On Sun, 19 Jun 2005 19:32:41 +0200, Kjell Skåden <
[email protected]wrote:
Andreas Snildal wrote:
On Sun, 19 Jun 2005 10:53:07 +0200, Kjell Skåden <
[email protected]wrote:
Hei alle sammen.
Dette er jo et tema som har vært diskutert alle steder hvor
slektsforskere/slektsgranskere treffes og møtes. Alikevell tør jeg her
"etterlyse" hvor jeg finner, eller om det finnes, oppdaterte data, og
muligheter, til å gjøre slektsgranskning hjemmefra.
Jeg ønsker ikke å gjøre dette spørsmålet til hva hedmarkinger og
opplendinger har gjort, - for å tilrettelegge nye data på nettet, men om
hvor i landet det finnes data som er nyere enn FT1900 og kirkebøker fra
samme tid.
Se heller dette som et ønske om en konkurranse mellom kilderegisterere
og arkiveiere, om hvor og hvem som bidrar med de nyeste tilgjengelige
data på nettet. Hadde jeg selv hatt råd til det ville jeg ha instiftet
et stipend for ildsjeler på området; - data i slektsforskning. (men
dette er kan hende heller en "foreningssak" å gjøre)
Hvor mye data, senere enn 1900, finnes på nettet tilgjengelig for oss
som ikke har andre tidspunkter enn sommerferien til å besøke arkivene
rundt i landet, - for sommerferien ønsker jeg å dele med andre
Slektsforskning er en tidkrevende syssel, og dersom man ikke har tid
nok å avse, er det vanskelig å holde på med. Men ingen umulighet - de
fleste har vel tid til å bruke en kveld eller to i uka, eller kanskje
en helg innimellom, på hobbyen sin.
Kirkebøker og en del andre kilder har jo vært tilgjengelig på
mikrofilm og fiche i evigheter. Dette kan lånes på bibliotek, men kan
også kjøpes av Arkivverket, slik at man kan sitte hjemme i ro og mak
og studere kirkebøker og andre kilder - også fra tiden etter 1900.
Og snart trenger man ikke en gang å investere i mikrofilm og
mikrofilmapparat - Arkivverket er i ferd med å skanne mikrofilm med
kirkebøker og legge dette ut på nettet:
http://www.arkivverket.no/URN:kb_readAv det som hittil er skannet, er vel mesteparten fra tiden etter 1900.
Andreas Snildal
Takk for at du tar deg tid til å svare.
Er takknemmelig for svaret ditt og for tipset om arkivverkets skannede
materiale. Ser fram til mer av slike digitaliserte løsninger på nettet.
Til tross for min interesse for slektsgranskning er jeg mer opptatt av
min nålevende famile enn av mine forfedre. Har derfor prioritet min tid
og bruk av penger litt annerledes enn hva svaret "anbefaler" jeg bør
Det er selvsagt opp til hver enkelt hvor mye tid man velger å sette av
til slektsforskning, og andre fritidssysler for den saks skyld. Men en
vil utvilsomt oppnå bedre resultater dersom en har anledning til å
besøke Statsarkivene eller Riksarkivet i blant - enten vi liker det
eller ikke. Således er det svært positivt at Arkivverket nå
digitaliserer de viktigste kildene for slektsforskere, nemlig
kirkebøkene. Og gjennom DIS-Norges dugnad og andre frivillige
prosjekter får vi også transkribert mange kirkebøker også, slik at det
tidkrevende grovarbeidet i kildene blir mer lettvint gjennom
søkefunksjoner osv.
Med andre ord - mye er på gang, og digitaliseringen gjør det enklere
og enklere å drive med slektsforskning, i alle fall når det gjelder
rent praktiske hensyn. Men svært mange viktige kilder er man nok nødt
til å bevege seg utenfor hjemmets fire vegger for å få glede av.
Personlig er jeg opptatt av den effektiviteten som kan oppnås i digital
slektsgranskning, enn i prinsipper om å håndtere de støvete primærkilder
Jeg er litt usikker på hva du mener med "prinsipper om å håndtere de
støvete primærkilder", men enhver slektsgransker er vel nødt til ha
relativt inngående kunnskaper om primærkildene, selv om man benytter
seg av sekundære kilder, som f. eks. databasene på Digitalarkivet, for
å oppnå effektiv digital slektsgranskning. Som kjent er en avskrift
alltid tolket av den som har skrevet av originalen, og transkribentens
tolkning trenger nødvendigvis ikke alltid å være den korrekte. De
fleste slektsgranskere har vel "lært" at man alltid skal sjekke
originalkilden - i hvilken grad dette alltid blir gjort, er en annen
sak.
