oppkallinger/ navnetradisjoner

[dn36982]

Har funnet tre tre-fire tilfeller i egen familie der man kalte opp neste barn av samme kjønn etter et barn som var dødfødt eller som døde unge. Det var kanskje for å hedre de døde barna? Barnedødeligheten var åpenbart ganske høy, fin skikk synes jeg.. Et par slektninger fikk åtte barn, hvorav bare 4 vokste opp...

[Paul Johan Hals]

Det har vært ganske vanlig over hele landet å kalle opp et barn etter en bror eller søster som var død. Dødfødte ble ikke døpt, men barn som døde like etter fødselen var som oftest hjemmedøpt hvis mulig.

Mvh Paul

[dn36982]

Kan det bety at hvis det står hjemmedåp, så er det fare for at barnet kan dø, tror du?

[Paul Johan Hals]

Se § 8 her: http://www.hf.uio.no/iakh/tjenester/kun ... 02_08.html

I tillegg skulle et barn døpes innen 5 dager ( 8 dager på landet). Hvis dette ikke var mulig pga. sykdom/svakelighet eller lang vei til kirken skulle barnet hjemmedøpes. Hjemmedåpen skulle bekreftes i kirken etterpå.

Håper dette vil være til hjelp.

Mvh Paul

[gj12185]

Det ble nok også fortatt hjemmedåp i familier der mannen arbeidet borte, f.eks. i en annen bygd, på sjøen eller på et anlegg, og ikke hadde anledning til å være tilstede i kirken.
En veldig interessant kilde som mange ikke er oppmerksom på, er alle dokumentene i arkivet til Statistisk Sentralbyrå for årene 1828-2000 , ca. 22000 stk., som er digitalisert og tilgjengelige her: http://www.ssb.no/a/histstat/ Der finnes det sikkert endel materiale om dette emnet.
Dissentere, medlemmer av div. religiøse sekter/misjoner, hjemmedøpte ofte barna, for dem var ikke statskirken 'bra nok'! Mine besteforeldre på farssiden tilhørte Den Indre Misjon, og min fars og hans 6 søskens hjemmedåper rundt 1920-tallet er faktisk ikke registrert noe sted, før ved konfirmasjonen. Der står det et eget notat i kirkeboka med henvisning til hvem som utførte hjemmedåpen, dåpsvitner og dato.