Oppsiddere og nedsiddere...

[Espen Berg]

I prestemanntallet på 1660-tallet så går "yrkestittelen" oppsidder og
nedsidder stadig igjen. Er det noen som kan gi en grei beskrivelse på
forskjellen mellom disse?


Hilsen Espen

[Ivar S. Ertesvåg]

Espen Berg:

I prestemanntallet på 1660-tallet så går "yrkestittelen" oppsidder og
nedsidder stadig igjen. Er det noen som kan gi en grei beskrivelse på
forskjellen mellom disse?


Hilsen Espen

Oppsitjar er ei kjend nemning, og stend i ymse ordbøker (med ymse
meiningsinnhald). Men nedsitjar (-sitter, -sidder) har ikkje eg vore
borte i før.

Kvar i landet er dette? Er det ein spesiell prest, eller fleire?

[Espen Berg]

Ivar S. Ertesvåg skrev:

Espen Berg:

I prestemanntallet på 1660-tallet så går "yrkestittelen" oppsidder og
nedsidder stadig igjen. Er det noen som kan gi en grei beskrivelse på
forskjellen mellom disse?


Hilsen Espen



Oppsitjar er ei kjend nemning, og stend i ymse ordbøker (med ymse
meiningsinnhald). Men nedsitjar (-sitter, -sidder) har ikkje eg vore
borte i før.

Kvar i landet er dette? Er det ein spesiell prest, eller fleire?

Jeg finner mange "Nesidere" i Gudbrandsdal. og Hedmark amt. Bl.a. på
garden Stuflotten hvor "Olle Erichs." er "Nesidere". Har lurt på om det
har noe med hvor garden hans er plassert i forhold til dalsiden, men jeg
vet ikke.


Espen

[Heidelberg]

On Mon, 09 May 2005 22:34:02 +0200, Ivar S. Ertesvåg wrote:

Espen Berg:

I prestemanntallet på 1660-tallet så går "yrkestittelen" oppsidder og
nedsidder stadig igjen. Er det noen som kan gi en grei beskrivelse på
forskjellen mellom disse?


Hilsen Espen


Oppsitjar er ei kjend nemning, og stend i ymse ordbøker (med ymse
meiningsinnhald). Men nedsitjar (-sitter, -sidder) har ikkje eg vore
borte i før.

Kvar i landet er dette? Er det ein spesiell prest, eller fleire?

Jeg har hørt om "opsidder" og "indsidder", og det er vel omtrent det samme
som forpakter og leieboer, men "nesider" ... aner ikke.

mvh Knut

--
Knut Klaveness Heidelberg
http://knut.heidelberg.no

Free Heidelberg Mail:
http://heidelberg.zzn.com

[Arild Jarle Kompelien]

"Espen Berg" <[email protected]> wrote in message

I prestemanntallet på 1660-tallet så går "yrkestittelen" oppsidder og
nedsidder stadig igjen. Er det noen som kan gi en grei beskrivelse på
forskjellen mellom disse?

Som andre har nevnt er oppsitter en kjent betegnelse, som blir omtrent det
samme som bruker.

Nedsitter har jeg aldri sett. Ser jeg på samme manntall i Hof i Solør brukes
betegnelsen Oppsitter og Husmann. Det er jo nærliggende å tenke at det er
husmann.

Det minner meg om noen rettsaker jeg har sett der bønder blir saksøkt av
naboer fordi de har "nedsatt" en husmann i sameiet. En som var nedsatt som
husmann blir jo en nedsitter.

Men dette er bare tanker, jeg vet som sagt ikke.

Ved å studere en større gard, kan man vel få en pekepinn. Brukes f. eks.
husmann som betegnelse i samme manntall?

Arild Kompelien

[Espen Berg]

Arild Kompelien wrote:

"Espen Berg" <[email protected]> wrote in message
I prestemanntallet på 1660-tallet så går "yrkestittelen" oppsidder og
nedsidder stadig igjen. Er det noen som kan gi en grei beskrivelse på
forskjellen mellom disse?

Som andre har nevnt er oppsitter en kjent betegnelse, som blir omtrent det
samme som bruker.

Nedsitter har jeg aldri sett. Ser jeg på samme manntall i Hof i Solør
brukes
betegnelsen Oppsitter og Husmann. Det er jo nærliggende å tenke at det er
husmann.

Det minner meg om noen rettsaker jeg har sett der bønder blir saksøkt av
naboer fordi de har "nedsatt" en husmann i sameiet. En som var nedsatt som
husmann blir jo en nedsitter.

Når jeg ser på Lessøe prestegjeld så er det flere garder hvor det finnes
både "Nedsider" og "Husmender och Løsgengere" på samme gard. Men jeg har
ikke sett garder med både Opsidere og Nedsidere...

Men dette er bare tanker, jeg vet som sagt ikke.

Ved å studere en større gard, kan man vel få en pekepinn. Brukes f. eks.
husmann som betegnelse i samme manntall?

Garden Nordhuus i Læsøe pg. har både Nedsidere og Husmenn...

Espen

[Arild Jarle Kompelien]

"Espen Berg" <[email protected]> wrote in message

I prestemanntallet på 1660-tallet så går "yrkestittelen" oppsidder og
nedsidder stadig igjen. Er det noen som kan gi en grei beskrivelse på
forskjellen mellom disse?

Arild Kompelien:

Som andre har nevnt er oppsitter en kjent betegnelse, som blir omtrent
det
samme som bruker.

Nedsitter har jeg aldri sett. Ser jeg på samme manntall i Hof i Solør
brukes
betegnelsen Oppsitter og Husmann. Det er jo nærliggende å tenke at det
er
husmann.

Det minner meg om noen rettsaker jeg har sett der bønder blir saksøkt av
naboer fordi de har "nedsatt" en husmann i sameiet. En som var nedsatt
som
husmann blir jo en nedsitter.

Espen Berg:

Når jeg ser på Lessøe prestegjeld så er det flere garder hvor det finnes
både "Nedsider" og "Husmender och Løsgengere" på samme gard. Men jeg har
ikke sett garder med både Opsidere og Nedsidere...

Lite trolig da at det betegner en husmann.
Hvis oppsitter og nedsitter ikke finnes på samme gard, kan det være
nærliggende å tenke på at man skiller mellom selveiere og leilendinger. Det
kan kanskje avgjøres av noen som kjenner de lokale forholdene godt.

Arild Kompelien

[etos]

"Arild Kompelien" <[email protected]> wrote in message
news:[email protected]...

"Espen Berg" <[email protected]> wrote in message
I prestemanntallet på 1660-tallet så går "yrkestittelen" oppsidder og
nedsidder stadig igjen. Er det noen som kan gi en grei beskrivelse på
forskjellen mellom disse?

Som andre har nevnt er oppsitter en kjent betegnelse, som blir omtrent det
samme som bruker.

Nedsitter har jeg aldri sett. Ser jeg på samme manntall i Hof i Solør
brukes
betegnelsen Oppsitter og Husmann. Det er jo nærliggende å tenke at det er
husmann.

Er det ikke en viss forskjell på en Husmann og en Oppsitter? Jeg trodde en
Oppsitter bygslet jorda (ha på åremål) istedet for å låne den som en del av
husmannskontrakten. Bygsel kunne gå i arv, noe en husmannskontrakt typisk
ikke gjorde.

Det minner meg om noen rettsaker jeg har sett der bønder blir saksøkt av
naboer fordi de har "nedsatt" en husmann i sameiet. En som var nedsatt som
husmann blir jo en nedsitter.

Men dette er bare tanker, jeg vet som sagt ikke.

Ved å studere en større gard, kan man vel få en pekepinn. Brukes f. eks.
husmann som betegnelse i samme manntall?

Dersom en Oppsitter har rettigheter til jorda gjennom bygsel/åremål, så
kanskje en Nedsitter ikke har det? Dvs at han er en Husmann (leieboer)?

mvh eirik

[Otto Jørgensen]

On Mon, 09 May 2005 15:11:33 +0200, in
no.fritid.slektsforsking.diverse Espen Berg
<[email protected]> wrote:

I prestemanntallet på 1660-tallet så går "yrkestittelen" oppsidder og
nedsidder stadig igjen. Er det noen som kan gi en grei beskrivelse på
forskjellen mellom disse?

"Ordliste for Ættegranskere2 av Cato Krag-Rønne"

sier " Insidder = inderst" og henviser dit, hvor han han videre sier
Inderst = husmann uten jord
Nedsidder har han ikke definert

Gyldendal leksikon, sier
"Oppsitter; særlig i rettsspråket, bruker av en gård eller seter.
Opprinnelig brukt bre om visse jordleiere (bygselmenn, leilendinger)"

--
Otto Jørgensen
http://home.online.no/~otjoerge/bk/
All email is checked by NIS2005

[Arild Jarle Kompelien]

Arild Kompelien:

Nedsitter har jeg aldri sett. Ser jeg på samme manntall i Hof i Solør
brukes
betegnelsen Oppsitter og Husmann. Det er jo nærliggende å tenke at det
er
husmann.

Eirik:

Er det ikke en viss forskjell på en Husmann og en Oppsitter? Jeg trodde en
Oppsitter bygslet jorda (ha på åremål) istedet for å låne den som en del
av
husmannskontrakten. Bygsel kunne gå i arv, noe en husmannskontrakt typisk
ikke gjorde.

Det var kanskje ikke klart nok formulert, men sett i sammenheng med
diskusjonen var meininga at i Hof brukes betegnelsene Oppsitter og Husmann i
manntallet 1664 (i motsetning til Oppsitter og Nedsitter i Gudbrandsdalen).

Forøvrig kunne også husmannsplasser "gå i arv" på linje med leilendingsbruk.

Arild Kompelien