Etterkommer etter Harald Hårfagre ....?

[Torill Enge]

Som en god del andre DIS-medlemmer har jeg - via Family Search og et par Dis-medlemmers offisielle anelister - endt opp med en ubrutt linje barn-foreldre fra min mors farsslekt, som tilhører den gamle Ingjer-slekten i Ullensaker, og tilbake til Harald Hårfagre (og vel så det).

Jeg hadde inntil da møysommelig arbeidet meg bakover i anerekka ved hjelp av bygdebøker og kirkebøker og forumet.
Ved et Google-søk på en av anene på 1400-tallet, kom en av anesidene til en DIS-slektsforsker opp. Da fikk jeg mye gratis flere hundreår bakover, men kan jeg stole på dette? Det hekter seg jo pent i hverandre hva navn og årstall angår, men likevel...?
Jeg har forsøkt å ta kontakt med vedkommende, men ikke lykkes. Jeg så imidlertid på en av DIS-sidene- at det er flere DIS-forskere som har Harald Hårfagre som en av sine aner, så det er altså kanskje mulig å komme fram til en etterrettelig anerekke??

Vel og bra så langt, men ved et Family Search-søk på andre av disse anene, datt hele Ynglingeætta og Skjoldungeætta inn på skjermen, konger, dronninger, prinsesser og jarler - Harald Hårfagre og Kong Ring og gamle russiske og tsjekkiske fyrster, ja helt tilbake til Odin og hans forfedre! Det var da jeg nesten mistet lysta på slektsforskinga!

Det er en person ved navn Wayne Dahl Iverson i USA som står som submitter av de slektslinjene jeg ble koblet inn på. Han må ha gjort en formidabel "slektsforskerjobb"!!!
Jeg vet jo at mye av dette MÅ være tuftet på antakelser og fri dikting, og jeg skulle gjerne vite om noen kjenner noe til denne Iverson. Jeg går ut ifra at jeg ikke er den eneste som har dumpet borti denne anerekka.

Så kjære medforskere og "slektninger" - hvordan kan jeg få verifisert "anelinjene" mine, og når skal jeg si at nok er nok og det begynner å bli svada???

Klart det er gjevt å kunne skilte med ubrutte linjer til vikingekongene - men da bør det være stor grad av sannsynlighet for at det kan stemme.

Mvh
Torill Enge

[Jon Sværen]

Sjå kva eit medlem i DIS (og slektsforskar) har skreve i eit innlegg i Dagbladet for snart 20 år sidan:
http://www.vigerust.net/adel/bratt_dagbladet1989.html

[Espen Berg]

Jeg lurer på hvilke kilder vedkommende har lagt til grunn for å kunne spore slekta bakover til vikingtiden og vel så det. Vil tro det ligger veldig mye ønsketenkning og tilpassing av informasjon for at ting "skal henge sammen". Jeg ville ihvertfall ikke slukt det rått. Sannsynligheten for usannheter og feil er så absolutt til sted.

Man bør være kildekritisk og hele tiden prøve å få tak i de rette kildene. Jeg mottok også en rapport en gang i tiden som inneholdt "min slekt" bakover til persiske konger over tusen år før vår tidsregning og slikt, men den var jo helt strippet for kilder. Morsom å se på, men verdien av den vil jeg anslå til å være nokså lik null. Jeg vil tro flere som holder på med slektslinjer bakover til slike tidsaldre gjerne jobber etter filosofien "kan det ikke motbevises så er det troverdig og sant".

Men Torill - ikke for å slå ihjel hele databasen din, men jeg ville starta med f.eks. dine besteforeldre og sett om jeg kunne finne dem i kirkebøker. Deretter ville jeg tatt for meg generasjon for generasjon bakover for å verifisere at det henger sammen. Når du kommer til et punkt tar kirkerbøkene slutt (gjerne en gang på 1700-tallet). Hva slags kilder er brukt for å komme lenger bakover i tid? Skatteprotokoller/-lister og skifteprotokollene går gjerne tilbake til midt på 1600-tallet, men det finnes også jordebøker, tingbøker og slikt som går enda lenger bakover. Prestemanntallet og Fogdemanntallet fra midt på 1600-tallet kan også brukes. For min egen del er det flere greiner som ikke kommer så langt tilbake som til 1600-tallet, og slik er det vel for de fleste av oss vil jeg tro.

Lykke til Torill, og jeg kan si av egen erfaring at det er mye mer moro å finne aner i gamle kilder enn det er å bare få det på en rapport som er tygget av andre. Får du det i form av en rapport eller GEDCOM-fil så bør man etterprøve informasjonen


Hilsen Espen

[Torill Enge]

Takk for interessant artikkel fra Dagbladet 1989, Jon!
"Hypotesemakeriet rir norsk slekts"forskning" som en mare" sies det her.
Trist, og tydeligvis fremdeles sant, ja!

Mvh Torill

[Torill Enge]

Takk for hyggelig svar med mange innspill, Espen!
Ja, jeg er helt på linje med deg - og sluker slett ikke dette rått, nei! Derfor også dette hjertesukket i forumet!

Jeg har virkelig jobbet grundig med denne slektslinja - ikke minst fordi den har vært forbundet med store familiehemmeligheter og lite har vært kjent. De nærmeste hundreårene er verifisert gjennom kirkebøkene og videre bygdebøkene for Ullensaker ( i den grad de er etterrettelige) - generasjon for generasjon fra 1920 og tilbake til 14-1500-tallet. Antakelig er disse personene godt dokumenterte, siden de kom fra storgårder og fra mer eller mindre velstående kirkegods. En av gårdene var også overnattingssted for veifarende (bl.a. svenskekongen - i flg. bygdebøkene). En av de eldste som jeg skal prøve å verifisere linjen bakover til, er lensmann Anstein Broke f. 1260 i Nannestad i Akerhus, død på gården Døli. (Opplysningene om Broke stammer fra et DIS-medlems fil).
Gårdene i Akershus som slekta er knyttet opp mot er bl.a.: Oppen, Nafstad, Hauger, Stokker, Ingjer, Onsrud, Døli og Rovol. Jeg ser av slektforskerbasen at vi er flere med interesser på disse gårdene.

Jeg har forsket på flere greiner i slekta mi, og som du sier, Espen - unntaksvis kommer man lenger tilbake enn rundt 1700-tallet, ja noen stopper allerede opp på 1800-tallet, men det er jo det som gjør dette så utrolig spennende! En av mine største seire vil være å finne sikre opplysninger om opphavet til min oldemor Sofie Mortensen f. 1855 i Kristiania. (Hun var forøvrig "samboer" med Hans Eriksen - etterkommeren etter denne Akershusslekta.) Der står jeg nemlig foreløpig bom fast!

Hilsen Torill

[dn17500]

Historikeren stiller hypoteser og sier, Hans var trolig sønn av Ole.

Slektsforskeren/granskeren holder seg til fakta og kan dokumentere at Hans var sønn av Ole. Dokumentasjon er primærkilder om slektsforhold, dvs kirkebøker, rettsbøker o.l.

Nå trenger vi virkelig en godkjenningsordning for slektsforskere/granskere.

[Arild Jarle Kompelien]

Jeg ser ikke den store forskjellen mellom historikere og slektsforskere som Per Kåre ser.

En slektsforskers arbeid dreier seg i bunn og grunn, i de fleste? tilfeller, også om hypoteser. I mange tilfeller er det slik at all verdens dokumentasjon kun blir indisier, ikke bevis. Bevis får vi eksempelvis i skifter der det det sies at dattera Anne Olsdatter på garden Lund var gift med Trond Andersen på Øverby.

Hvis vi ikke har den type utsagn, er det vanskelig med sikkerhet å si hvilken Anne Olsdatter som gifter seg med Trond Andersen. Hun kan være på Lund ved vielse, men trenger selvfølgelig ikke være født der. Alt kan se ut som hun er fra Lund, og vi bygger ut med all verdens dokumentasjon rundt Anne født på Lund, men mangler beviset for at det er rett person. Å dokumentere er derfor lett, men konklusjonen kan være feil. En dag finner vi kanskje et skifte i nabobygda som forteller hvem Anne Olsdatter gift med Trond er. Mange av våre hypoteser er nok rett, men noen er feil, og blir stående fordi vi mangler kilder som kan fortelle at de er feil.

[dn10731]

Nå trenger vi virkelig en godkjenningsordning for slektsforskere/granskere.

Hei. Hvem i all verden skal kunne "godkjenne" en slektsgransker?

Dersom enkelte foreninger begynner å skille mellom godkjente og ikke godkjente slektsgranskere, tror jeg det vil gjøre større skade enn gavn. Jeg ville i hvert fall ikke vært medlem i en slektshistorisk forening hvor slikt klasseskille ble innført.

Mvh Ellef.

[dn17500]

En slekt er som et tre der hvert grenfeste er en barn/foreldre forbindelse. Det er disse barn/foreldre forbindelsene som må kunne dokumenteres. Er en av forbindelsene feil, ja da faller hele grenen ned.

Å dokumentere betyr å bevise ved å legge frem kopi av eller nå også oppgi lenke til elektronisk arkivert dokument, f.eks til navngitt side i navngitt kirkebok på Digitalarkivet.

Da Ole ble født oppstod en slektsforbindelse, mens alle hendelser i Oles liv er historiske begivenheter. Om Anna og Trond var gifte eller ikke spiller ingen rolle for slektsforholdet til Ole. Oles fødsel var en hendelse i Anna og Trons liv.

Påstand:

Å finne slektsforbindelser er slektsforskning/granskning, å finne person- eller familiehendelser er historiegranskning/forskning.

Godkjenningsordning for slektsforskere/granskere er ikke klasseskille, det tenkes som en frivillig ordning der den som ønsker gjennomgår et nettbassert kurs, avlegger en skriftelig prøve og deretter avgir en bekreftelse på at hun/han i sin slektsgransking/forsking kun vil publiserer eller gi til andre informasjon om slektsforbindelser hun/han kan dokumentere.

[dn09431]

Jaha, skal dette være en beskyttet yrkestittel? Synes at du lager et litt kunstig skille mellom historikere og "slektsgranskere".
Hvem hadde du da tenkt skulle være Sensor" her? Noen selvutnevnte eksperter? Hva er poenget?

Det aller viktigste her er jo at man er skeptisk til "ferdigproduserte" slektstrær. Alt som ikke kan dokumenteres på mer enn en måte må man være skeptisk til. Ofte vrimler det av feil og unøyaktigheter i de fleste kilder (også i kirkebøker og skifter).
Det at en kilde er gammel betyr ikke at den er korrekt av den grunn? Å flikke på slektas bakgrunn er jo ingen ny oppfinnelse.

akkja DAG

[dn17500]

Ingen kommentar.

[Torill Enge]

Slektsforskning kan aldri bli en eksakt vitenskap!
Hva er det egentlig en slektforsker registrerer? Den "rene blodslinje" gjennom generasjonene? Det kan vi bare drømme om!
En slektsforskers "mareritt" må være usikkerheten rundt barns unnfangelse - barn unnfanget i utroskap i ekteskapet har eksistert til alle tider!

Min svigermor fikk vite da hun var voksen, at hennes far ikke var hennes far - og at dåpsattesten hennes er falsk! Hun var "uekte" barn og adoptert av morens nye mann - og presten lot seg visstnok overtale til falskneriet for en god saks skyld. Svigermors barn fikk vite at deres bestefar ikke var deres bestefar etter at hun selv var blitt oldemor. Skammen over sin tilblivelse satt nok for dypt. Hvor mange har ikke tatt med seg tilsvarende familiehemmeligheter i graven?

Hvor mange av oss sitter ikke og leter opp aner vi ikke er i slekt med - uten å være klar over det? Den tanken vil vi helst skyve langt vekk.
Ingen kan med sikkerhet si at "mitt anetre er identisk med min genetiske arv"!
En slektsforsker er en kildegransker - greit - men ingen kilder er 100% etterrettelige - eller garantert historisk korrekte, selv ikke de i vår families nære fortid.

Et slektstre vil alltid bare være et produkt av det som finnes av tilgjengelige kilder. Sannhetsgehalten kan ingen garantere for - uansett om forskeren er "autorisert" slektsgransker eller ikke.
Dette må vi bare leve med - eller slutte å "forske".

Hilsen Torill

[dn03022]

Baklager at jeg ikke har hatt til til å svare i denne debattråden tidligere.

Torill, hvis du legger ut i denne tråden navnelisten, ledd for ledd, i slekten fra Ingjer i Ullensaker ca år 1600 og bakover til ca 1350, så skal jeg peke ut for deg hvor feilen (feilene) er.

[Torill Enge]

Tusen takk Tore

Jeg starter med:
Berthe Thomesen Oppen 1746 - 1811 (g.m. Erik Evensen Hauger)
Datter av: Gudbiør Olsen Oppen (1701 1775) og Thomes Olsen (ca1695 - 1767)
Sønn av [u]Ole (Oluf) Jakobsen Stokker Hilleren (1667- 1708) og Dorte Hansdatter
Sønn av Jakob Tomesen Stokker ca. 1624 - 1688 og nn
Sønn av Tomes Jacobsen Ingjer og Guri Hansdatter Nafstad
Sønn av Jacob Amundsen Ingjer og nn
Sønn av Amund Hellesen Ingjer og nn Kristensdatter Unes f. 1537
Sønn av Helle (Helge) Olafsen Ingjer f. 1484 gift 1505 og nn
Sønn av Olaf Taraldsen Onsrud Østre f. ca 1450 og Margrethe Sigurdsdatter (datter av Sigurd Ingjer)
Sønn av Tarald Amundsen Onsrud f.ca. 1392 ( denne linjen ender hos lensmann Anstein Broke f. 1260) og nn Halvorsdatter (Halvardsdatter) Rovold f. ca. 1398
Datter av Hallvard Haraldsen Rovold f.ca. 1380 og nn
Sønn av Harald Halvarsen Rovold f. ca 1360 og Thora Rovold f. ca. 1360
Sønn av Halvard Tordarson f.før 1340 og Gyda
Sønn av Tord Eiriksen f.ca.1310 d. 1352 og Rønnaug Jonsdatter d. 1350
Sønn av Eirik Steinarson og nn ca 1294 - ca 1340
Sønn av Steinar Berdorsen f. ca 1270-d. 1330 og nn
Sønn av Berdor Smidsen f.ca. 1220-d.ca.1285 og nn Kolbjørnsdatter

Ja, du sa ca 1350 - jeg kan fortsette videre tilbake til Kong Inge den 1. av Sverige og via Njål Finnson til Harald Hårfagre - men det var det da .....
Nå er jeg spent på hva du finner ut !

Vennlig hilsen Torill

[dn03022]

Jeg kan starte på midten: Tarald Amundsson har eksistert. Her er hva jeg vet om ham:

Tarald Amundsson, Thorald Amundsson, Tharald, Erik Eriksson oppgir all sin rett til ham i Åmot i Nes sogn på Romerike, brevsendt ut i Oslo 7.2 1472 (DN V nr. 873). Toralle Amundz (syni), kjøpte av sin søster Sigrid Amundsdotter hennes part i Onsum [Onsrud] og Rud i Furuseter sogn i Ullenshov på Romerike. Brev sendt ut på Ingerd 5-11.2 1475 (DN III nr. 909).

Neste ledd hitover i tid, Olav Taraldsson har også eksistert: Olav Taraldsson, solgte til sin bror Halvard Taraldsson det han eide i Onshov [Onsrud], brev på Onshov 28.5 1489 (DN VII nr. 502). Bror til Åsa Taraldsdotter, nevnt 1478.

Men neste ledd hitover, Helge Olavsson, ser her ut til å være diktet opp. Bonden på Ingjerd 1514 heter Jon, og 1528 Helge. Hvis man først skal velge fornavn ut i fra skattemanntallene og dikte opp et farsnavn på deres vegne, så burde Helge har hett Helge Jonsson. Men vi kan altså ikke dikte opp farsnavn på denne måten, og jeg kan ikke se ghva som er argumentet for at Jon eller Helge er etterkommer til Olav Taraldsson eller hans far. Her er det dermed et brudd i listen.

Tarald Amundsson skulle være gift med en datter av en Harald Hallvardsson, men mine kildestudier rekker p.t. ikke lenge rbakover i tid enn fra 1460 til idag, og i den perioden finner jeg ikke denne Harald.

[Torill Enge]

Tusen takk for opplysningene, Tore!
Men jeg stusser litt på at du ikke finner Helle Ingjer, født på Onsrud.

I bygdeboka for Ullensaker bind 2 s. 538 står det:

"Sigrid Amundsdatter (søster av Tarald Amundsen) var antakelig gift med Jon Ingjer, som nevnes som gårdens bruker i 1514, og betaler i dette året skatt av gården, men omtales ikke oftere.
Hellie (Helge, Helle) Ingjer, sønn av Olaf Thoraldsen Onsrud, skatter av gården i 1528. Han er her fremdeles i 1542, og er da blandt de 24 lagrettemenn fra Ullensaker, som underskrev skussmålsbrev om høvedsmannen på Akershus, Peder Hansen Litle. Denne Helle (Helge) Ingjer, og den gamle Hvamsleten i Nes, var utvilsomt av en og samme ætt. .."

Videre: "Amund (Hellesen?) står i lensregnskapet anført som Ingjers bruker 1557 og betaler dette året avgift til gården. Og det kan ikke være minste tvil om at denne Amund var en sønn av foregående bruker Helle; ...... Ellers er det nok heller ingen tvil om at den her omhandlede Amund Ingjer, gårdens bruker i 1550-årene(og vel også senere en tid fremover), var far av Helle Amundsen Hvam, som i begynnelsen av 1600-årene eller noe før og utover , hadde Hvam til bruk, og hvorfra den senere Hvamslekt stammer.
At Helle Amundsen Hvam var fra Ingjer må ansees for å være helt sikkert, bl.a. av hvad det fortelles i et skifte på Ingjer i 1683, hvor det uttrykkelig sies, at salig Helle Hvam (da død for lenge siden) var en bror av Jacob Ingjer (... ) og videre at Helle Hvam i sin tid ifølge lensregnskapene var eier av en større del i Ingjer og såvidt sees hele Måstad, Ingjers nabogård (....) Dette betydelige gods hadde Helle antagelig som sønn på Ingjer arvet. "

Hva tror du om dette?

Mvh Torill

[dn03022]

Torill, du trenger ikke stusse over at jeg ikke fant noen Helge på Ingier, for jeg skrev jo fantisk at jeg fant han der i 1528.

Denne Sigrid Amundsdatter ser ut til å være en ren fantasi, skapt for å lage en slektsforbindelse. På samme vis ser det også ut til å være rent påfunn at Helge Ingier skulle være sønn av Olav Toraldsson, for på den måten blir virkningen at det er slektskap. Når man har s+ få kilder og få navn, kan man jo finne opp hva som helst med det resultat at det blir en lang sammenhengende slekt ut av det hele. Får *vårt formål* i denne diskusjonen, blir det å avdekke hva vi faktisk vet eller kan vite om disse slektene. Og så lenge farsnavn, søsken, søstre og andre figurer og navn som dukker opp, ikke underbygges med kilder, og derfor høyst sannsynlig er rent påfunn, så kan vi ikke fest lit til det.

Hvis det derimot fantes kilder som forteller at denne nevnte Helge på Ingier het Olavsson, forholder det seg annerledes. Men jeg er ikke mye imponert av bygdebøker som bare legger frem påstande rom hva folk skulle hete. Og om den yngre Amund settes det (Helgesen?) i parentes, og det viser vel i et nøtteskall forfatterens egentlig "arbeidsmåte", nemlig å dikte opp av egen fantasi et farsnavn med den følge at brukerne tilhører samme slekt.

[Torill Enge]

Ja, det er mange "sannsynligheter" i sitatet fra bygdeboka - enig i det!

Men Sigrid Amundsdatter er nok ikke fri fantasi, damen har nok eksistert. I bygdeboka henvises det (på samme side som tidligere) til skriftlig dokumentasjon:

" I et gammelt brev, D.N. III, 661, 1475, fortelles det at 2 lagrettemenn var til stede på Ingjer i uken efter "kyndelsmesse" nevnte år og hørte at Sigrid Amundsdtr. vedgikk å ha solgt til sin bror Tarald Amundsen (Onsrud, se der) hvad hun eide i "Østre Odenshof" og Rud (Onsrud) i Furuset sogn i Ullinshof prestegjeld på Romerike."

Du kjenner kanskje til dette brevet?

Men videre "fabulerer" forfatterne :
" Efter dette ser det altså ut til at Sigrid måtte være datteren på østre Onsrud, og nu kanskje husmor på Ingjer."
Det må vi vel kanskje ta med en klype salt.

Mvh Torill

[dn03022]

OK, det styrker min gamle tro på at det var Tarald som samlet denne lille arkivsamlingen, og at han bodde på Ingjer samtidig som han eide Onsrud. (Også det første brevet om ham som jeg nevnte tidligere, er forfattet på Ingjer.) Desto større grunn til mistanke at at også hans søster skal ha bodd der og ha etterslekt der. Spørsmålet er vel heller hvordan vi skal følge Taralds etterslekt, om mulig. Denne Jon i 1514 har vært et problem som det ikke er lett å arbeide seg vekk fra. Det e rjo heller ikke sikkert at den gamle slekten på 1400-tallet hadde etterkommere; gårdene kan jo være arvet blant av helt andre arvinger enn ren etterslekt.

[Torill Enge]

Takk for kommentarene, Tore!
Jeg skal grave videre i Tarald og Helle-problematikken!

Min slektsforskerkilde på nettet, Erik Gjerstad, oppgir denne anerekka til Tarald:
(Man må ha passord for å komme inn på hans kildehenvisninger).

Tarald Amundsen Onsrud, f. ca 1392 og nn Halvorsdatter Rovold 1398, Nannestad

Amund Arnesen Onsrud Østre ca 1360 og Ambjørg Taraldsdatter Onsrud ca 1370
"I et oldbrev fra 1434 (D.N.VII) fortelles det at Gyridh Olafsdtr erkjenner å ha solgt noe eiendom til Amund. Se Ull.BB III side 19."

Arne Gulbrandsen Døli f. ca 1370

Gulbrand Einarsen Døli, Nannestad f. ca 1320 og Elin Guttormsdatter Onsrud f.ca 1320.
Om disse har han anført at "Gulbrand kjøpte i 1325 2 øyresbol i Ø-Mork, Blaker. Han og kona Elin døde under pesten i 1383. "

Einar Anstein Rovol, Nannestad f. ca 1285

Anstein Broke f. 1260 , Døli . Han var lensmann i Bjerke i Nannestad. "Nevnt i brev Bjerke i Nannestad 1337."

Uansett, slektskap eller ikke- det er mennesker som har levd på disse gårdene og det er artig lesing!

Mvh
Torill

[Anne Lise Hovdal]

Enig med Espen i at det er mer spennende å lete i kirkebøker, skifteprotokoller, matirkler osv. enn det en kan finne på diverse hjemmesider på internett.

Til Per Kåre: Jeg er enig i at dokumentasjon er viktig når det gjelder slektsforskning, men jeg tror ikke et nettbasert kurs vil gjøre en til en bedre slektsforsker/slektsgransker. At dokumentasjon er viktig er noe de fleste slektsforskere vet etter en tids erfaring. Jeg forsker en del for andre, og hvis det er noe jeg ikke kan dokumentere skriver jeg om "teorien" slik jeg mener den er og at jeg ikke kan dokumentere det jeg skriver. Hvem skal være lærere på et slikt kurs?

Ja det burde kreves av dem som gir ut informasjon som de vet skal leses av andre at det de skriver kan dokumenteres, og da tenker jeg f.eks. på slektsbøker og hjemmesider på internett som en vet blir lest av andre. Likevel tror jeg ikke noen greier å stoppe de useriøse slektsforskerne som ikke oppgir kilder, og som dikter for å komme inn på f.eks kongelige aner.

[3261]

Slektsforsking er ikke vitenskap. Trolig vil vel DNA registrering etterhvert kunne bidra til å øke troverdigheten. Men å stole på alle rare presters nedtegninger, og alle familiehemmeligheter som måtte dekkes over med usannheter, og at alt dette er 100% sant, er å tro på julenissen. Vi er slektsforskere, fordi vi liker å være litt detektiver, og er gjerne litt fascinert av historien. Men når noen i familien spør meg: "er dette virkelig sant?" svarer jeg med et smil: "Kanskje ? Det KAN jo være sånn" Og jeg er ganske flink med kilder

[dn03022]

Det finnes mange debatter i Digitalarkivets Brukerforum (og dels også her i Slektsforum) om eller hvorvidt det er likhet eller ulikhet på slektsforskning, ættegransking, genealogi og andre tilsvarende ord og begreper. Kan hende er ikke slektsforskning vitenskap, som Rune skriver, men *genealogi* er ihvertfall en internasjonalt anerkjent vitenskap, og i noen land har det også vært professorater i faget (fagfeltet). Vi har i Norge ett vitenskapelig tidsskrift, nemlig *Norsk slektshistorisk tidsskrift*, som er godkjent som en vitenskapelig publiseringskanal av *Universitets- og høgskolerådet*, og ergo kan man i Norge offentliggjøre vitenskapelige arbeider innen genealogi. Noen vil vel også mene at man dermed også kan offentliggjøre arbeider på vitenskapelig nivå innen slektsforskning.