Kirsten Akseldatter (ca. 1742-1800) - hvilken Nygård?

[Knut Erling Harg]

Kirsten Akseldatter Aas (ca. 1742 - 1800) giftet seg med Aksel Olsen (1704-1777) fra Dragsvik i Evenes. De flyttet til Nygård i Ofoten, og der ble datteren Ane Maria Akseldatter Aas født (1764-). Ane Maria giftet seg med Ole Knudsen fra Vidrek, og deres datter Kirsten Akselia Olsdatter Aas (1787-1857) er i 1801 ført i folketellingen som fosterdatter hos Iver Lech (1742-1802) på Nygård. Jeg har sett at noen mener at Iver Lech ble gift med Kirsten Akseldatter Aas etter at Aksel Olsen var død i 1777, i så fall var Kirsten fosterdatter hos sin ste-bestefar.

Det er to gårder i Ofoten som heter Nygård. Én ligger like nord for Hergot i Rombak, en annen lenger vest, mellom Vidrek og Saltnes. Jeg har forsøkt å finne ut på hvilket av disse to stedene Iver Lech og Kirsten og Ane Maria Aas bodde. I boka "Ofoten 2 - generell historie" av Magnus Pettersen er det et kart som bare viser Nygård i Rombak. Ser vi på norgeskartet, er det mer naturlig at Aksel Olsen fra Dragsvik fant en kone tvers over fjorden ved Vidrek, og mer sannsynlig at Ane Maria fant sin mann Ole Knudsen på Vidrek hvis hun bodde i nærheten. Dette peker på Nygård ved Vidrek. 

Jeg tenkte at jeg kunne bruke rekkefølgen på bostedene registrert i 1801-folketellingen som en indikasjon. Men det ble forvirrende, for her er rekkefølgen: Slettjord, Vidrek, Tyttebærvik, Frostisen, Nygård, Løgvig/Laukvik. De fleste av disse stedene ligger på vestsiden av Skjomen (og passer med Nygård ved Vidrek), men midt i lista har vi Tyttebærvik, som ligger i Rombak, ikke langt fra Nygård i Rombak! Så da er jeg like langt. 

Er det noen andre kilder som kan fastslå på hvilken Nygård Iver Lech og de to Aas-kvinnene bodde? 
 
 
 
 
 

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Lokalgeografien i Ofoten skal eg ikkje seie så mykje om ... men lell:

Om du ser på eigedomsinformasjon i norgeskart.no, ser du at Nygård vest for Vidrek har same gardsnummer som Vidrek,
gnr. 81 i Narvik (før gnr.81 i Ankenes) og eit høgt bruksnummer.
I matrikkelutkastet 1950 er er "Nygård" namn på bnr. 27, som utgjer ein relativt liten del av garden (3 øre skyld).
I matrikkelen 1886 er det 8 bruksnummer på "Virek", ingen med namnet "Nygård". https://rhd.uit.no/matrikkel/mtliste.as ... 855&gnr=81
Det vart også trykt ein oppdatert matrikkel for 1907:  https://www.nb.no/items/4321d53d183bf43 ... 5?page=321
Då var det 14 bruksnr, ingen "Nygård".
Dvs. at "Nygård" ved Vidrek er frådelt og oppretta etter 1907.  Du kan evt. ettergå dette ved å finne fram panteregisteret og sjå kva tid bruket
vart frådelt og evt. namnet teke i bruk. 

Aksel frå Dragsvik ville ikkje funne nokon Nygård i 1760 om han leita ved Vidrek ...

Derimot er Nygård nord for Hergot ved Rombaken ført i matrikkelen i 1661 - og seinare (gnr. 27 i Ankenes i 1886).

[Knut Erling Harg]

Det er så bra når folk tar seg tid til ikke bare å mene noe, men dokumentere det! Tusen takk! Da konkluderer jeg med at "Nye Nygård" ved Vidrek er for ny til å være riktig, men at "min Nygård" er den nær Hergot i Rombak. Case closed! Og jeg har lært litt om bruk av matrikkelen, det kan være nyttig senere. 

Jeg undrer meg fortsatt over at folketellingens bostedslister og -nummer hopper frem og tilbake mellom ulike deler av distriktet, snart i sør rundt Vidrek, så en snartur til Rombak, så tilbake igjen til Skjomen. Så det kan altså ikke brukes til å etablere nærhet og naboskap, slik jeg først antok. Så vet jeg det!

[Ivar Ståle Ertesvåg]

Jeg undrer meg fortsatt over at folketellingens bostedslister og -nummer hopper frem og tilbake mellom ulike deler av distriktet, snart i sør rundt Vidrek, så en snartur til Rombak, så tilbake igjen til Skjomen. 

 

Det er snart 225 år sidan teljinga (som skulle vere 1. februar), og presten kan ikkje svare for seg. 
Skal vi spekulere litt, kan det tenkjast at presten sette opp teljinga i den rekkefølgja han møtte folk på
kyrkjebakken eller i kyrkja. Det er iallfall ei mogeleg forklaring.  Han reiste nokså sikkert ikkje rundt frå
gard til gard i januar/februar for å samle opplysningane.
 

[Knut Erling Harg]

Interessant teori! Jeg har hittil forestilt meg at det var utsendte skrivere som reiste fra gård til gård, men du har sikkert rett i at dette ble gjort i forbindelse med gudstjenesten. For i 1801 kunne de vel forutsette at alle husstander var representert der.  Det er i hvert fall en mulig forklaring på at bostedene hopper rundt omkring i listene. Godt tenkt!