Nytt om Fjellskål og Nordås i Hosanger på 1500-tallet

[Odd Roar Aalborg]

Ved et rent slumpetreff under leting etter noe helt annet kom jeg i dag inn på Jo Rune Ugulens doktoravhandling "...alle the knaber ther inde och sædescwenne..." i revidert utgave fra 2008. Pussig nok var bortimot første side jeg åpnet i nettutgaven s. 512 (og 513), og der finner vi følgende om gårdene Nonås og Nordås i 1590:

----

Ei sak frå Bergen kring 1590 gjev eit eksempel på nokre gardar i Hosanger skipreide som rimelegvis har vore i bondeeige seinast frå slutten av 1400-talet dersom ein skal stola på generasjonsopplistinga i saksreferatet. Anders Sveinsson hadde stemna i retten Mons Vemundsson på Nordås for nokre brev som han skal ha fråhalde han, og som han vil fråtrenga han sitt rette odelsgods med, helvta i to gardar, nemleg Nordås og Nynnås, som ligg i Hosanger skipreide og Hamre prestegjeld (på Osterøy). Til dette svara Mons at dei to gardane var hans og hans medarvingars rette odelsgods, og at Anders var ein framand til det sjølv om det for nokre år sidan vart pantsett til Anders sin slektning Bastian. Mons rekna opp sin ættlegg og herkomst, at ei kvinne ved namn Ingeborg åleine åtte dei to gardane først. Ho hadde ei dotter som heitte Bodil, og Bodil hadde to søner ved namn Vemund og Asgaut Pederssøner, og denne Vemund var far til Mons.

Førnemnte Ingeborg pantsette helvta i dei to gardane til ein sin husmann ved namn Bastian (som ho ikkje var slekt i) for 10 lodd sølv og 1 bergergylden i reie pengar. Denne Bastian åtte ein son som heitte Amund, som vart ektegift med ei kvinne ved namn Barbro, og dei hadde ein son Nils, som levde etter at faren var død. Sidan arva mora sin son Nils, og førnemnte Mons sin far, Vemund, løyste det inn igjen for 26 år sidan frå førnemnte Barbro, for mykje meir enn det som det var pantsett for, etter eit velbesegla vitnesbyrdbrev som Mons la i retten, dagsett 1564, med fleire odels- og atkomstbrev som han hadde i denne saka. Det vart dømt at godset skulle følgja Mons. Barbro som er omtalt her er rimelegvis identisk med den Barbro på Nordås som er nemnt mellom dei jordeigande bøndene i Hosanger skipreide i 1563.51 Ho må ha vore godt vaksen då, noko som gjer det rimeleg å rekna med at Ingeborg som er den første nemnte eigaren av Nynnås og Nordås, truleg har levd på slutten av 1400-talet og byrjinga av 1500-talet.

----

Opphavsrett: Odd Roar Aalborg:


Min foreløpige antagelse ut fra dette er følgende:


Ingeborgs datter Bodil er gift med Peder Fjellskål (nr. 2 i Hosangerboka, n. 1518-22).

Dette paret er foreldre til Vemund (Pedersen) Fjellskål (nr. 4 i Hosangerboka)

Vemund Pedersen Fjellskål har tydeligvis en bror Asgaut Pedersen. (Eller heter han kanskje heller Askild, som er langt mer vanlig her?)

Vemund Fjellskål er far til prost Peder Vemundsen i Sandefjord (f. ca. 1540), som i 1601 gifter seg med borgermesterdatteren Raune Larsd. Holck fra Tønsberg, som da er enke. Peder Vemundsen studerer i Rostock fra 1563 til 1567 og han får i 1579 gården Fjellskål i kongelig forlening (dvs. at han får de løpende inntektene fra den).

Prost Peder Vemundsens bror er jordeier Mons Vemundsen Nordås (nr. 5 i Hosangerboka) fra Fjellskål, som altså i 1590 hevder sin odelsrett til slektens inntil 1564 pantsatte jordeiendommer.

I tillegg har jeg lenge ment at lensmannssønn Eilev Sjursen Midtgårds kone Bereta på Fjellskål kan være en datter av prosten i Sandefjord, i så fall født rundt 1601. Dette indikeres som godt tenkelig ut fra diverse forhold, men bevist er det slett ikke.

(Tar med nærboende Hans Hoshovdes karakteristikk av huslyden til Eilev Fjellskål rundt 1650: "Ja, der står det bra til og Guds gaver er tll det beste" -- etter hukommelsen litt fritt sitert fra en tekst av Geir Kleiveland.)

Dette får være nok nå -- kommenterer senere hvis jeg finner ut mer av interesse her.

[Odd Roar Aalborg]

Tydeliggjør litt hva som beskrives av slektsforhold i dokumentet med mine tillegg:


Eiere av Nordås og Nonås er:

1. generasjon:

Ingeborg eier begge gårdene. Hun er vel da enke.
Hun pantsetter halvdelen av hver gård til Baste, som ikke er i slekt.

2. generasjon:

Bodil er Ingeborgs datter og gift med Peder (nok Fjellskål).

3. generasjon:

Peder og Bodil har sønnene:

Vemund Pedersen (nok Fjellskål). Han innløser gårdspantet til høy pris i 1564.

Asgaut Pedersen (kan evt. være en Askild, ukjent bosted - kfr. at byggmester Askild Jonsen Øvstegarden (Leknes) senere eier odelsgods i Havrå og Nordås, er sistnevnte en ætling av "Asgaut"?)

4. generasjon:

Vemund Pedersen har sønnene:

Prost Peder Vemundsen i Sandefjord g.m. Raune Larsd. Holck.
Han får kongens forleningsbrev på sin slektsgård Fjellskål.

Jordeier Mons Vemundsen Nordås.


Panthavere er:

1. generasjon:

Baste får to halve gårder i pant av Ingeborg.

2. generasjon

Amund Bastesen (Nordås nr. 2 i HB?) g.m. Barbro.

3. generasjon:

Nils Amundsen (Nordås?) dør antagelig barnløs, siden moren Barbro
arver gårdspantet fra ham og overlater det til Vemund Pedersen i 1564.


En skal være oppmerksom på at Tideke Kleivelands slekt antagelig også bor på Nordås, side Tideke Olsen nevnes der fra 1620 til 1645. Foreløpig er forbindelsen til Kleiveland uviss, men den kan tenkes å gå via Eikanger.

[Odd Roar Aalborg]

Ved kongehyllingen 1591 er lensmann Askild H. Askvik representert med sitt segl. Siden han er lensmann, er Hallvard et litt sannsynlig patronym -- det er brukt i lensmannsslektene her. Ifølge Nils Hjelmtveit (Alenfit I s. 797) er lensmannsfamilien Askvik i slekt med lensmannsfamilien Midtgård, som på 1600-tallet overtar hr. Peder Vemundsens gård på Fjellskål. Begge slektene bruker navnet Sjur, så det er mulig at forbindelsen kan gå via et par Sjursdøtre, siden Askvik ikke har noen Eiliv og Midtgård ingen Askild.

I denne sammenheng er det svært så interessant at Askild H. Askviks sønnesønn, lensmann Askild Sjursen Askvik (1614-1698) er gift med Bodil (1613-1689), og dette paret har faktisk Vemund som en av fem sønner, han ser ut til å være den fjerde av disse, hvorav først den tredje er oppkalt etter sin farfar, Sjur Askildsen Askvik. Også Bodils svigerdatter på Askvik er en Bodil, datter av Børge Raknes. Navnet Bodil er ikke så vanlig i strøket, men finnes også senere på Fjellskål, der en Bodil blir født som datter av "innflytter" Sjur Askildsen i 1689. Den uidentifiserte sistnevnte er til tross for navnet antagelig ikke fra Askvik -- hvis da ikke to sønner skulle ha samme navn der, slikt forekommer.

Siden personer i familien Askvik heter både Bodil og Vemund, og familien er i slekt med Eilev Sjursen Midtgård, som overtar Fjellskål på tidlig 1600-tall, så virker det sannsynlig at det kan være en eller annen slektsforbindelse også mellom Peder og Bodil med sønn Vemund (født på tidlig 1500-tall), antagelig alle på Fjellskål, og lensmannsmiljøet Askvik / Midtgård. Alle disse er jordeiere med gårdeiendommer litt rundt omkring (familien Askvik har eiendommer også innover mot Voss). Bodil Børgesd. Raknes sin farbror er Ole Nilssen Nepstad (1633-1719), som overtar sin gård fra den barnløse godseier og lensmann Børge Nepstad. Sistnevnte er farbror til Eilev Midtgårds svigerdatter på Fjellskålnes -- hun som arver Fjellskålnesloftet fra Seim til Osterøy.

[Odd Roar Aalborg]

I forbindelse med dette bør det være på sin plass å finne ut hvem som eier jord hvor, siden dette av og til kan avdekke ellers skjulte slektsforbindeler.

Lensmann Askild Sjursen Askvik (1614-1698), som altså har Bodil både som kone og svigerdatter og en sønn kalt Vemund, har ifølge mine notater fra Evangerboka følgende eiendommer innover mot Voss: Edal, Verpelstad og Berge i 1647, Trefall 1657-69 og Hyllerås 1662-69. Gården Edal i Evanger eier Askild Askvik sammen med Knut Torgeirsen Århus, som ellers eier mye jord nær Bulken og som jeg for lengst har påvist er flerdobbelt opphav via Brekkhus, Løtveit, Geitrheim og Heldal til den senere slekt på Fjellskålnes og Fjellskål. Sannsynligvis er Knut sønn av Torgeir Knutsen Fadnes, som i så fall senere bor på Århus. En meget sannsynlig bror av Knut er Sjur Torgeirsen på Mestad. I 1610 er Torgeir K. Fadnes en av de tre valgte kongehyllingsmennene fra Vossevangen, og faren er nok jordeieren Knut Fadnes, nevnt i 1563. (I 1647-56 eies Trefall av Askviks nabo Johannes Totland.) Regner med at familien Askvik også eier enkelte gårder andre steder.

Om dette antyder at slekten Askvik og evt. Midtgård kan ha noen forbindelse i retning Voss er ikke godt å vite, men navn som Sjur og Eiliv utelukker i alle fall ikke det. (Bl.a. viser en og annen Brynild eller Rynild i strøket at det antagelig skjer litt utflytting fra Voss og nærliggende områder til Nordhordland alt på denne tid.)

Hjelmtveit nevner i Alenfit I på s. 785 at byggmester Askild Jonsen Øvstegård eier jordegods i Nordås i Hosanger 1620-1646 (dertil også i Havrå i Haus). Askilds bruk på Øvstegård overtas senere av andre, men det må likevel være et slektskap med den senere Anders Olsen Øvstegård (1622-1692), som har Bodil som sin eldste datter, og disse må være i slekt med familien på Midtgård. Sistnevnte Bodiil er nok oppkalt etter sin mormor på Hjelmås (g.m. Ole Nilssen 1575-1660). Forkomsten av navnet på Øvstegård trenger ikke ha noe med familien som eier Nordås på 1500-tallet å gjøre, men litt interessant er det når forgjengeren deres på Øvstegård faktisk også eier i Nordås.

Slekten Midtgård har mye jordegods, men det overlapper tilsynelatende ikke med det jeg nevner om Askvik, så derfor henviser jeg til det Hjelmtveit forteller om dette i Alenfit I.

Når det gjelder slektskap mellom lensmannsslektene Askvik og Midtgård, så er jo det mest sannsynlige at det av begge familier brukte navnet Sjur kommer fra en felles forfar, f.eks. at en og samme Sjur kan være morfar både til Sjur Askildsen Askvik og Sjur Eilivsen Midtgård. Førstnevntes fars segl ved kongehyllingen 1591 viser som nevnt at han heter Askild H. Askvik og merket hans har litt til felles med merket til Hosanger- lensmann Ole O. Birkeland (bosatt i Hamre). Sistnevnte er altså ikke en Halvardsen, slik det er antatt i Hamreboka. (Likevel kan han meget vel være far til lensmann Halvard O. Mundal.)

Får ta mer etter hvert, men dette er hva jeg foreløpig har.

[Odd Roar Aalborg]

Lenken http://www.vigerust.net/adel/setegard_hardanger.html viser at "tettheten" av adelige hovedgårder rundt Fjellskål, Nordås og Nonås er stor, selv om det ikke trenger ha noen direkte forbindelse til slektsmiljøet som her omtales.

"Bysing -- Ytre Bysen med avlsgård Indre Bysen" er opplagt Ytre og Indre Bysheim, som nok har navn etter den gamle betegnelsen "Bysir" for Lonevågen.

"Gieterøen med Roeseland" er gjerne Bysheims nabogårder Geitrheim og Røsland. Førstnevnte betyr nok "gården ved holmene" ("geitene").

"Møhus" er Mjøs (av "Midthus", dvs. midtre tunet i forhold til Øvsthus og Holme / Hole, altså ikke noe "Nesthus")

Innimellom disse tre ligger altså Fjellskål, Nordås og Nonås, som her er aktuelle.

[Odd Roar Aalborg]

Nevner at på Nordås er ifølge Hosangerboka Magnus bruker i 1518 og Mogens i 1522. Dette er antagelig samme person. Ganske tenkelig kan det da være at jordeier Mons Vemundsen Fjellskål på Nordås i 1590, 1603 og 1609 (bror av prost Peder Vemundsen i Sandefjord) kan være oldebarn av den tidligere Mons Nordås. I så fall er den jordeiende enken Ingeborg g.m. Mons Nordås d.e. og deres datter Bodil Monsd. er g.m. Peder Fjellskål. De sistnevnte er Vemund Pedersen Fjellskåls foreldre.

I 1563 er en Mogens bruker på Flatås, mens ingen med det navnet er nevnt på Nordås. Hr. Peder Vemundsen er født rundt 1540, så broren Mons er gjerne også voksen på 1560-tallet. Da kan det være han som først bor på Flatås og senere på Nordås. Bruker på sistnevnte er da en Ole. På Nonås er det en Knut. Flatås og Nordås ligger nær hverandre med Nonås imellom.