Askild i Ørbogen - hans opphav

[Henrik M Ormbostad]

I Ørbogen på Stabblandet levde  Askild rundt 1660. Første gangen han nevnes er ved Kvegskatten i 1657. Han finnes  ikke ved Koppskatten i 1645 eller ved Knekteskatten i 1644. I Sogneprestens manntall fra 1666 så finner vi Askild med sønnene Erik og Tørris. Jeg tror sønnen Erik Askildsen blir leiglending på Nordheim (Nauten). Ellers gir ikke bygdeboka for Tustna noe svar om hvor Askild kom fra. Men han holdt til i Nistua i Ørbogen.

I Vågosen på Ertvågøya bor en Askjell/Askill Vågås. I Gardtales i Valsøyfjord  så nevnes at Askild tok over som leiglending rundt 1640. Han forsvinner fra Vågosen omkring 1650 i følge bygdebokforfatteren. Det kan nok stemme bra for vi finner Askild i Vågosen ved Koppskatten 1645 , og ved Knekteskatten i 1644, men ikke ved Kvegskatten i 1657.

 Bygdebokforfatteren, statsarkivar Anders Todal, antyder at Askild var sønnesønn av presten herr Christen på Aure. Det ligger også noe på Geni  om Askild.
 Spørsmålet er hvor Askild kom fra. Kom han fra Vågosen og kan det i så fall dokumenteres at han var sønnesønn til presten Christen i Aure.
 
 

 
 
 
 

[Tore Kristiansen]

Han var bare 40 år i 1660-manntallene, og kan nok ikke være den samme som i Vågosen.

I 1666-manntallet, RA, Sogneprestenes manntall 1664-1666, nr. 29: Nordmøre prosti, 1664-1666, folio 276, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft10051005200146  står Enchen som den ene av brukerne i nr. 41 Vågosen (på høyresida), og hun har to sønner hjemme, Augustinus Askildsen og Asser Askildsen (Eskildsøn).
Av barna til Askild i Vågosen har jeg bare registrert Peder, Augustinus, Asser, Kristen og Marit.
Og denne Askild som bodde i Vågosen skulle være sønnesønn av herr Christen op Our, og må da ha vært sønn av Peder, hvis avstamninga stemmer som Schøning har skrevet. 

Mens Askild i Ørbogen står som Torsen i 1666-manntallet. Da var nok faren hans en Tore eller en Tørris.
 
 

[Henrik M Ormbostad]

Takk for tilbakemelding. Askild står nevnt som 50 år i dette manntallet fra 1666, alder var vel ikke alltid helt presist i disse tider. Askild het Toresen som patronymikon; det hadde jeg funnet ut tidligere, men hadde glemt det i farten og da elimineres teorien om at Askild kom fra Vågosen. Det var tilforlatelig å tro at det kunne være en sammenheng siden Askild kom til Ørbogen omtrent samtidig som Askild i Vågosen forsvant fra listene, antakelig død.
Men vi kan ikke gi oss med dette! Det er ikke så mange Askild'er i området, men Tørris er svært mye brukt på 1600-1700 tallet i Imarsundet. Jeg har ikke funnet noe skifte fra Ørbogen som nevner Askild. Fogderegnskapene må gjennomgås på nytt for å se om det kan være noe der. Er det noen andre kilder, foruten de som er nevnt og den eldste Tingboka, som kan være verdt å sjekke ut?

[Tore Kristiansen]

Ja, flere både Tørris og Tore. Veldig få Askild/Askjell. Erik kan vel også være noe å se etter? Kan være at det var navnet på svigerfaren.

Ingen fra Ørbog er nevnt i skifteprotokollene før Jon Hansen i 1715 da han hadde skyld på 1 ort boet etter Anders Clausen Gaas på Kanestraum, og Jon Pedersen i 1719 som var lagverge til ei enke på Nautan.
Det betyr at Askild Ørbog er ikke nevnt i et skifte som kreditor, debitor, lagverge, vurderingsmann eller noe annet.

De første Askild som jeg har notert i skifteprotokollene fra Nordmøre, er fra 1695. To stykker og begge sto i skifter fra Fosundkjøpmenn i Bytinget i Trondhjem. Den ene var tjenestedreng, og den andre bodde i Batnfjorden.
Og det hjelper heller ikke med Askildsen/Askildsdatter. Utenom dem på Ålmo og Skauset (etterkommere etter han i Vågosen) var det ei tjenestejente i 1680 på Skjerset på Storlandet.
Men i skifteprotokollene er det ofte at det ikke står farsnavn på alle som var skyldig, eller hadde krav, i boene. 

I tillegg til fogderegnskapene; var det også andre skatter i lensregnskapene, og se etter i skattelister om farsnavnet er det samme som i det ene 1660-manntallet. Det er få skattelister med farsnavn, og jeg skal se etter om jeg har ei oversikt der.
Sakefall.
Hva skjedde med sønnene? Jeg har ikke funnet Erik og Tørris Askildsen nevnt i skifter fram til 1730.

[Henrik M Ormbostad]

Takk for at du tar deg tid til å hjelpe. Jeg holder på med å gå gjennom Stiftsamtsturegnskapene inkludert sikt og sakefall, skattelister, regnskap og annet som dukker opp. Jeg er ikke ferdig med dette, men Askild nevnes i Jordeboka og Ledingsmanntall så lengt fram som 1678. Sønnen Erik som havnet på Nordheim er interessant, han nevnes i 1701-manntallet. Litt fra Tustnaboka bind 3 finnes her.

[Tore Kristiansen]

Jeg glemte å lese i bygdeboka om eierne av Ørbogen. Og det var krongods til 1669. Det betyr at det skal stå i regnskapene når Askill overtar garden, førstebøksel, og også når han betalte landbohold = tredjeårstake.

I skatten ved mikkelsmesse 1661 var brukerne I Ørbogen Ole og Askild, på venstresida og det står at kongen bøksler: Lensregnskaper, Trondheim len, 1661, Kontribusjon 1/5 og mikkelsmesse, jordebokinntekter m.m.:CNordmøre, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk20080917670045

I den nye skjærbåtsskatten i 1653  står det Olluf og Olle i Ørbogen, nesten nederst på høyresida, Lensregnskaper, Trondheim len, 1653-1654, Den "nye" skjærbåtsskatten: 13Nordmøre, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk20080915720262 
 
Og fremdeles i 1656 var det Ole og Ole i Ørbogen, nest nederst på venstresida Lensregnskaper, Trondheim len, 1656-1657, Kontribusjon jonsok og mikkelsmesse:CNordmøre, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk20080916650156  

Men i 1658 står det Askild og Mikkel i kontribusjonsskatten i Ørbogen. Fjerde nederst på høyresida. Lensregnskaper, Trondheim len, 1657-1659, Kontribusjon jonsok og mikkelsmesse:BNordmøre, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk20080917620517 

Da er det avgrenset når Askild kom til Ørbogen. Og da skal han stå i regnskapene med både førstebøksel og landbohold i lensregnskapene.
 

[Tore Kristiansen]

Men i kvegskatten i 1657 står Ole og Askild i Ørbogen. De to øverste i venstre kolonne på høyresida: Lensregnskaper, Trondheim len, 1657-1658 Kvegskatt barsok:CNordmøre, 1657, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk20080917610102 

(Barsok eller St. Bartolemus-messe ble holdt 24. august https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Barsok)

Så kanskje det skal letes i landbohold og førstebøksel litt tidligere enn jeg trodde.
 

[Henrik M Ormbostad]

Ja, har funnet han i Kvegskatten, se lenke i første innlegg. Men Førstebygsel og tredjeårstake må gjennomgås igjen. Har gjort det tidligere, men lett å overse noe. Uansett, han var ikke i Ørbogen i 1644/1645 siden han ikke finnes i Knekteskatten eller Koppskatten. Ser i skifte etter Arnt Steffensen (1719)som var gift med Ragnild Eriksdatter, datter av Erik Askildsen, at det er ei Karen Eriksdtr. som er kreditor i boet. Det kan være nok en datter til Erik. På barnas vegne opptrer Thomas Henriksen Saugen. Jon Pedersen Ørbogen opptrer på vegne av enka. Altså en sterk dominans fra Ørbogen. I Manntallet 1701 så nevnes Eriks sønn Iver, 10 år gammel. Søskenflokken blir da Ragnild Iver og Karen. Iver navnet kommer nok fra Nordheim, men Ragnild kan være etter farmor, kona til Askild. Isåfall kan det være Ragnild Eriksdtr. som er navnet på kona til Askild.  Det kan også selvfølgelig være at det er Karen Eriksdtr. som er konas navn, men jeg tror hun var ugift tjenestejente på Nordheim.
 

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Men i kvegskatten i 1657 står Ole og Askild i Ørbogen. De to øverste i venstre kolonne på høyresida: Lensregnskaper, Trondheim len, 1657-1658 Kvegskatt barsok:CNordmøre, 1657, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk20080917610102 

(Barsok eller St. Bartolemus-messe ble holdt 24. august https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Barsok)

Så kanskje det skal letes i landbohold og førstebøksel litt tidligere enn jeg trodde.
 
 

Hugs på at ein skattytar kan "overleve seg sjølv" i skattelistene.  Det var truleg vanleg å bruke kladden frå sist som førelegg.

[Henrik M Ormbostad]

Det er en leiermålsak i Aure i 1653. Navnene er Askild Lauritsen og Bergitte Einarsdatter. Det er nok skivebom. Lauritsnavnet går igjen hos presten Christen Lauritsen, men Askild i Vågosen hadde vel ikke Laurits som far.

[Tore Kristiansen]

Hugs på at ein skattytar kan "overleve seg sjølv" i skattelistene.  Det var truleg vanleg å bruke kladden frå sist som førelegg.

Ja, det har du helt rett i.
For omkring 10 år siden (kanskje i 2013), henviste jeg her på Slektsforum til en Heimenartikkel om dette. Og artikkelen er 1600-tallets skattelister fra Nordlandene som lokalhistorisk kilde, av Ragnild Høgset, Heimen 1/1991, sidene 20-34: https://www.nb.no/items/31b89097f439089 ... b3?page=21 
Se spesielt side 23.
Dette har jeg også registrert fra Nordmøre på 1600- og 1700-tallet.
 

[Henrik M Ormbostad]

Her har vi nok gårdfestingen til Askild i Fogderegnskapet for 1655-1656. Står under Vik tinglag, men det er nok rett person, selv om tinglaget er feil. Jeg tar ikke alt på sparket det som står der, men Oluff Oluffsen nevnes.
 

[Tore Kristiansen]

Jeg forsøker:

Aschild Øerboug, Bøxledt ibm - 18 marklag
som Olluff Olluffssen forrige be-
sidder for hand Goeduilligen
oploed, och gaff hand den aff
første fæste
Pennge 6 Rixdlr
 

[Henrik M Ormbostad]

Jeg forsøker:

Aschild Øerboug, Bøxledt ibm - 18 marklag
som Olluff Olluffssen forrige be-
sidder for hand Goeduilligen
oploed, och gaff hand den aff
første fæste
Pennge 6 Rixdlr
 

 

Takk skal du ha.Om en ikke finner ut alt om Askild så får en god kjennskap til leiglendingene i Ørbogen.
 

[Henrik M Ormbostad]

Da har jeg gått gjennom fogderegnskapene inkludert sikt og sakefall for hele 1600-tallet. Den første tingboka for Nordmøre er sett gjennom samt de militære rullene som er tilgjengelige. Kopp-,og Kvegskatten er saumfart og også Knekteskatten. Jeg finner ikke spor etter Askild eller faren som burde hete Tørris / Tore. Det er mange Tørris'er i Imarsundet på denne tiden, men ingen som jeg kan lenke til en sønn ved navn Askild. Jeg har konsentrert meg om Vik og Halse tinglag, men han kan selvsagt komme fra nærliggende tinglag. Jeg tenker Askild skal få fred en stund, men kan hende dukker det opp nye spor i framtid.
 

[Tore Kristiansen]

Jeg skal også ha ham i bakhodet når jeg ser i 1600-tallskildene. 

[Henrik M Ormbostad]

Jeg skal også ha ham i bakhodet når jeg ser i 1600-tallskildene. 

 

All hjelp til å finne Askild og hans aner mottas med stor takk! Han kan nok dukke opp når en minst venter det. Jeg sliter med å finne mer info om sønnen Tørris, men den andre sønnen Erik havnet på Nauten ( Nordheim) og kan følges et stykke på vei, men finnes ikke under Krigsstyr tidlig på 1700-tallet.