Emangsmorken februar 1868

[Rolf Eikedalen]

Jeg har ett spørsmål angående snøskredet og ev. overlevende.
Det gjelder Anders Olsen Storli og hans familie som bodde på Emangsmorken. Han hadde hjemmeboende Kone Anna, Datter Sigrid 16 år, Berith 13 år, Hans 10 år oh Halvor 8 år. Tre andre døtre hadde flyttet ut før skredet og de har jeg følgt vidre.
Alle de andre døde i skredet bortsett fra Hans som altså var 10 år og som jeg antar at var hjemme på skredsdagen. Vet noen hvordan han overlevde ev. om han ikke var på gården da det skedde? Jeg har fulgt hans historie vidre i livet til han døde på Haukerød i Sandar i Vestfold 1928 og at han stort sett livnerte segt som småbruker og skomaker.

[Tobias Hustoft]

Dette blir litt tipping -

Hans døpt 25.04.1858, fødselsdato her 06.02.1858 - men ved konfirmasjonen 10.02.1858

Kildeinformasjon: Sør-Trøndelag fylke, Oppdal, Ministerialbok nr. 678A08 (1848-1872), Fødte og døpte 1858, side 84.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-88

Hans er ikke med på Emang ved folketellingen i 1865:
http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft ... 8318002004

Men det er kanskje Hans som bor hos sine besteforeldre på en husmannsplass under Bekken:
http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft ... 8318002492

Mulig han bodde der også 1868?

Mvh
Tobias

[Knut Krokann]

Det er svært sannsynlig at Tobias har rett, men ifølge beskrivelsene fra raset var det mange som overlevde. Men Imangsmorka ble hardt ramma og Anders, far til Hans var den siste som ble funnet. Begravelsen hans var 10.4, mens raset gikk 12.2.

I bygdeboka står det at Hans døde som barn, men det er altså feil. Det er for øvrig svært mange feil og mangler i bind 1.


Knut

[Rolf Eikedalen]

Jeg er enig med deg om at det er sansynelig at det var hos sin morfar og mormor han bodde og det er nok forklaringen til at han overlevde. Han er konfirmert (tror jeg) 20 april1873. Der står hans fødselsdato 10 februar 1958 og det er en dato han også senere har brukt blant annet i folketellingen i Andebu, Vestfold 1910. Jeg tror også det er han som står oppført som losjerende skomakerdreng i folketellingen i Oppdal 1875 Hos Mikkel Rasmussen i/på Vindal. Takk for avklaringen så langt.

[Tobias Hustoft]

Haldor Olsen Hevle, født 21.06.1845 ble tatt av "fonna" og forteller om den dramatiske hendelsen i Opdalslagets årbok (USA) 1921:
"Da veiarbeidet igjennem Graauren, stykket som forbinder Opdal og Sundalen begyndte, begyndte jeg en beskeden landhandel på en av Klethammergaardene, og ble med i det historiske sneskred 1868, hvor saamange ble drept og skadet. Fonnen oppe i lien begynte at se noget truende ut, og det syntes som gaarden Stekern, beliggende mellem Klethammer og Emang skulle bli offeret hvis den kom. En ven av mig, Ingeniør Schwabe bodde på Stekern, og jeg bodde paa en kvist paa Klethammer. Den aften besøkte han mig, og blev sittende til sent. Og vi syntes begge det var best han stanset hos mig over natten. Saa gikk vi tilsengs og hadde omtrent sovnet da braket kom. Først løftedes av av luftrykket, saa vi saa et glimt stjernerne, og saa bar det nedover med fonnen. Da den stanset var jeg nær overflaten, saa jeg kom straks op. Saa hørte jeg nogen skrike om hjelp, men saa ingen. "Hvor er er du da?" spør jeg. "Her!" Saa fikk jeg se en arm stikkende op av sneen, og gik og trak min ven Schwabe ut. Vi var begge uskadt, men fuldskruet av sne. Vi kom os til nærmeste gaard og fik fat i nogle klær, og saa begyndte man at strømme ind med saarede og døde. Stekern stod uskadt, merkelig nok. Det syntes som en fjeldknaus hadde kløvet fonnen saa den gik til begge sider, til Klethammer på en side og Emang og Emangsmorken paa den andre. Alle disse gaarde var fyldt op med veiarbeidere, og nu blev saken at berge og redde saa mange som mulig.Og det var et møisommelig, haardt og koldt arbeide at bære saa mange døde og lemlestede opover de hængende, bratte bakkerne. For saarede maatte vi ofte bruke madrasser. I alt to og tredive blev drept og mange skadet."