Sauøen og bakere.

[6820]

Er det noen som har informasjon om Sauøen?

Min tippoldefar (og også hans svigersønn) var bakere der. Var der veldig stor aktivitet på midten/slutten av 1800? Eller rodde de over til Henningsvær for å jobbe? Tippoldefar kom innflyttende til Kabelvåg fra Bergen rundt 1859.

Min tipoldefar var altså fabrikkarbeider og baker på Sauøen i 1875 (døde i 1877), hans tilkommende svigersønn Peder Vollum bodde og var bagersvend hos Bager P. Ramberg i Henningsvær på den tiden.

Senere giftet Vollum seg med datteren til bager Marinus Larsen. Men i 1865 bodde Martinus Larsen med familie på Balang store, Ofoten. Så rundt 1875 flytter 'gamlebaker'n' tilbake til Vågan, han hadde bodd i Kabelvåg før han flyttet til Ofoten, nå slår han seg ned på Sauøya.

Var der mye aktivitet på Sauøya i den tiden? Leser at der var en tyskeid Guanofabrikk. Var der mange som bodde der?

Baker Vollum med famile flyttet senere til Fauske, og baker Martinus Larsen døde 1877 på øya.

Jeg er ute etter historien rund Sauøya. Jeg har all info ang. barn og etterkommere - og aner, men livet der, var det mange som bodde der - evt. pendlet? Det eneste jeg i så måte mangler er hvor kona til baker Larsen døde, Elen Serine (Sevrine) Andersdatter f. 1822 i Mandal/Harkmark.

Men det var altså historisk info om Sauøya-og Henningsværsamfunnet Bl.a. var det vanlig å bo på Sauøya og ro over til Henningsvær på jobb? Eller??

[dn23027]

Hei

Denne historiske analysen er sikkert noe for deg (meg også, for den var interessant, med eller uten slekt der) : http://209.85.129.132/search?q=cache:Pz ... lr=lang_no

Mvh
Linda W

[dn19563]

Hei.
I boken "Lofotbilder 1, Vågan 1867-1910" av Svein Smaaskjær i samarbeid med Vågan
historielag står det en del om Henningsvær og handelsvirksomheten deromkring. (16 s. tekst og bilder fra området) Om Sauøya nevnes det blant annet at det etter hvert var blitt stor aktivitet. I Henningsvær bodde det i 1875 237 personer. Hele 132 var fastboende på Sauøya.
Utfra bildene ser det ikke ut for å være mer en et par steinkast imellom holmene så en eventuell rotur til jobb burde ikke tatt mange minuttene.

Hilsen Ann

[6820]

Linda, - den ser spennende ut takker.

Så der var såpass mange på Sauøya altså! Interessant. Ja, det ser ut som 5 - 10 minutters rotur til Henningsvær, Ann. Utenom at det ikke alltid var sommervær der da.

Skal se å få lånt den boken.

[Paul Johan Hals]

Hvis dette fungerer så har jeg lagt ved et luftfoto av sauøya, hentet fra
http://www.norgeibilder.no

Du må være innlogget for å få fram bildet.

Mvh Paul

[6820]

Det var flott! Vet du noe om hvor der sto flere hus på øya? Var det som et klyngetun? Ikke mye ly for nordvesten der!

[Håkon Birger Brun]

Bilde nr. 36 i Lofotbilder 3 er fra Sauøya 1953. Du finner sikkert flere bilder i Lofotbilder 1, 2 og 3. Du finner dem her:
http://www.vagan.historielag.org/cms/

[6820]

Tusen takk, var det i dette område alle husene lå i sin tid?

[Thomas Alexander Jenseg]

Dette er ganske interessant. Var det mange bakere/bakerier i Vågan på slutten av 1800-tallet?

Min tipptippoldefar, Esten Larsen Øye som tok navnet Esten Steen, var født i Melhus i Sør-Trøndelag 1838, giftet seg i Værnes Nord-Trøndelag 1864. Da jobbet han som baker. Mellom 1880 og 1888 flyttet han til Vågan. Jeg tror han var baker i Kabelvåg, men hans eldste sønn, Arent Steen, ble baker i Henningsvær (FT-1900). Den yngre sønnen Esten/Essen Steen var baker sammen med faren i Kabelvåg.

Om noen her sitter med mer informasjon om disse hadde det vært gøy!

[Håkon Birger Brun]

Litt om det huset Arnt Steen drev bakeri i etter at han flyttet fra Henningsvær til Kabelvåg. Essen Steen sitt bakeri lå på andre sida av gata: "28. Steengården
Den første eier av denne tomten var Bernt Johannesen. I 1879 solgte han til John Bakken. Etter brannen i 1883 bygde Bakken opp igjen, og i 1891 solgte han til baker Alt Olsen. Senere overtok sønnen Arnt Olsen, som fortsatte driften av bakeriet. Arnt Olsen omkom ved en druknings­ulykke i 1919 og ble funnet drivende i sjøen ved innløpet til havnen i Kabelvåg. Arnt Olsens enke Ella solgte i 1920 til Alfred Andersen. I 1924 ble bakeriet solgt til Arnt Steen som bodde i Henningsvær. Arnt var sønn til Essen Steen som i mange år hadde drevet bakeri i Holandgården. Hos Arnt Steen ble flere utlært til bakere, bl.a. Kabelvågguttene Trygve Åsvik og Thor Riibe. Etter Arnt Steens død ble det slutt på bakeridriften, og datteren fru Kløften overtok gården. Hennes sønn Johnny Kløften solgte på 1970-tallet til Lorentzen mek. verksted. Eier i dag: Egil Wiik."

[Thomas Alexander Jenseg]

Hei Håkon.

Dette var morsomt! Jeg fant ennå mer på Vågan Historielag sine hjemmesider. Jeg regner med det er du som har skrevet artikkelen om "Gatelangs i Kabelvåg"? Denne Johnny Kløften, er han den samme som sitter i styret i Historielaget? Han er jo i så fall min morfars tremenning.

[Håkon Birger Brun]

Stemmer