Straffemetoder rundt 1850-1875

[dn12205]

Jeg har en forfader som rundt perioden over fikk barn med niesa si. Etter dette flytta han nordover til Finnmark. Om han ble forvist eller flyttet pga skam vites ikke, men jeg er interessert i å finne ut hva slags straff de fikk på den tiden for slikt og hvor kan man ev. finner denslags nedtegnet. Vedkommende bodde i Nesset i Møre og Romsdal før han flyttet nordover.

Tusen takk for ev. svar.

[dn20260]

Hei.
Jeg har i Berg kommune på samme tida en lignende sak.
Der hadde to søskenbarn fått barn, uten å være gift. Saka pågikk i 2 år, men endte med det resultat at han ble forvist til Hillesøy i 3 år, hun til Torsken i 2 år. Dette har jeg kun fra bygdeboka, så noe mer vet jeg ikke om gangen i det. Disse ble jo bare forvist til nabokommuner, så det var vel ikke den værste straff de kunne fått.
Linn.

[Viggo Eide]

I ei av bygdebøkene for Sørfold (Salten, Nordland) står det om en som er straffedømt for uttukt: Han be forvist til Finnmark for seks år. Jeg har ikke boka for meg nå, men jeg mener at dette var en vanlig straff på den tid.

[gj02687]

Hei.

Både forvisninger og andre straffeforføyninger for utukt, enten med
beslektet eller ikke-beslektede personer, ble gradvis liberalisert fra
1814, etter at Danmark måtte avstå Norge til Sverige.

Gjennom hele 1700 årene var det kong Christian V lov som var svært
streng ved utukt. (leiermål) Dersom søsken ble tatt for slik utukt, skulle
han bøte med sin ytterste formue, og deretter med sitt hode. Ble det
bevist at han var den dominerende part, slapp hun dødsdom, men ble
forvist til spinnehuset eller repslageri på livstid. Ofte ble kvinnene for-
vist til slaveri på Kronborg slott. Mange ble også forvist til spinnehuset
i Bergen.

Kvinnene kunne også bli forvist til livslangt arbeid på fiskeleiene i
Nord-Norge. Kvinner fra denne landsdelen kunne igjen forvises til
gruvene på Kongsberg. Ofte kunne også kvinnen bøte med sitt hode,
hvis hun hadde vært den aktive part. Enkelte fylker, - alt etter hvor
nidkjær prester og biskoper var, kunne straffen være like streng ned-
ad i både tredje og fjærde slektsledd.

I tilfeller hvor det ikke var blodskam med i bildet, måtte hun fra siste
halvdel av 1700 årene, betale en bot på 6. Riksdaler, og han måtte ut
med 12. Riksdaler. Dersom du var ugift soldat eller offiser, slapp du
boten første gang, men hvis dette gjentok seg ble du bøtelagt slik
det nevnes innledningsvis i dette avsnittet. Da bøteleggingen etter
hvert ble liberalisert, måtte som regel kvinnene stå fram i kirken å
bekjenne sin synd for hele forsamlingen. At dere nevner forvisning
så sent som inn mot 1875, skyldes sikkert at straffeutmålingen er
gjort ut ifra hvor nær de forviste var beslektet.


Leiermålsbøtene var en god inntektskilde for kongen, og for å spe
ytterligere på inntektene, var det rett og slett ansatt angivere i
større byer. Disse snoket runt på skjenkesteder, gjestehus og andre
overnattingssteder, hvor de lett kunne finne et "bytte."

Ble en kvinne tatt ved gjentatte leiermål, ble hun også fradømt å
bære bekledning av finere vevnad, silke etc. Selv ikke Sayansforklær
kjoler, etc ble tillatt. Gjestehus som i tillegg innlosjerte slike, kunne
i verste fall miste sin bevilgning. Ellers rundt omkring i 1700 tallets
Nord- Europa, måtte slike kvinner bære armbånd.

Ved med sikkerhet at Hordaland hadde et leiermålsregister på 1700
tallet. Om hvert fylke førte et slikt register, tør jeg ikke svare på.
Uansett så var det nok kvinnene som tok det største støyten, da de
både under syndsbekjennelse i kirken, og gjennom sitt antrekk rett
og slett i årevis ble utsatt for offentlig "gapestokk."


Mvh. Nils Evald Biti.

[Arild Jarle Kompelien]

En liten kommentar til Nils' innlegg.

Husker ikke hvor, men jeg leste et sted at det ikke stemmer at soldater og offiserer slapp å bøte ved førstegangs leiermål. De slapp å bøte på bygdetinget, men ble stilt for militær rett og fikk si straff der. Noen som kan bekrefte dette?

[gj02687]

Hei Arild.


Beklager at jeg ikke var presis og detaljert nok, med hensyn til
soldatenes og offiserenes straffefritak i leiermålssaker. Soldatene
og offiserene hadde allerede i år 1671 ved kongelig benådningsbrev
blitt fritatt for Geistlige og Verdslige straffeutmålinger i slike saker.
De var ikke fritatt for militær straffeforføyning, - hvor militære æres-
begreper og sømmelighet blant kongens menn var blitt besudlet.

Med geistlig og verdslig straffefritak menes, - fritak for skrifte i kirken
og fritak for leiermålsbøter, som kunne påføre kongens menn store
økonomiske problemer, da de var lavtlønnet.

Med hensyn til den militære straff ved første gangs leiermål, måtte
den skyldige tilbringe et visst antall døgn i jern. Dersom den dømte
på nytt ble pågrepet i leiermål, ble den militære straff skjerpet.

Som en liten tilleggskuriositet kan nevnes at det strenge lovverket
ikke gjalt for kongen selv. Flere av de danske kongene Fredrik og
Christian'er hadde på 1600-1700 tallet, mange friller som jevnlig be-
søkte kongenes gemakker, med de følger at det ble født flere uekte
barn. Guttebarna ble høyt verdsatt, og de fikk senere det svært ær-
verdige adelsnavnet Gyldenløve.


Mvh. Nils Evald.

[Helge Haugland]

Takk for langt og flott svar.
Kan du gi noen pekere til litteratur om enmet?

Helge

[gj02687]

Hei Helge.

Kan desverre ikke gi deg noen spesielle pekere,
eller litteratur om leiermålsbøter og straff, men
om du søker på Google finnes det både korte og
lengre innlegg om emnet.

Jeg har også brukt Google, hvor jeg har samlet
ulike leiermåls episoder fra ulike landsdeler helt
inn i vår tid, som jeg også har brukt i mine lokal-
historiske kåserier.


Mvh. Nils Evald.