Innflytter til kristiansund

[Dagfinn Winje]

Det er, foreløpi, umulig for meg å finne når min farfar Johan Edvard Winje f 1844 ca  flyttet fra Trondheim til Kristiansund mellom 1902 og 1911. Kan noen hjelpe?

[Marit Lorvik Sørli]

Han bodde i Kristiansund i 1910, i allefall :

001 Edvard Winje - 07 - 0042 Nedregate - 020 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1910 for 1503 Kristiansund kjøpstad - Digitalarkivet

[Dagfinn Winje]

Hei
Takk for svar. Ja, det er det eneste jeg har funnet. Men når flyttet han til Krsund er min hodepine. Jeg finner ikke flytteprotoller.
mvh
DagfinnW

[Astrid Mollan]

Det var slutt med å melde flytting til presten på den tiden. Man kunne fritt reise hvor en ville uten å gi beskjed til noen etter som jeg har forstått det. Spør på Interkommunalt arkiv, IKA i Ålesund om det kan finnes skattelister eller lignende. Men det meste brente ved bombingen av byen i 1940.

»Selv om det tidligere var regelmessige folketellinger, ble løpende folkeregistrering først innført som et (frivillig) kommunalt ansvar i 1905. Disse registrene var ofte unøyaktige, siden det ble registeret når personer flyttet inn, men i liten grad når folk flyttet ut. Under krigen innførte tyskerne pliktig kommunal folkeregistrering, av militære og kontrollmessige hensyn. Registrene ble i liten grad vedlikeholdt, siden de kunne bli brukt til tvangsutskrivinger. Under krigen ble registrering av fødsler, vigsler og dødsfall overført fra geistlige myndigheter, men vielser ble tilbakeført igjen etter krigen. Etter krigen ble folkeregistreringen gjort statlig, underlagt Statistisk sentralbyrå (SSB), og folkeregistrering ble gjort obligatorisk gjennom Lov om folkeregistrering av 1946. I 1964 ble Folkeregisteret opprettet, basert på data fra folketellingen 1960 og ble etter dette forløpende oppdatert,[2]. I januar 1970 ble "Lov om folkeregistrering (folkeregisterloven)" innført, og registeret fikk navnet Det sentrale folkeregister (DSF). I 1991 overtok Skatteetaten ansvaret for driften av registeret.I perioden 2016–2017 ble loven igjen revidert og ny lov trådte i kraft i oktober 2017[3]. Nye datasystem, ny informasjonsmodell og nytt navn på registeret, Folkeregisteret, ble lansert i september 2020[4]. Revideringen innebærer at en del nye informasjonselementer kan registreres, blant annet delt bosted for barn og oppholdsadresse. Oppholdsadresse brukes primært for personer med d-nummer (såkalte ikke-bosatte), men skal også kunne brukes for enkelte grupper av bosatte personer, som studenter og personer på institusjon. Det er ikke lagt inn meldeplikt for disse og registreringen skal primært skje gjennom samtykkebasert overføring fra andre systemer.[5]

 

[Tore Kristiansen]

Da kan du forsøke adressebøkene. De var basert på skatteligningene.
Valgmanntall er et annet forsøk. Det kan være at det finnes i de kommunale arkivene. Hvis det ikke da oppbevares på stats- eller riksarkiv.