Bruk av sannsynlighet og logikk, II

[dn23333]

Hei hoppsann

Jeg har idag sittet å lest maaange spørsmål og svar i store deler av Slektsforum. Har dumpet borti noen, (men heldigvis få) svar som er utformet slik at jeg lurer nesten på om jeg tør å bløttlegge mine, for mange erfarne slektsgranskere, kanskje dumme spørsmål og slutninger.

Spesiellt ett svar jeg leste gav meg noe å fundere på. Fokus for meg ble min bruk av kilder og kildehenvisninger. Er de til å stole/stole ikke på.
Hvilke typer kilder er "godkjent" å stole på? Jo, -enten må jeg ha vært tilstede under hendelsene eller jeg må ha tilgang til orginale skrifter som er skrevet på tiden de omhandler. Man kan/skal ikke tro på det som er skrevet senere, - for det kan være tuftet på feil opplysning, feil avskrift, feil innhold, feil mening- ju neim it.....

Du kan/skal ikke tro - du må være sikker, m/ henvisning til sikkert kildemateriale. Først da blir slektstreet ditt troverdig?

Hva blir konsekvensene av dette for meg? Jeg kan legge bort bygdabøker, folketellinger på internett - de er jo skrevet av fra orginalmanuskrift - og dermed nesten "second hands" og sannsynlig full av feil. Jeg kan ikke si at Peder Olsen gm. Anna Larsen er far til brødrene Pederson - de opplysningen er ikke sikret med hverken DNA eller tilstedeværelse, de er bare oppgitt av en godtroende far til en forhåpenltigvis skrivekyndig person med god hørsel Nesten det samme gjelder kirkebøkene - prest og klokkar var titt og ofte uenig med seg selv både når det gjaldt navn og dato på en og samme person i løpet av personens livssyklus..... Slik kan jeg vel fortsette å "slå ihjel" såkalte sikre kilder , -unntatt "tilstedeværelse ved hendelse".
Skal jeg tenke slik når jeg i fremtiden rydder i mine kilder, kan jeg like godt tenne bål.

For meg er jobbing med de usikre kildene en stor del av konseptet slektsgranskning. Hvor langt kan jeg komme opp imot en sannsynlig troverdighet, uten å måtte finne meg en tidsmaskin, evt. flytte inn i statsarkivene.

Jeg har full forståelse for at for mange er det optimale å finne beviset!! Vi operer vel med tre ulike nivå; profesjonell slektsforskning, halvprofesjonell og amatørgranskning. En oppfordring til alle profesjonelle og halvprofesjonelle: La amatørene være fornøyd med sine små målsetninger. Fortsett og gi ros, oppmuntring og veiledning. Det gjør oss litt stolte og vil SANNSYNLIG gjøre at vi legger kvalitetslista høyrer.

Mitt slektstre vil nok ennå en tid bestå med 99,99% usikre kilder , - men jeg var heldigvis tilstede under mine barns fødsel!!


Hjertelig takk til alle hyggelige hjelpere som gjør denne hobbyen mulig for hr. og fr. Hvermandson.

mvh

Aase Todal

[dn03022]

Hvis du ikke tror på den godtroende farens opplysninger, kan du like gjerne legge bort hele slektsforskningen. For all europeisk slektshistorie er tuftet på fedres godtroenhet, basert på romerretten. Husk at det er forskjell på slekt i sosial betydning og genetikk.

[dn17500]

Hei fra en amatør-slektsgransker

Under temaet "Bruk av sannsynlighet og logikk" brukes sannsynlighet og logikk til å velge mellom flere mulige "kildespor", men som du ser det endelige valget ender opp med kirkebok som kilde. Offentlige journaler (kirkebøker m.v.) og andre førstehåndsutsagn er nok de eneste pålitelige og primære kilder vi har. Påståtte feil i disse kilder kan bare motbevises ved bruk av samme type kilder.

FT, Family Search m.fl. er upålitelige sekundærkilder fordi de ikke beviser at de er en korrekt gjengivelse av primærkilden, men du allverden hvor fine kildespor de er. Sekundærkilder kan også være pålitelige dersom de beviser at de er en korrekt gjengivelse av primærkilden.

Debatten mellom deltagerne i temaet "Bruk av sannsynlighet og logikk" fremstår for meg som et skoleeksempel på bruk av erfaring, sannsynlighet og logikk ved vurdering av alternative kildespor. Jeg har hatt stor glede av å lese denne debatten gjentatte ganger.

[Anne Lisbeth Stavland]

Hei Aase Margrethe

Takker og bukker for eit utrulig morsomt og velskreve innlegg.

Mvh
Amatørslektsgranskar in spe
Anne Lisbeth

[dn23333]

Hei Per kåre

Debatten mellom deltagerne i temaet "Bruk av sannsynlighet og logikk" fremstår for meg som et skoleeksempel på bruk av erfaring, sannsynlighet og logikk ved vurdering av alternative kildespor. Jeg har hatt stor glede av å lese denne debatten gjentatte ganger.

Jeg er såå enig, det er en fryd for meg å lese "ball-kastinga" de herrene "bedriver"

Det hadde kanskje vært en ide og overført emnet til Etterlysninger når man nå ser innholdet i innlegg og svar. Kanskje flere har lest det da? -Ikke vet jeg.

mvh

aase

Takk Anne Lisbeth, hyggelig at du synes det.

[dn23333]

Hei Tore

Husk at det er forskjell på slekt i sosial betydning og genetikk.

Jeg er rimelig fersk i dene hobbyen, og vet lite om fagområdet slektsgranskning. Jeg lurer på hva som er den offisielle målsetningen i faget.
Hvordan står genetikken i forhold til den sosiale betydningen av slekt? Er de likestillt eller er det ene av større betydning enn det andre? Genetikken er selvsagt beviset, men der du ikke kan vise til genetisk tilhørighet - hva da Kanskje Arnfinn i Volda er den rette å stille spørsmålet til - jeg ser høgskolen har startet et studium.

Hva man ønsker å få ut av granskningen sin er selvfølgelig av stor betydning for hvordan man forholder seg til bruk av kildene. Målsetningen og bevisbyrden vil jo også være av ulik karakter alt ettersom om man driver profesjonelt eller på amatørstadiet.

En "Ord for dagen" til "halvproff`n" og "ammatør`n":
Vær stolt av jobben, men; Det viktig at vi er kritiske til forskningsresultatet vårt, og bevisst på å ikke påberope slektstreet større sannhetsgehalt enn kildene har.

mvh

aase

[dn03022]

Jeg er uskker på hva som er kjernen i spørsmålet ditt, Aase.
Genealogien har som oppgave å påvise slektskap mellom personer. Men genetikken har nå gjordt sitt innpass, vel og merke kun fra nåtid (eller de siste ca 15 à 25 årene).

[dn23333]

Hei Tore

Jeg tror jeg kan koke det ned til "Hva er godt nok....."


mvh
aase

[dn03022]

I slektsforskningen *har* det vært godt nok at faren har vedkjent seg barnet som *sitt* - da er det også hans, ifølge romerretten.

Som antydet har det vært slik, men det kommer jo ikke til å fortsette slik i fremtiden, i og med at DNA-testene har gjordt sitt inntok i familieretten.