Hvordan gjør dere det?

[dn28239]

Hei!

Jeg har noen refleksjoner ang. registrering av data i slektsprogrammer generelt. Jeg jobber meg stadig bakover i slekten min, og bruker Reunion 10 - men går ut ifra at dette gjelder de fleste nyere slektsprogrammer.

Hensikten min med dette er å sikre at dataene jeg registrerer har størst mulig verdi til senere, slik at jeg ikke blir fristet til å starte på ny (nok en gang:)...

Gårdsnavn
Hva er vanlig mtp. bruk av gårdsnavn som "etternavn" i slektsprogrammer?
- En person som er født på gård X, men bosatte seg på gård Y som voksen. Registrerer dere han da som Fornavn Farsnavn Gårdsnavn Y eller er det mer naturlig å bruke Gårdsnavn X - som sier noe om opprinnelsen?

Min praksis, til nå, har vært å ta med farsnavnet som mellomnavn, rett og slett for å klare å skille personer med samme navn i registrene. De som er gårdbrukere har jeg registrert med gårdsnavnet som etternavn, mens kvinner har jeg utelatt gårdsnavnet. Rett og slett fordi jeg har brukt pikenavnet i registreringen.

Finne det en "normal praksis" på dette? Hva er deres praksis?

Gnr/Bnr
Jeg har etter hvert innsett at gnr/bnr er svært nyttige opplysninger å registrere, både hvor de er født og hvor de har bodd. Pleier dere å opprette egne felter for dette i slektsprogrammet?

Stedsnavn
Alle "hendelser" kan knyttes mot et sted. Her har jeg fulgt Kommne, Fylke, Land - praksisen, da jeg var borti dette på et engelsk nettsted tidligere - og synest dette var en grei måte å gjøre det på. Jeg har også i det siste begynt med Gårdsnavn, Kommune, Fylke, Land - for å gjøre en evt. geografisk plassering i kart enklere på senere tidspunkt. Høres dette fornuftig ut?

Pikenavn
I mitt hode er det bare pikenavnene som er interessant i et "slektstre", da mannens etternavn som regel er med i samme oversikt. Burde jeg ha med etternavn som gift også?

Fødsel/Død
Jeg lurer på om dere registrerer fødested som akkurat hvor man ble født - eller hvor man bodde da man ble født? Samme med død.

Jeg går ut ifra at begge deler er interessante opplysninger, men normalt er det jo hvor de bodde som er mest interessant i rapporter ol....?

Normalisering av skrivemåter
Pr. nå har jeg normalisert stedsnavn og gårdsnavn, og tatt utg.okt i dagens kommuneinndelinger.

Fornavn er mer tilfeldig hvilken variant jeg har brukt. Alternative skrivemåter har jeg notert meg dersom det er til god hjelp mtp. oppslag i registre. Eks. Baar, Bård, Bår.... osv.

Hva farsnavn angår, har jeg brukt -dtr.-betegnelsen for kvinner og -sen på menn. Dette er vel en normal praksis? Jeg har blitt fristet til å bruke -s. på menn, for å viske vekk valget mellom -sen/-son. Eks Knut Bårds.

Om jeg bruker punktum, er det også tydelig i oversikter hva som er farsnavn og hva som er etternavn (av nyere dato).


Jeg er klar over at mye av dette handler om å finne seg en praksis som man selv gjennomfører - men synest det er interessant å høre om andres praksis. Hvordan gjør dere det?

[Knut Erling Harg]

Jeg var i ferd med å stille samme spørsmål som deg, avgrenset til fødested, og da fant jeg dette innlegget. Litt synd at ingen har svart deg, men jeg får forsøke å få liv i samtalen gjennom noen kommentarer:
Gårdsnavn: Jeg synes din praksis virker fornuftig, men noen ganger føyer jeg til alternative navn ("også kjent som") for slike tilfelle som "Gårdsnavn Y". Særlig når vedkommende er mest kjent under det nyeste gårdsnavnet, kan det være lurt at begge er å finne ved søk på navn.
Gnr/bnr: Dette har jeg ikke tatt bryet med å registrere, men jeg ser at det kan være nyttig. Flere progammer har muligheten til utfyllende informasjon om sted/adresse, det er vel her det kunne være fornuftig å legge det inn.
Stedsnavn: Gårdsnavn (eller stedsnavn/adresse), Kommune, Fylke, Land er nok det riktigste. Jeg har ikke vært så systematisk, blant annet utelater jeg konsekvent Norge som land for å forenkle registreringen. Men nå har jeg lagt ut dataene på nettet gjennom Webtrees, og da er Google Maps integrert. Da ville det nok vært fornuftig om jeg hadde vært mer konsekvent, ser jeg.
Pikenavn: Jeg registrerer alltid pikenavn primært. For gamle navn dominerer jo patronym også for gifte kvinner, så det er ikke noe problem. For store deler av forrige århundre kan man nesten anta at gifte kvinner hadde ektemannens etternavn. Men fra 70-tallet og fremover er det ingen "standard", etter hvert er det blitt vanlig at også mannen kan skifte navn (til dobbel e-navn oftest). Da vil det vel være naturlig å være mer omhyggelig med å registrere "navn som gift" som er et valg i hvert fall i mitt program (Brother's Keeper).
Fødsel/død: Dette var det jeg lurte på også. I en slektsliste er min far omtalt som "født i Arendal mens hans mor var på reise til Kristiania", og det blir jo litt pussig. Jeg har valgt fødested = mors bopel ved fødsel, men legger inn navn på klinikken eller andre detaljer der de foreligger. Jeg spør som deg: Hva er beste praksis her?
Normalisering: Jeg har normalisert så langt at samme gård/sted forsøksvis skal få samme navn. Når det gjelder dagens kommuneinndeling har vi et dilemma. Skal du registrere om igjen dersom to kommuner slår seg sammen? Jeg har ofte brukt både kommune og stedsnavn ut fra tidens praksis. Eksempel: Jeg lar folk være født i Christiania (frem til 1877), Kristiania (frem til 1925), deretter Oslo.
Farsnavn/patronym: Jeg har ikke gjort som deg og forkortet -sen/-son, men skriver både det og datter/dotter helt ut. Jeg ser fordelen med ditt system, men også noen ulemper. Og gjort er gjort...

På det meste av dette finnesdet ingen fasit. Men flere begrunnede meninger fra DIS-medlemmer om kloke valg hadde vært fint! Sleng dere på folkens!

[gj12185]

Jeg vil påstå at dere som legger ut slektsbaser på nett, og forsøker å lage det så smidig som mulig med tanke på søk utenfra, i stor grad lager disse problemene for dere sjøl.

Det utsagnet trenger vel en forklaring:
Jeg publiserer ikke til nett. Jeg bruker mere tekstbehandler enn slektsprogram nå, men når jeg bruker Gramps, så er jeg alltid konsekvent med å bruke navnene slik de er skrevet i dokumentasjonen, d.v.s. at det kan godt hende at Christopher Auenssen har en sønn som heter Aune Kristoffersen. Grunnen er for det første at jeg ikke liker å normalisere, det er i seg sjøl en vederstyggelighet, og for det annet er jo alle de jeg har lagt inn i en slektsbase alltid knyttet opp mot eksisterende familiemedlemmer. Jeg vet ikke hva andre gjør, men jeg synes det ville være unaturlig å legge inn en person uten noen tilknytning til andre - selv om man vet at personen er slekt, og dessuten er de jo alle indekserte. Poster i en database er alltid indeksert på en eller annen måte, helt uavhengig av postens innhold, og i en slektsbase er de relatert til hverandre. Og det betyr som regel at man kan bla.

OK, så jeg finner altså lett fram i egne baser, men hvis jeg velger å publisere til nett, hva så?

Ja, hva så? Jeg vet jo at når jeg sjøl leter etter noe på nettet, så søker jeg veldig bredt, og jeg fanger som regel opp de fleste navneformene, og det tror jeg faktisk at de aller fleste som er det minste interessert i slekters gang, også gjør! Jeg ser jo ofte at jeg får treff i kryssende linjer i forskjellige slektstrær, hvor det som tilsynelatende er samme person, skrives på forskjellige måter. Jeg har litt på følelsen at problemet i virkeligheten er mye mindre for sluttbrukere enn hva slektsbasens opphavsmann tror. Sjøl synes jeg også at det er litt spennende å se hvordan et navn ble skrevet opprinnelig, navn i seg sjøl har jo også et historisk liv.
Og hvis det skulle hende at en som søker ikke finner i første omgang, så er det neppe noen katastrofe...

[Knut Erling Harg]

Det temaet du tar opp, normalisering av stavemåten for personnavn, er ett av de få temaer som ikke er tatt opp i tråden over. Men du har noen synspunkter som godt kan kommenteres. Jeg er langt på vei enig i at den navneformen/stavemåten som er brukt i kilden bør gjentas i registreringen. Ofte er det likevel bare halve svaret. Samme person kan ha flere ulike stavemåter, slik at din Christopher Auensen kanskje ble skrevet slik i dåpsprotokollen, men kan hete Kristoffer ved vielsen og Christoffer ved begravelsen. I slike tilfelle velger jeg én stavemåte som hovednavn, og setter de øvrige inn som "også kjent som"-navn, med kilde. Noen ganger er også navnet registrert feil (Christopher Andersen ved konfirmasjonen, kanskje). Hvis jeg er trygg på at det er feil, setter jeg det inn som en kommentar, men ikke som egen navnevariant.

Diskusjonen i denne tråden har lite med spørsmålet om slektsbaser på nett å gjøre. Alle som registrerer, uansett verktøy, må gjøre noen valg om hvordan dataene legges inn. Erlend (tråd-starter) og jeg har beskrevet noen eksempler på våre valg. Flere kommentarer på hvordan andre har valgt, ville vært nyttig. Hva med spørsmålet om fødested, for eksempel?

[Else Berit Rustad]

Hva med spørsmålet om fødested, for eksempel?

Skal man ta spørsmålet om fødested helt bokstavelig, så er det vel bare ett svar mulig: Nemlig det stedet man ble født! (uavhengig av hvor man bodde, eller hvor foreldrene bodde på tidspunktet for fødsel, om de var på gjennomreise osv. osv.).

Jeg ser at det også har vært diskusjoner om det i så fall burde registreres som f.eks. det sykehuset man ble født på. Noen mener ja, andre nei. Selv synes jeg det er unødig spesifisert dersom noen velger Ullevål sykehus som fødested. Selv ville jeg bare brukt Oslo i det tilfellet, og heller skrevet et notat om sykehuset, dersom det skulle være av interesse.

Mvh
Else B.

[Bjørn Kåre Nilssen]

Fødested er hvor jeg har mest problemer med å forholde meg til en standard.
I kirkebøker (dåp) står det jo aldri hvor barnet ble født, men foreldrenes bopel.
I tidligere tider var dette gjerne synonymt med stedet den fysiske fødselen foregikk. I våre dager er dette nesten aldri synonymt.
Så derfor må jeg innrømme at jeg vingler litt her. Det som ofte er mest interessant er hvor man bodde ved fødselen?
Fra min egen nærmeste slekt så var vi 4 barn. To av oss ble født i Kristiansand, en i Fredrikstad og en i Oslo. Tre av oss bodde aldri på noen av disse stedene i barndommen, men det reflekteres jo ikke i dataene.

Når det gjelder navn så prøver jeg å standardisere på å skrive fornavn + patronym som fornavn. Deretter skriver jeg gårdsnavn (ved fødselen) som etternavn, eller evnt et slektsnavn for nyere tider (og for ikke-bønder).
Ofte skriver jeg evnt nye etternavn/gårder som AKA på en person - spesielt om dette er en sentral person som vanligvis omtaltes med sitt "voksne"/nyeste gårds/etter-navn.

Etter å studert haugevis med kirkebøker, folketellinger og andre kilder har jeg kommet til at det er liten vits i bruke skrivemåten ved et gitt tidspunkt, for vanligvis vil de skrives forskjellig i forskjellige kilder. For å lette søk/sorteringer fungerer det mye bedre å benytte en viss form for normalisering. Og så skriver jeg evnt inn andre skrivemåter som AKA-felt. Hverken fornavn eller gårdsnavn var "hogget i stein" uansett, før navneloven kom.

[dn18596]

Når det gjeller registrering av stedsnavn så velger jeg å registrere det på en måte som gjør att slektprogrammets kartfunksjon kan finne det. Heldigvis har Legacy som jeg bruker, mulighet til også registrere vad de kaller "kort form". I det feltet skriver jeg inn navnet så som jeg vill det skall se ut i rapporter. Og selvfølgelig kan man legge inn notater og bilder på stedet.

I mange kirkebøker står bare stedsnavnet der personene bodde. Om fødselen faktisk skjedde der eller noe annet sted er for meg ikke så viktig. Jeg vil gjerne følge familiens boende.

[Sven Olaf Borg]

Bare noen betraktninger om dette:

Er det ikke slik at det mest vanlige er/var at man blir/ble døpt i det kirkesoknet man bor/bodde i? I så fall er det vel greit å sette kirkesoknet som fødested slik at det er mulig å finne igjen dåpen i den riktige kirkeboken. Jeg kan ikke huske å ha vært borte i at noen er født ett sted og døpt et annet sted, selv om det sikkert kan forekomme. Og stedfeste det til et eksakt sykehus gjør det jo vanskelig å finne igjen personen i kirkeboken. I tillegg ble jo en del født hjemme, selv om det ikke er så vanlig lenger, selvom det fødes både i ambulanser og drosjer også i dag.

Når det gjelder etternavn og gårdsnavn så vet jeg at det i hverfall for de som har slekt i Amerika opplever at mange tok navnet på gården som etternavn da de kom til Amerika. Siden gårdene ofte skiftet eiere, kan det være greit, synes jeg, og ta med både etternavn og gårdsnavn. Dette også for å holde slektene fra hverandre, særlig i små bygder hvor flere slekter brukte gårdsnavnet som etternavn. I dag har vel de fleste som kommer fra gård samme navn som gården.

I Amerika ble også mange av navnene "amerikanisert". Ett eksempel jeg var borte i for noen år siden var en kar som het Jørgensen og var fra plassen Næsset et sted i Trøndelag. Det tok lang tid før jeg fant ham i Amerika, og da var navnet endret til Nasseth.

Vitsen er vel at når man fører et register at man lett kan finne igjen kilden.

[Paul Johan Hals]

Er det ikke slik at det mest vanlige er/var at man blir/ble døpt i det kirkesoknet man bor/bodde i? I så fall er det vel greit å sette kirkesoknet som fødested slik at det er mulig å finne igjen dåpen i den riktige kirkeboken. Jeg kan ikke huske å ha vært borte i at noen er født ett sted og døpt et annet sted, selv om det sikkert kan forekomme. Og stedfeste det til et eksakt sykehus gjør det jo vanskelig å finne igjen personen i kirkeboken. I tillegg ble jo en del født hjemme, selv om det ikke er så vanlig lenger, selvom det fødes både i ambulanser og drosjer også i dag.

...............

Vitsen er vel at når man fører et register at man lett kan finne igjen kilden.

Jeg er ikke helt enig i det. Det er vanligst at fødsler foregår på sykehus i dag. Der er jeg enig. Men i bygde-Norge kan det være langt mellom sykehusene. Jeg f.eks. er født på Stokmarknes sykehus i Hadsel kommune, men foreldrene mine var bosatt på Langenes i Langenes kommune, hvor jeg også ble døpt. Når jeg har lett i kilder etter fødsler, er det jo egentlig dåpen jeg leter etter. Om jeg finner andre kilder som sier noe eksakt om fødestedet, registrer jeg det som fødested for vedkommende. Hvis ikke bruker jeg foreldrenes bosted.
Senest for 3 dager siden fikk en slektning av meg et barn på St Olavs hospital i Tr.heim. De er bosatt i Orkdal, men fødeavdelingen ved sykehuset der er nedlagt så de måtte til Tr.heim.

Det siste du skriver (i utklippet) er vi absolutt enige om.

Mvh Paul

[dn20990]

Spørsmålene som er tatt opp her dukker opp i forumet av og til, og diskusjonen viser vel at noe fasitsvar ikke eksisterer. Da jeg startet med registrering i slektsprogram for noen år siden gjorde jeg ting på en måte, så oppdaget jeg etter en stund at det var lurere å gjøre ting annerledes, og fikk en jobb med å redigere. Dette skjedde flere ganger. Derfor er det lurt å få litt råd fra dem med erfaring.

Når det gjelder navn (for- og etternavn) prøver jeg å finne den navneformen vedkommende var mest kjent under, eller aller best, det navn vedkommende selv brukte. F.eks. oppdaget jeg i et av de skannede dokumenter i skifteprotokoll fra ca 1860 at en av "mine" personer hadde kvittert med å skrive navnet sitt. Dermed vet jeg nøyaktig hvordan han selv skrev navnet sitt, og det er naturlig at jeg bruker samme skrivemåten. For de fleste personer fra den tid og tidligere så har vi ikke denne informasjonen, men vi har vel alltid et grunnlag for å vurdere hva som er rimelig å gjøre. Å være konsekvent m.h.t. patronym eller gårdsnavn går heller ikke. Her har skikkene endret seg mye, selv i løpet av livet til en enkelt person. Og skikkene for by og land var gjerne ulike.

Når det gjelder stedsnavn har jeg kommet fram til at det er riktig å bruke nåværende navn. Det handler jo om å kunne vite hvor stedet er, det er sekundært å vite hva stedet het for hundre eller to hundre år siden. Når en person ble født i Kristiania skriver jeg altså at han ble født i Oslo. Det er ikke gitt at en utenforstående automatisk vet at Oslo, Kristiania og Christiania er samme sted. Det har også vært mange kommunereformer opp gjennom årene, mange steder har skiftet kommune, og mange kommunenavn er utgått. Mange av mine slektninger (meg selv inkludert) er født i Høyland kommune. Det er ikke gitt at alle vet at det som den gang var Høyland kommune nå er Sandnes kommune. Derfor skriver jeg at vi var født i Sandnes.

[Knut Erling Harg]

Spørsmålene som er tatt opp her dukker opp i forumet av og til, og diskusjonen viser vel at noe fasitsvar ikke eksisterer. ... Derfor er det lurt å få litt råd fra dem med erfaring.

Helt enig, og det var hensikten med å gjenopplive tråden. Takk for at dere delte synspunkter og forslag med oss andre, det er nyttig!

[Bjørn Kåre Nilssen]

En regel som ikke jeg var klar over før for et par uker siden er at det ikke er stedet barnet ble født som oppgis i folkeregisteret, men stedet hvor moren bor ved fødselen. Dette er en hovedregel - se : http://lovdata.no/forskrift/2007-11-09-1268/§3-1 for mer utfyllende.
Det løser jo ihvertfall dagens problemer med å skulle oppgi nærmeste fødeavdeling/by som fødested. Nå "slipper" vi det...

[dn23027]

En regel som ikke jeg var klar over før for et par uker siden er at det ikke er stedet barnet ble født som oppgis i folkeregisteret, men stedet hvor moren bor ved fødselen. Dette er en hovedregel - se : http://lovdata.no/forskrift/2007-11-09-1268/§3-1 for mer utfyllende.
Det løser jo ihvertfall dagens problemer med å skulle oppgi nærmeste fødeavdeling/by som fødested. Nå "slipper" vi det...

Sitat:
§ 3-1.Fødselsregistrering
1. Registermyndigheten skal registrere fødsel på grunnlag av melding gitt i samsvar med forskrift 25 oktober 1982 nr. 1524 om melding av fødsler, erkjennelse av farskap og melding om valg av navn, fastsatt av Statistisk sentralbyrå. Det sykehus/fødehjem og den kommune barnet er født i, skal registreres som fødested.
2. Barn som fødes i Norge skal fødselsregistreres i den kommune der moren er registrert som bosatt ved barnets fødsel. Dette gjelder både levende og dødfødte. Sitat slutt.

Tror du misforstod litt der, eller så er det jeg som ikke skjønner loven?
Jeg tolker det slik: Det stedet barnet fødes, oppgis som fødested ( gjerne nabokommunen om sykehuset er der), men selve folkeregistreringen av fødselen skal skje der moren bor.

Barnebarnet mitt har Kristiansand som fødested på fødselsattesten, men aldri bodd der, for å si det slik. Mitt yngste barn har også samme by som fødested, men har heller aldri bodd der.

Mvh
Linda

[Bjørn Kåre Nilssen]

OOps - du har visst helt rett!
Jeg leste ikke så grundig - tydeligvis. Det kom opp som "bevis" i en diskusjon et annet sted hvor noen påsto at barna fikk oppført fødested basert på mor/(evnt fars) bosted.

Men det stemmer visst ikke likevel.

Så da er det fortsatt opp til oss selv...