Abraham Larsen Gjevik, f. 1774

[dn19444]

Abraham Larsen Gjevik fikk barn utenfor ekteskap i 1793 (på Tøften) og 1800 på (Akset, Fjellværøya). Så fikk han i 1804 sønnen Morten Andreas i Gjevika. I kirkeboka står det ingen ting om at Morten var uekte født. Ved hans konfirmasjon står mora oppført som Berit Sjursdatter???

Vi vet at Abraham i 1811 (eller vet vi det?) er gift med Bolette (Boel) Andersdatter Skaget fra Fillan og at de dette året får datteren Martha Kjerstine. I 1815 får de sønnen Olaus. I 1818 følger Sara Anna Bolette og i 1819 kommer Olava.

Er det noen som kjenner til vielsesitdspunktet for Abraham og Bolette (Boel)?

22/2-1818 dør det ei Anna Karina Abrahamsdatter. Jeg har lyst til å tro at også dette er datter av Abraham. Hun er bare 11 år og oppholdssted ved dødsfallet er Gjevika. Jeg finner imidlertid ingen Anne Karina født rundt 1807. Det som imidlertid er interessant er at det i 1807 døpes ei Ane Serina. Faren er oppgitt til å være Abraham Axet. Kan det være at Abraham har bodd på Akset noen år før han endelig slår seg til på heimgården i Gjevika? Båndene til Akset var for øvrig sterke. Faren Lars Olsen var opprinnelig fra Akset.

Jeg har ikke klart å avdekke disse detaljene rundt Abrahams liv, og det er selvsagt irriterende for sånne som oss. Derfor håper jeg på hjelp fra noen der ute som kanskje kan se på saken med "blanke"øyne.

Krister

[Knut Ragnar Ansnes]

Hei Krister !
En måned er gått, og kjenner jeg deg rett, har du nok kommet lenger med Abraham Larsen og Boel i løpet av denne tida.
Har likevel noen kommentarer: Ser i mine papirer at jeg har plasset ham som sønn av Lars Olsen Akset, men kan ikke lenger finne belegg for det. Kanskje er dette samme person som den Lars Olsen Gjevik som er nevnt i skattemanntallet, 1762. Sønnen Abraham Larsen døpes i august 1774, og blir konfirmert i 1790. Finner ham ikke i 1801, og ikke i området i sjølægderullen av 1804 heller.
Bodil Andersdatter Skaget ble vel kalt Bollette eller Boel, hun ble døpt et par uker før Abraham, i Fillan kirke i 1774. Hun bor hjemme og er ugift i 1801, etter hva jeg kan se. At hun ble gift med Abraham Larsen rundt 1811, kan det også være feil ? Har nå bladd gjennom vielser helt fra 1798 til 1818, uten å finne Abraham Larsen gift i denne perioden. Har jeg oversett ham ? En Abraham Larsen Stolpnæssæter gifter seg riktignok i 1805.
Siden du har funnet 4 barn til Abraham og Boel, må de jo ha vært gift. Kan de ha bodd utenfor prestegjeldet en periode ? Etter hva jeg kan se av Hitraboka II, s. 87, så ble Abraham Larsen tilskjøtet en mindre del av Gjevika i 1794, og en større del i 1827. Oppholdt han seg i Gjevika i den mellomliggende periode ?
Boel døde 12.12.1849 - og mer vet jeg vel egentlig ikke.
Knut

[dn19444]

Jeg har fortsatt et svært så uryddig bilde av Abraham Larsen, og har ikke brukt mer tid på denne saken siden jeg skrev innlegget.

Knut, du har rett i at faren var Lars Olsen som flyttet fra Akset til Jevika, men når og hvor Abraham ble gift og hvem som faktisk var mødre til alle hans barn, er fortsatt ubekreftet.

Jeg har skrevet ned dette om Abraham Larsen Jevik:

Han var født i 1774 i Jevika. I 1793 fikk han en datter utenfor ekteskap med Marit Olsdatter fra Tøfta på Dolmøya. Datteren fikk navnet Gjertrud. I 1800 fikk han sønnen Ole. Også han var født utenfor ekteskap og mora var Marta Olsdatter Akset. Det aner meg at Marta bodde i Jevika, for det ser ut til at sønnen Ole døde der rett før jul i 1800. Så fikk han sønnen Morten Andreas Abrahamsen i november 1804. Jeg føler på meg at han da var gift med Bolette, for det står ingenting i kirkeboka om at Morten var uekte født. Giftermålet har jeg imidlertid ikke funnet noe sted. Kanskje er det gått tapt i kråketærne som preger kirkeboka i disse årene?

Videre har jeg disse barna registrert:
Anna Karina Abrahamsdatter, f. ca. 1807 Jevika, d. 22/2-1818 Jevika (Usikker på denne fordi jeg ikke finner noen dåp. Dersom dette ikke er en Abrahams Jeviks døtre, er det langt mellom Morten i 1804 og Martha Kjerstine i 1811!)
(Martha) Kjerstine Abrahamsdatter, f. 1811 Jevika, d. 6/4-1876 Nordbotn
Olaus Abrahamsen, f. 8/5-1815 Jevika
Sara Anna Bolette Abrahamsdatter, f. 12/4-1818 Jevika, d. 5/10-1877 Kjølsø
Olava Abrahamsdatter, f. 1819 Jevika, d. 5/10-1819 Jevika (9 måneder)

Kinkig denne Abraham'en...

Krister

[Odd Roar Aalborg]

Selv om han neppe er aktuell her, vil jeg nevne at det finnes en Abraham til i Fillfjorden på den tiden:

I 1819 er Abraham Olsen Kjerringvåg tredje fadder for min tippoldemor, som døpes på Kjerringvåg (på Dolmøya), men vokser på Skreddervik, der faren er fra. Ved dennes død i 1834 er Abraham Olsen Henningsvik formynder for barna. Regner med at det er samme personen, og ifølge Fugelsøy er han da født i 1777 på Henningsvik (Hanekamvik).

[Oddvar Munro-Jenssen]

Hei Krister.
Marta Kjerstina Abrahamsdatter, som du nevner, er min tipp-tippoldemor. Hun var født i 1811 og døde på Nordbotn Fjellværøy 9. april 1876. Hun giftet seg med Hans Jakob Bernhoft Nordbotn.
Foreldrene hennes et jeg desverre ingenting om, i likhet med deg så leter jeg, men har ikke funnet noe.

[Knut Ragnar Ansnes]

Hadde vært veldig greitt å finne ut noe mer her !

Her er dåpen til Morten Andreas Abrahamsen i 1804. Hva står det egentlig anmerket bak ?og under ? Hendricha Maria ----, hører det sammen med Abraham Gievigen ? ( høyre side, midten )

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-147

Ved konfirmasjonen står navnet Beret Siulsdatter eller Siursdatter, nok ukjent i prestegjeldet i 1801. Måtte helt til Vedøya i Romsdal for å finne et slikt navn på en ugift kvinne.

Virker rart, skulle nesten tro det var 2 Abrahammer i Gjevika etter 1801, men det ville du i så fall visst, Krister.

Martha Kjerstine: Konfirmant nr. 45 her er vel henne, kalt Kristina:

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-156

Boel Andersdatter er oppgitt som hennes mor ja, skulle muligens indikere at de giftet seg
rundt 1810, eller senere om hun var "uægte" Gifte seg gjorde de vel, Boel kom jo fra en riktig fin familie, med selveste Sara Flor Gjevik som mormor.

På denne sida nederst til venstre står det noe om Abraham og Marthas uægte barn, 24 januar et eller annet år, og bak står det vel:

NB! ER NU GIFT

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-144

Og var de gift, så må vel Martha ha dødd kort etter eller få år senere, i alle fall før 1810.
Da kommer en datter Martha Kjerstine, etter sedvane oppkalt etter avdød kone.
En mulig løsning er at Abraham var gift 3 ganger, først med Martha, så med Berit, så med Boel. Eller ikke gift med Berit, men fikk barn med henne.

Oppkalling av ( de kjente ) besteforeldre synes ellers ikke å ha vært så benyttet her.

Knut

[Bjørn Flor]

Her kommer noen notater om flere forfedre og -mødre, selv om det vel er på siden av utgangspunktet:

Anetavle for Martha Kjerstina Abrahamsdatter Gjevik

--- 1. generasjon ---

1. Martha Kjerstina Abrahamsdatter1 GJEVIK ble født 1809 på Hitra, Sør-Trøndelag. Hun ble født 1811 i Gjevik, Hitra, Sør-Trøndelag.
Martha Kjerstina Abrahamsdatter ble gift den 21 november 1831 med Hans Jacob Bernhoft Hansen SCHANCKE, sønn av Hans Bernhoft SCHANCKE og Gulla Jacobsdatter FINSVÅG. Hun ble også kalt Martha Kjerstina Abrahamsdatter NORDBOTTEN.
Martha Kjerstina Abrahamsdatter døde den 6 april 1876 i Nordbotn, Hitra.

--- 2. generasjon ---

2. Abraham Larsen2 GJEVIK ble også kalt Abraham Larsen AKSET. Han ble født 1772 på Hitra, Sør-Trøndelag. Abraham Larsen tok over en part av Gjevik, Hitra. Han tok over en part av farsgården Akset, Hitra, i 1792.
Abraham Larsen ble gift etter 1801 med Bolette Andersdatter SKAGET, datter av Anders Berntsen SKAGET og Anne Cathrine Johansdatter Justenø GJEVIK.

3. Bolette Andersdatter2 SKAGET ble født 1776 på Hitra, Sør-Trøndelag.
Bolette Andersdatter ble gift etter 1801 med Abraham Larsen GJEVIK, sønn av Lars Olsen AKSET og Martha Olsdatter MELAND.

--- 3. generasjon ---

4. Lars Olsen3 AKSET ble født 1738.
Lars Olsen ble gift med Margrethe KNUDSDATTER.
Lars Olsen ble gift med Martha Olsdatter MELAND.
Lars Olsen AKSET døde i 1816.

5. Martha Olsdatter3 MELAND ble født 1750.
Martha Olsdatter ble gift med Lars Olsen AKSET.
Martha Olsdatter døde i 1777.

6. Anders Berntsen3 SKAGET ble født 1727.
Anders Berntsen ble gift i 1761 i Fillan kirke, Hitra, med Anne Cathrine Johansdatter Justenø GJEVIK, datter av Johan ARNTSEN og Sara Christina FLOR.

7. Anne Cathrine Johansdatter Justenø3 GJEVIK ble også kalt Anne Cathrine Johansdatter JUSTENØ. Hun ble født 1741 på Gjevik, Ansnes, Hitra, Sør-Trøndelag. Hun ble konfirmert i 1753 i Fillan kirke 16 år gammel.
Anne Cathrine Johansdatter Justenø ble gift i 1761 i Fillan kirke, Hitra, med Anders Berntsen SKAGET.

--- 4. generasjon ---

14. Johan4 ARNTSEN ble også kalt Johannes ANDERSEN. Han ble også kalt Johan Jensen SKAARILDEN eller Haavilden (Haarilden?). Han ble født i Skaget, Fillan, Hitra, Sør-Trøndelag, Hvis han het Johannes Andersen. Han ble født i Hemne, Sør-Trøndelag, Hvis han het John Arntsen.
Johan ble gift den 10 juni 1735 i Hemne kirke med Sara Christina FLOR, datter av Henrik Andersen FLOR og Elisabeth Sophia IRGENS, Dom 5te Trinit.

15. Sara Christina4 FLOR ble født 1692 på Tolga, Hedmark.
Sara Christina ble gift første gang cirka 1715 i Trondheim med Jacob Johnsen GJEVIGEN, sønn av Jon Holgersen GJEVIK og Margrete Olsdatter REKSEN.
Sara Christina ble gift andre gang den 10 juni 1735 i Hemne kirke med Johan ARNTSEN Dom 5te Trinit.
Sara Christina døde i 1770 i Trondheim.

--- 5. generasjon ---

30. Henrik Andersen5 FLOR. Ble født i 1669/70 sansynligvis i Kristiansund.
Henrik Andersen ble gift første gang cirka 1690 med Elisabeth Sophia IRGENS, datter av Henning Johannesen IRGENS og Anne Cathrine Hansdatter WESLING. Han ble hytteskriver 1691 ved Tolga hytte
Henrik Andersen ble gift andre gang cirka 1720 med Anne Cathrine HAGERUP, datter av Peter Rickertsen HAGERUP og Elisabeth Sophie IRGENS.
Henrik Andersen FLOR døde i oktober 1730 på Tolga.

31. Elisabeth Sophia5 IRGENS ble født 1673/74 på Røros.
Elisabeth Sophia ble gift cirka 1690 med Henrik Andersen FLOR, sønn av Anders Christophersen FLOR.
Elisabeth Sophia døde den 25 september 1713 på Tolga

--- 6. generasjon ---

60. Anders Christophersen6 FLOR ble født cirka 1625.
Anders Christophersen ble gift cirka 1650. Anders Christophersen var muligens skredder, Anders skredder er nevnt i 1666 i Kristiansund. Han døde sansynligvis i Kristiansund.

62. Henning Johannesen6 IRGENS ble født cirka 1637 i Itzehoe, Holstein. Han utdannet seg til jurist. Han var licenciatus juris ved Kiels universitet i i 1659. Henning Johannesen ble ansatt som Jochum Irgens private fullmektig Røros for å holde øye med Røros kobberverks daværende fullmektig Jacob Mathias Tax. Henning ble ansatt som bergmester og direktør for Røros kobberverk i 1669.
Henning Johannesen ble gift første gang cirka 1670 med Anne Cathrine Hansdatter WESLING, datter av Hans Mortensen WESLING og Gjertrud REHNES. Han var eier av i alt 24 gårder i Røros, Ålen og Holtålen, i 1678.
Henning Johannesen ble gift andre gang den 25 juni 1697 på Røros med Maren Olsdatter DARRE, datter av Ole MENTZEN og Helle ANDERSDATTER,
Henning Johannesen IRGENS døde i oktober 1699

63. Anne Cathrine Hansdatter6 WESLING ble født cirka 1650.
Anne Cathrine Hansdatter ble gift cirka 1670 med Henning Johannesen IRGENS, sønn av Johannes IRGENS og Elisabeth Sophie (Anna) ARNISÆUS.
Anne Cathrine Hansdatter døde cirka 1696.

--- 7. generasjon ---

120. Christopher7 CHRISTOPHERSEN. Ble født cirka 1600 sansynligvis i Danmark. Christopher CHRISTOPHERSEN døde sansynligvis i Danmark.

124. Johannes7 IRGENS ble født 1607 i Itzehoe, Holstein. Han utdannet seg til dr.philos et med 11 april 1635 ved Padua (Padova), Italia.
Johannes ble gift cirka 1636 i Itzehoe, Holstein, med Elisabeth Sophie (Anna) ARNISÆUS, datter av Henning ARNISÆUS og Elisabeth GØTZ. Johannes bodde med hustru og barn i Itzehoe, da han av sin bror Joachim ble kalt til Røros, og av denne (uten participantenes vitende og vilje) i 1651 ble ansatt som verkets direktør.
. Han døde på Røros i 1659 etter å ha vært syk fra 1657.

125. Elisabeth Sophie (Anna)7 ARNISÆUS ble født cirka 1618 i Helmstedt, Braunschweig, Tyskland.
Elisabeth Sophie (Anna) ble gift cirka 1636 i Itzehoe, Holstein, med Johannes IRGENS, sønn av Henrich JÜRGENS og Catharina FRÜCHTNICHTS.
Elisabeth Sophie (Anna) døde i 1694 på Rørosgård.

126. Hans Mortensen7 WESLING ble gift første gang med Gjertrud REHNES. Hans Mortensen var kommisarieskriver i 1644 . Han ble senere renteskriver og bokholder ved tollvesnet i Danmark. Og ble så lagmann i Trondheim den 16 mars 1659.
Hans Mortensen ble gift andre gang med Kirsten HANSDATTER
Hans Mortensen WESLING døde den 12 februar 1671 i Kristiania , Oslo.

127. Gjertrud7 REHNES ble gift med Hans Mortensen WESLING.

--- 8. generasjon ---

248. Henrich8 JÜRGENS. Henrich var kjøpmann, og vestiarius hos kong Christian IV, hvorved forståes en bestilling ved det kongelige klædekammer eller ved den kongelige garderobe (cfr. Holbergs Hist. II, s.574-75).
Henrich ble gift med Catharina FRÜCHTNICHTS. Han bodde i 1600 i Itzehoe, Holstein, Tyskland.

249. Catharina8 FRÜCHTNICHTS ble gift med Henrich JÜRGENS.

250. Henning8 ARNISÆUS ble født cirka 1570 i Schlanstedt, stift Halberstadt, Magdeburg, Preussen, Tyskland. Henning ble ble provisor, dvs assistent hos anatomen ved Academia Julia i 1601. I 1604 ble Henning overdratt en lærerstilling i moral, herunder formentlig også statsvitenskap ved Frankfurt a.d. Oder. Han utga sitt første større arbeide på statsrettens område, nemlig Doctrina Politicae i 1606 i Frankfurt a.d. Oder
I 7 januar 1610 ble Henning utnevnt til ekstraordinær professor i medisin i Frankfurt a.d. Oder . Det var ikke usedvanlig at man på den tiden ble utnevnt til det professorat som passet for tiden, uavhengig av profesjon. Han ble utnevnt til ordinær professor i Frankfurt a.d. Oder i 1612.
Henning ble gift første gang cirka 1613 med Elisabeth GØTZ, datter av GØTZ. Henning ble utnevnt som ordinær professor og anatom i Helmstedt den 20 mai 1613 , etter at fyrsten hadde avslått å la ham bli utnevnt både i 1604 og 1607.
Henning ble dekan ved det medisinske fakultet i Helmstedt i 1614 , og var det også i 1617. I 1615 var Henning ARNISÆUS prorektor ved det medisinske fakultetet i Helmstedt. Henning ble Henning ARNISÆUS kalt som rådgiver og livlege hos Christian IV i Danmark i 1619 , og forlot Helmstedt 3.7.1620
Henning ble gift andre gang den 14 januar 1632 med Anna Nickelsdatter LUNDT, datter av Nicolaus Hansen LUNDT og Margaretha MECHLENBURG.
Henning ARNISÆUS døde den 1 september 1636 i Hillerød, Danmark.

251. Elisabeth8 GØTZ ble gift cirka 1613 med Henning ARNISÆUS. Elisabeth døde i 1631 i Hillerød, Danmark.

[Odd Roar Aalborg]

Som et apropos til denne stolte anetavlen vil jeg nevne at familien Jørgensens innvandring til Norge er tuftet på innsatsen til diverse andre personer, som både adminstrerte etableringen av dette store og svært langvarige verket langt ute i den iskalde ødemarken og tok den store økonomiske risikoen dette innebar. Uten disses og deres mange ansattes formidlabe slit hadde herrene Jørgensen hatt svært lite å bestille i det aktuelle området. Hovedæren bør utenom Hans Olsen Aasen tildeles Lorentz Lossius (med mange ætlinger på Hitra), hr. Hans Lauritzen på Tynset (også Kvikneverkets grunnlegger) og hr. Anders Olsen Bruse i Meldal, samt sikkert også noen få andre.

For orden skyld: Alle de navngitte utenom Aasen er mitt opphav. Jeg er imidlertid glad for at jeg på Hitra ser ut til så vidt å ha unngått å få med slekten Irgens. Savner den slett ikke.

[Odd Roar Aalborg]

Beklager noen utidige korrekturfeil i min siste innlegg. Det er dessverre svært lett å overse slike.

[Knut Ragnar Ansnes]

Takk til Odd Roar for interessant sidekommentar om slekten Irgens, som jeg jo nedstammer fra - vi kan jo ikke bare velge våre aner , - og til Bjørn for slektsoversikt, hvor særlig info om Lars Olsens 2 koner var nytt for meg. I 1801 ser det ut til at han er gift for tredje gang, med Barbro Eriksdatter. Vil beklage at jeg i mitt første innlegg har oversett at Abraham Larsen samtidig befinner seg i Gjevika, ugift.
Har sett på dåp i 1807, Abraham Axets pigebarn Ane Serina, og er enig men Kristers konklusjon, dette må også være Abraham Gjeviks barn, gravlagt som Anna Karina i 1818.
Fra 1790-årene hadde Abraham gårdpart både på Akset og i Gjevika, og faren Lars hadde vel også interesser på begge siden av Fillfjorden. De må ha bodd litt begge steder.

I kirkeboka står det at Abraham ble gift med Martha Olsdatter, antaglig i 1801/02.
Samme kirkebok viser ikke vielsen, og vel heller ingen andre vielser med Abraham som brudgom. Så er da også boka av dårlig kvalitet, med kråketær som Krister nevner, kanskje også bortkomne sider og utelatelser ? Jeg har flere problemer med data som antaglig mangler fra denne perioden.

Knut

[Odd Roar Aalborg]

Vil legge til at noe av min irritasjon ang. slekten Irgens skyldes den fremstilling som et medlem av den, Aage Irgens, i nyere tid gir av verksgrunnlegger Lossius og hans personkrets -- dvs. at denne forfatteren av slektslitteratur søker å fremheve sitt eget opphav ved å rakke ned på de som foretok den innsats som Irgens egen slekt baserer hele sin innvandring på. Å plassere en slik "utmagret bukk" som "vakthavende" ved en "velfylt havresekk" gagner ikke historieskrivningen. (Metoden som brukes er spesielt å vektlegge de negative kjensgjerninger og helst dempe mest mulig ned de positive. Røroskjenneren Falkberget hadde i alle fall et helt annet syn på Lossius enn Irgens legger for dagen.)

Alle ætlinger av nevnte slekt har jo også en mengde andre aner, så derfor har jeg ingen problemer med å utveksle hyggelige maildata med folk som Knut, som har andre felles aner med meg i Fillfjorden, kanskje også Gjevik-slekten, men i så fall "sklir jeg unna" Irgens, så vidt det er.

[Oddvar Munro-Jenssen]

Jeg har lest svarene her, og har notert ned informasjon som kan være relevant for min del av slekten.

[Odd Roar Aalborg]

Det er så fristende at jeg ikke kan la være å komme med et lite tillegg ang. det jeg ellers skriver her om slekten Lossius kontra slekten Irgens, begge med ætlinger på Hitra, nok også enkelte felles:

Familien "Jørgensen" etablerer seg i Norge på et godt fundament, som er lagt av det berømmelige "triumviratet" bestående av skiktmester Lorent Lossius, sokneprest og garmaker Hans Lauritzen og prost Anders Bruse, som er svigerfar til Lossius. Disse tre er av samme generasjon, alle født sent på 1500-tallet.

Takket være de tre herrenes innsats, basert på et malmfunn som delvis må tilskrives bonden Hans Aasen, men delvis også kyndigheten til Lossius, så bygges et førsteklasses "rede" for de litt gribbeaktige "interessentene" Jørgensen, som greier å tilrive seg mye av verket. Som kjent har denne familien en stor mengde ætlinger her i landet, som da faktisk indirekte kan takke Lossius og hans kompanjonger for at de i det hele tatt er blitt født.

Så mine tre forfedre har jo gjort nytte for seg på flere vis!

[Knut Ragnar Ansnes]

hei,
interessant redegjørelse fra Odd Roar, som har vid kunnskap om gamle slekter;
men tilbake til hovedtemaet, så finner vi enda et barn her:

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-171

døde 9.10.1813, f. ca 18 måneder tidligere, altså ca april 1812.
Olava f. 1819 er vel da oppkalt etter henne. Forøvrig er jeg litt uforstående til
navnene Olava og Olaus i denne familien, dersom Boel er deres mor så tyder det
ikke på at de har gått inn for oppkalling.

Ser ut som Abraham bor på Akset i 1813. Mulig han holdt seg mest på Akset så lenge faren levde og tok seg av Gjevikparten ?

Knut

[Knut Ragnar Ansnes]

enda et barn:

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-173

( venstre side, like før SLETTEN )

[Knut Ragnar Ansnes]

Men flere komplikasjoner her:
Abraham Larsen Stolpnessætra fikk i 1803 bygselbrev på Midtigården Akset, Innhitra. Han var gift med Jonetta Hansdatter Sørgården. Barn: Ane Serina, f. 1807, død som enke på Sandstad i 1892. Olava, f. 1810, død 1813, og Lavina, f. 1814, konf. 1831.
Altså nok en Abraham Larsen Akset her, og Sandstadboka v/Sverre R. Utseth har plassert
Ane Serina samt 2 barn jeg har funnet idag som hans.
Mulig at flere henvisninger til "Abraham Akset" kan være til denne mannen.

Knut

[Oddvar Munro-Jenssen]

Jeg har kikket på denne linken som er nevnt over:

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... id=16151&u id=ny&idx_side=-173

og kan ikke helt se sammenhengen. Hvilket barn er det det siktes til? Larina? det er såvidt jeg kan se ikke noen foreldre der heller. Kan noen komme med tydehjelp eller forklaring?

[Knut Ragnar Ansnes]

Tror det står Lavina du, og siden Sverre R. Utseth sier at hun er fra Akset på Innhitra, må vi nok gi ham rett, det bekreftes av konf. 1831:

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-166

nr. 46, foreldre Abraham Larsen og Jonetta Hansdatter Akset.

Det er jo veldig forvirrende når det viser seg at det er 2 x Abraham Larsen Akset i Fillan sogn på Hitra som får sønner og døtre omtrent samtidig. Bekrefter vel hvor lurt det var av dem som brukte betegnelsene Ytre Akset og Indre Akset !

Knut

[Odd Roar Aalborg]

Nok et tillegg til det jeg ellers har sagt ovenfor:

Egentlig er hr. Hans Lauritzen det indirekte "opphavet" til slekten Irgens i Norge, siden han opprettet kopperverket i Kvikne, som igjen brakte Lossius nordover fra Kongsberg. I dette strøket fant sistnevnte så sin langt yngre brud, og fikk en svigerfar yngre enn seg selv. Dermed oppstod etterslekten Lossius, som vel ville vært her uavhengig av Røros. Derimot hadde ikke Irgens-folkene innfunnet seg her hvis ikke næringsgrunnlaget hadde vært i orden, og det sørget jo Lossius, Tynsetpresten og Meldalsprosten for ved sin etablering av bergstaden. Dermed kan en faktisk si at hr. Hans Lauritzen indirekte "opprettet" både slekten Lossius og slekten Irgens her i landet, selv om sistnevnte vel ikke var så intenst velkommen.

Et tankespinn som kanskje gir en litt annen vinkling enn hittil på velkjent slektshistorie?

[Knut Ragnar Ansnes]

Burde kanskje skrevet noe mer her, slik at misforståelser kan unngås:
Vi har i dette temaet prøvd å finne data om Abraham Larsen Gjevik/Ytre Akset. Så viser det seg altså til alt overmål at det samtidig eksisterte en Abraham Larsen Indre Akset - og begge brukte bare Akset ( Axet ) som gårdsnavn.
( Ytre ) Akset ligger ved Fillfjorden, på Fjellværsøya vis a vis Gjevika, som ligger på selve Hitra. (Indre ) Akset ligger på Innhitra. Begge gårdene er gamle og ganske store, oppdelt i flere bruk og har hatt en mengde oppsittere. Da Sandstad sogn ble utskilt fra Fillan, ble Indre Akset liggende i Sandstad sogn, og er beskrevet i Sandstadboka.

Beklager at jeg lanserte et par barn her under temaet som viste seg å tilhøre feil Abraham !

[Odd Roar Aalborg]

Kan legge til at Akset i Sandstad over tid hadde stor tilflytting fra Snillfjord, som også delvis trakk over til Fillfjorden. Hvordan det er med Akset i Fillan vet jeg ikke, men litt "innvandring" har det vel gjerne vært der også.

[Oddvar Munro-Jenssen]

Takk for raskt svar Knut.
Ja, her er det lett å bli forvirret

For å være helt sikker på at alt blir rett: Olava f rundt april 1812 som det var henvist til er ikke barn til Abraham Larsen Gjevik og Bolette Andersdatter Akset som bodde på Ytre Akset. Heller ikke Lavina er datter av nevnte par da mora hennes heter Jonette.

[Knut Ragnar Ansnes]

det kom da mange til Ytre Akset også ... hva Indre Akset angår, så er nettopp Abraham Larsen Akset en som er kommet over Leia, fra Stolpnessætra i Snillfjord.
Oddvar, du har forstått det riktig. Når det gjelder Olava, så fant jeg henne født i desember 1811. Sverre R. Utseth mener i hvert fall at også hun er datter av den Abraham Larsen som kom fra Stolpnessætra. Lavina har vi fått bekreftet ved konfirmasjonen.

[7870]

Etter oppfordring frå min kjære nevø Krister har eg lese igjennom dei mange innlegga som er komne med bakgrunn i stakkars Abraham Larsa i Jevika. Krister: Du må sjøl ta ansvaret for at det vart litt av ei suppe, krydra med både Irgens og Lossius og Akset, både her og der. Eg er sjølsagt klar over at i slektsgransking er det lett å gli ut i grøfta, og før ein veit ordet av det er ein langt ut på myra. Da er det at slektsgranskaren må ta ansvar og finne tilbake til rette vegen, helst FØR ein eller annan finn på å ta plasseringa ut på myra for god fisk.
Eg har ikkje arbeidd noko med Abraham Larsa, men eg forstår såpass at han ikkje har vore så lett å få has på. No skal eg seie kva eg trur:
Eg trur ikkje han har vore på Akset (Fjellværsøya). Far hans, Lars Olsa, var kanskje brukar der ei tid, men han var fødd i Fillan, etter det eg veit. Abraham var fødd i Jevika i 1774. Så var han 19 år da han vart far til Gjertrud, og det var sikkert ei stor oppleving. To år seinare fekk han ei stor oppleving til: Da vart han utkommandert til ei stor sjømilitær øving, med utgangspunkt i København og sjøreiser både til Middelhavet og andre stader i Europa. Forsommaren 1795 kom han heim, og det ser ikkje ut til at han var utkommandert fleire gonger, så han var vel til hjelp for far sin og hadde bøksla ein del av garden heime i Jevika. Så vart han kjent med Marta Olsdotter på Akset, kanskje dotter av ein av Ola-karane der (der bør undersøkas), og i 1800 vart det ein liten Ola av det. Men den 2.august 1801 døde vesle Ola. Da budde han - og ganske sikkert mora hans også - i Jevika (dette går fram av kjerkeboklistene i sjøinnrulleringa). Det er litt usikkert om Abraham og Marta var gift da sonen Ola døde. Brodtkorb har som kjent ikkje ført årstallet inn i kjerkeboka, men datoen veit vi: 26.desember - altså 2.juledag (som det står i kjerkeboka). Årstalet kan ha vore 1800, 1801 eller 1802. Knut Ansnes har tolka det som står før innførsla i kjerkeboka til "NB! er nu gift", men det er ikkje rett. Det står: "NB er angiv", og det betyr at det ekteskapet som vart innngått mellom Abraham og Marta 2.juledag, vart oppgitt til lensmannen, fordi dei hadde eit barn før giftemålet. Når dei lova å gifte seg, fekk dei redusert bot for leiemålet.
Eg veit ikkje, men eg trur at Marta også var mora hans Morten Andreas, og at Marta døde i samband med eller etter denne fødselen. Eg trur det er feilskrive i kjerkeboka da Morten vart komfirmert i 1822, fordi både konfirmant 1 (Morten Jevika) og konfirmant 2( Jon Øverdalen) er tildelt samme morsnamn: Beret Sjursdotter. Er det råd å finne ei Marta Jevika som død på denne tida? Eg har ikkje søkt etter ho. Om Abraham gifta seg opp att, må det ha vore skifte om der var livsarvinger etter ho. Men det har vi jo ikkje funne, i alle fall ikkje på Hitra.
Så til Anna Karina Abrahamsdotter. Etter som ho budde i Jevika da ho døde, er det grunn til å tru at Abraham Larsa var far hennes. Mora kan vera Marta og det kan vera Boel. Men kvar var ho fødd?
Kan det hende at enkemannen Abraham og jenta Boel vart for nærgåande til kvarandre? Fann dei det rettast å vera borte frå Jevika ei tid (slik Knut skriv), gifte seg, få ei dotter og så vende heim att?

Det kan hende at panteboka kan gi oss nokre spor. I Hitraboka kjem Fugelsøy med fri fantasi og berre tull, som vanleg, så gløm han, Knut. Panteregisteret fortel at Abraham bøksla 12 marklag i Jevika av far sin i 1794, kjøpte ein gardpart i 1819, kjøpte enda ein part i 1827 og selde til sonen Morten i 1835 for 300 speciedaler og kår. I kårbrevet kan det gå fram om Boel var mor eller stemor til Morten.

Vi får leite vidare.

[Knut Ragnar Ansnes]

takk Svein Bertil, dette var jo som vanlig en grundig, dyptpløyende gjennomgang av et debattemne fra din side.

1. Vet ikke om jeg er helt med når det gjelder Abrahams tilknytning til Ytre Akset, han var vel der stundom, siden hans far bodde der en periode. Men faren havnet etter hvert i Jevika, så la gå, det er vel sannsynlig at denne Abraham Larsen for det meste oppholdt seg i Jevika, i hvert fall når han var på Hitra.

2. Tidspunkt for Martha Olsd. Aksets død og om Martha var mor til Anna Karina eller ikke blir kanskje det vanskeligste her. Som deg mener jeg at det antaglig er denne Martha som er mor til Morten, f. 1804. Teorien om hvordan presten kan ha ført feil ved Mortens konfirmasjon kjøper jeg glatt, har da sett større feil enn det. Men er mer usikker vedrørende Anna Karina, f. ca 1807 ( død 1818 ) Dersom Martha døde i 1804, ville det kanskje vært respektfullt å døpe mannens neste pikebarn etter henne? Derfor er jeg litt tilbøyelig til å tro at Martha døde i forbindelse med fødselen i 1807, neste Abrahamsdatter kommer da i 1811, og blir døpt ? Martha Kjerstine, som ventelig er. Med denne forklaringa må den fremkastede ide om at Boel og Abraham "var litt nærgående" og flyttet vekk, knyttes til årene etter 1807. Spesielt om forholdet var innledet mens Martha levde, eller startet såpass raskt etter hennes død at det ikke var akseptabelt i nærmiljøet, kan han/de ha funnet det nødvendig å flytte. Det kan også hende at Abraham rett og slett måtte vekk da kona døde, og tok med seg barnet Anna Karina og fikk henne døpt annetsteds, og kanskje også giftet seg med Boel annetsteds ?

3. Siste punkt, Abraham og Boel, gift eller ikke gift. På bakgrunn av denne tidsepoken, taler jo alt for at de må ha giftet seg.
Men for Kristers prosjekt, er dette spørsmålet så viktig ? Det som er viktig, er at de var foreldre til flere barn, slik som funnet. For mange idag og for meg er deres eventuelle ekteskapsstatus uvesentlig, punktet kan droppes. Likevel har vi denne usikkerheten vedrørende Anna Karina da, skal hun føres opp som deres barn, eller som Abraham og Marthas barn.

Du spør om Marthas død er funnet - tror kanskje vi skal prøve å se etter Martha Olsdatters død i KB, med spesiell oppmerksomhet rundt 1804 og 1807 - eller er det sjekket ut allerede ?

Knut

[Oddvar Munro-Jenssen]

Angående Abraham så har jeg han (foreløig) oppført på Gjevik selv om det ikke har lykkes å finne noe som kan bekrefte dette.

[Odd Roar Aalborg]

Kommentar til Knuts 3. avsnitt i nestsiste innlegg:

Akkurat om foreldrene formelt var gift eller bare bodde sammen er vel ikke så viktig, men hvorvidt forbindelsene var helt tilfeldige eller varte ved over tid er vel ikke helt uten interesse. Hvordan tror du egentlig samfunnet ville ha utviklet seg hvis hele befolkningen hadde opphav i "tilfeldige forbipasserende på gata"?

[Knut Ragnar Ansnes]

Er da slett ikke uenig med deg Odd Roar;
men her, for det første tror jeg at de ble lovformelig viet, men skulle det ikke lykkes å finne en slik vielse, hva gjør det ? De bodde jo antaglig sammen helt til sine dagers ende, og hadde en rekke barn. En slektskrønike kan neppe få med seg absolutt alle vielses- fødsels-og dødsdata.

Har å prøvd å pløye gjennom KB f.o.m. 1804 t.o.m. 1812, men uten å finne Martha Olsdatter Gjevik/Akset jordsatt. Forbehold mot min sløvhet samt kråketær; dessuten har jeg kun prøvd å se på Fillan kirke. Skal prøve å gå helt tilbake til 1801, om tida strekker til.

Knut

[Odd Roar Aalborg]

Oppfattet deg nok riktig, men kommenterte likevel. Har sett noe om at allmennheten før i tiden regnet par omtrent som ektefolk hvis de hadde trolovet seg. (Privat eller kirkelig vet jeg ikke, men det var kanskje en tidsbegrensning før bryllupet måtte avholdes for det sistnevnte?)

[7870]

Hei, jeg sjekka i dag sjølegden for 1809. Der står Abraham oppført i ekstrarulla under Jeviklegdet som beboer i Jevika, til og med som legdsmann. Da legdsrulla ble ført i 1809, står det at han var gift og hadde to barn, av dem var en sønn. Seinere blir det oppført ei jente til; rulla er naturligvis ikke a jour i forhold til hele barneflokken.
Det vi med andre ord kan slå fast er at Abraham var i Jevika i 1809 som gift mann. Han står også oppført i ekstrarulla for 1817 og naturligvis i 1831. Teorien om at han var borte fra Hitra og Jevika en periode holder seg fortsatt på beina, men den vakler og tidsrommet det i så fall kan være snakk om begynner å bli kort.
Jeg er imponert over Knuts nitidige gransking av kirkeboka fra 1804-1812. Kan hun ha kommet vekk på sjøen? Husk: Det er begravelsen og ikke dødsfallet som er utgangspunktet for innførsel i kirkebøkene. Om hun drukna og ikke ble funnet, vil hun normalt ikke stå i kirkeboka.
Ja-ja, mine herrer. Vi fortsetter.

[Knut Ragnar Ansnes]

Jeg har bare tilgang til sjølægden 1804, og der fant jeg ikke Abraham Gjevik.

Interessant dette med "borte på sjøen." For hva skjer da, hvis personen ikke blir funnet ?
Dersom Martha forsvant på en tur utover Jevikvågen og Fillfjorden i tidsrommet 1807-1809 - og ikke ble funnet - da er hun vel savnet. Og hvor lenge må hun være savnet for å bli erklært død ?( Avhenger kanskje av om de fant båten ) Skjedde noe slikt, er det vel mulig Abraham og Boel var forhindret fra å gifte seg, men det er mulig de etter en tid kan ha fått en eller annen offentlig velsignelse til å flytte sammen. Det ser jo ut som det har gått greitt å døpe barna.

Det er mange som har gått ivei på Fillfjorden, også i min tid er det minst en, til tross for vår tids værvarsler. Martha hadde vel slekta si mest på Akset, og for å komme dit fra Jevika måtte hun i båt og over fjorden.

Knut

[Oddvar Munro-Jenssen]

At Marha kan ha drukna er en mulighet, men dere overser en annen mulighet også: at hun kanskje flyttet fra Hitra. Hvis det er tilfelle, må vi lete i andre bøker enn kb for Hitra.

[7870]

Hvis en drukna person ikke ble funnet, veit jeg at en fra noe seinere tid kunne få noe som kaltes en "dødsformodningsattest". Det var ikke så sjelden at folk kom vekk på sjøen - "bleiv" - er det gamle dialektordet, og enka (det var det vanligste) gifta seg ofte opp igjen, særlig om hun hadde en barneflokk.
Nå kan jeg opplyse at Abraham Larsa var i Jevika både i 1803 og i 1807. I tingboka for Fosen leser jeg at han sammen med de fleste andre gårdbrukerne i Hitra tinglag møtte fram på Hopsjøen den 26.mai 1803 og vedtok å betale 3 2/3 skjeppe korn i tiende og 8 skilling i kupenger for sin part av Jevika. Den 4.juni 1807 møtte han igjen fram på tinget på Hopsjøen, som formynder for den umyndige Anders Andersen Lindberg fra Selvågan, for å lyse guttens odelsrett til Selvågan etter sin avdøde far.
Nei, vi har vel ikke oversett at Marta kan ha reist fra Hitra, kanskje bare i et ærend, og så dødd et annet sted. Da blir det nåla i høystakken, altså.
Jeg trur Abraham var en akta mann i bygda. Å være legdsmann var en tillitserklæring, både fra høg og låg. Det bør derfor gå an å finne ham nemnt i ulike kjelder i dette tidsrommet, slik at vi kan snevre inn et eventuelt fravær, som jeg imidlertid tviler mer og mer på.
Veit dere at han sleit med brokk i mange år?
God helg.
Svein Bertil

[Oddvar Munro-Jenssen]

takk for opplysningene om Abraham, Svein. Her får vi bare lete videre, og kanskje en vakker dag dukker Martha opp i en eller annen kirkebok...

[dn19444]

Hei,

Artig at denne debatten har fortsatt. Jeg har vært midt oppi flyttesjau privat og budsjettering på jobb, og jeg har ennå ikke fått meg internettoppkobling hjemme, så jeg føler meg ikke helt i vater ennå. Men det kommer seg nok etter hvert!

Mange gode bidrag her. Denne Abraham er virkelig en hard nøtt. Han er jo forfar til svært så mange, så det hadde vært artig å finne ut av dette.

Noen ganger virker det imidlertid som om alt jobber imot deg. Vi finner ikke Martas død og det burde jo være et skifte etter som Abraham ble gift på nytt. Jeg synes Knut har en interessant teori om at Marta kanskje døde i tida rundt Anna Karinas fødsel. Hvis Svein Bertils teori om at grunnen til hun ikke er oppført som gravlagt, var at hun ble på sjøen, så døde hun antakeligvis ikke i forbindelse med fødsel.

Men så finner vi jo ikke vielsen til Abraham og Boel heller. De må jo ha vært gift. Spørsmålet er om presten glemte å føre det inn, eller om kirkebokas krinkler og kroker har slukt oppføringen. Kan de ha giftet seg et annet sted? Hvor vanlig var det rundt 1805-1810? Hvor kan det i så fall ha vært? Begge var jo hitterværinger, så det ville vært naturlig at de samlet folket sitt i Fillan-kirka.

Det er betryggende at Svein Bertil har involvert seg her, for han er sterk på kilder som mange av oss andre utnytter i for liten grad. Nå gjelder det bare å holde ham varm og tent.

Svein Bertil nevner en Anders Andersen Lindberg som bodde i Jevika i 1807. Han var der også i 1803 ifølge et militært manntall. Det samme var broren Jens Andersen Lindberg. Kan det være slektsrelasjoner her, eventuelt til Marta? Vi har vel heller ikke avdekket hvor Marta kom fra, om hun var fra Akset eller om hun var identisk med Marit Olsdatter Tøften som Abraham fikk barn med i 1893.

Er det for øvrig noen som har registrert Abraham Larsens dødsfall? Boel døde i 1849, og jeg mener det står kone foran navnet, noe som antyder at Abraham fortsatt var i live. Se nr. 58.

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?s ... e=nei&ls=1

Krister

[Knut Ragnar Ansnes]

trodde det sto kåren(ke) eller noe sånt ...

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-314

Dersom Marthas egentlige navn var Marit(he) og hun var fra Tøften, så har vi kanskje mulighet til å finne henne i KB. De kan jo da være viet i Dolm, ikke Fillan, og for min del har jeg bare lett etter Martha som død/jordfestet.

Knut

[Oddvar Munro-Jenssen]

Her må det vel være snakk om jordpåkastelse siden det er så lang tid mellom død og begravelse?

[Knut Ragnar Ansnes]

fint at du er med oss Oddvar, og du har rett, du ser på Boel Gjevik. død desember 1849, begravelse en gang uti 1850.
Min siste kommentar gjaldt egentlig Martha, som var gift? med Abraham først. Hennes død har jeg lett etter i perioden 1804 - 1812, og i den aktuelle KB står det ikke så mye annet enn navn og kanskje en dato.

[Oddvar Munro-Jenssen]

Hei, Knut, jeg er selvfølgelig oppmerksom på at siste kommentar gjald Martha. Takk for at du la ut linken (som jeg kom inn på).

[Knut Ragnar Ansnes]

Vi får ta sats igjen her, og gjengir Ole Abrahamsen Gjeviks dåp, 2. juledag 1800, til høyre langt nede:

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-128

Mors fornavn synes å være Marta, og farsnavn må være Olsdatter. Av de 5 fadderne kan 3 knyttes til Ytre Akset ved folketellingen litt senere, er ikke sikker på Anders og Christoph, men de er også fra Akset, og i denne sammenheng neppe fra Indre Akset.

Har lest ditt siste innlegg med stor interesse, Krister, og det fanns jo en Martha Andersdatter i Selvågan, f. ca 1770, men her står det nokså tydelig Olsdatter.

Den nærmeste kandidaten til en Marta Olsdatter på Hitra i 1801, både geografisk og i alder, er jo denne tjenestejenta på Grindfaret, Ansnes, men du har vel sett på henne og plassert henne annet steds i dette puslespillet:

http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/we ... =2366#ovre

I teorien kan det godt tenkes at en ungjente fra Akset som hadde fått en sønn utenom ekteskap noen uker tidligere, tok seg tjeneste på Ansnes, nærmere til Abraham, og de hadde vel allerede ( 24 januar 1800 ? ) inngått avtale om å gifte seg, om vi tidligere har tolket dette riktig, men stoler på Svein Bertil her. Sønnen Ole er vel død i tidsrommet mellom 26.12 og tellingen, som ble holdt 1.februar, men jeg har ikke funnet ham foreløbig.

Knut

[Knut Ragnar Ansnes]

OBS !
Lenken til Martha Olsdatter på Grindfaret i 1801: Der står jo hennes sønn Ole Albrigtsen, 1 år. Det vil da si at han er i sitt første leveår. Kan dette våre feilskrift for Ole Abrahamsen ?

[dn19444]

Knut, jeg har også fundert på om Martha og Ole på Grindfaret er Martha Olsdatter Akset og hennes sønn. Jeg har ikke klart å plassere dem noe annet sted, og Albrigtsen kan fort være feilskrevet eller feil avskrift. Men skulle ikke denne Ole være død på dette tidspunktet?

Krister

[Knut Ragnar Ansnes]

da har jeg bladd meg frem til 9. s. etter Trefoldighet 1801, der er Ole Abrahamsen Gjevik oppført ( høyre side, Fillan ):

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-131

Og her står det at han døde 16.12.1800.
Men hvordan kan han da være døpt 2. juledag, 26.12.1800, og eventuelt være hos sin mor
1. februar ? Kikk gjerne på lenken for dåpen over, En mulighet er at dåpen i Fillan har vært holdt før 26.12, men 26.12 har det vært forrettet gudstjeneste i Dolm, og dette er innført før Fillan - vel vel.

Men vi vet vel egentlig at Ole Abrahamsen ikke vokste opp. Hensikten her var å finne noe mer om hans mor, Martha Olsdatter, og vi har vel funnet en tydelig tilknytning til Ytre Akset, men kanskje ikke klart å plassere henne som tjenestejente på Grindfaret, Ansnes, 1. februar 1801.

Da får vi vel bare lete videre da ...

[Knut Ragnar Ansnes]

Hei !
En Martha Olsdatter Akset ble konfirmert i Fillan kirke høsten 1795, 16 år gammel.
Aldersmessig stemmer dette nesten for godt med Martha Olsdatter på Grindfaret, oppgitt 21 år pr. 1.2.1801.
Har ikke funnet noe mer - foreløbig !
Knut

[dn23247]

litt OFF topic:

Men må bare benytte sjansen til å si takk til alle dere!
Takk for at dere deler!
Ingen navn nevnt, ingen navn glemt.



Hilsen en som har brukt noen mnd på mysteriet Abraham x2 i Gjevika.
og som kan nå med sikkerhet si at jeg ikke tørnet GAL etter å gå i surr,
Men heller fant i stede inspirasjon!

Abraham Larsen er min Tipp-tipp-tipp-tipp-oldefar

[dn19444]

Hei, Edmund

Takk for sist. Det var vel på ungdomsskolen, det. Vi tenkte vel ikke så mye den gang på at vi er relativt nært i slekt. Knut er også på samme greina. Så dette kan vi kalle en slektsdugnad.

Krister

[Erik Hov]

Så det var noe Flor slekt her. Bare lurte på om denne nettsiden med slekten til Henrik Andersen Flor`s aner er bare tull eller om det faktisk er tilfelle at farsiden stammer fra England?
http://mypages.allwest.com/~rognan/gene ... .htm#34388

mvh Erik