Hanibal- og Amundslekt fra Vatne og Fiksdal

[Helge Bjerkevoll]

Slektsforbindelser mellom Vatne sogn og dagens Fiksdal Sogn, 1500-1600-tallet
En må vel tro at disse nabolaga på hver sin side av fogderigrensen hadde mye samkvem. Men kildene før 1600 er så få at det er vanskelig å finne sammenhengene.

I Tenfjord skulle det ha budd en Amund på 1500-tallet. Dette vet vi kun av gamle segn og at det etter ham kom en Einar Amundson som bruker i Tenfjord på slutten av 1500-tallet, nevnt som lagrettesmann i 1591. Einar måtte alt da ha vært en tilårskommen mann da han på denne tid hadde voksne sønner som drev ved siden av ham.
Amund fødd ca 1500 har kjent sønn Einer.
Einer fødd ca 1530 har sønner
Amund f ca 1570. bruker i Tennfjord, ikke kjente etterkommere.
Jon f ca 1570, gift til Eidsvik, stor etterslekt.
Størker f ca 1570, bruker i Tenfjord etter faren og broren. ”Rikaste mannen i Vatne”.

I Eidsvik budde Laurits (Lars) Ellendsen. Bruker 1596. I følge et gammelt diplom skulle han være gift med datter av Oluff Torsteinsen Synnes (av Synnesslekta). Han hadde barna:
Ellend ca 1570
Sigrid f ca 1570, gift med Jon i Tenfjord ovenfor.
Marthe ca 1570, gift til Nordmøre.
Jon og Sigrid får sønnen Amund. Amund får mange barn som sprer slekta utover.

Vi merker oss at under Gjelstengarden nå i ”Hollendertida” rundt år 1600 med stor tømmervirksomhet blomstrer opp nye garder og det er stor aktivitet i Nakkedalen i Fiksdal. Her dukker brukerne Amund og Jon opp som de første brukere på Nakken og Ellingseter. Navnelikheten til Eidsvik og Tenfjord gir oss visse assosiasjoner. Er dette bare tilfeldig? Eller er det nærliggende å tro at det her har kommet folk fra Vatnesida som har tatt den korte turen over Nakkereset og etablert seg i Nakkedalen? At bøndene i Tenfjord og Eidsvik har hatt økonomisk styrke til å kjøpe seg inn her er utvilsommt. Men har det samtidig også vært sterke slektsbånd til Gjelsten som har gjort dette mulig. La oss se litt på dette.
Gjelsten lå under Giskegodset, og det ser ut som de mennesker som dukker opp her i kildene rundt 1600 i stor grad kommer fra Sunnmøre. Første mann vi kjenner på Gjelsten er Jens Skriver som er oppført som bruker på Gjelsten på 1580-1590-tallet. Han er da sikkert en aldrende mann trolig fødd tidlig på 1500-tallet. På sine gamle dager gift med Magdalena med adelig opphav.
I et dokument om Synesslekta på Vigra (noe datert 1616) er nevnt en Niels y Gi.leste av historikere tolket som Nils i Gjelsten. Altså her som i Eidsvik nære band til Synesslekta. Denne Nils kan ha vært gift med enken og blir bruker på Gjelsten etter Jens Skriver og mulig far til den senere bruker Jens Nilsson Gjelsten. At en kaller opp neste sønn på garden etter avdød mann var jo vanlig. Men så i 1610 dukker Hanibal Jensson (f ca 1530-40?)opp som bruker på Gjelsten. Store muligheter for at dette er en sønn av Jens Skriver fra et tidligere ekteskap og at han på sine eldre dager tar over garden som faren har brukt og fortsetter sin virksomhet i trelasthandelen nå med utgangspunkt fra Gjelsten. Hanibal ser ut til å ha komme til Gjelsten fra Vatne, og er nevnt der ved flere anledninger, blant annet som lagrettesmann sammen med Styrker Tenfjord og Laurits Eidsvik i 1598. Hanibal har utvilsomt hatt en betydelig rolle i sin tid. Hanibalsøya i Vatnefjorden kan ikke være annet enn etter Hanibal Gjelsten, og hollenderne hadde på et bevart kart ”Hannibal Bay” for Gjelstenbukta. Hvordan hadde da Hanibal havnet i Vatnesognet? Vi har vel også her god grunn til å tro at det var inngifting i en av gardene der.
Jeg setter da opp følgende hypotese:
Hanibal Gjelsten var gift med en datter til Amund i Tenfjord og ble da svoger til Einar Amundsen Tenfjord. I dette ekteskapet hadde Hanibal og Amunddattera sønnene Jon og Amund ca 1560-70 som begge ble brukere i Fiksdal sogn. Svogeren Einar hadde også sønnene Jon og Amund og dessuten Størker. Og som vi vet gikk svært ofte samme navn igjen i søskenbarnflokken med oppattkalling etter besteforeldrene og oldeforeldre. Det er da her naturlig å tenke seg at gamle Amund i Tenfjord var gift med en Jonsdatter.
Men mange vil nå spørre om hvorfor Amund Nakken kalla sønnen sin Tomas. Var det ikke fordi Amund var sønn av adelsmann Tomas Jonson til Spjelkavik? (bror til Magdalena ovenfor). Jeg tror ikke det. Og hva taler imot? Amund (Nakken/Klevsnakk/Gjelsten) finnes ikke i kjente kilder med patronym Tomasson. Det er visst heller ikke sikkert om Tomas Spjelkavik hadde sønner. Men om han så hadde, var det mange navn som skulle komme før Amund ble valgt. Så vidt jeg kan se så var den Amund (Amund Tørrison) som Tomas Spjelkavik skulle ha kalla opp sønnen Amund etter såpass fjern som tippoldefar til dette tenkte barnet. Dessuten burde Amund Nakken helst ha kalla første sønnen sin Tomas etter faren som skikken var, men den andre kjente sønnen Kristen skal ha vært eldre. Også det at denne Kristen kaller en sønn Hanibal peker for slektskap og ikke som det er prøvd å forklare ( Olav Rekdal i bygdeboka) i sin Tomas Spjelkavik teori om at det (denne eneste gang?) var vennskap som gjorde at Hanibalnavnet kom inn her. At Tomas Amundsen Nakken sin sønnesønn (Tomas Nakken nr 2) ble inngift i Tenfjordslekta taler også for at her var det forbindelser og at en giftet seg sammen igjen når de forbudne ledd var forbi. Kan vi ikke kort og godt tro at Amund (Hanibalson?) Nakken giftet seg med en Tomasdatter og derfor ga en sønn navnet Tomas? Tomas Remme (Rime) også i Vatne sogn kan være en aktuell kandidat som Amunds svigerfar.


Noen som har kommentar, meninger og forhåpenligvis kildebelegg for eller imot mine svevende teorier.

Jeg regner med at de fleste som har slektsmessig tilknytning til dette distriktet har en eller annen forbindelse tilbake til Amund eller Hanibal.

Mine kilder er bygdebøker for Vatne og Vestnes og fra kildehenvisninger i debatter i digitalarkivets brukerforum.