Peder Pedersen Kobberslager, f. ca. 1651

[Roy Martin Istad]

Bakgrunn: I dette innlegget av 16 Apr 2011, gjengir Osvald Rydjord fra bygdebok for Holm II, s.838/39, informasjon om Peder Pedersen Kobberslager.

Jeg tror fremstillingen i Holm II er beheftet med noe usikkerhet, og ønsker et ordskifte på mine innvendinger som kan deles i 3 punkt:
1) I Holm II sies det at Peder Kobberslager er f.ca. 1651 og død ca. 1712, dødsåret mener jeg er feil.
2) Videre sies det at Peder Kobberslager har en datter Marit f.ca. 1690, som blir dømt for leiermål med Peder Olsen Kringstad i 1715. Det siste er korrekt, men det første er mer usikkert – både hennes navn og om hun er denne Peders datter.
3) Til slutt sies det at Peder Kobberslager også hadde en sønn Peder f.ca. 1710 og gift med Katrina Olsdatter i 1729. Det første er muligens korrekt, men det andre er feil – det er Peder Kobberslager selv som gifter seg med Katrina.

Peder Kobberslager Stangenes er 50 år og husmann under FT-1701, s.209. Han er oppgitt med 3 sønner: Kristen 16 år, Alexander 8 år og Ludvig 2 år. Vi kjenner skjebnen til sønnen Kristen best. Kristen Pedersen, f.ca. 1685 - 1754, kobberslager. Gift første gang med Anna Kristoffersdatter, og gift andre gang i 1738 med Gjertrud Hansdatter. Han hadde barna: Peder, Kristen, Fredrik, Kirsten, Elen, Margrete, Berte, Anne og Kristoffer. Kristen slo seg ned ved Fannefjorden, på en husmannsplass under Eide. Han har vi skiftet etter, se kortversjonen i dette innlegget av 17 Apr 2011.
Sønnen Alexander Pedersen tror noen av oss ble gift på Bratset-gården i Kleive sogn, døde der i 1734 og etterlot seg 6 barn. Dette er basert på indisier, og ikke endelig bekreftet.
Sønnen Ludvig Pedersens skjebne er meg ukjent.

Mine innvendinger til Holm II er basert på tingprotokoller. Først er det straffesaken mot kobberslagerne under tinget holdt på Gjermundnes 31 Okt 1729. Se protokollen fra Romsdal sorenskriveri, 1728-1732, sidene 43-48, evt. transkribert protokoll. Dernest er det leiermålet som er oppe både på høsttinget 1714 og vintertinget 1715 for Rødven otting.

I nevnte straffesak av 1729 er de tiltalte: Peder Kobberslager og hans kvinne Katrina, Kristen Kobberslager og hans kvinne Anna Kristoffersdatter, Ole Ravaldsen og hans kvinne Berit Pedersdatter. I protokollen fremkommer det at Kristen Kobberslager omtaler denne Peder Kobberslager som sin far, og Peders ”Qvinde” Katrina omtaler Kristen som sin ”stifsønn” og Ole Ravaldsen som sin ”svoger”.

Straffesaken tilsier altså at gamlefar Peder Kobberslager er i live i 1729, og er nygift med Katrina Olsdatter. Det er mulig at det også var en sønn Peder, slik Holm II skriver, men han ble i alle fall ikke gift med nevnte Katrina Olsdatter. I Holm II er det oppgitt ca 1712 som dødsår på Peder Kobberslager. Om denne årsangivelsen har en kilde, så kan det være at Peders far, som også tydeligvis het Peder, også var en kobberslager – og slik har latt seg smelte sammen til en og samme person i fremstillingen. Jeg vet ikke.

I Holm II nevnes altså en datter Marit Pedersdatter, f.ca. 1690, dømt i 1715 for leiermål med Peder Olsen Kringstad. Vel, i dommen fra tinget i Rødven av 04 Feb 1715 (s.28a) står det først Berite Pedersdatter Stangenes, og senere Maritte Pedersdatter. I den opprinnelige stevningen på tinget 22 Okt 1714 (s.8a) står det kun Beritte Pedersdatter. Kanskje dette var Peder Kobberslagers datter, kanskje het hun Marit, men mer trolig het hun Berit. Og kanskje var dette den samme Peders søster Berit som senere gifter seg med Ole Ravaldsen? Det er usikkert om det bør stå Marit i Peder Kobberslagers barneflokk – med mindre det finnes mer dokumentasjon på henne.

Ole Ravaldsen var altså gift med Berit Pedersdatter. Siden Ole er Katrina Olsdatters svoger, må han være gift med Peder Kobberslagers søster. Men, hvem denne Ole Ravaldsen er vet vi ikke med sikkerhet. Kan han være en (ukjent?) sønn av Ravald Larsen Landre (ca.1626 - ca.1698)? Eller kan han være fra Eidhammer i Tresfjorden og jevngammel med Kristen Pedersen Kobberslager? Det er neppe snakk om Ole Ravaldsen (f. 1691) fra Kleive.

Det er ikke nevnt eksplisitt beliggenhet for åstedet for forbrytelsen, Peder Kobberslagers hus, men jeg leser det til å være i Rødven – i nærheten av Stangnes (jfr. re. til FT-1701 ovenfor). I rettsaken nevnes det at Kristen og Ole sitter på Stangnes og drikker øl. Videre at de transporterer ransofferet sitt i båt, rundt ”oksen” (er det Okseneset tro?), opp elven (må vel være Rauma) til Devold, så videre til fots via Horgheim, til de etterlater ham ved Alnes. Noen lokalkjente som kan spikre åstedet til Rødven?

Alle synspunkt, innspill og relevante kildehenvisninger er velkomne, som vanlig!

[Osvald Rydjord]

Jeg har lite å bidra med for å klargjøre rundt personene, men fra hytta har jeg god utsikt mot Stangeneset. http://home.sandefjordbredband.net/osva ... oedven.htm Åpner du denne i IE (funker dårlig i Firefox) vil du finne Stangeneset helt til høyre i bildet. Hitsiden av neset kalles Laberget. Fra Stangeneset rodde de nok over Ottestadbukta og forbi Ottestad og Lyberget. Forbi Lybergsvik og langs Oksestranda og forbi Oksneset og inn Romsdalsfjorden mot Rauma elv. Laaang rotur! Fin storseiplass ved Oksneset forresten!

[Roy Martin Istad]

Finner det hensiktsmessig å samle informasjon om Peder Kobberslager her. Jeg antar jeg får høre det om moderator mener det blir for mange og lange innlegg - av mindre allmenn interesse? Vel, enn så lenge . . .

Del 1.
Sigt og Sagefaldsregnskapet 1681, Fanne ottings høsteting, blad nr 21: ”Foegden hafde Ladet udi Rette kalde Peder Pedersen Kaabberslager for LeyerMaals begangelse med Kiersten Peders Daatter Røebech, bemelte Personer er TroLoffuet, Bleff til Dømt at Bøde - 9 ort.”

Dette passer bra med at eldste sønnen Kristen ved FT-1701 er 16 år og født ca. 1685. Barnet som er opphavet til bøteleggelsen her, kan enten være en eldre sønn som dør ung – eller som ikke er hjemme lenger (ca 20 år gammel) ved FT-1701, og som etter oppattkalling bør være døpt Peder. Like sannsynlig er det vel at det er en datter, kanskje Berit (med leiermålet i 1714) – men muligens også en datter som forsvinner ut av kildene (dvs. ikke får et slikt levnetsløp som hennes søsken som dokumenteres i rettsprotokollene). Vi merker oss at Kristen Pedersen (Kobberslager - Eide*) sin eldste datter ble døpt Kirsten (etter hans mor ser vi nå), hun som giftet seg samtidig med sin bestefar Peder Kobberslager i 1729 (jfr. etterskriften til transkribert tingprotokoll i startinnlegget).

Osvald refererte til Holm II, se innledningen av startinnlegget, der det sies at Peder Kobberslager døde ca 1712. Det kunne altså ikke være trådens hovedperson (se startinnlegget), så om det nevnte dødsfallet er korrekt (kjenner ikke kilden til denne opplysningen) kan dommen åpne for at det faktisk ble født en sønn Peder (som også ble kobberslager) den gangen i 1681 – på Røbekk ytterst i Fannefjorden.

Denne dommen knytter dessuten Peder Kobberslager enda tettere til Fanne, og det er da mer sannsynlig at f.eks. Ole Ravaldsen fra Kleive ble kjent med datteren til Peder på hans trolig hyppige opphold i området (jfr. seneste innlegg på tråden for Ravald Øren). Dette gjør det også mer sannsynlig at det virkelig var sønnen Alexander Pedersen som giftet seg på Bratset-gården enda lengre inne i Kleive-bygda. Kona Kirsten Pedersdatter fra Røbekk (det står at de er forlovet og da giftet de seg nok senest i 1682) må være død før (kanskje lenge før) 1729 da Peder giftet seg på nytt med Katrina Olsdatter.

Del 2.
Osvald refererte også til saken mot Ole Sivertsen Haukeberg som stjal penger fra Peder Kobberslager. Tyveriet skjedde 25 Jan 1707, og saken mot Ole Sivertsen ble behandlet under en ekstraordinær tingrett på Molde 07 Mai 1707 (Romsdal sorenskriveri, Tingbok 1706-1711, side 56b-57b, Dommen faller 09 Mai 1707, og står på sidene 62a-62b) – ”…for at kiende til dels Paa nogle fanger og Misdedere, som for Retten var Ind Stefnt, og til dels paa Nogle andre forseelser…”. I saken sies det at Ole stjal 3 pengepunger med til sammen 100 riksdaler ”udi Croner” (omtales også som ”fem Sness”) fra en låst kiste som Peder Kobberslager hadde på stueloftet hos Børre Rødven. Ole brøt opp kisten med en tollekniv, men tok altså pungene ut av den – og lot nok kisten stå igjen. Straffen blir forkynt på side 62b, der det fremkommer at han skal ”…Stryges til Kagen og brendes med tyfs merche, Saa og have sin boes laad forbrudt, til Peder Pedersen Kaaberslager betaler hand den fulde fra Staallen Summa dubelt tilbage igien… Lensmannen Erik Frisvold bekreftet at Peder hadde fått tilbake 75 av de 100 riksdalerne, og vi får håpe at Ole ble dømt til å betale Peder tilbake de manglende 25x2 = 50 riksdaler og ikke det dobbelte av de opprinnelige 100. Uansett er det vel utenkelig at Ole hadde utkomme til noen av disse tilbakebetalingene?

Del 3.
Peder Kobberslager hadde også et krav i boet på 1 ort og 16 skilling, under skiftet etter Peder Bjørnsen Ner Hunnes ("Nedre Hundnes") i Rødven, av 03 Apr 1708 (Romsdal sorenskriveri, Skifteprotokoll, 1707-11, side 15b). Ikke at vi blir noe særlig klokere av dette, men vi ser hvor han holdt til i 1708 om ikke annet. Under utleggingen får han sitt krav dekket sammen med Just Strømme, som hadde et likelydende krav i boet. De to fikk 6 skilling i rede penger, 2 skilling måtte de hente hos fogden (!) av hans utlagte midler, og så fikk de krangle (trekke lodd) om hvem av dem som skulle få ”1 Børre” (bæretre?) verdt 2 ort. Det var ikke bare enkelt å hente ut sine tilgodehavende den gangen (heller).

Del 4.
En siste utfordring bare. På Nordmøre, under vårtinget for Gjemnes tinglag, 05 Feb 1740 (Tingprotokollen 1736-40, side 195) var Isak Pedersen Kobberslager stevnet fordi han skulle ha mottatt en kobberpanne til reparasjon, uten å kunne levere den tilbake. Saken kom opp flere ganger (over flere år) og ballet på seg da Isak påstod at lensmann Willum Nøring hadde underslått flere bøter til Reknes Hospital som skulle ha vært innbetalt av Isak, se side 231 i samme protokoll, og sidene 20, 186, 243 i Tingprotokollen 1740-44.

Isak har nok prøvd å bløffe seg ut av prosessen, og trodde nok han var smart da han forlikte seg med lensmannen og hevdet at det derfor ikke skulle dømmes i saken mot ham. Sigt- og sakefallsforpakteren Rasmus Teilgaard ble rasende og krevde Isak straffet for å ha løyet om underslag av bøter (en ubevist påstand, og en alvorlig sådan, som rokket ved øvrighetens troverdighet) – uavhengig av forliket inngått mellom Isak og lensmannen – og han nådde selvsagt fram med det kravet i retten til slutt.

Jeg lurer på om noen kjenner til denne Isak Pedersen. Kan han ha vært (enda) en sønn av ”vår” Peder Kobberslager i Rødven/Fanne, eller er dette (mest trolig) bare et tilfeldig navnesammenfall?

*) 12/9: Rettet gårdsnavnet på Kristen Pedersen, siden han bodde på husmannsplassen Eide (under Eide) iflg. skiftet etter ham.

[Osvald Rydjord]

Spennende hva du har lett fram om kobberslager'ne, men jeg har lite å bidra med dessverre. "Børre", som de skal knives om, er kanskje en kornbøre. Vi hadde flere bører stående på stabburet før det ble revet. Store "kasser" med lokk for at ikke småkryp skulle komme til kornet. Sjelden korn i dem i min barndom, men fine når vi lekte gjemsel!

[Roy Martin Istad]

Utmerket, takk skal du ha Osvald. Jeg har satt noen kolleger her innen kulturhistorie til å granske opp noen merkelige skjørt som ble utdelt i et arveskifte ute i Sund, og synes personlig at det er moro å finne ut av (gi meningsinnhold til) slike gamle begrep som var helt vanlige i dagligtalen en gang i tiden. Andre artigheter er jo navn på kyrne som blir brukt i arveskiftene (artig i seg selv at de navnsettes), men også hvilke navn som var "tidsriktige" - og ikke bare granske "sønner og døtre" hele tiden.

Så til "Børre". I Ordbog over det danske Sprog, står det at vi skal se på "børje". Dette har flere betydninger, men med "grundbet.: løfte op, se burde". En "byrde" som skal "løftes opp". Det er vel utdannede folk som skriver skifter i begynnelsen på 1700-tallet, så det er nærliggende å tenke at de skriver dansk (og mitt tolkningsforslag "bæretre" - eller sier man "børtre" for et åk?). Men, nå er jeg på tynn is - mye tynnere enn den tynne jeg er på i de øvrige innleggene mine. Jeg har absolutt sansen for din lokale forankring av ordet inne i Rødven der det faktisk ble brukt i det nevnte skiftet - på din heimebane Osvald!
(Oi, det var den lunsjpausen)

[Osvald Rydjord]

Ja, vi sa børtre om det mange kaller åk. Du så det kanskje ikke, men jeg hadde et på hytta. Ellers er ikke" børre" langt fra båre heller - og det var jo også en trekasse - som noen hadde stående klar på låven i tilfelledet skulle bli bruk for den. Børe ligger jo nær bære som i haustbære og vårbære siden du er ikke på krøttera. Mi ku var forreste "Litago" , jeg drakk ikke melk uten det var fra den (ble sikkert lurt), men jeg husker ennå den dagen jeg kom fra skolen og den hang ferdig slaktet i bjørka ved stabburet, og det er over 60 år siden. Men nå er vi nær å være ute på jordet og langt fra kobberslageren.

[Olav Asbjørn Bonesmo]

Et moment som lett glemmes i tydingen av 16-1700 tallsskrifter ligge i hvorledes de som skrev sin "kansellidansk" oppfattet og nedskrev lokale begreper/navn uttalt på dialekt.

Ett eksempel: Gårdsnavnet Venge er i blant skrevet som Wendne - ikke særlig logisk, men tenk over hvorledes dialektuttalen er i dag, og den var sikkert enda mer utpreget på 16-1700 tallet.

Hvis åket blir kalt børtre i våre dager så er det ikke umulig at skrivekarlen i 1700 har skrevet det ned i lydskrift.

PS. Jeg nekter å tro at moderator har negative synspunkter på omfanget av en slik tråd når dokumentasjonen er så godt basert på primærkilder som i dette tilfellet. Virkelig bra!

[Olav Asbjørn Bonesmo]

I lensregnskapet for 1605 kommer det fram at Arne på Nes bøtelegges med 2 rdl. for å ha slått Haldor kobberslager med en øks.

Nes finnes mange steder i Romsdal, og i Grytten er det for perioden 1586-1619/20 navnene Iver (1586), Jon Nils og Bjørn (1597), Jon Iver og Gjertru (1603/1610), men Peder, Iver og Arne kreves for tiende i 1619/20.

Virket som kobberslager i Romsdal kan altså spores til begynnelsen av 1600 tallet.

[Roy Martin Istad]

Takk for tilbakemeldingen Olav, og et "artig" innspill du kommer med i kobberslagerhistorien fra Nes.

[Kjell Farstad]

Kan det være Petter Palm som gifter seg med Kirsten i 1729 i Veøy vi finner igjen i Tingvoll, 1740-47?

Carl Magnus f.1740, døpt 06.03.1740 i Tingvoll.
Far: Peter Palm.
Faddere: Jacob Revel, Renholt Londen, Jon Bergem, Ane Fimer og Gunild Helena Munthe.

Elen Christina f.1744, døpt 08.11.1744 i Tingvoll.
Far: Peter Palm.
Faddere: Isach Corporal, Ole Gagnat, Elen Gagn?, Erich Holt?gs Qde Marit Gagnat.

Isach f.1747, døpt 10.09.1747 i Tingvoll.
Far: Peter Palm.
Faddere: Just Klokker, Ole Eikrem, Knut Smed, Svend Kiervigs Qde, Iver Treckrems Qde. (Tydehjelpen Else B. Rustad)

[John Harry Aarønes]

Veøy kirkebok 1730 24/1 døpt i Tresfjord kirke Petter Palms d: N: Karen. Foreldrene copul: Dmc: 19 post Trinit.

Manntal Molde 1762 Alleen (Schultzhagen øst):
Peter Palm
Hustru Kirsten Christensdatter
Andre Peter Falch og Anne Catharina Petersdatter

Manntall Molde 1764:
Peter Palm og hustru Kiersten Christensdatter
Andre: Peter Falch, Anne Catharine Petersdatter, Anne Marie Pedersdatter

Peter Palm står oppført med restanser fram til og med 1771 i Molde

Branntakst Molde 1767 (Scultzhagen øst):
nr. 186 Peter Palm takst 20 rd.

Endring branntakst 1771: Peter Palm bortreist for 2 års tid, huset i denne tid stått øde.

Innlegg på digitalarkivet av Endre Holten i 2010:
Eg vil halda meg til det første innlegget om dette emnet - slekta Palm, som eg har vore borti fleire gonger under arbeid med slektssoge. Eg vel å halde meg til det opprinnelege spørsmålet: Palm. I bygdeboka for Frei,bind 1, Nedre Rå på Møst, er nemnt ein Karl Magnus Palm, gullsmed,og kona Kristina Abrahamsdotter. Dei hadde i 1771 ei dotter, Kirsten, til dåpen. Elles er den første brukaren her ein svenske, Petter Petterson Lindberg, f. ca. 1737 og gift med Helena Pedersdotter, f. 1746. Han budde visst på Molde,han er òg nemnt som gullsmed. Desse karane kom seinare ut i ymse tilhøve det vil føre for langt å ta med her.-endre

[Roy Martin Istad]

Jo Kjell, du har nok funnet sporene etter Peder Kobberslagers barnebarn og hennes mann i Tingvoll. Ett av barna til Peter Palm og Kirsten Kristensdatter omtales der noen år senere enn barnedåpene du kommer med, noe som nok bekrefter foreldrenes opphold i området. Sønnen deres Kristen Petersen og kona Ragnhild Olsdatter (Alfsdatter i 1766) er oppført på Jelkrem (Bergsøya?) når de døper sønnen Kristen i 1763 på Frei. (Tingvoll-Øre 1751-66, Fredø og Øre Annex, s.354) Sønnen Kristoffer er døpt samme sted i 1766.

John, du kom meg i forkjøpet med Molde, Ekstraskatten, Manntall1764. Men på branntakstene er du sjefen og der ser vi at folkene er bortreist i 1771. Det skjer noe rart med ekteparet Palm etter dette, for Kirsten Kristensdatter Palm blir utsatt for kirkestraff i 1776 i Tingvoll (på Frei): Publice absolveret Kirstina Christensdr Palm for Alter. Sacram: forsømmelse udi 3de Aar, da hun omstreiffede i fremede Bøygder. (Tingvoll,1776-94, Fredø og Øre Annex, s.5) Merk at dette er mens ektemannen Peter ennå lever, for han holder ut i 10 år til. Så skjer det noe, for både far og sønn Palm tar kvelden samtidig. Kan det ha vært en ulykke tro? ”Frej. Fjerde søndag a Trinit 1786. Jordet Peter Palm død d 6te Juli, 85 aar. Jordet Christen Petersen Palm død den 6te Juli 57 aar.” (Tingvoll, 1776-94, Fredø og Øre Annex, s.146)

PS: Det taler til Peter Palms ære at han ble bøtelagt med totalt 6 riksdaler for å ha tatt inn i huset sitt Anne Grethe, som skulle føde et barn, uten å melde fra til øvrigheten. Denne Anne Grethe, som kjente Peter Palm fra tidligere, var født i Tinde i Vesterjylland i Sverige (!) og kom til Norge i 1718 sammen med sin soldat-mann. Hun ble i landet og streifet omkring, og havnet på Ringsaker i Hedemarken der hun skal han blitt besvangret av en underoffiser ved navn Arne Pedersen. Dommen falt i juni 1735, under tinget holdt i Bud fiskevær! Da vet vi altså hvor Palm-ene holdt til på den tiden. Og ja, Anne Grethe måtte også ut med 6 riksdaler for leiermålet - samt fordrivelse fra amtet. (Tingprotokoll, Romsdal, 1732-40, s. 107b-108a)

[Kjell Farstad]

Elen og Margrete er nevt som gift i skiftet etter sin far i 1754. Kan det være disse to vi finner igjen her?
Elen Christensensdatter f.17xx. Gift 11.01.1739 i Veøy med Knud Knudsen Talset.
I ekstraskattemanntallet 1762 finner vi Knud og hustru på Talset No.87.
Margrete Christensensdatter f.17xx.
Gift 10.07.1740 i Cleve med Ole Eide.

[Jonny Lyngstad]

Tusen takk for at dere legger inn i forumet det som dere finner.

Jeg har mye stoff om disse personene, men det dukker stadig opp nytt, bl.a. takket være dere som legger det ut.

Jeg kom borti disse folka, samt flere andre omreisende, for over 30 år sia da jeg starta med å rulle opp Reinholtætta.

Kirsten Kristensdtr. var uten tvil datter til kobberslager Kristen Pedersen på plassen Eide i Fanne otting.
På skiftet etter Kristen Pedersen var Peter Palm formynder for 2 av barna etter Kristoffer Kristensen som var død.

I Eideboka b. 3, s. 349-352 har jeg skrevet om deres barnebarn Kirsten (Kirstina) Kristensdtr. Palm som var gift med Jonas Rasmusen, datter til Ragnhild Alfsdtr. og Kristen Petersen. De drev Øvergarden under Krakalia fra 1803-1807. Det er masse etterkommere etter dem her på Nordmøre. Hun satt bl.a. 3 år i tukthuset i Trondheim fordi hun hadde født 5 barn uten å være gift.

Fra manntalla i 1760-åra fra Molde kan vi se at Peter Falch og Anne Katarine Petersdatter bodde hos Peter Palm og hustru Kirsten Kristensdatter. Anne Katarina var datter til Kirsten og Peter Palm. Hun var f. ca. 1732 og døde 31. juli 1801 i Kristiansund, begravd 2. august - http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-263
Hennes mann Peter Hansen Falck var kobberslager og døde i Kristiansund 20. januar 1818 som Peter Hansen Palm -
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-280

Her er de i Kristiansund ved ft. 1801 - http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft ... 8427005590

Det var skifte etter Anne Katarina Pedersdtr. den 5. aug. 1801 - http://arkivverket.no/URN:sk_read/24673 ... ull&mode=0

Her er kun 3 av hennes søsken nevnt som arvinger:
1. Broren Kristen Petersen Havnen i Frei, død, hans datter Kirsten Kristensdtr. gift m. tilsynsmann for Nordmøre fogderi Jonas Rasmusen (de som bodde i Krakalia i Eide etter å ha vært en tur innom Øverland i Gjemnes først).
2. Broren Peter Petersen på Rå i Frei, gullsmed.
3. Karl Magnus Petersen, død, 2 døtre: a. Elen Karlsdtr. g. m. Torsten Brattvær, Smøla og b. Kirsten Karlsdtr. g. m. Elling Olsen, Smøla.

Som dette viser, er det masse etterkommere etter dem rundt om i bygdene både på Nordmøre og i Romsdal.

Kristen Pedersen Lindberg som oppgir at han var søskenbarn med Peter Petersen Palm, var trolig også barnebarnet til Kristen Pedersen på Eide. Maren Kristina Pedersdtr., søster til Kristen Pedersen Lindberg, døde på Silneset i Eide 5. juli 1823. Denne familien bodde på plassen Vorpa under Silneset, se Eideboka b. 5, s. 455 - 474.

Fortsett med å legge ut det som dere finner i kirkebøkene, skifteprotokoller og andre kilder om disse folka.

[Osvald Rydjord]

Christen Kaaberslager døper sønnen Christen i Veøy 17.mai(?) 1722 http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-11
Faddere Christopher H?, Iver Stangenæs, Rasmus Opdal, Karen Opdalen, Magnild Lebersviig

[Kjell Farstad]

Navnet på den siste fadderen er vel Magnild Schæviig

[gj12185]

Jeg har nettopp postet disse trådene:
Jon Larsen Eikrem og Olina Audensdatter, Tingvoll
Tvillingdåp, Fredøe og Øre Annexsogn, Tingvoll 1783
Publice absolv: Christina Christensd Palm ved Hielkrem

Er Christen Petterson Palm som er fadder til den første tvillingen Audina, også faren til Kirstina Christensdatter Palm i disse trådene?
Er han identisk med Christen Petersen Havnen som nevnes i Jonnys innlegg om skiftet etter Anne Katarina Pedersdtr i 1801? Jeg ser at det blant fadrene til den andre tvillingen Adriana er en med adresse Havnen.
I så fall er vel Kirstina Christensdatter i mine poster identisk med den Kirstin som ble gft med Jonas Rasmussen?

Redigert: Jeg har nå funnet og lest igjennom sidene som Jonny viser til i Eideboka, og det gjør mine spørsmål ovenfor totalt overflødige, det er samme personer.
Eideboka: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008092604102

[Kjell Farstad]

Alexander Pedersen som gifter seg med Synneve Amundsdatter Bratset er i skiftedesignasjonen etter han ført opp med 7 barn.
Skiftedesignasjoner Romsdal Amt. 1731-41.
1735 d. 4 Juli. Alexander Pedersen Bradset.
1. Peder Alexandersen. F: Lasse Løkken.
2. Iver Alexandersen. F: Søren Toldaas.
3. Amund Alexandersen. F: Peder A???gaard.
4. Anna Alexandersdatter d.e. F: Ole Braset.
5. Marith Alexandersdatter. F: Knud Hansen.
6. Anna Alexandersdatter. F: Amund Lien.
7. Ingeborg Alexandersdatter. F: Lasse Rømold.
(Kjell Ove Hattrems bildealbum)

Det er en dåpsinnføring i Ørskog som jeg ikke helt klarer å tyde. Legger ved mitt forsøk.
Anna Aleksandersdatter f.1721, døpt 09.02.1721 i Ørskog.
Far: Alexander Kiedelsmed.
Faddere: Iver Straavigen, Jacob Jons Holt, Eli ved garen, Marthe Jetmundsd: Lande.
https://media.digitalarkivet.no/view/15983/49508/10

Kan dette være datteren til Aleksander som gifter seg og kommer til Amundsgård?

[Helge Bjerkevoll]

Er ikke den første fadderen Per Skraavigen? Jfr. P i Peder i neste innføring.

Tillegg: Fant også denne:

http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb ... 0010700114

[gj12185]

Sønnen Alexander Pedersen tror noen av oss ble gift på Bratset-gården i Kleive sogn, døde der i 1734 og etterlot seg 6 barn. Dette er basert på indisier, og ikke endelig bekreftet.

Skal alle barna i skiftedesignasjonen som Kjell Farstad viser til være med Synneve Amundsdatter Bratset som mor, jeg ser heller ingen årstall på dem?


Jeg får ikke dette til å stemme, hvis det er Kiedelsmed Alexanders Pedersen i Ørskog som Kjell og Helge nevner som far til Anna i innleggene ovenfor. Jeg ser ingen navn på mor nevnt før introduksjonen i 1725, men da heter hun Karen Olsdatter.

Disse har jeg funnet ved Avansert Personsøk begrenset til Ørskog, på Fornavn: alexander og Hendelsesår: 17*. Jeg har ikke gått igjennom kirkebøkene.

Anna dp 17.02.1721, far Kiedelsmed Alexander , mor !!   http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb ... 0010700114
Introd. 30.03.1721, ektemann Kiedelsmed Alexanders Kone   http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb ... 0000054737

Alexander dp 24.02.1723, far Kiedelsmed Alexander Peders., mor !!     http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb ... 0010701772
Introd. 04.04.1723, ektemann Alexander Pedersøns Quinde     http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb ... 0000055142
En Alexander Alexanders. konfirmeres i Sykkylven 17.06.1742     http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb ... 0001527563

Karen dp 13.05.1725, far Alexander Pedersøn, mor !!     http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb ... 0010703472
Introd. 09.06.1725, ektemann Alexander Pedersøns Quinde Karen Olsd.     http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb ... 0000055576

Mette dp 21.05.1727, far Alexander Pedersøn, mor !!     http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb ... 0010704985
Introd. 24.06.1727, ektemann Alexander Persøns Qv. Kari Olsd.     http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb ... 0000055963
Avdød 1728 datter Mette1 aar 3 ug. , far Alexander Pedersøn     http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb ... 0001867920

Ludvig dp 02.05.1729, far Alexander Pedersøn, mor !!     http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb ... 0010706196
Introd. 22.05.1729, ektemann Alexander Pedersøns Quinde Karen Olsd.     http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb ... 0000056260

Alexander Pedersøn er fadder 06.06.1725, 24.01.1735, 09.03.1741 og 14.01.1743

Kari Olsdatter, Alexander Alexandersen og Kari Alexandersen er 01.11.1743 faddere ved dåp av Isaac Johansen (Falk/Falch)s datter Karen Margrethe.
http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb ... 0010631938
Morens navn er ikke nevnt ved dåpen, men ved andre anledninger heter hun Margrethe Alxandersdatter, og ble viet til Isaac i 1734, og hun ble enke i 1753.
http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb ... 0002228546
Jeg finner det litt underlig at Alexander Pedersen ikke er med som fadder ved denne anledningen, han var fadder for Isaac og Margrethes barn i 1735 og 1741, og også fadder ved en anledning i januar 1743, men han kan jo muligens ha dødd i løpet av året.

Margrethe må vel logisk sett være født minst et par år før Anne, de senere barna kom jo jevnt med 2 års mellomrom. Det gir jo muligheter for at Alexander og Karen hadde flere barn enn de som er nevnt her.

[Kjell Farstad]

Ja Per Skraavigen er nok det riktige.

Barna til Alexander på Bratset framkommer slik ut fra det som er funnet i kildene.
x. Marthe Alexandersdatter f.1718, død 1774. –Stokke
x. Ingeborg Alexandersdatter f.17xx.
x. Anne Alexandersdatter f.ca.1720, død 1783. –Amundsgård.
x. Anne Alexanderdatter f.1722, døpt 15.02.1722 i Cleve. –Hauen
Far: Xander Braset.
Faddere: Ole Asphol, Nils Cleve, Britt Løchen, Marthe Houen, Anna Opdalen.
x. Peder Aleksandersen f.1724, døpt 16.09.1724 i Veøy.
Faddere: Anna Braset, Marthe Schale, Amund Lien, Nils Pedersen Groven, Søfren Løchen.
x. Iver Aleksandersen f.1727, døpt 31.08.1727 i Cleve kirke Veøy. –Bratset / Kleivesjøen
x. Amund Aleksandersen f.1734, døpt 17.01.1734 i Cleve kirke Veøy, død 1760. –Nakken
Faddere: Anna Lien, Helle Øygaarden, Lasse Lychen, Ole Ødgaard, Ole Lien.

[gj12185]

Hvem var så Kiedelsmed Alexander Pedersen i Ørskog? Kan det være sønnen til Peder Kobberslager på Stangenes, med tanke på barnas fødselsår passer det jo bra med alderen at han var 8 år i 1701.
Er koblngen til Bratset feil?

Johnny Lyngstad nevner en Peter Hansen Falch som var ekitemannen til Kirsten og Peter Palms datter Anna Katarina.
Ektemannen til Alexander Pedersens datter Margrethe i Ørskog heter Isaac Johansen Falch. Er det noen kjente forbindelser der, hvor stammer Falch-navnet fra?

Jeg finner også en Per Alexandersen som fadder for Isaacs barn i 1753, og Peder og Ole Alexandersen som forlovere ved Isaacs datter Mette Isachsdatter Falchs forlovelse med Batuel Pedersen Lindberg i 1764.    http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb/vi/person/pv00000002232130
Om Peder og Ole er de eldste sønnene til Alexander Pedersen og Karen Olsdatter, så passer det ihvertfall godt med navnereglene.
Lindberg er jo også et kjent etternavn i denne forbindelse.

Jeg skal grave litt i kirkebøkene og se om vi kan finne nærmere forbindelser mellom de nevnte personene.

[Kjell Farstad]

Mitt forslag om at Aleksander kjelesmed skulle være den samme som Aleksander Bratset var gjort ut fra det at far til Aleksander Bratset var kobberslager. Det behøver jo ikke å henge sammen slik at sønn går i far sine spor når det gjelder håndverk.

[gj09903]

Alexander Pedersen nemnt m.a. i Ørskog vart etter kvart ein velkjent stodderkonge, som denne tråden omhandlar: https://slektsforum.slektogdata.no/view ... p?t=113981

Han vart trulova med Kari Olsdtr. i Skodje allereie i 1706:
SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Møre og Romsdal, 524/L0349: Ministerialbok nr. 524A01, 1698-1779, s. 4
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070903610561

Giftermålet same året:
SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Møre og Romsdal, 524/L0349: Ministerialbok nr. 524A01, 1698-1779, s. 41
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070903610588

Han vart gravlagt i desember 1745 i Borgund (67 år gamal):
SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Møre og Romsdal, 528/L0391: Ministerialbok nr. 528A02, 1739-1761
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070903610031

[gj12185]

Da sier jeg tusen takk for denne oppklaringen. Jeg kjenner til historien om stodderkongen, men hjernen min er tydeligvis i ulage som ikke klarte å koble sammen opplysningene som er lagret der!