Marta Amundsdotter 1733-1814, kven var ho?

[10730]

Martha Amundsdtr f ca 1733, gift på Talsethaugen, død på Fagervik i Bud: hennar opphav?
Kompetansen i dette debattforum på Amunder i Kleiveområdet er nok betre i dag enn då dette temaet var diskutert i det gamle forum i Digitalarkivet,

http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe ... ak=n#anker

Eg ønskjer få opphavet til denne Marta Amundsdtr f ca 1733, alder ved FT 1801 var 67 år, oppgitt alder ved hennar død i 1814 var 82 år. Ho var gift med ein Peder Talsethaugen, som døydde 1775, 46 år gammel,

http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1 ... 630040.jpg

Dei hadde ein son Anders Pedersen, fødd ca 1774. Mykje talar for at dei og hadde ei dotter Synnøve, begge desse vart med til Fræna/Bud der dei blei gifte. Marta blei gift på Havnes i Fræna etter at ho vart enke, og ho døydde i Fagervik i Bud.

Så spørsmålet, kven var foreldra hennar, kven var mannen hennar, kor mange born fekk dei på Talsethaugen.
Kan td dette vere giftemålet, nedst til høgre?

http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1 ... 660488.jpg

der han er frå Roaldset Lien og ho frå Hunnes?

[Kjell Farstad]

Det er en Peder Andersen f.1736 men far Anders Roelsetlien. Jeg har ikke flere opplysninger om hans foreldre og søsken enn dette:

Anders Pedersen Ulleland f.ca.1695, død 173x. Gift gift 04.03.1736 i Cleve med Synnev Andersdatter Roelsetlie. De fikk barn:
Peder Andersen døpt 25.03.1736 i Bolsøy
Far: Anders Roelsetlien
Faddere: Berthe Lien, Guri Eidsætter, Leve Lien, Erich Eide, Ole ibidem.
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... x_side=-82

Enchen Synnev Andersdatter gift 21.06.1739 i Cleve: k: med husmand Anders Knudsøn Einen. Dmc: 4t: p:Tr: 1739
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-101
De fikk barna:
1. Brit Andersdatter f.ca.1740.
2. Anders Andersen f.ca.1743.
3. Knut Andersen f.ca.1744.
Romsdal sorenskriveri, Skifteprotokoll 3A 08, side 205b. 24. October 1753. Anders Knudsen Eidsbøen.
http://arkivverket.no/URN:sk_read/24617/205/

[Roy Martin Istad]

Om vi sjekker trolovelsen fra 09 Apr 1765, mener jeg det står slik på side 7 i Veøy mini: "Fer: 3tia Pasch: Guds Tieneste holdet i Tresfiord Kirke. ... Trolovede ... Item. Unge Karl og Soldat Peder Andersen Roaldset Lien af Bulsøe Giæld med Qvinde-Mennisket Marit Amundsdatter Furnæs. Spons. Peder Jacobsen Hungnæs og Løve Olsen Lien.-". Hvorfor benytter kirkeskriveren litt negativt ladete formuleringer som kvinnfolket (ved vielsen) og kvinnemennesket (ved forlovelsen)? Har hun fått (uægte) barn tidligere kanskje? Eller...

Mulig dåp for Peder og Martha/Marit Talsethagens barn:
1) Kan dette være sønnen Anders (side 48 i Bolsøy mini, høyre, nederst): Fest: Nov: An: 1774, P: Peder Talset, M: Marith

2) Kan dette være en datter Martha (side 47 i Bolsøy mini, venstre, øverst): d: 24 Febr 1771. P: Peder Talsethagen, M: Marith.

Må bli litt mulig og kanskje her, for det å lete etter info for ekteparet Peder og Marit er ren risikosport - siden nesten(!) alle ektefolk het det den gangen

[Helge Bjerkevoll]

Om vi sjekker trolovelsen fra 09 Apr 1765, mener jeg det står slik på side 7 i Veøy mini: "Fer: 3tia Pasch: Guds Tieneste holdet i Tresfiord Kirke. ... Trolovede ... Item. Unge Karl og Soldat Peder Andersen Roaldset Lien af Bulsøe Giæld med Qvinde-Mennisket Marit Amundsdatter Furnæs. Spons. Peder Jacobsen Hungnæs og Løve Olsen Lien.-". Hvorfor benytter kirkeskriveren litt negativt ladete formuleringer som kvinnfolket (ved vielsen) og kvinnemennesket (ved forlovelsen)? Har hun fått (uægte) barn tidligere kanskje? Eller...

Til det siste, vil også tro at det her er snakk om tidligere brudd på den gang gjeldende moralnormer som får presten til å bruke nedlatende betegnelser.

Furneset (der fergeleiet i Vestnes i dag ligger) var en husmannsplass under Vestnesgarden.
Vestnes Sogelag sitt årskrift for 2010 har en flott artikkel om 25 husmannsplasser under Vestnesgarden med beboere.
På Furneset bodde 1744-1782 Amund Anderson Furnes. Denne Amund (1702-1782) sies det var fra Samset i Innfjorden. Amund har opplistet 6 barn med Gunille Samuelsdtr i perioden 1744-1757. Og så kommer det:
"Amund hadde og 4 born frå eit tidlegare ekteskap: Anders (ca 1736-), Jon (ca 1738-), Marit (1740-), Knut (1742-)."

En kan vel då anta at denne Marit f 1740 er det omtalte "Kvinnemennesket" men alderen passer jo ikke helt med Marta i overskriften f 1733.

Har ikke funnet Marit døpt i Veøy i 1740. Men det er en konfirmant i Veøy 1756 nest øverst i andre spalte side 531 hvor jeg tror det står Marit Amundsdtatter Furnæs. Konfirmanter Veøy 1856

[Roy Martin Istad]

Jo, jammen hadde Marit forbrudt seg mot "gjeldende moralnormer", som du så diplomatisk uttrykkte det Helge!

Jeg leser følgende i Veøy mini s.494, fra 28 Nov 1762: ”Domin: 1ma Advent: Guds Tieneste holdet i Wæsnæs Kirke. … Døbt et uægte barn kaldet Berrit; Spons: Marit Davidsdatter Nedre_Restad, Elli Lassesdatter Øfre_Restad, Synnev Olsdatter Sætre, Ole Olsen Øfre_Restad og Ared Erichsen ibid. Faderen til dette barn blev angivet at være Soldaten under Hr. Capitain Junchanses Compagnie Elling Mogensen Fremestedal, som tillige med andre in masti: a: cuer: blev udcommenderet til Holsteen, hvor hand endnu er, og Moderen Qvindfolket Marit Amundsdatter Fuurnæs. Begge deris 1te lejermaal.- ”

Mon tro hvorfor det ikke er noen Amundsønner/-døtre, eller Furneser blant fadderne?

Men forkortelsen som jeg tror er "in masti: a: cuer:" har jeg ikke sett før. Noen som kjenner den?

I tingboken for juni 1763 kan jeg ikke se noen sak mot Marit og Elling, mens det faktisk er sak mot soldaten Lasse Erichsen Dogstad og Ingelev Larsdatter Ødegaard som hadde barnedåp søndagen før Marit og Elling - der Lasse fikk samme soldatstraffen ut til Holsten.

[10730]

Mykje takk til alle tre. Dette ser fornuftig ut. Peder Andersen har samme person, Løve, som fadder og spons.

Marta kom frå Furnes, har truleg vore i arbeid på Hunnes. Alder til Marta f 1740, blir i 1801 61år. Oppgitt i FT 1801 er 67 år. Avviket på 6 år er slik vi har sett før.

Godt hadde det vore å finne ei dotter Synnøve til dette paret. Det er ei Synnøve med foreldre Peder Årøholmen og kone Marta. Det er vel ikkje utenkjeleg at paret var innerstar ulike stader. Eller er dette eit heilt anna par?

Mykje takk for godt arbeid.

[Roy Martin Istad]

To ting bare:
1) Jeg vil mene det også står Fuurnæs ved vielsen (se link i startinnlegget) - ikke Hunnes. Jeg burde skrevet at jeg brukte trolovelsen for å bekrefte ett og samme stedsnavn.
2) Forkortelsen jeg kom med var nok mindre mystisk enn jeg trodde. Ved ny lesning mener jeg det må stå "in Martie", dvs. i Mars, først. Da er nok resten "a: curr:" for "anno currente", dvs. av dette året.

[Helge Bjerkevoll]

Sitat Roy:

"I tingboken for juni 1763 kan jeg ikke se noen sak mot Marit og Elling, mens det faktisk er sak mot soldaten Lasse Erichsen Dogstad og Ingelev Larsdatter Ødegaard som hadde barnedåp søndagen før Marit og Elling - der Lasse fikk samme soldatstraffen ut til Holsten"

Forstår jeg det slik at det er soldatstraff på grunn av leiermål som fører til utkommandering til Holsten?
Marit og Elling sitt barn er døpt 28. november og dette skulle vel skje innen 8 dager etter fødsel. Om utkommanderingen til Holsten skjedde i mars dette året så må vel dette være like etter unnfangelsen og på det tidspunkt ingen sak. Så jeg er altså i tvil om utkommanderingen var en straff.
Kan det ikke heller være slik at det er denne utkommanderingen som gjør at Marit ikke har noen og gifte seg med og det derfor blir et uekte barn.
Bygdeboka for Skorgen nevner denne barnefødselen under Fremstedal uten å fortelle noe om hvordan det går med Marits barn Berit. Men i følge "Militære dokument" skal barnefaren Elling Monsen ha dødd i København i desember 1762 og kom altså ikke hjem. Så ender det altså i stedet opp med Peder for Marit.
Og Peder kan vel like godt ha oppholdt seg i Vestnes som at Marit har holdt til på Hunnes.
Kanskje heller på Ræstad på Vågstranda og at det er derfor de fleste faddere kommer derifra da Marits første barn blir døpt.

[Roy Martin Istad]

Utmerket Helge. Nei, jeg burde ikke skrevet "soldatstraff" - beklager så mye! Jeg trodde altså at den foran nevnte forkortelsen betydde noe i "den retningen". Men, som du skriver så var disse soldatene sendt ut i Mars (om min tolkning holder), og dermed like etter unnfagelsen av barna - og kunne umulig straffes på det tidspunktet.

Nå er jeg litt usikker her, men som soldater var karene muligens fritatt for "leiermåls-straff"? Det er i alle fall bare Ingelev Larsdatter som er stevnet (side 196 b, Causa 4, nederst), dog er Lasse nevnt som den angjeldende medansvarlige. Men det er hun som blir dømt, og det står ikke noe om at Lasse har møtt heller. Jeg nevnte denne saken fordi jeg har sett etter en tilsvarende stevning på Marit Amundsdatter, uansett hvor barnefaren befant seg altså.

Takk for at du passer på meg, Hr Bjerkevoll!