Er rekruttering av distreff-bidragsytere en geografisk skjev

[dn01013]

Det kan nesten virke slik. I hvertfall i enkelte områder som Oslo hvor mye av befolkningen har nesten bare røtter utenfor Kristiania/Christiania.

Vi ser av de to første plottene at mestepartene av bidrag kommer fra medlemmer i Oslo-området, selv om oppslutning i prosent av medlemsmasse ikke er høyest i samme område
http://www.dis-norge.no/distreff/stat_050416/bidragsytere_fylkesvis.PDF, http://www.dis-norge.no/distreff/stat_050416/bidragsytere_lokallagsvis.PDF og (http://www.dis-norge.no/DISadmin/login/lagrapport_distreff.php. (Medlemsfordelingen finner du her: http://www.dis-norge.no/DISadmin/login/lagrapport.php).
NB. Kun medlemmer i DIS-Norge har adgang til bilder og statistikker.

Av databasens 5.84 millioner rader med opplysninger viser det seg at kun 64344 data gjelder Kristiania/Christiania før 1925 (http://www.dis-norge.no/distreff/stat_050416/bidrag_fylkesvis.pdf). Av disse kommer 32641 data fra medlemmer i DIS-Oslo/Akershus (http://www.dis-norge.no/distreff/stat_050416/landsford_OA.pdf)

Det tyder altså på at medlemmene i DIS-OA har alt overveiende siner aner og slekt utenfor Christiania, men ant. er en god del aner bosatt i Aker i samme periode, i og med andelen data aner er registrert for Akershus

Ser vi derimot på bidragsytere i Aust-Agder ((http://www.dis-norge.no/distreff/stat_050416/landsford_AA.pdf) eller for Møre og Romsdal ((http://www.dis-norge.no/distreff/stat_050416/landsford_MR.pdf) ser vi to andre typiske fordelinger. Mesteparten av aner er registrert i samme fylke med litt kommunikasjon med nabofylkene. Noe som tyder på mye mindre mobilitet i disse områder.

Vi ser samtidig også for disse to fylker et nesten totalt fravær av data for Oslo-regionen. For Møre og Romsdal ser vi litt kommunikasjon mot Oppland.

Man kan også se litt på materiale fordelt dobbelt, dvs. antall bidrag for hvert enkelt fylke stablet oppå hverandre for hvert lokallag eller fylke medlemmene bor i, samt motsatt plott.
Her kan man se diverse trender:
(http://www.dis-norge.no/distreff/stat_050416/stacket_lagsvis.PDF)
(http://www.dis-norge.no/distreff/stat_050416/stacket_fylkesvis.PDF)
(http://www.dis-norge.no/distreff/stat_050416/stacket_bidragsytere_fylkesvis.PDF)

Kanskje du kan rette opp antall beboere i Christiania? Det var ikke sååååå få bebyggere der før 1925 (Selv om nok mesteparten av de arbeidstrengende flyttet til det som er Aker.

(Dog er alle bydeler av Aker tilegnet Akershus, hvis medlemmet skriver Aker og ikke Kristiania etter at deler av Aker ble overført Kristiania)

[dn10020]

Hvorfor Christiania er underrepresentert i DIStreff ? Jeg skulle tro forklaringen er relativt enkel;

1. De første kirkebøkene fra Christiania er ikke på FamilySearch til avskriving.

2. Det er som kjent ingen gårds- og slektshistoriebøker å skrive av.

3. Fra Grønland kom i 1859 og frem til 1880 vokser antall menigheter betraktelig og selv om de fleste av disse menigheten er på FamilySearch, er såvidt jeg har oppfattet det vesentlige menigheter helt eller delvis fraværende ( Fødselsstiftelsen er vel en som glimrer med sitt fravær helt ).

4. Folk flyttet svært ofte, spesielt mot slutten av 1800-tallet. Tellingene i 1883, 1885, 1891 og 1899 er ikke digitalisert. Også adressebøkene må de aller, aller fleste til arkivene får å slå opp i. Ingen snarvei.

5. Det begynner å bli et betydelig antall "dissentere" ved forrige århundreskifte, båre i Kristiania var det 5. metodistmenigheter.

Summen av alt dette betyr at å forske i Christiania/Kristiania betyr arkivbesøk (der er forresten en rekke flere "hjelpemidler" (kildemateriale) - skatteprotokollene er kanskje den best egnede i første omgang for mange). Dette tror jeg er noen viktige grunner til underrepresenteringen av byen i DIStreff. (Det finnes sikkert flere momenter jeg kunne tatt med).

(For det er jo nesten påfallende hvor ofte en feil i en bygdebok blir gjentatt i DIStreff, i alle fall om jeg skal støtte meg til noen svært tilfeldige og uvitenskapelige stikkprøver jeg har gjort når DIStreff lå åpent for "alle", som Alf vet - jeg har ikke sendt inn min database).

Jeg har ikke tallene her, men summering av antall innbyggere i byen vs. Aker ville vel falle klart ut i byens fordel i den aktuelle tidsepoken for innsendere til DIStreff.

[dn01013]

Hvorfor Christiania er underrepresentert i DIStreff ? Jeg skulle tro forklaringen er relativt enkel;

1. De første kirkebøkene fra Christiania er ikke på FamilySearch til avskriving.

Er kirkebøkene for Aker det?

2. Det er som kjent ingen gårds- og slektshistoriebøker å skrive av.

Vel neppe for Aker heller?

(For det er jo nesten påfallende hvor ofte en feil i en bygdebok blir gjentatt i DIStreff, i alle fall om jeg skal støtte meg til noen svært tilfeldige og uvitenskapelige stikkprøver jeg har gjort når DIStreff lå åpent for "alle", som Alf vet - jeg har ikke sendt inn min database).

Antall åpne bidrag utgjør kun en bitteliten del av materialet. Men det kan kanskje stemme at mye høstes fra bygdebøker, evt. flere. Evt. slektsbøker. Har nok noen "synder" selv der også. Du mener altså alt skrevet av bygdebøker og slektsbøker er konsekvent feil? (Jfr. tidligere diskusjoner på IRC)

Jeg har ikke tallene her, men summering av antall innbyggere i byen vs. Aker ville vel falle klart ut i byens fordel i den aktuelle tidsepoken for innsendere til DIStreff.

Det vil jeg tro. Derfor ville jeg ha trodd flere hadde med mer slekt i Christiania.

Kanskje du skulle skrive en artikkelserie i S&D om hvordan forske på sine aner i Christiania og evc. Aker. Gjerne beskriv en enkelt kilde i hver artikkel- Kanskje flere oppsøker både Riksarkiv, Statsarkiv, Oslo Byarkiv og andre relevante arkiver i byen

Hansken er kastet.

Eller kanskje de aller fleste nedstammer fra innflyttede bønder og fiskere og derfor ikke har aner i Christiania, og at etterslekten av borgerne i Christiania gjør annet enn å forske på slekta

F.eks. Herstad-boka har masse personer i Oslo etc. men de er innflyttet fra Vestfold alle mann og er født for sent til å komme med i Distreff, likevel er nok en del av Christianiaborgerne i Distreff kommet fra Herstadboka

[dn03022]

Det er mange interessante problemstillinger her !
Hvis vi f eks tar utgangspunkt i Christiania pr 1680, så var byen, med sine ca 6.000 til 6.500 innbyggere, folkerikere enn samtlige prestegjeld/herreder i hele landet. (Med unntak av Bergen og Trondhjem.) Er det logisk at det er færre idag som slekter fra christianiafolk per 1680 enn fra folkerike (enn si: folkefattige) landssogn, som Gjerpen, Ringsaker, Ullensaker, Eidsvoll, Fet, Sandeherred osv. ?

Nei, det er ikke det. Når Christianias befolkning per 1680 var betydelig større enn i prestegjeldene på landet, skulle vi vente å finne flere idag (i inn- og utland) med aner fra Christiania enn fra landssognene.

Vi kan sette opp et tilsvarende eksempel for f eks 1815, da Christiania hadde 15.000 innbyggere (eller deromkring), mer enn praktisk talt samtlige prestegjeld i landet ellers.

Forklaringen på at færre er kjent med sine aner fra Christiania (og Oslo), er den manglende slektsforskningen, intet annet. Kilder er det nok av, så problemet ligger ikke der.

[dn01013]

(For det er jo nesten påfallende hvor ofte en feil i en bygdebok blir gjentatt i DIStreff, i alle fall om jeg skal støtte meg til noen svært tilfeldige og uvitenskapelige stikkprøver jeg har gjort når DIStreff lå åpent for "alle", som Alf vet - jeg har ikke sendt inn min database).

Vil for øvrig gjerne sitere hva som fremkommer på hver side med slektstavler ang. dette med å bruke Distreff som kilde.

Hensikten med DIStreff er ikke å være en kilde for å finne dine aner, men derimot en tjeneste for å finne andre slektsforskere som forsker på samme slekter som deg. Dessuten, DIStreff er i beste fall en sekundærkilde. DIS-Norge kan ikke garantere at de viste data - verken slektsrelasjonene eller slektsnotisene - er korrekte.

Vi anbefaler på det sterkeste at alle data som man kommer over i DIStreff, sjekkes med bidragsyteren og mot originalkilden. Vær også klar over at bidragsyter også sitter inne med mye informasjon som ikke vises her og som du kan ha stor glede av. Dessuten blir du kanskje kjent med en fjern slektning

[dn03022]

Og til Alf har jeg denne kommentaren (til din invitt om å skrive artikler om hvordan man forsker slekt i Christiania/Oslo-kilder):

Jeg tviler på at en eller flere slike artikler idag ville ha noen virkning. Istedet vil jeg spørre: hvem skulle være målgruppen for slike artikler? Sagt på en annen måte: finnes det slektsforskere idag som gjerne vil gi seg i kast med Christiania/Oslo-kilder som ikke vet hvordan de skal starte med kildene?

[dn10020]

Såvidt jeg husker er heller ikke Akers første kirkebøker på FS, om jeg husker rett begynner Aker sammenhengende fra 1714, det er en tidligere bok 1656-88. Tror ikke noe av dette er på FS, er ikke sikker, men ville bli svært overrasket om tidligste Aker var med. Oslo begynner i 1734, jeg tror heller ikke den er med. Men jeg sitter i Visby og har problemer med å kontrollere egne utsagn så de må tas med forbehold.

Nei, det er ingen gårds- og slektshistorie for Aker heller.

Nei, jeg mener ikke at alt som skrives av er feil - det meste er riktig (kanskje ikke dato'ene i Finne-Grønn's Elverums-bøker - skrevet med et skjevt smil), men poenget er at de feil som finnes, gjentas og etter noen tid plutselig tilsynelatende opptrer som flere, innbyrdes uavhengige, kilder. Dette var et problem allerede på 1800-tallet, selvsagt i en langt mindre målestokk og på et annet nivå.

Ved folketellingen desember 1900 bodde nær 10% av landets befolkning i Kristiania. Etter hukommelsen, byen var vel en av Europas raskest voksende byer på siste halvdel av 1800-tallet.

Ja, det er riktig at en stor del innvandret til byen. Men en ikke uvesentlig del flyttet faktisk fra Christiania (nå er vi på 1700-tallet) eller bodde i byen i kortere perioder. Så antallet Christiania-mennesker er høyere en antatt. Feilregningen skyldes at i f.eks. i byhistorien har man summert levende fødte og begravede og tilskrevet "overskuddet" innflytting. Det man ikke har sett, er at en god del av de døpte ikke finnes blandt de begravede - nettopp på grunn av utflytting. Svært grovt anslått, antall mennesker bodd i Christiania 1680-1800 dobbelt så mange som man har operert med. (En annen feilkilde barn som bare er hjemmedøpte, men dør før stadfestelse av dåpen, de er bare oppført under begravede. I tillegg dødfødte som selvsagt bare står under begravede - til sammen et ikke lite antall over hele perioden).

Dette ble mye omtrentlig, men er tilbake fra Gotland i mai og kan være litt mer presis. Mye av makromaterialet har jeg ikke for hånden her ( det vil nesten ingenting).

Se vidt jeg forstår S&D og DIS sentralt, har de ikke særlig interesse av arbeid av den art jeg gjør - Christiania til 1815 - (riktignok omtalt at "noe" foregår" i siste S&D, men ingen har tatt seg bryet med å spørre hva) og pr. mail har jeg fått vite at "det slektsfaglige" var overlatt til AU'et som skulle komme med en form for innspill til møtet nå (antar jeg).

Som du ser av siste S&D, har også formannen sterkt tonet ned tidligere prioriteringen av "de viderekomne". S&D ser ut til å ha funnet en plass hvor NST og Genealogen tar seg av det genealogiske stoffet, mens S&D behandler viktige perifieriområder som opptar mange. Jeg vet ikke om det var tilfeldig, men det er godt mulig at dette er en bevisst profil man legger seg på.

Aker er ikke jeg den rette til å skrive om uansett, der er det faktisk ganske mange som holder på. Så jeg konsentrerer meg om Christiania.......og Visby.

[dn01013]

Og til Alf har jeg denne kommentaren (til din invitt om å skrive artikler om hvordan man forsker slekt i Christiania/Oslo-kilder):

Jeg tviler på at en eller flere slike artikler idag ville ha noen virkning. Istedet vil jeg spørre: hvem skulle være målgruppen for slike artikler? Sagt på en annen måte: finnes det slektsforskere idag som gjerne vil gi seg i kast med Christiania/Oslo-kilder som ikke vet hvordan de skal starte med kildene?

Slik jeg tolker GKB sine utsagn må man inneha spesialkunnskaper for å bruke disse kilder. Da tror jeg mange hopper av før de forsøker seg i det hele tatt
En del artikler om hvilke materiale som foreligger og anbefalte angrepsvinkler tror jeg ville hjelpe til å avmystifisere disse kildene i vesentlig grad.

[dn10020]

Jeg ser at Tore kom meg i forkjøpet mens jeg skrev. Men han berører egentlig akkurat det jeg skriver om på slutten.

[dn10020]

Nei, ikke spesialkunnskaper for å bruke kildene, de er ikke spesielle (men mange). Men spesialisering må nok til om man skal skrive Christiania-genealogi.

[dn10020]

Veil, jeg forutsetter at man kan lese kildene og forstå dem.

[dn03022]

Det er ganske mange med aner fra Christiania/Aker/Oslo som gjennomgår de publiserte folketellingene og andre internettressurser. Vanskelighetene blir bl a å finne folk i kildene før 1865 goft nok til at det blir slektskunnskap utav det hele. Vanskelighetene er der, og dermed også grunnlag for å skrive artikler som veileder slektsforskerne. Men finnes de? Det vil si: finnes de som vil arbeide på den måten, med å kartlegge aner bakover i byen, og er villige til å investere den tid som trengs? Jeg tviler på det. Jeg er litt pessemist, i likhet med Geir (selv om vi er pessemister om litt forskjellige ting).

Den riktige måten å gå frem på, er selvsagt ved et bredt anlagt bygde- og bybokprosjekt av typen gårds- og slektshistorie, der kildene bearbeides hver for seg for deretter å utnyttes maksimalt i et større manus. På lang sikt vil de interesserte finne sine christiania- og aker-aner.

[dn01013]

Såvidt jeg husker er heller ikke Akers første kirkebøker på FS, om jeg husker rett begynner Aker sammenhengende fra 1714, det er en tidligere bok 1656-88. Tror ikke noe av dette er på FS, er ikke sikker, men ville bli svært overrasket om tidligste Aker var med. Oslo begynner i 1734, jeg tror heller ikke den er med. Men jeg sitter i Visby og har problemer med å kontrollere egne utsagn så de må tas med forbehold.

FLott, men dette forklarer likevel ikke fraværet av personer som levde i tiden 1900-1925 som er den siste perioden vi registrerer data for.

Sett at alle 32000 linjer (tilsvarer ca. 8000-10000 personer) alle var fra tiden 1900-1925 så gjenstår det langt fra å være vesentlig del av materialet totalt for 1900-1925 som ved siste statistikk er 600883 linjer.

Totalt er statistikken
0 1042
-1500t 157336
1600-1649 272572
1650-1699 590151
1700-1749 1034249
1750-1799 1451754
1800-1849 1698751
1850-1899 1939090
1900-1949 600883

NB sum overstiger totalt 6 millioner fordi en person født 1789 og nevnt i 1825 telles to ganger.

Å begynne å trekke inn 16. og 17.-tallet som årsak på manglende slektsforsking på Oslo-folk er på tynt grunnlag. Materialet tyder mer på at de som forsker på Oslo-slekter før 1925 ikke leverer materiale til Distreff og at de som leverer gjør det i håp om å finne slektningene sine på andre kanter av landet.

[dn03022]

Alf, mener du at jeg hevder det er noe med 1600- og 1700-tallet som er årsak til manglende slektsforskning vedr osloaner ? Jeg kan ikke huske å ha uttrykt noe slikt. Du må ha misforstått.

Jeg legger merke til tallet 0 (år null) og 1042, som vel betyr 1042 personinnførsler ved Christi fødsel. Hvorfor sletter du ikke bare slikt tøys ?

[dn01013]

Alf, mener du at jeg hevder det er noe med 1600- og 1700-tallet som er årsak til manglende slektsforskning vedr osloaner ? Jeg kan ikke huske å ha uttrykt noe slikt. Du må ha misforstått.

Det har jeg ei heller ment å si. Men før folk kommer tilbake til 1600-1700-tallet med sine aner i Christiania er det naturlig at man har registrert mange flere aner på senere tidsrom, helt frem til 1925.
I og med det er lite også på et tidspunkt det var stor innvandring, betyr det at de som leverer data er spesielt de hvis foreldre har flyttet til Oslo først etter 1925 og man sender inn materiale i håp om å få treff mot slekta ellers i landet.
Oslo-borgerne synes mer eller mindre å glimre med sitt fravær, relativt sett. (10000 personer er jo en god del, men likevel, en liten del av av et materiale på nesten 2 millioner individer (6 millioner datasett)

Jeg legger merke til tallet 0 (år null) og 1042, som vel betyr 1042 personinnførsler ved Christi fødsel. Hvorfor sletter du ikke bare slikt tøys ?

Hvor disse dukker opp fra er jeg usikker. Mulig en bug. Vi opererer strengt tatt med en nedre sperregrense på år 1000 (av sikkerhetsmessige årsaker, f.eks. vil 197? komme ut som år 197 og åpne for mulighet for uttrekk fordi år 197 er veldig lenge siden. Mente å ha tettet alle hull med år 0, men kan ved et uhell ha åpnet for noe igjen.
Å stryke i databasen er ikke liketil, i og med det ikke er snakk om noen Aksess-database eller lignende, men en flat tekstfil på 750 MB, langt større enn noen som helst teksteditor kan åpne for redigering.

[dn03022]

Ok, jeg skjønner meg jo ikke på disse tekniske sakene.

Merkelig at oslofolk skulle være underrepresentert. Det kunne være interessant å finne årsaken til dette. Hvor mange personer er p.t. registrert, med bosted Christiania omkring år 1900 - utav de 200.000 som bodde i byen på det tidspunktet ?

[dn01013]

Ok, jeg skjønner meg jo ikke på disse tekniske sakene.

Merkelig at oslofolk skulle være underrepresentert. Det kunne være interessant å finne årsaken til dette. Hvor mange personer er p.t. registrert, med bosted Christiania omkring år 1900 - utav de 200.000 som bodde i byen på det tidspunktet ?

Mest sannsynlig ligger forklaringen i at bare 18.3% av medlemmene har bidratt med data til Distreff.

For øvrig håper jeg å få tid en gang til å analysere det du spør om. Det krever dog en del programmeringsarbeide. Får se hva jeg får tid til.

[dn03022]

Det åpner seg nye muligheter for slektshistorisk "oversyn" eller syntese, når en kan si noe om andelen av en befolkning som er med i distreff-basen. F eks 2 % av Christianias befolkning omkring 1801 mot 10 % av Bergens. Eller 5 % av Lesjas befolkning ca 1660 mot 0,1 % av Akers.

[dn10020]

Alf, hva kvalifiserer til en linje. Vil følgende (enkle) registreringer på en person;

døpt
viet
begravet
skifte
adresse
yrke
skatt
borgerskap
borgervæpningen
fadderskap
forlover
hver gi en linje i oversikten din, her ialt 11 linjer (ektefellen sine egne linjer, felles handlinger registreres som to linjer ?) ? Hvis ikke, hva kvalifiserer til én linje ?

Om overstående skulle være riktig, ville bare min database i tilknytning til Christiania utgjøre godt over 10% av den totale database for f.eks. 1700-49 og 1750-99 når første fase avsluttes om ikke så altfor, altfor lenge - forsiktig anslått. Siste halvdel av 1600-tallet vil neppe komme dårligere ut. Men for øyeblikket blir dette kun kvalifisert gjetning.

Hvorfor DIStreff da er underrepresentert mht. Christiania, har forsåvidt både Tore og jeg svart på - jeg ser ingen forskjell på Tores og mitt syn her.

Selv med langt strengere kriterier for å kunne kvalifisere til "en linje", vil databasen utgjøre mange prosent av DIStreff's totale antall linjer i de aktuelle periodene. Et tilleggspoeng - ikke en eneste linje er avskrift av en annens arbeid. (Det betyr ikke at basen er feilfri).

[dn01013]

Alf, hva kvalifiserer til en linje. Vil følgende (enkle) registreringer på en person;

døpt
viet
begravet
skifte
adresse
yrke
skatt
borgerskap
borgervæpningen
fadderskap
forlover
hver gi en linje i oversikten din, her ialt 11 linjer (ektefellen sine egne linjer, felles handlinger registreres som to linjer ?) ? Hvis ikke, hva kvalifiserer til én linje ?

Dette kan gi en eller flere linjer, alt etter hvor mange sokn og kommunenavn som er involvert i disse ting.

Primært trekker vi ut dato og sokn og/eller kommune for født, døpt, konfirmasjonsdato, vielsesdato, forlovelsesdato, dødsdato og begravelsesdato samt dato barns fødsel. Alt dette legges i en ekstraksjonsfil som kalles for db<medlemsnr>.REG. Vi trekker også ut dato og sted for EVEN samt en rekke andre hendelser som vi vet skal kunne registreres med dato og sted.
Alle sted samles i en liste og etter første del av kjøringen (hvor kun sted og navn samles inn for videre behandling) sjekkes alle stedsnavn funnet og relateres til sokn og kommune. Har sokn og kommune samme navn samles kun kommunenavn, men har sokn og kommune forskjellig navn, f.eks. Tørdal, så samles både Tørdal og Drangedal i dette tilfelle.
Alle enkeltbegivenheter samles i REG-fila og etter gjennomkjøring av hele Gedcom-fila sorteres REG-fila mhp. på navn, Gedcom-ID, sted og dato. Alle linjer for samme person som gjelder samme sted samles til en linje hvor første og siste årstall nevnt på samme sted skrives til fil samt alle notiser dette gjelder. For hver linje lagres både normalisert navn på person, unormalisert navn (som vises på skjerm, mens normalisert navn brukes ved søket, aldri det som vises på skjermen), samt full stavemåte av hvert stedsnavn for begivenhet samt full dato for begivenheten. Pr. idag vises ikke disse data, men kan bli med i senere versjon av DIStreff. Når dette kan gjøres tilgjengelig vet vi ikke pga. lite bemanning av programmeringssiden av DIStreff på nett. (Når noe fungerer, hvorfor tilby seg til å lage det bedre)

Har du beskrevet hele tidsløpet for en person i et sokn og sokn og kommune heter det samme vil en person gi opphav til en linje, med årstall som ant. spenner fra fødselsår til dødsår og angis med f.1720-d.1805. Hvis du har registrert et skifte året etter dødsfall, f.eks. 1806 vil tidslinja vises som f.1720-1806. Hvis siste begivenhet registrert er giftemål, vil også dette vises kun som årstall ( ). (Visning av at det er et gifte medfører stort arbeide, både i Gedtreff, men mest i Distreff på nett)

Har personen flyttet på seg, eller haun giftet seg i et annet sokn og fikk barn i et tredje sokn (evt. døpte barnet i kirken barnets oldemor ble døpt, tilfelle f.eks. med min egen mor), så vil det bli en linje pr sokn og evt. pr kommune. F.eks. vil en person som aldri var utenfor Tørdal likevel bli registrert i databasen med to linjer, fordi noen skriver kun Tørdal, mens andre registrerer kun Drangedal. I dette tilfellet vil vi være sikret tilslag mot hverandre i Drangedal.

HÅper dette oppklarer litt. (Samt oppklarer det mange har lurt på, hvorfor angis steder jeg aldri har registrert om personen. En ringte meg en gang og lurte (litt sint) på hvorfor jeg mente at hans bestefar var registrert i Tønsberg mens han i hele sitt liv alltid hadde bodd i Drammen. Han ble litt stille da jeg spurte om han hadde registrert feil om hvor han giftet seg? Nemlig, i Tønsberg.
Andre har lurt på årstall og sted for barn. Om ikke mannen var tilstede, vil jeg mene at i de aller fleste tilfeller var i hvertfall mora der. Adopsjon på 1700-tallet var vel neppe vanlig. Så får man heller leve med de ytterst få tilfeller hvor vi bommer grovt.

Om overstående skulle være riktig, ville bare min database i tilknytning til Christiania utgjøre godt over 10% av den totale database for f.eks. 1700-49 og 1750-99 når første fase avsluttes om ikke så altfor, altfor lenge - forsiktig anslått. Siste halvdel av 1600-tallet vil neppe komme dårligere ut. Men for øyeblikket blir dette kun kvalifisert gjetning.

Hvorfor DIStreff da er underrepresentert mht. Christiania, har forsåvidt både Tore og jeg svart på - jeg ser ingen forskjell på Tores og mitt syn her.

Selv med langt strengere kriterier for å kunne kvalifisere til "en linje", vil databasen utgjøre mange prosent av DIStreff's totale antall linjer i de aktuelle periodene. Et tilleggspoeng - ikke en eneste linje er avskrift av en annens arbeid. (Det betyr ikke at basen er feilfri).

Flott! Vi ser alle frem til at du bidrar!!

[dn10020]

Nice try, Alf

[dn01013]

Nice try, Alf

Men uvellykket ?? Jaja.

[dn10020]

Dessverre Alf.