, tror jeg nok mang en slektshistorie
skulle blitt omskrevet.

I grunnen er kirkebøker en juridiske dokumentasjon, og ikke noe annet.
Det aksepterer vi som "virkeligheten"
I moderne tid har vi mulighet til å etterkontrollere data for nyere
generasjoner og noen gjør også det.

Spørsmålet blir vel i grunnen hvilket virkelighetsbilde en har satt
seg.

--
Otto Jørgensen
http://home.online.no/~otjoerge/bk/
All email is checked by NIS2005

[Andreas Snildal]

On Tue, 26 Apr 2005 14:19:33 +0200, Alf Christophersen
<[email protected]> wrote:

On Mon, 25 Apr 2005 18:51:07 +0200, Andreas Snildal <[email protected]
wrote:

Kan man virkelig finne opplysninger om hodeskalletype i
folketellinger?

Vet ikke om det frigis.

Vet du hvilke folketellinger dette er?

[Alf Christophersen]

On Tue, 26 Apr 2005 22:01:31 +0200, Andreas Snildal <[email protected]>
wrote:

Vet du hvilke folketellinger dette er?

1910 såvidt jeg vet.

[Alf Christophersen]

On Tue, 26 Apr 2005 14:51:31 +0200, "Ivar S. Ertesvåg"
<[email protected]> wrote:

Greit nok. Dette var genetikk og svar på det siste spørsmålet.
Men er dette genealogi og når vart det det?

Du kan lese mye om dette i Family Chronicle.

Det du tror kun er bare genetikk er dokumentasjon av
foreldre/barn-relasjoner. Brukes bl.a. i farsskapssaker, men kan også
brukes til å dokumentere hvem mora er ved å se på DNA i mitokondrier.
Og hvem mormor er, siden mitokondrier kun arves fra mora. Farens
mitokondrier avvises på utsiden av eggcellen ved befruktningen (dog
kan det virke som i ca. 0.001% av tilfellene kan en eller to
mitokondrier likevel klare å slippe inn, avhengig av hvor raskt ytre
cellemembran lukker seg helt ved befruktningen.

[Alf Christophersen]

On Tue, 26 Apr 2005 17:38:23 +0200, Otto Jørgensen
<[email protected]> wrote:

I moderne tid har vi mulighet til å etterkontrollere data for nyere
generasjoner og noen gjør også det.

Allerede big business i USA:
Bl.a. foregår i flg. artikler i Family Chronicle såkalte
slektsnavnstuder hvor man sammenligner Y-kromosom hos menn med samme
etternavn. Bl.a. Lincoln, hvor man har sett på bl.a. etterslekt etter
familiekretsen rundt A. Lincoln. Ikke alle var etterslekt nei

[gj01872]

"Ellef Ellefsen" <[email protected]> skrev i melding
news:[email protected]...

"Andreas Snildal" skrev i melding news:
"Aase Ryssdal Sæther" wrote:

I mine 13 slektsbøker har eg ikkje merknad om adopsjon utan at det er
nødvendig for å forklare t.d. 3 mnd aldersskilnad mellom sysken.
Eg oppfattar adopsjon som ein alternativ måte å få barn på, og har ikkje
tenkt å endre praksis.
At det då kjem "genetisk frammande" personar med i boka er ikkje noko
problem for meg. Det er der heilt sikkert rikeleg nok av frå før, når ein
tek omsyn til tal som viser at 10-20 % (eg har sett mange ulike prosentar
her) av ektefødde born har ein annan far enn den mora er gift med.

Enig med Aase. Det er jo først og fremst juridisk slektsskap vi
befatter oss med i slektsforskningen. Juridisk slektsskap trenger ikke
alltid å bero på biologisk slektsskap.

============================
Virker som de fleste i denne debatten er enige med dere.
Jeg vil heller ikke nevne adopsjon i fremtidige slektshefter,
selv om adoptivforeldre, eller den adopterte ønsker dette.
Enig i at slektsbøker bør befatte seg med juridisk slektskap.

Skulle et slektshefte være strengt genealogisk, kunne ikke
etterkommere av adopterte føres opp. Blir jo feil, for slektninger
er de.

En helt annen sak er hvordan de av slektsforskerene som bruker
slektsprogrammer takler adopterte. Mulig de i sine programmer
prioriterer de biologiske linjer framfor slektslinjer.

Mvh Ellef.

[gj01872]

Ser etter hvert så mange problemer og farer med det å skrive en slektsbok at
jeg vil anbefale dere å la være. Vet aldri hva det fører til. Selv vurderer
jeg sterkt å droppe denne hobbyen når jeg tenker på hva jeg har samlet av
notater, kopier og nedtegninger. Hva kan ikke dette ¨føre til av faenskap om
hundre år? Eller om noen får et gløtt inn i materialet før?
Her holder det nok ikke med vanlig sundt folkevett og ulåste skuffer!

Bjørn

[dn10731]

"Bjørn S" skrev i melding news:

Ser etter hvert så mange problemer og farer med det å skrive en slektsbok
at jeg vil anbefale dere å la være. Vet aldri hva det fører til. Selv

Klippet

Bjørn

========================

Problemer og farer er det nok av. Endel av disse er trolig
på grensen til søkte problemer.

Men-, godtar vi at enkelte ikke ønsker være med i slektsboka,
er er i hvert fall et problem løst. Kan ikke tenke meg at boka
taper seg nevneverdig om en håndfull mangler i etterslekta,
(eller sladredelen) av boka.

Respekterer vi også sperregrensene er enda et problem løst,
håper jeg. Mvh Ellef.

[Andreas Snildal]

On Tue, 26 Apr 2005 22:43:51 +0200, Alf Christophersen
<[email protected]> wrote:

On Tue, 26 Apr 2005 22:01:31 +0200, Andreas Snildal <[email protected]
wrote:

Vet du hvilke folketellinger dette er?

1910 såvidt jeg vet.

Takk for opplysningen.

[Heidelberg]

On Tue, 26 Apr 2005 23:23:57 +0200, Bjørn S wrote:

Ser etter hvert så mange problemer og farer med det å skrive en slektsbok at
jeg vil anbefale dere å la være. Vet aldri hva det fører til. Selv vurderer
jeg sterkt å droppe denne hobbyen når jeg tenker på hva jeg har samlet av
notater, kopier og nedtegninger. Hva kan ikke dette ¨føre til av faenskap om
hundre år? Eller om noen får et gløtt inn i materialet før?
Her holder det nok ikke med vanlig sundt folkevett og ulåste skuffer!

Bjørn

Det du nedtegner av notater om slekta er - hvis det er skikkelig gjort med
kildemateriale - viktig historisk dokumentasjon. Slik sett kan det kanskje
sammenlignes med en slags grunnforskning. Jeg synes ikke du skal avstå fra
slikt i slektsforskning bare fordi du ikke vet hva notatene dine kan "føre
til av faenskap om hundre år". På den annen side kan du jo heller ikke vite
om notatene dine kan føre til stor lykke og glede om hundre år. Kanskje
notatene dine blir den eneste dokumentasjonen som beviser at en av dine
etterkommere er enearving til en styrtrik onkel eller tante i Amerika
Den arvingen vil sikkert henge et bilde av deg på æresplassen i stua si


mvh Knut
--
Knut Klaveness Heidelberg
http://knut.heidelberg.no

Free Heidelberg Mail:
http://heidelberg.zzn.com

[gj01872]

"Heidelberg" <[email protected]> skrev i melding
news:[email protected]...

On Tue, 26 Apr 2005 23:23:57 +0200, Bjørn S wrote:

Ser etter hvert så mange problemer og farer med det å skrive en slektsbok
at
jeg vil anbefale dere å la være. Vet aldri hva det fører til. Selv
vurderer
jeg sterkt å droppe denne hobbyen når jeg tenker på hva jeg har samlet av
notater, kopier og nedtegninger. Hva kan ikke dette ¨føre til av faenskap
om
hundre år? Eller om noen får et gløtt inn i materialet før?
Her holder det nok ikke med vanlig sundt folkevett og ulåste skuffer!

Bjørn

Det du nedtegner av notater om slekta er - hvis det er skikkelig gjort med
kildemateriale - viktig historisk dokumentasjon. Slik sett kan det kanskje
sammenlignes med en slags grunnforskning. Jeg synes ikke du skal avstå fra
slikt i slektsforskning bare fordi du ikke vet hva notatene dine kan "føre
til av faenskap om hundre år". På den annen side kan du jo heller ikke
vite
om notatene dine kan føre til stor lykke og glede om hundre år. Kanskje
notatene dine blir den eneste dokumentasjonen som beviser at en av dine
etterkommere er enearving til en styrtrik onkel eller tante i Amerika
Den arvingen vil sikkert henge et bilde av deg på æresplassen i stua si

Takk!
I'll keep on!!

Bjørn S.

[Heidelberg]

On Thu, 28 Apr 2005 22:40:07 +0200, Bjørn S wrote:

"Heidelberg" <[email protected]> skrev i melding
news:[email protected]...
On Tue, 26 Apr 2005 23:23:57 +0200, Bjørn S wrote:

Ser etter hvert så mange problemer og farer med det å skrive en slektsbok
at
jeg vil anbefale dere å la være. Vet aldri hva det fører til. Selv
vurderer
jeg sterkt å droppe denne hobbyen når jeg tenker på hva jeg har samlet av
notater, kopier og nedtegninger. Hva kan ikke dette ¨føre til av faenskap
om
hundre år? Eller om noen får et gløtt inn i materialet før?
Her holder det nok ikke med vanlig sundt folkevett og ulåste skuffer!

Bjørn

Det du nedtegner av notater om slekta er - hvis det er skikkelig gjort med
kildemateriale - viktig historisk dokumentasjon. Slik sett kan det kanskje
sammenlignes med en slags grunnforskning. Jeg synes ikke du skal avstå fra
slikt i slektsforskning bare fordi du ikke vet hva notatene dine kan "føre
til av faenskap om hundre år". På den annen side kan du jo heller ikke
vite
om notatene dine kan føre til stor lykke og glede om hundre år. Kanskje
notatene dine blir den eneste dokumentasjonen som beviser at en av dine
etterkommere er enearving til en styrtrik onkel eller tante i Amerika
Den arvingen vil sikkert henge et bilde av deg på æresplassen i stua si



Takk!
I'll keep on!!

Bjørn S.

He he he ... godt, godt.

Ha en fortreffelig erev shabbat i dag Eller på norsk: god helg

mvh Knut
--
Knut Klaveness Heidelberg
http://knut.heidelberg.no

Free Heidelberg Mail:
http://heidelberg.zzn.com