"Påskenøtt" - og betraktninger.

[dn10731]

"Påskenøtt", da vi nå er inne i denne høytiden.

Mens vi pusler med slekt, ser vi hvor tilfeldig det er
at vi det hele tatt eksisterer.

Hvis f.eks. en av våre oldemødre ikke hadde "sluppet til"
oldefar på et bestemt tisdpunkt. Da ville vi jo aldri vært født??

Hva hvis hun i stedet hadde "truffet" en annen på dette tidspunkt,
og det hadde blitt barn av det. Vi måtte i så fall føre opp han som
vår oldefar. Vi behøver ikke inngående kjennskap til arvefaktorer
og den slag. Men det sier seg vel sjøl at vi kun har 1/8 del av
vår oldemors spesielle gener???

Vi kan vel takke hver og en av våre formødre for at vi er til.
Likeså takke, eller skylde på dem for vår væremåte og utseende.

Rabler ned dette fordi det er så lett å la seg imponere hver gang
vi finner ei stammor av fornem ætt. Har lett for å overse det
faktum at ei arme husmannskone eller fattig tiggerske er av like
stor verd for oss. Men om henne og hennes nærmeste slekt finner
vi ikke mye, og vi har så altfor lett for å la sistnevnte bli kun
"navn og årstall" for oss.

I alla fall erfarer jeg at i de tilfeller jeg kommer inn på slekter
av litt høyere rang, er det ikke så vrient å finne mer om disse.
Samtidig som flere har undersøkt disse før, noe som letter arbeidet.
De mer "lavere lag" av folket er det ytterst sjelden undersøkt noe
om på forhånd. Sjøl om disse har minst like mange etterkommere.
Noe av forklaringen er vel at disse er vankeligere å granske. Men
har en liten mistanke om at her henger det igjen stygge vaner fra en
tid tilbake, hvor kun storfolk var av intresse. Denne trenden
er heldigvis i ferd med å snu.

Det er førtsatt ikke uvanlig å høre (navn oppdiktet): "Fru Rikenflott"
eller "Fruen til Rikenflott".
Om vanlige folk: "Kjærringa til Haugen" eller "Haugenkjærringa"

Mvh Ellef Ellefsen

[Anne Lise Hovdal]

"Ellef Ellefsen" <[email protected]> skrev i melding
news:[email protected]...

"Påskenøtt", da vi nå er inne i denne høytiden.

Mens vi pusler med slekt, ser vi hvor tilfeldig det er
at vi det hele tatt eksisterer.

Hvis f.eks. en av våre oldemødre ikke hadde "sluppet til"
oldefar på et bestemt tisdpunkt. Da ville vi jo aldri vært født??

Jeg trenger ikke å gå lengre tilbake i tid enn til min
farfar som var tvilling født 11.11.1898. Moren døde
på barselsseng 14.11.1898, og tvillingbroren til min
farfar døde 12.11.1898. Det var såvivt min farfar levde
opp, og han hadde noen større søstre som la han i en
skoeske. Det sier litt om hvor liten han var. Hvis han
hadde dødd hadde ikke min farmor truffet han.

Hvis min mormor ikke hadde flyttet fra Hemnesberget i
Nordland som 17-åring i 1926 hadde hun aldri truffet
han som ble mammas far, og hvis foreldrene til mammas
far ikke hadde flyttet fra Horn på Løkta i Nesna preste-
gjeld til Trondheim i 1890-årene hadde heller ikke mammas
far vært i Trondheim senere. Så det var mye som skulle
klaffe før jeg kunne bli født. Mormor lever forresten enda,
og er 96 år.

Anne Lise Hovdal

[Arild Jarle Kompelien]

Ellef Elleffsen:

I alla fall erfarer jeg at i de tilfeller jeg kommer inn på slekter
av litt høyere rang, er det ikke så vrient å finne mer om disse.
Samtidig som flere har undersøkt disse før, noe som letter arbeidet.
De mer "lavere lag" av folket er det ytterst sjelden undersøkt noe
om på forhånd. Sjøl om disse har minst like mange etterkommere.
Noe av forklaringen er vel at disse er vankeligere å granske. Men
har en liten mistanke om at her henger det igjen stygge vaner fra en
tid tilbake, hvor kun storfolk var av intresse. Denne trenden
er heldigvis i ferd med å snu.

I ferd med å snu?
Har du sett i Se og Hør, sett på fjernsyn osv.?
Har statusjaget og grådigheten avtatt? Mye tyder vel på det motsatte, og jeg
tror du skal vente lenge på at det blir gjevt å være fattig.

mh
Arild Kompelien

[dn11231]

Arild Kompelien wrote:

Ellef Elleffsen:

I alla fall erfarer jeg at i de tilfeller jeg kommer inn på slekter
av litt høyere rang, er det ikke så vrient å finne mer om disse.
Samtidig som flere har undersøkt disse før, noe som letter arbeidet.
De mer "lavere lag" av folket er det ytterst sjelden undersøkt noe
om på forhånd. Sjøl om disse har minst like mange etterkommere.
Noe av forklaringen er vel at disse er vankeligere å granske. Men
har en liten mistanke om at her henger det igjen stygge vaner fra en
tid tilbake, hvor kun storfolk var av intresse. Denne trenden
er heldigvis i ferd med å snu.


I ferd med å snu?
Har du sett i Se og Hør, sett på fjernsyn osv.?
Har statusjaget og grådigheten avtatt? Mye tyder vel på det motsatte, og jeg
tror du skal vente lenge på at det blir gjevt å være fattig.

Det var vel så lite gjevt å være fattig og å være husmann at selv
øvrigheta (presteskap og lensmenn) ikke vektla å føre regnskap med de.

Aleksander Kielland forteller i Garmann og Worse om graveren, som syntes
det var kravfult av almuen å kreve 6 fot grav når de fleste døde da det
var tele i jorda. De burde som han sa; - dø på andre tider slik som folk
med stand og rang gjorde.

--
Kjell Henry Skåden
http://home.online.no/~old.navy/
All E-mail kontrollert med Norton 2004

-------
Gack därhän och skåden
http://home.online.no/~old.navy/Totti/
-------

[dn10731]

Det er vel rett at trenden i samfunnet ellers ikke er i ferd med å snu.
Her i huset er det "Kjærringa te'n Ellef" som pløyer gjennom Se og Hør.
Sjøl holder jeg meg til vitsesidene, kryssordet og Program-guiden , stort
sett.

Men innen slektsgransking er det en merkbar bedring. Siden jeg først trakk
frem ei oldemor som et eksempel:

En av disse var fra en gård som var omtalt noen gamle bygdebøker fra
rundt 1930. Ikke engang alle gårder var nevnt i disse, langt mindre
husmannsplasser. Ved hjelp fra disse gamle bøkene var det enkelt å trekke
hennes linjer tilbake til bygdas storbønder. Hvordan det nå enn var så lot
hun
en husmannsgutt på nabogården "slippe til", noe som resulterte i ekteskap og
barn.

Sjøl om nabogården hadde 11 forskjellige husmannsplasser, er ikke en eneste
av disse nevnt i bygdeboka. Her er det i hvert fall stor bedring i nyere
bygdebøker.
Blandt oss som graver i slekt, er det her i distriktet stor intresse for
også husmannslekter.
Vi innser vel å finne kongelige aner nærmest er umulig. Jeg har i hvert fall
slått meg til ro
med at finner jeg noen konge, er det helst en "Ståtarkonge".

Mvh Ellef Ellefsen.

[dn11231]

Ellef Ellefsen wrote:

Det er vel rett at trenden i samfunnet ellers ikke er i ferd med å snu.
Her i huset er det "Kjærringa te'n Ellef" som pløyer gjennom Se og Hør.
Sjøl holder jeg meg til vitsesidene, kryssordet og Program-guiden , stort
sett.

Men innen slektsgransking er det en merkbar bedring. Siden jeg først trakk
frem ei oldemor som et eksempel:

En av disse var fra en gård som var omtalt noen gamle bygdebøker fra
rundt 1930. Ikke engang alle gårder var nevnt i disse, langt mindre
husmannsplasser. Ved hjelp fra disse gamle bøkene var det enkelt å trekke
hennes linjer tilbake til bygdas storbønder. Hvordan det nå enn var så lot
hun
en husmannsgutt på nabogården "slippe til", noe som resulterte i ekteskap og
barn.

Sjøl om nabogården hadde 11 forskjellige husmannsplasser, er ikke en eneste
av disse nevnt i bygdeboka. Her er det i hvert fall stor bedring i nyere
bygdebøker.
Blandt oss som graver i slekt, er det her i distriktet stor intresse for
også husmannslekter.
Vi innser vel å finne kongelige aner nærmest er umulig. Jeg har i hvert fall
slått meg til ro
med at finner jeg noen konge, er det helst en "Ståtarkonge".

Mvh Ellef Ellefsen.

Så rett, så rett Ellef
Som Hedmarking har jeg svært ofte stusset på at det finnes så lite om
husmennene, men svært mye om gård- og husmanns-eierene.
Med et feudalstyre til langt opp på 50-tallet må vi vel vente lenge før
opplysninger om husmenn og denne så nære fortiden er blitt nedskrevet

--
Kjell Henry Skåden
http://home.online.no/~old.navy/
All E-mail kontrollert med Norton 2004

-------
Gack därhän och skåden
http://home.online.no/~old.navy/Totti/
-------

[Alf Christophersen]

On Fri, 25 Mar 2005 12:24:13 +0100, Kjell Henry Skåden
<[email protected]> wrote:

Som Hedmarking har jeg svært ofte stusset på at det finnes så lite om
husmennene, men svært mye om gård- og husmanns-eierene.
Med et feudalstyre til langt opp på 50-tallet må vi vel vente lenge før
opplysninger om husmenn og denne så nære fortiden er blitt nedskrevet

Har kanskje også produksjonstekniske årsaker. Med kort tidsfrist på å
lage verket og nesten fraværende kilder for hvem som var husmenn ble
det nok ofte slik at dette ble skippet og som nevnt, det at man anså
dem som mindreverdige gjorde neppe saken bedre.

[Alf Segbø]

Jeg har også lyst til å henge meg på denne uhøytidelige
påskenøtt-diskusjonen med en liten historie.

På en tur i nærområdet med en lokalhistoriker for noen år siden, fortalte
han om en folketelling som hadde funnet sted. I dette området bodde det en
fattig, enslig kar i et tilsvarende fattigslig hus. Gårdbrukeren på en av
de større gårdene kom med følgende kommentar til tellemannskapet: "Teller
dere med slike som han, da? "

Mvh Alf Segbø

"Ellef Ellefsen" <[email protected]> wrote in message
news:[email protected]...

"Påskenøtt", da vi nå er inne i denne høytiden.

Mens vi pusler med slekt, ser vi hvor tilfeldig det er
at vi det hele tatt eksisterer.

Hvis f.eks. en av våre oldemødre ikke hadde "sluppet til"
oldefar på et bestemt tisdpunkt. Da ville vi jo aldri vært født??

Hva hvis hun i stedet hadde "truffet" en annen på dette tidspunkt,
og det hadde blitt barn av det. Vi måtte i så fall føre opp han som
vår oldefar. Vi behøver ikke inngående kjennskap til arvefaktorer
og den slag. Men det sier seg vel sjøl at vi kun har 1/8 del av
vår oldemors spesielle gener???

Vi kan vel takke hver og en av våre formødre for at vi er til.
Likeså takke, eller skylde på dem for vår væremåte og utseende.

Rabler ned dette fordi det er så lett å la seg imponere hver gang
vi finner ei stammor av fornem ætt. Har lett for å overse det
faktum at ei arme husmannskone eller fattig tiggerske er av like
stor verd for oss. Men om henne og hennes nærmeste slekt finner
vi ikke mye, og vi har så altfor lett for å la sistnevnte bli kun
"navn og årstall" for oss.

I alla fall erfarer jeg at i de tilfeller jeg kommer inn på slekter
av litt høyere rang, er det ikke så vrient å finne mer om disse.
Samtidig som flere har undersøkt disse før, noe som letter arbeidet.
De mer "lavere lag" av folket er det ytterst sjelden undersøkt noe
om på forhånd. Sjøl om disse har minst like mange etterkommere.
Noe av forklaringen er vel at disse er vankeligere å granske. Men
har en liten mistanke om at her henger det igjen stygge vaner fra en
tid tilbake, hvor kun storfolk var av intresse. Denne trenden
er heldigvis i ferd med å snu.

Det er førtsatt ikke uvanlig å høre (navn oppdiktet): "Fru Rikenflott"
eller "Fruen til Rikenflott".
Om vanlige folk: "Kjærringa til Haugen" eller "Haugenkjærringa"

Mvh Ellef Ellefsen

[GTverå]

"Alf Christophersen" <[email protected]> skrev i melding
news:[email protected]...

On Fri, 25 Mar 2005 12:24:13 +0100, Kjell Henry Skåden
[email protected]> wrote:

Som Hedmarking har jeg svært ofte stusset på at det finnes så lite om
husmennene, men svært mye om gård- og husmanns-eierene.
Med et feudalstyre til langt opp på 50-tallet må vi vel vente lenge før
opplysninger om husmenn og denne så nære fortiden er blitt nedskrevet

Har kanskje også produksjonstekniske årsaker. Med kort tidsfrist på å
lage verket og nesten fraværende kilder for hvem som var husmenn ble
det nok ofte slik at dette ble skippet og som nevnt, det at man anså
dem som mindreverdige gjorde neppe saken bedre.

Det er vel det man med andre ord kaller for dårlig arbeid. Selv om det
skulle være vanskeligere å finne opplysninger om husmennene, så finnes det
også opplysninger om dem. De fleste gardshistoriebøkene av nyere dato
omfatter også husmenn.

Geir

[dn11231]

GTverå wrote:

"Alf Christophersen" <[email protected]> skrev i melding
news:[email protected]...

On Fri, 25 Mar 2005 12:24:13 +0100, Kjell Henry Skåden
[email protected]> wrote:


Som Hedmarking har jeg svært ofte stusset på at det finnes så lite om
husmennene, men svært mye om gård- og husmanns-eierene.
Med et feudalstyre til langt opp på 50-tallet må vi vel vente lenge før
opplysninger om husmenn og denne så nære fortiden er blitt nedskrevet

Har kanskje også produksjonstekniske årsaker. Med kort tidsfrist på å
lage verket og nesten fraværende kilder for hvem som var husmenn ble
det nok ofte slik at dette ble skippet og som nevnt, det at man anså
dem som mindreverdige gjorde neppe saken bedre.



Det er vel det man med andre ord kaller for dårlig arbeid. Selv om det
skulle være vanskeligere å finne opplysninger om husmennene, så finnes det
også opplysninger om dem. De fleste gardshistoriebøkene av nyere dato
omfatter også husmenn.

Har Bygdebok for Veldre, som inneholder mer om "eierene enn eiendelene"
(husmenn). Generelt må du nok være selveier for å bli opptatt i det gode
selskap av bygdebøker.

--
Kjell Henry Skåden
http://home.online.no/~old.navy/
Alle E-mail kontrollert med Norton 2005

-------
Gack därhän och skåden
http://home.online.no/~old.navy/Totti/
-------

[Anne Lise Hovdal]

"GTverå" <[email protected]> skrev i melding
news:k%[email protected]...

Det er vel det man med andre ord kaller for dårlig arbeid. Selv om det
skulle være vanskeligere å finne opplysninger om husmennene, så finnes det
også opplysninger om dem. De fleste gardshistoriebøkene av nyere dato
omfatter også husmenn.

Enkelte bygdebøker er utgitt i flere bind hvor gårdshistorie
kanskje er i ett eller flere bind, og den historiske delen er på
1 eller 2 bind. Det gjelder f.eks. bygdebøker for Stjørdal
i Nord-Trøndlag. Gårdhistorien er det både vanskelig å
finne frem i og sikkert en del mangler, men de har noen
historiske bind hvor husmannsvesenet beskrives med blant
annet husmannskontrakter med navn osv.Åsen i Trøndelag
har dette med i gårdshistorien(Åsen lå under Frostens preste-
gjeld, men ligger i Levanger kommune).

Anne Lise Hovdal

[Alf Christophersen]

On Sun, 3 Apr 2005 12:58:23 +0200, "GTverå" <[email protected]> wrote:

også opplysninger om dem. De fleste gardshistoriebøkene av nyere dato
omfatter også husmenn.

Men så jobber man da med langt lengre tidsfrister i dag enn den gangen
da det gjerne var et hastverksarbeide på snaut et år eller så og evt.
baserte seg på ubetalt hobbyarbeide som utgiveren hadde gjort i lengre
tid, men hvis forskningshorisont var filtrert på sosialt grunnlag,
dvs. man laget historie for dem som kunne betale for en bygdebok den
gangen, dvs. gårdeierne.

[Otto Jørgensen]

On Sat, 26 Mar 2005 10:35:04 +0100, in
no.fritid.slektsforsking.diverse "Alf Segbø" <[email protected]>
wrote:

Jeg har også lyst til å henge meg på denne uhøytidelige
påskenøtt-diskusjonen med en liten historie.

På en tur i nærområdet med en lokalhistoriker for noen år siden, fortalte
han om en folketelling som hadde funnet sted. I dette området bodde det en
fattig, enslig kar i et tilsvarende fattigslig hus. Gårdbrukeren på en av
de større gårdene kom med følgende kommentar til tellemannskapet: "Teller
dere med slike som han, da? "

Desverre finnes slike "sosiale" tanker fremdeles i samfunnet

--
Otto Jørgensen
http://home.online.no/~otjoerge/bk/
All email is checked by NIS2005

[dn10731]

"Alf Christophersen" skrev i melding news:

On Fri, 25 Mar 2005 12:24:13 +0100, Kjell Henry Skåden
wrote:
Klippet

Har kanskje også produksjonstekniske årsaker. Med kort tidsfrist på å
lage verket og nesten fraværende kilder for hvem som var husmenn ble
det nok ofte slik at dette ble skippet og som nevnt, det at man anså
dem som mindreverdige gjorde neppe saken bedre.

Fikk lyst til å trekke frem et artig eksempel, som viser hvor tilfeldig
omtalen av de enkelte kunne bli før i tiden. Denne boka ble utgitt
mellom 1910 - 1920. Av hensyn til eventuelle nålevende slektninger
nevnes ikke kommune og utgivelseår. Ei heller forfatter.

I boka er også enkelte husmannsfamilier omtalt og avbildet. Mens
endel av de større bruk ikke er viet mange linjer. For mange år
siden diskuterte jeg dette med en eldre slektning. Hun hadde svaret:

"Pjolterboka" kalte hun den. Forfatteren hadde sjøl oppsøkt alle bruk
i kommunen. Ble han ikke bydd noe å slukke "tørsten" med, fikk
gården og familien liten omtale. Ble han derimot traktered med
en pjolter eller tre, fikk stedet hederlig omtale. Fant endel av mine
forfedre der, med varierende omtale. Vart skikkelig forbauset da
også et av mine tippoldeforeldrepar er avbildet, sjøl om disse
tilhørte husmannsklassen.

Dette er snarere et unntak fra regelen. Forfatteren var en bestemt
herre, som sjøl avgjorde hva han ville ha med i boka. Til tross
for at kommunen var utgiver. Mvh Ellef.