Problemstillinger ved dåpsinnførsler av "uekte" ba

[Eric Swane]

Jeg har i det siste vært opptatt av dåpsinnførsler for såkalt uekte barn. En del av innførslene synes å ha et annet og rikere innhold enn "A4" dåpsinnførsler. De inkluderer ekstra opplysninger som ved første øyekast virker unødvendige. Men jeg går ut i fra at presten visste hva han gjorde og at det var en mening med hver eneste ting han skrev inn.

Jeg håper med dette å starte en diskusjonstråd som kan på generell basis drøfte og belyse en del problemstillinger omkring mer eller mindre fyldige dåpsinnførsler for uekte barn. Jeg vanskelig se at det har vært tatt opp i dette forum på denne måten tidligere. Her kan erfarne granskere dele sin erfaringer og vurdering og bidra med voksenopplæring!

Jeg innbiller meg at dåpsinnførsler for uekte barn på visse steder, i visse tidsperioder og spesielt der de ble ført i egen avdeling i bøkene kunne være litt mer omfangsrike. Jeg burde selsagt ha sjekket en rekke kirkebøker først, men stiller allerede her SPØRSMÅL 1a: er dette en riktig observasjon fra min side, utgjør slike dåpsinnførseler en egen kategori? Hvis ja, følger SPØRSMÅL 1b: er dette beskrevet noe sted, hadde prestene normer, skrevne eller ikke, for dette her, osv?

Selvsagt er det vanskelig ut i fra disse få setningene ovenfor å skjønne hva jeg mener. Jeg skal presentere et eksempel, og inviterer andre eventuelt til å bidra med andre eksempler og problemstillinger.

Jeg strever med å komme forbi et punkt i min anerekke for tid og har søkt hjelp i dette forumet i en anen tråd. For den generelle diskusjonen er det ikke nødvendig å lese den tråden, og de som vil bidra i den konkrete aken bør gjøre det der, men det dreier seg altså om Slektsforum -> Etterlysninger -> Oslo -> Oslo, Christiania og Aker inntil 1814 -> Hvem var Thron Henrichsen, soldat i Christiania 1800? https://slektsforum.slektogdata.no/view ... p?t=132980

Dåpsinnførselen vi skal se på, fikk jeg i sin tid hjelp til å tyde, se
Slektsforum -> Slektsfaglige diskusjoner -> Hjelp til tyding av kildemateriale -> Kirkebok, Oslo Domkirke, 1800, https://slektsforum.slektogdata.no/view ... p?p=484694

For å tydeliggjøre de ulike elementene i dåpsinnførselen, presenterer jeg følgende redigerte transkripsjon:

Birthe Hans Datter,
besvangret i hendes Tieneste hos Herbergerer Thoms,
laae i Barselseng hos Thron Erichsen i Nærheden af Enken Maren paa Hiørnet i Vaterl., og
udlagde for Barnefader Thron Henrichsen Soldat ved det Nordenf. Regiment i Friderichstad,
2det Leyermaal,
hendes Søn Christian Henrich (fød d. 19de Aug.).

(for å gjøre det ryddigere har jeg kuttet fadderne her)

Som dere ser inneholder den mange informasjonselementer og jeg antar at hver enkelt av dem har en hensikt. Det er tolkninge av disse elementene jeg lurer på, hvorfor er de inkludert, har de en entydig mening, fantes det konvensjoner, osv.

La oss begynne med noe enkelt og mer bakenforliggende. Den utlagte barnefaren vil normalt være den biologiske faren, men noen har hvisket meg i øret at det kan være en mann som er betalt for å figurere som far. Det er lett å skjønne at en rik gjerne gift mann som besvangrer gjerne en tjenestepike ønsker å betale seg ut av hsitorien og at en ubemidlet person kan la seg friste av en pengesum. Dette lar seg ikke lese ut avdåpsinnførslen, iallfall eksplisitt. SPØRSMÅL 2: fins det vitnemål og/eller historieforskning eller lignende som viser at slike avtaler fant sted, og hvor vanlig var det?

Jeg har også tenkt over anførselen om leiermål. Såkalte "uekte" barn er pr definisjon unnfanget ved leiermål, så her ,må poenget være at historien har gjentatt seg for Birthe. Presten vet vel at barnet er uønsket, slik det første nok var, og som sikkert ikke lenger er hos moren. Jeg får meg ikke helt til å tro at hensikten ganske enkelt er å påføre moren et uheldig stempel. Kan det heller være et signal om at barnet trengte å bli tatt vare på, SPØRSMÅL 3: hva var hensikten med å oppgi at dette var leiermål nr N?

Nå kommer jeg til det jeg synes er mer interessante spørsmål. Presten tar med at hun ble besvangret hos herberger Thoms (forøvrig også kjøpmann). I utgangspunktet har jeg her flere tolkninger.
- A) det en en slags adresse. Det bodde mange Birthe/Berthe Hansdatter i byen, så akkurat som en på landsbygda føyde til gårdsnavnet, nevnes dette for å peke ut den riktige Birthe. Men som adresse er opplysningen ganske flyktig, for hun hadde slittet hos han antakelig i god tid før fødselen.
-B) Thoms vil med innførselen signalisere at han tar ansvaret for barnet. I dette eksemplet bruker barnet etternavnet Thoms når han gifter seg, så ham ble antakelig oppfostret hos han. Oppfostring var kanskje avtalt allerede før dåpen, noe som ville frita de oppførte foreldrene fra ansvaret. Eller var det en annen viktig grunn for framtida til å få registert denne linken mellom barn og Thoms?
-C) i forlengelsen av forige, kan det være en (kodet) innrømmelse av at Thoms selv er faren?
-D) Thoms har ikke gitt sitt samtykke til dette, men presten har, forhåpentligvis i samråd med moren, skrevet det inn for å oppmuntre til fosteransvar av barnet eller gi et hint om farskapet
Jeg kan ikke tro at en kan "henge ut" Thoms sånn uten videre? SPØRSMÅL 4:hvilken konkrete hensikt hadde opplysningen vedrørende Thoms?

Det gis også opplysninger om fødselen, hvor og hvem. Der er jeg kanskje påvirket av mine franske herkomst. I min egen dåpsattest fra femtitallet står oppført navn og underskrifter til alle som var med der og da jeg var født. Det kaller jeg en skikkelig vitneattest. Min yngre tvillingbror døde der, så slik sett kunne jeg i prinsippet hentet inn en forklaring på hva som skjedde. Jeg kan legge ut en masse om fransk dokjumentasjonspraksis, men tilbake til Christiania og hvorfor presten inkluderer det jeg tror er listing av vitner. Kan det være at presten ser at forbindelsen mellom mor og barn fort vil bli brudt og at det faktum at det er nettopp henne som har giitt livet til dette barnet må dokumenteres bedre? SPØRSMÅL 5: hvorfor inkludere opplysninger om selve barselen?

Selv om jeg har skrevet en del, så blir det litt telegramstil, jeg får bare håpe å bli forstått.Legg merke til at de fleste av mine tolkninger henger sammen og har en underliggende mistanke om et skjult budskap om farskap og/eller oppfostring. Det er godt mulig at jeg har lagt for mye i dette og at alle opplysningene presten fikk med seg mekanisk er skrevet ned slik at mine forsøksvise tolkninger blir fullstendig fånyttes? Mine forsøk på å fullt ut forstå det som egentlig er skrevet er dem jeg kommer på akkurat nå, det fins sikkert bedre. Innspill!?

[Bjørg Lunde]

En ting bør man være klar over. Det var ikke slik at piken selv gikk til presten og fortalte om hvor og når fødselen skjedde og hvem som var barnefaren. Det var vanligvis andre som meldte ifra om fødselen. Som regel ble piken spurt under fødselen hvem som var faren, da var sjansene størst for at rette mann ble utlagt. Gudsfrykten var stor, mye større enn vi kan tenke oss, og å lyve i den utsatte situasjonen hun var i under fødselen var å gå på akkord med sjebnen og Gud. Derfor skulle det helst en større frykt til for å få piken til å lyve.

Det hendte nok også at feil barnefar ble oppgitt først, men at piken etter en tid trakk opplysningen og oppgav rette mann, kanskje pga samvittighetskvaler, og kanskje etter påtrykk fra omgivelsene. Og den oppgitte barnefar kunne under ed nekte for farsskapet. Nettopp derfor var det viktig å føre opp hvem som var tilstede ved fødselen og kunne ha mening om troverdigheten til pikens opplysninger. Videre var det viktig å vite hvor piken bodde og hvem hun var i kontakt med på tiden da hun ble gravid.

Selvfølgelig skjedde det at noen ble betalt for å ta på seg farsskapet, eller at en ikke-eksisterende mann ble utlagt, men jeg kjenner ikke til om det er forsket på det.

Enkelte ganger finner man at selv presten har tvilt, slik det står et sted i kirkeboken for Kongsberg: "Udlegger til Barne-Fad: een Skibs-Karl nom: Ole Hanss: foregivende at være fra Christiania, men Gud veed, om saadan Persohn har været eller et til".

Mvh Bjørg

[Eric Swane]

Takk Bjørg,

Jeg må nok nærme meg dette med et annet tankesett. Redegjørelsen din gir meg begrunnelse for det punktet jeg syntes var vanskeligst å forstå betydningen av, at detaljer om barselen var tatt med.( Men jeg undrer meg litt over dette tilfellet, for mannen Thron Erichsen var i følge folketellingen like etter en aldrende mann som levde alene...)

Forstår jeg rett ved at opplysningene om Thoms også er å regne som "bevitnelser" og ikke dreier seg om mistanke? Var detv forresten en vanlig ordning at en borger tok vare på barn noen av hans ansatte ikke maktet å brødfø selv?

Redegjørelsen din gir det inntrykk at det var svært viktig for presten, eller kirken generelt, å få registrert noen som barnefar, nærmest uansett midler. For å forstå dette fullt ut spør jeg hvorfor det var slik. Dreier dette seg bare om moral eller hadde kanskje kirken en lovpålagt juridisk rolle å spille, eller hva drev prestene egentlig? Fins det mange dåpsinnførsler uten oppgitt barnefar?

Du forteller at opplysningene ble samlet nærmest "over hodet" til barnemoren. Gjelder dette også faren, eller fikk han anledning til å frasi seg farskapet før han ble skrevet inn? Er det som står under dåpen den endelige versjonen, eller fins det eksempler på at en annen barnefar er blitt slått fast senere, dvs etter dåpsinnførselen, og hvor fins i tilfelle den informasjonen å finne?

eric

[gj12185]

Hei Eric

Der er jeg kanskje påvirket av mine franske herkomst.

Jeg håper da virkelig det!

Dette er et interessant spørsmål på mange måter, for det inkluderer både kirke, moral og jus. Det var i tidlige tider forbundet med alvorlig straff, tilogmed dødsstraff, å bedrive 'hor', som man ut ifra datidens moral gjorde når man ble gravid utenfor ekteskap. Kirken hadde jo enorm makt, det var den som bestemte hva som var moralsk korrekt, og de påvirket all lovgivning som berørte moralske aspekter. (og annet!) Det var forventet at man skulle legge bånd på sine lyster.

Jeg kan hoppe til punkt 3: Straffen! Den ble strengere for hvert tilfelle, det var ingen 'strafferabatt' som vi har idag. Det var derfor viktig at dette ikke var førstegangsforbrytere, den første gangen kunne man forstå at man 'lot seg rive med av stunden', men gjentok det seg så tydet det på en manglende respekt for lov og moral, og straffen ble deretter.

Herberger Thoms er nok nevnt fordi han kunne være en som leide ut lokaler hvor slike umoralske handlinger fant sted. Hvis det gjentok seg ofte at leieboerne hans ble gravide, kunne han risikere å bli straffet som hallik!

Les igjennom denne artikkelen, så får du nok svar på en hel del av spørsmålene:

http://no.wikipedia.org/wiki/Leierm%C3%A5l

Jeg har selv stilt spørsmål til arkivene om de kunne finne innføringer i rettsprotokoller, vedr. mulig straff for 3. leiermål. Du kan jo få en underholdende stund med denne tråden min, leiemålene omtales langt nede, og jeg må opplyse om at bygdebøkene det refereres til inneholdt mange feil!
http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?t=110885

[Eric Swane]

Takk igjen, jeg har hatt for lite fokus på leiermålet og ikke mistenkt presten for å agere som politimann. mvh eric

[Paul Johan Hals]

Det var i tidlige tider forbundet med alvorlig straff, tilogmed dødsstraff, å bedrive 'hor', som man ut ifra datidens moral gjorde når man ble gravid utenfor ekteskap.

For at det skulle betegnes som hor, måtte den ene evt. begge være gift. (Men ikke med hverandre).
Soldater ble normalt ikke straffet før det 3. leiermaal.

Mvh Paul

[Anne-Grethe Syvertsen]

Eilert Sundt f. 1817 var en norsk samfunns- og kulturforsker.
Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Eilert_Sundt

Verket "Sædeligheds-Tilstanden i Norge" utgitt i 1857 kan kanskje være av interesse?

Verket finnes skannet i bokhylla til Nasjonalbiblioteket
http://www.nb.no/nbsok/search

[Bjørn Kåre Nilssen]

Jeg vet ikke hvor mye man skal lese mellom linjene her, men om man skal ta det bokstavelig så står det da vitterlig at hun ble gravid mens hun jobbet hos herbergerer Thoms, bodde/leide/fødte hos Thron Erichsen som bodde i nærheten av enken Maren på hjørnet ved Vaterland. Faren ble oppgitt å være ... osv

At denne herbergeieren skulle kunne være hennes hallik kan jeg ikke se at det er noe som helst grunnlag for å lese ut fra teksten.

Jeg mener å ha lest at soldater, i motsetning til andre, ikke ble straffet for leiermål, og derfor ofte ble brukt som "far" mot en liten betaling - som igjen kan forklare at barnet senere brukte den "riktige" farens etternavn. Men dette kan man ikke lese seg til ut fra dåpsinnførselen.
Det kan vel like gjerne være at hennes arbeidsgiver "adopterte" barnet, selv om det ikke var hans?