Gården Schog

[Bodil Gunn Haugli]

Jeg har kommet fram til at en mann ved navn Erich Gregusson var en av mine forfedre. Ved folketellingen 1801 bor han på gården Schog. Det ser ut til at det er 11 husstander på gården, og nesten det samme var det på gården Kulstad. Var dette vanlig med slike fellestun (kan man kalle det klyngetun) i Vefsnområdet.

http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcen ... k=834#ovre

Håper noen kan fortelle litt mer om dette. Var gården Skog en gang en del av Tjøtta-eiendommene? Det er planlagt en slektsbok, og det er litt artig å ha litt historie inn i slektsoppramsinger også. Håper på tilbakemelding.

[Geir Tverå]

Garden heter Skog og er egentlig to garder som begge har flere gardsbruk.

Øver-Skog (gnr 101) besto av 3 gardbruk i 1801. Ner-Skog (gnr 102) hadde 2 bruk. Gardene er ført samlet i 1801-tellingen. I tillegg finner vi kårfolk, husmenn og andre som hadde tilhold der.
Erich Gregusen var bruker på et av brukene på Øver-Skog fra ca 1780-1807.

Jeg har ikke kjennskap til om noen av brukene hadde felles gardstun, men det er uansett ikke snakk om et stort område eller store avstander. Dette var vel ikke så uvanlig ettersom naboskap var viktig når man skulle drifte en gard (eller ha noen å krangle med).

Det er foreløpig ikke kommer gardshistorie som dekker disse gardene som kunne kaste lys over dette eller spørsmålet om eierforhold omkring 1801. Eierne kan ha skiftet flere ganger. Det eneste stedet jeg finner noe om dette, er i 1723-matrikkelen. Øver-Skog tilhørte da Dolstad kirke, mens Ner-Skog tilhørte Herøy kirke.

[Bodil Gunn Haugli]

Dette utdraget fra Store Norske Leksikon om Johan Christian Brodkorb fikk meg til å lure litt

....Landskylden ble nemlig betalt i penger, noe som brakte mange andre godseiere store tap, mens Brodtkorb fikk sin tiende og andre innkomster fra leilendingene in natura,og merket derfor ikke så mye til dyrtiden. Han eide også et par sagbruk i Vefsn, bl.a. Skog, som visstnok var det største sagbruket i Nord-Norge på den tid. 1798 kjøpte han Svinnes-gårdene, og dermed var hele Tjøtta igjen samlet til en eiendom, som på Håreks tid......

Det med sagbruk var litt av spesiell interesse for oss - da vi her i Bardu har bygd opp/restaurert en oppgangssag, kvern og en vadmelsstampe - samt en mølle (ikke helt ferdig).

Det er litt slike opplysninger vi tar sikte på å sy sammen i boka.

Vennlig hilsen

[Geir Tverå]

Etter det jeg har kunnet finne i Vefsn bygdebok, var eierforholdene på disse to gardene det samme i 1796.

Etter det jeg har funnet ut, har både gardene Mo og Ner-Skog hatt sag i Skogsosen, som danner grense mellom gardene. Rund 1800 var det vel bare sagen til Ner-Skog som var i drift. Tinglysningsprotokollene er vanskelig å tyde. Det kan se ut som Herøy kirke har solgt sagen, eller gitt Brodkorb bevilling til å drifte sagen. Det er imidlertid ingenting jeg har funnet som tyder på at Brodkorb har eid selve gardene på Skog.

Jeg har dessverre ikke lyktes å komme noe nærmere en avklaring på dette spørsmålet.

[Bodil Gunn Haugli]

Tusen takk for hjelpa - nå har jeg fine opplysninger til å bruke som "innskutt artikkel" i boka. Dette var bra. Jeg sitter litt langt unna både statsarkiv og større biblioteker - men er det noen sak når man har slike folk på nettet.