Anne Sofie Mikkelsdatter f ca 1800 i Danmark

[Ellen Karin Tangen]

Anne Sofie Mikkelsdatter f ca 1800 i Danmark, gift med Ole Grimstad. Budde i 1865 på garden Grimstad i Tingvoll. Søker opphavet i Danmark. Korleis leite?

[Tore Kristiansen]

Hun står i den danske folketellinga i København i 1801 sammen med faren og søstrene sine. Mora finner du på et sinnsykeasyl.

De danske kirkebøkene er også lagt ut på nett, så du kan søke der. Jeg har funnet dåpen en gang før, men husker ikke nå om jeg brukte familysearch til det. Prøv det i alle fall først.

Faren var militær og mora jobbet på Slottet, så kirkesognet bør være Garnisonskirken eller et av de som hørte til hoffet. Så vidt jeg husker så var hun født i 1798 eller deromkring.

[Tore Kristiansen]

Så vidt jeg husker var det henne her: Født i 1797, innførsel på FS.

[Tore Kristiansen]

På Dansk Demografisk Database kan du søke i folketellinger.

I 1801 fant jeg familien:
København, København (Staden), Hof & Militæretaten, Hof- & Militæretaten, Garden til Hestes Caserne, 1416, FT-1801, A5020

Michel Andersen 40 Gift Pauker og Berider
Marie Elisabeth [Andersen] 6 Ugift hans Døttre
Anne Sophie [Andersen] 4 Ugift do [hans Døttre]
Charlotte Amalia [Andersen] 2 Ugift do [hans Døttre]
Else Marie 35 Ugift Tienestepige

Du finner vel selv mora?
Her kan du også søke i FT1787 og da finner du Mikkel Andersen i København og så vidt jeg husker også Wilhelmine som tjener på Slottet.

[Tore Kristiansen]

For å lese de danske kirkebøkene på nettet, www.arkivalieronline.dk må du lage deg en brukerprofil. De sender passord til epostadressa med det samme.

Dåpen til Anne Sofie fant jeg i Vor Frue, 1785-1804, opslag 191 på høyresida.
Fadderne var General Castenskiold, Kammerjunker Flendt, Kammerjunker Løvenhielm, Grevinde v. Holch og Frøken Hvid. Det er noen forkortelser i grevinnas navn og kanskje også etter frøkna som jeg ikke forstår. (OBS. Rettet tittel på siste fadder 8/12-09.)
Det står at foreldrene var Michael Andersen Paucher ved Guarden og hustru Wilhelmine Sophie Glad.

FT1801 bekrefter at dette er den rette familien, siden navnet på faren er det samme og navnet på søstra er det samme. Den tredje søstra som ikke står nevnt i bygdeboka, har nok dødd tidlig. Enten i Danmark eller Norge. Hva som skjedde med mora, er jo også noe som må undersøkes.


Da har jeg bidratt med de tre viktigste stedene der du kan søke informasjon i Danmark. Folketellingene, kirkebøkene og FS. God jakt på flere opplysninger om familien.

[Tore Kristiansen]

Litt synd at jeg ikke tok vare på de søkene jeg gjorde på denne familien for fem-seks år siden. Men det begynner å demre nå.
Det som var litt problematisk var denne vielsen i Garnisons kirke i 1794.

Vielsen i kirkeboka står på Garnisons, 1769-1815, Opslag 107. Der kalles Michael Andersen for Q??ter og Gard. til hest, mens kona var Jfr. Juliane Glad.

Denne Juliane Glad var i FT1787 24 år gammel og Pige ved Hendes Mayest.Dronningens Hof-Etat, Christiansborgs Slots Hoved Bygning.

I FT1801 kan det være samme som bor på København, København (Staden), Udenbys Vester Kvarter, Udenbys Vester Kvarter, Sankt Hans Hospital
Juliane Wilhelmine Andersen 39 Gift Lemmer ?? Kone

Avskriveren har lagt til en kommentar, som kanskje står i merknadsfeltet på henne:
"I mod betaling indlagte Sindsvage" / "Ordinaire Kamre?? og Haarekiister??"
Det siste skal nok være Daarekister.


Men det kan se ut til at Wilhelmine Sophie Glad var den samme som Juliane Glad og Juliane Wilhelmine Andersen. Jeg husker nå at det var det jeg antok den gangen.

Men det overlater jeg til andre (etterkommere?) å finne ut av.

[Tore Kristiansen]

Jeg vet ikke hvordan jeg skal lenke til resultatene i de danske folketellingene, men jeg oppdaget at det også var en merknad i FT1801 på Michel Andersen:

Kommentarer: "Gift første gang, men Konen paa St. Hans Hospital"

[Tore Kristiansen]

Om denne familien står det i Straumsneboka bind 3 side 44-45 på garden Kleiva, Grimstad.

Mikkel Andersson Løfald kjøpte denne parten av Daniel Danielsson Stabell og fikk skjøte den 1. februar 1815 for 906 riksbankdalar 2 ort 16 skilling. Mikkel Andersson f. 1784 i Surnadal, gjorde teneste i Kongens garde i København. Tradisjonen fortel at han vart "fint" gift medan han var der. Namnet på kona kjenner vi ikkje til, men han skulle ha 3 døtrer med henne:
1. Anne Sofie f. 1801. Gift i 1820 med Ola Olsson Asphaug. Dei tok over Kleiva.
2. Amalie Eugenie Charlotte. Gift med Hans Erikson Grimstad. Dei budde visstnok først ei tid i Grimstadtrøa. Seinare bygsla dei Sanden i Faksvågen.
3. Ei dotter som døydde i København.
Kona til Mikkel døydde, og etter det reiste han heim til Norge. Om Mikkel er det fortalt at medan han var i kongens teneste, så braut han eine lårbeinet under eit hinderritt. Etter denne ulykka fikk han ein årleg pensjon av kongen. At det faktisk er noko i denne historia, kan vi sjå av kårbrevet frå svigersonen Ola Olson. Der står det at Mikkel "af sin havende Pension betaler til Jonas Moe i Lindvågen i aarlig rente af de til denne skyldige Penge - 4, siger Fire Specie-daler".
Mikkel Andersson døydde i 1834.

Da blir jo oppgaven til de som leter etter denne familien i København:

1) Når dro de fra København?
a) Ble døtrene konfirmert i København eller på Nordmøre (i Rindal/Surnadal/Tingvoll/Frei)? Grimstad hørte til Frei sogn i Tingvoll prestegjeld på den tida.
b) Når døde kona i København?
c) Når døde den eldste dattera Marie Elisabeth?

2) Finne ut om Mikkels pensjon.
Da må dere til Rigsarkivet i København og lete i de militære arkivene der. Da jeg var på Rigsarkivet for et par år siden, var de militære arkivene i et magasin i en annen by på Sjælland og de måtte bestilles to dager på forhånd. Dette kunne gjøres online, hvis jeg visste akkurat hvilke dokumenter jeg skulle se på.
Nå holder de på å bygge nytt, og det er begrensninger i utlånet til februar 2011. Men dokumenter kan fremdeles bestilles i Daisy.
Før en tur til København, kanskje du/dere kan spørre om hjelp fra noen i DIS-Danmark om de kan slå opp i katalogene og fortelle hvilke arkivalier du skal bestille?

Men på mikrofilm finnes det militære ruller over de som var i de ulike regimentene. Der kan man følge en person fra år til år. Der står det når soldaten ble overført til Garden og fra hvilket regiment i Norge, og bl.a. hvilken lønn han fikk. Det var også lister over de som fikk tillatelse til å gifte seg, og det står når vedkommende sluttet. Der står det henvisninger til saksdokumentet som angår hvorfor soldaten sluttet.
Jeg vet ikke om mikrofilmene kan fjernlånes til Norge, for jeg så på dem i Rigsarkivet i København. Men jeg ville anbefalt å begynne med de militære rullene på mikrofilm, for der får man henvisninger til akkurat rette saksnumret.

Jeg vil anbefale et besøk til Rigsarkivet og Landsarkivet for Sjælland. Det er hyggelige arkivarer der, og hver dag har de (hadde i hvert fall) daglige omvisninger; en for begynnere og en for mer erfarne brukere. Ca. 20 minutters varighet for hver. Da jeg var på omvisning på Landsarkivet for Sjælland, var jeg eneste som var med, og da brukte vi de siste minuttene til å lete etter de arkivaliene som jeg var interessert i. Servicemessig ligger de et stykke foran norske Riks- og statsarkiver. (Men det skal være musestille på lesesalen. Ingen prating der som det kan forekomme på norske lesesaler!) Men sett av tid til omvisningen(e) når du er på arkivet der. Det er verdt det.

3) Skifte etter Juliane Wilhelmine Sophie Glad eller Andersen, hvis det var det hun het.
Skiftene oppbevares på Landsarkivet for Sjælland. Da jeg var der i 2007, fikk jeg skifteprotokollene etter en halvtime. Nå bygger de nytt for Rigsarkivet og Landsarkivet så det kan være forandringer nå.

[Tore Kristiansen]

Det var ei Juliana Glad som ble døpt i København i 1764. Mistenkelig samme navn, riktig alder og sted. (Litt rart at det ikke står hvilket sogn det er hentet fra.)

Jeg har prøvd å finne trolovelsen til Michael Andersen og Juliane Glad i Garnisons kirkebøker men har ikke funnet den. I kirkeboka ved vielsen står de at de ble viet i Den danske Menighed, men i boka med trolovelser fra den danske menigheten har jeg ikke funnet dem. Litt synd for der står det navn på fedrene.

Garnison sogn var delt i Den Danske Menighed og Die Deutsche Gemeinde. Vielsesboka er den samme for begge menighetene; bare delt i kolonner mellom dem. Men trolovelsesbøkene for slutten av 1700-tallet er to ulike. Jeg kikka raskt gjennom den tyske menigheten også uten å finne dem.

Men jeg bladde raskt og andre bør nok også lete i bøkene etter trolovelsen.

I Vor Frue, der de døpte sine tre døtre, var det ingen trolovelsesbok fra 1790-årene, bare en vielsesbok.