Markus Moseid og syvårskrigen - hvem var han?

[Tone Eli Moseid]

I boka Fra kirke- og kristenliv i Vennesla av Kvarstein (1948), står det gjenfortalt en ganske frisk fortelling om Markus Moseid, som var blant de 13.000 mann norske tropper som under den preussiske syvårskrig i 1757 ble sendt til Holstein. Men fortellingen sier lite om hvem han var - moren kalles bare "mor Moseid", og at Markus gifter seg i 1757, før han må dra. Han slapp fri i 1761.

Denne fortellingen finner jeg ikke spor etter i Vennesla, gard og ætt, bind 1.

Blant mine forfedre finner jeg Markus Moseid, 1735-1800, sønn på Moseid, og etterhvert eier og bruker. Han var soldat da han giftet seg i 1762. Jeg finner ingen andre som kan passe til den Markus som ble sendt i krigen, men samtidig er det en del opplysninger som ikke stemmer. Det som gjengis i Kvarsteins bok, oppgis å stamme fra Markus' egne nedtegnelser.

Mitt spørsmål til dere som kjenner dette området bedre enn meg: er dette samme Markus?

Her er lenke til Kvarstein i bokhylla.no:

www.nb.no/nbsok/nb/1789bc42d67582c8f3918bff83120e75?index=0#208

[Harald Søren Storaker]

Nederst på side 203 i boka står et notat om ikkje alt i denne fortellinga av Aurebekk var nøyaktig, bl.a. så blei Markus først gift etter heimkomsten fra fangenskap. - Så det er nok gjerne samme person.

PS Eg har Ole Markussen Moseid, f 1723, i slektstreet mitt.

[Tone Eli Moseid]

Det er ingen tvil om at fortellingen er litt svulstig, det er jo det som gjør den underholdende også. Men det gjør det jo ekstra viktig å være trygg på at det er riktig mann den koples til.

Jeg tror jo også at det er "min" Markus som er den rette. Men i denne Moseid-slekta går navnene igjen overalt. Neste generasjon, sønnen til Markus og Anne, Ommund, også gift med Anne, fikk 14 barn. Tre x Ola, 3 x Markus og 3 x Berte. Er det noe rart en blir litt huggærn? Heldigvis overlevde en av Markusene disse nødsårene rundt 1800, ellers hadde ikke jeg sittet her i dag.

Takk for svar! Jeg fant ikke akkurat den Ola i basen min, men jeg tror nok vi har noen felles aner likevel