Hvem "eier" folketellingene

[dn03813]

Jeg skal legge inn noen få kilder i slektsprogrammet mitt der jeg har brukt folketellinger. I kilderegistreringen er det et felt der jeg kan fylle ut hvor disse kildene er oppbevart eller tilhører. Hvem "eier" folketellingene, hva vil være mest informativt å skrive?

vh. Terje Norin

[Tore Kristiansen]

Jeg pleier å skrive det stedet hvor jeg har funnet folketellingene. Noen fra FT1875 har jeg funnet på mikrofilm, og da skriver jeg det eller "biblioteket" hvis det har disse tellingene. Jeg har også skrevet Digitalarkivet hvis jeg har brukt tellingene der.

Du bør huske på at folketellingene på internett ar avskrifter og er ikke primærkilder. Det er noen som har skrevet av de originale tellingene, som finnes på Riksarkivet eller statsarkivene avhengig av hvilke tellinger det er. Har du brukt de originale tellingene i arkivene, bør du nok skrive det.

[gj00026]

Folketellingene oppbevares litt forskjellige steder. FT1865 og FT1891 oppbevares i Riksarkivet, mens FT1875 (og FT1900?) oppbevares i de respektive statsarkivene.

Ettersom dette er velkjente kilder, mener jeg personlig at det holder å vise til f.eks. "Folketellingen 1865 for Hedrum", eventuelt med sidenummer og løpenummer dersom du har undersøkt originalen/mikrofilmen (en mer presis referanse vil være "Riksarkivet, Rentekammeret, Realtisk ordnet avdeling + +" (husker ikke nøyaktig). Har du derimot benyttet de digitale versjonene, foreslår jeg "Digitalarkivet, 1865-telling for 0727 Hedrum, post xxxx".

Kirkebøkene oppbevares som kjent i statsarkivene, og en presis kildeangivelse vil også der bli ei lang regle. Imidlertid er dette så velkjente kilder, at for de fleste formål mener jeg det er tilstrekkelig med f.eks. "Hedrum mini(sterialbok) nr. 1, 1751-1785, fol. xxx".

[dn17500]

Hei

For enklere å kunne finne tilbake til enkelt kilder i kildelista mi, har jeg satt navn på de forskjellige kildetypene: Folketelling, Kirkebok, Brev, Bok, Rapport, Attest, Notat, Annonse osv.

Som tittel på den enkelte kilde jeg registrerer, begynner jeg med kildetype og derved kommer alle Kirkebøker etter hverandre, alle Folketellinger etter hverandre osv i kildelista og det blir enklere å finne frem.

I mitt slektsprogram (Embla) spesifiserer jeg kildene slik:

Eksempel 1: Folketelling

Tittel: Folketelling - 1900 Rødenes, post 1, Launes (Vikkeby)
Periode:
Forfatter:
Publikasjon: http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/we ... metanr=799
Tilhører:
Notater:
Kildetekst:

Alle transkriberte folketellinger på Digitalarkivet er for meg sekundærkilder fordi jeg ikke kjenner til hvorledes dataregistreringene er blitt kvalitetskontrollert ved at det ikke er publisert noen kvalitetssikringsdokumentasjon.
Alle kirkebøker på Digitalarkivet transkribert i regi av DIS er for meg primærkilder fordi jeg vet at dataregistreringene ble kvalitetskontrollert ved korrekturlesing selv om det ikke er publisert noen kvalitetssikringsdokumentasjon.

Eksempel 2: Kirkebok

Tittel: Kirkebok - Østfold fylke, Rødenes i Rødenes, Ministerialbok nr. I 10 (1890-1900), Fødte og døpte 1900, side 47.
Periode:
Forfatter:
Publikasjon: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-49
Tilhører:
Notater:
Kildetekst:

Som tittel har jeg skrevet inn Kirkebok - og deretter kopiert inn "Kildeinformasjon" fra Bildeinformasjonen og som Publikasjon har jeg kopiert inn "Permanent sidelenke" fra Bildeinformasjonen.

Alle scannede kirkebøker på Digitalarkivet er for meg primærkilder fordi den enkelte side er fotografisk gjengitt. Dessverre er det ikke publisert noen kvalitetssikringsdokumentasjon.

Embla har lovet at sidelenkene som kopieres inn vil bli aktive lenker slik at jeg enkelt kan åpne siden ved å klikke på lenken slik som i eksemplene over.

For meg fungerer dette veldig bra.

Mvh
Per Kåre

[Arild Jarle Kompelien]

Ser du gjør det grundig Per Kåre.

Men jeg stusser over at du kaller transkriberte kirkebøker for primærkilder når det er foretatt korrekturlesing. Mener du virkelig det? Jeg ser det heller slik at ei transskribert kilde aldri kan bli ei primærkilde selv om den skulle være korrekturlest 10 ganger.

Skulle man være veldig streng er også ei original kirkebok en form for sekundær kilde siden primærkilda er selve handlinga som fant sted og det som er blitt sagt mellom presten og de impliserte. Kikeboka er en gjengivelse av dette, og derfor i bunn og grunn ei sekundær kilde. Normalt er man ikke så spissfindig, og kaller originalboka for primærkilde, men ei transkribering av denne kan aldri bli ei primærkilde.