Test filosofi

[dn17500]

Hei Ole Bjørn

Som tidligere sagt er jeg relativt ny hobbyslektsgransker, og relativ nytt medlem av DIS. Jeg har derfor ikke fått med meg starten på dette med testing av slektsprogrammer og hvilken filosofi som er lagt til grunn for disse.

Det er mulig jeg tar fullstendig feil, men siden det nå er tilkommet mange nye testkriterier så aner meg at testkriteriene er summen av alle programmenes egenskaper. Så er det blitt satt poeng på egenskapene etter deres "viktighet".

Jeg tar sikkert opp gamle temaer på denne måten, men likevel det er kommet mange nye med så en repetisjon skulle vel ikke skade.

Mvh
Per Kåre

[Ole Bjørn Darrud]

Hei Per Kåre,

formålet med testarbeidet kan sammenfattes slik:

* Gi norske slektsforskere (nye og erfarne) relevante fakta om slektsprogram slik at det kan tas et selvstendig valg.
* Vise hvilke program som gir brukeren størst grad av valgfrihet som støtte for sin hobby-forskning.
* Advare slektsforskere mot program med innelåsende effekter, fatale feil og/eller alvorlige eksport/import feil.

Det finnes en "filosofi" (overordnet tanke) bak presentasjon av testresultat/anbefaling av program:

* Det er opp til deg som slektsforsker selv å velge program.

Testen + at du selv prøver 2-3 program skal gi deg et "godt nok" grunnlag for dette valget.
Det er derfor ikke noen vekting av kriteriene direkte når poengsummene summeres.
Du må selv plukke ut de kriteriene som er vesentlige for deg og så velge et program som passer best til din "profil" (erfaring/bruksområde/smak).

Det er imidlertid klart at utvalget av kriterier og antall "beslektede" kriterier som det er valgt å teste programmene opp i mot indirekte fører til en fokusering og vekting slik resultatene presenteres i dag.
Det er derfor viktig at du selv er bevisst hvilke kriterier som er relevante for deg.
Det er også derfor testkriteriene er utvidet.

Når det gjelder utvalg av kriterier er det til syvende og sist Arbeidsutvalgets skjønn som bestemmer hvordan de utformes og hvilke som tas med.
Kriteriene vi har idag (både de offisielle og de som er i "beta-test") er et resultat av hva som ansees som gode egenskaper i kjente program + åpenbare mangler ved de samme programmene + ideer om hva som kan bli aktuelt å fokusere på fremover.
Forslagene til kriterier har fremkommet i åpner "høringer" + direkte på e-post.
Som du ser er det ikke en blå-kopi av programmenes menyer/funksjonslister som ligger til grunn.
Kriteriene er forsøkt etablert på et program-uavhengig grunnlag.

Det er svakheter ved "testen" (som ved alle andre tester). Hovedsvakheten i dag, slik jeg ser det, er at det krever at du er en erfaren slektsforsker med data som hjelpemiddel for å få fullt utbytte av resultatene.
En nybegynner skjønner ikke så mye av de testkriteriene som foreligger.
Denne svakheten vil vi forsøke å utbedre ved å være tydeligere på hvilke program en nybegynner bær prøve før han/hun velger.
Videre vil det komme korte "anmeldselser" av programmene som også beskriver "brukeropplevelsen". Dette siste er subjetivt, men jeg tror det vil gjøre det enklere for nybegynnere da.
De som selger/promoterer de enkelte programmene er mer enn subjektive i sine kommentarer og DIS-Norges kommentarer vil kanskje skape en balense i dette.

Hmmm... dette ble et langt innlegg, men spørsmålene dine er relevante og svaret vil kanskje interessere flere.

Forslag til kriterier/endring i kriterier er alltid velkomne!
På et tidspunkt i nær fremtid (timer) vil de nye kriteriene "låses" slik at vi kan ferdigstille testingen mot disse.
Endringsforslag vil deretter "lagres" til en senere revisjon av kriteriene.

Mvh
Ole Bjørn

[dn17500]

Hei Ole Bjørn

Jeg forstår at det er lagt et grundig og tidskrevende arbeid bak testene, og at resultatet bygger på fakta, dog med en vurdering i og med at den enkelte tester må velge poeng på en skala.

Da jeg valgte program var det ikke med bakgrunn i DIS-testen, jeg valgte igrunn det første jeg fant, norskprodusert og svært enkelt og liketil.

Jeg ble senere klar over DIS-testen og så at dette programmet ble veiet og funnet for lett på grunn av "manglende" egenskaper. Flere av disse manglende egenskaper har mitt nye program (Embla) men flere av dem jeg har fremdeles ikke tatt i bruk, og tviler på at jeg kommer til å gjøre det i særlig grad. Det var helt andre årsaker til at jeg byttet program, fravær av produsentens support.

Jeg har i ca 15 år vært yrkesmessig bruker av AutoCad, et program for teknisk design. Jeg har fulgt med programmet i dets utvikling fra de tidligste versjoner og fremover. Dette programmet har svært mange egenskaper/ komandoer, og jeg antar av disse brukte jeg ca 25%. De resterende var rett og slett finurligheter som jeg overhode ikke trengte for å få gjort det jeg skulle, greide meg godt uten.

Jeg er defor betenkt på at høyeste skår i en test (og dermed en DIS anbefaling) gis til det program som har flest egenskaper, herunder finurligheter.

Når du også forteller meg at nybegynnere bør ta utgangspunkt i testen + prøve 2-3 programmer, ja da synes jeg det blir vanskelig å velge for førstegangskjøpere av programmer.

Det er lagt ut en avstemning for slektsprogrammer på Slektsforum, som jeg antar ikke har så stor verdi. Viser vel heller de forskjellige programmenes markedsandeler for det blir vel so "den beste bilen i verda det er den je har nå".

Er det blitt diskutert andre vinklinger på testing/anbefaling av programmer?

[Ole Bjørn Darrud]

Per Kåre,

hvis du studerer kriteriene og resultatene kan du grovt se at når det gjelder innlegging av data er programmene "likere" enn når det gjelder vedlikehold/skjermvisning og spesielt rapporter.

Videre vil du forhåpentlig se at kriteriene er formulert slik at det er brukers valgfrihet mhp rapporter og den støtte i innlegginsarbeidet som gis som premieres.

Basert på års erfaring vet vi at begge disse områdene vil brukere sette mer og mer pris på over tid. Dette er også en filosofi vi forsøker å forfølge videre.

Det er lett å konkludere med at de program som scorer mest har flest funksjoner. Vi forsøker å få frem program som gir valgfrihet og forenklet innlegging av data. Dette blir ytterligere understreket i de utvidede kriteriene.

DIS-Norge har til nå ikke gitt en eneste anbefaling til en nybegynner som sier at det program scorer høyest anbefales til alle.

Vår offisielle anbefaling pt er slik:
Prøv 2-3 program
Legg inn 30-50 relaterte personer med historier og kildehenvisninger
Kan du enkelt gjenbruke innlagte stedsnavn og kildedetaljer?
Prøv forskjellige rapporter
Finner du de rapportene du ønsker?
Kommer alle innlagte personer/informasjon med?
Har du tilstrekkelig valgfrihet mhp layout/innhold i rapportene?

Dersom ”alt” må være på norsk og du er nybegynner både mhp slektsforskning og data:
Prøv DISGEN*, Embla, BK

Dersom norsk og norske rapporter ikke er avgjørende og du er nybegynner både mhp slektsforskning og data:
Prøv Legacy, Genbox og DISGEN*

Dersom du har litt dataerfaring og/eller litt erfaring med slektsforskning bør du i tillegg prøve:
The Master Genealogist
Som er et fornorsket program som gir deg som dedikert slektsforsker svært stor valgfrihet.

(Med nybegynner på data menes her en person som kun har basiskunnskap med tekstbehandler og bruk av internett.)

..............
Det er avgjørende å prøve program før man velger.
Vi har med dette pekt ut hvilke program som bør prøves.

Det er ikke noen hemmelighet at testingen er omfattende og krever mye av ansvarlig for testingen + de velvillige "superbrukerne" som er med på å verifisere testresultanene.
Ideelt sett kunne vi tenkt oss en enklere form for test.
Kanskje vi kan gjøre det i neste runde.
Nå har mange av programmene kommet så langt i sin utvikling på basale funksjoner at det kanskje ikke er like nødvendig med så omfattende tester om 2-3 år?

Igjen er forslag til "scope" for testarbeidet velkomne.
Ha i tankene at dette er frivillig arbeid slik at en koordinert prosjektstyring som krever samtidig tilstedeværelse og respekt for tidsfrister av erfaring ikke fungerer...


Ole Bjørn

[Otto Jørgensen]

Jeg har generelt et ankepunkt mot krav i testen. Det er at på enkelte punkter forteller eller rettere forlanger testen at man skal gjøre enkelte ting på spesiell måte.

Grunnen til at jeg tar opp dette, er at det er resultatet for brukeren som som er viktigst og ikke hvordan ting gjøres eller legges inn i et program.

En ting som ofte har vært diskutert har vært hvordan navn skal allokeres. Det er i grunnen mange måter, men kan nevne to.
_ legge alle navn inn i dedikerte felter (rubrikker)
_ skille mellom ulike deler av navnet med f.eks. "komma-tegnet"
Hvis begge løsninger gir samme resultat i rapporter og GEDCOM m.m., bør det ikke stilles krav til den ene eller andre formen for innlegging og ingen av de bør gis noe fortrinn fremfor den andre løsningen.

[dn17500]

Hei Ole Bjørn

Min oppfatning er at når det publiseres en sammenligningstest av sammenlignbare varer, ja da er testprosedyren utformet av testeren og dermed blir jo det publiserte resultat mer eller mindre en anbefalings rekkefølge. Ref. TV2 hjelper deg tester. Jeg ser ikke bort fra at jeg ikke er alene om den oppfatningen.

Du nevner DIS-offisielle anbefalinger. Hvor finnes disse på DIS-hjemmeside? Hvor finner jeg grunnlaget (testprosedyren) for disse anbefalingene?

En test er normalt en kvalitetskontroll, og kvalitet er et spesifikasjonsnivå. Jo høyere et produkt er spesifisert, dess høyere kvalitet. Jeg spurte i mitt første innlegg om testprosedyren var summen av alle de testede programmer egenskaper, noe du ikke benektet. Håper ikke jeg missforstod deg.

For meg blir dette litt galt, her det er ikke kjøperene (representert ved DIS) som legger høyden på lista, det er det programutviklerne som gjør.

Med all den erfaring i slektsgransking og bruk av data for det samme som DIS representerer, burde det være DIS som spesifiserer kvalitetsnivået og så får programutviklerne strekke seg etter dette.

Det er mer enn "scope of work" som må utarbeides for en prosedyre. Noe av det viktigste er prosedyrens "purpose", og den viktigste hensikt med en DIS testprosedyre er vel å fremskaffe et testresultat som er en anbefaling til organisasjonens medlemmer om hvilket program de bør velge for å kunne utøve sin slektsgransking enten de er nybegynnere eller erfarene, om de er profesjonelle eller amatører, om de er datakyndige eller ikke. Hva annet kan vel hensikten være?

Mvh
Per Kåre

[6878]

Ole Bjørn, kan du ikke pynte litt på det du har skrevet over og legge det inn som en prioritert melding/tema under DIS N's programtester. Dette er meget nyttig info.

Geir

[Ole Bjørn Darrud]

Per Kåre

Hvordan kan du trekke slike konklusjoner?
Hvilke fakta har du for dine konklusjoner, eller er det kanskje misforståelser?
Forståelse og verifikasjon av fakta er grunnleggende for alt kvalitetsarbeid, skulle jeg tro.
Kanskje du bør lese innleggene en gang til før du konkluderer som du gjør.

1 Det står uttrykkelig i mitt innlegg at det ikke er funksjonslisten til programmene som ligger til grunn.
2 Det er videre understreket at DIS-Norge ikke noe sted anbefaler til alle det program som scorer mest. Bruker selv må vlege ut fra eget behov.
3 DIS-N testen setter opp konkrete krav til programmene. Det er ikke programleverandøren som gjør dette.
4 Purpose/formål er beskrevet tidligere. Hvorfor stiller du spørsmål om dette?
5 Vi er i gang med å utbedre svakheten med dagens test, nemlig anbefalingen til nybegynnere.

Dersom du har konkrete forslag til forbedringer så vil de bli behandlet som beskrevet.

Mvh
Ole Bjørn

[dn17500]

Hei Ole Bjørn

Jeg må med hånden på hjertet si at jeg ikke helt skjønner deg.

På den ene side sier du at det ikke er gitt noen anbefalinger til førstegangskjøpere, og på den annen side ramser du opp tre grupper med anbefalinger hvorav den første er til nybegynnere.

Hvilken medlemsgruppe er egentlig testen gjennomført for. Er det medlemmer som ikke har kjøpt seg et program ennå (nybegynnere???), eller er det de "gamle" medlemmene som har hatt sitt program i flere år og som er så inngrodd med dette at de knapt kommer til å bytte.

Mvh
Per Kåre

[Ole Bjørn Darrud]

Per Kåre,

foreslår igjen at du leser det som står før du konkluderer.
Ser ingen grunn til å gjenta meg selv flere ganger.
Slikt arbeid er i kvalitetsverden sløsing og bør elimineres.

Ole Bjørn

[dn17500]

Hei Ole Bjørn

Når meninger og spørsmål blir oppfattet som kritikk, ja da avslutter denne nybegynner av en hobby slektsgransker for sin del denne debatten.

Janteloven lenge leve.

Mvh
Per Kåre

[Otto Jørgensen]

En reaksjon til innlegget

Du snakker om dataerfaring og man skal velge program deretter.

Er det virkelig dataerfaringen som skal avgjøre for hva man skal velge.
Jeg trodde man her snakket om slektsprogram og da er det mer den erfaring brukeren har på slektsforskningsiden og den ambisjon brukeren har til ferdige produkt.

Og produktet er ikke en datamessig lefse, men den utforming og beskrivelse som en bruker legge i sin endelige presentasjon i form av en bok eller hefte, men alle den verbale sammensetning som kun et menneske kan utforme bassert på innsamlet materiale.

Her snakker man ikke om datakunnskap men slektshistoriske egenskaper og evne til å samle data samt mulighet til å forme det endelige resultatet.
Og til det trenger man nødvendigvis ikke store datakunnskaper. Det blir å sette fokuset på helt andre ting enn slektshistorie.

[Ole Bjørn Darrud]

Otto

det er nok slik at enkelte program krever litt mer dataerfaring også, enn andre.

Ole Bjørn

[Otto Jørgensen]

Jo, det er så.
Men tross alt er det også et forhold som må tas med som en viktig faktor og ikke bare med som en del av en gruppering av programmer.

Da bør en også ta med hva ulike programmer krever av ressurser for å fungere med en viss hastighet, mens andre krever mindre. Og her snakker jeg ikke om hva produsenten forteller, men hva sammenlignbare programmer kjøres på samme maskin og i samme driftssituasjon.

Da tror jeg sammensetningen i gruppene kunne blir annerledes enn i først valget

Det er ingen vits å anbefale en "elefant" til en bruker med en maskin som maks kan ta en "skillpadde"

Man kan jo da stille spørsmål om et program hvor brukeren må ha ekstra kunskaper for programmering eller interne tilrettelegginger av tekster etc skal gis pluss eller minus for at dette ikke er en tilrettelagt løsning fra produsent, men at hver og en må snekre sammen eller hente fra en nordisk hjemmeside. Tross alt er det slektsfaglige sider som skal inn i programmet og ikke programmeringgymnastikk.
Man kan gi pluss for fleksibilitet, men minus for at det her må kreves ekstra kunnskaper og at det ikke er tilrettelagt bedre for brukeren, men kreves ekstra tekniske kunnskaper.

Det skal vel ikke forlanges at en dyktig slektsforsker også må være dyktig innenfor datateknikken for at programmet skal gi skikkelig uttelling.

[14525]

Hei Per Kåre,

litt på siden av debatten forøvrig så vil jeg tillate meg å komme med et subjektivt råd til deg.

Brothers Keeper og Embla står alene for nesten 50% markedsandel blant DIS' medlemmer. Begge programmer kan lastes ned og testes ut gratis. De er i utgangspunktet også gratis å bruke, så jeg vil anbefale deg å titte litt på dem, rett og slett for å se hvordan du liker brukergrensesnittet.

The Master Genealogist (TMG) har kun en mindre markedsandel i Norge, men er samtidig vinner i mange tester, deriblant DIS-Norges. Dette programmet kan lastes ned og testes i en begrenset periode.

Jeg må si meg enig med Ole Bjørn Darrud: En brukers generelle erfaringsnivå på bruk av dataverktøy vil kunne påvirke valg av verktøy; en erfaren databruker lettere vil kunne forstå det paradigme (konsept, logisk datamodell, etc) som ligger til grunn for et gitt program.

Mitt personlige valg er TMG. Ikke det mest intuitive for datanoviser. Men - fleksibiliteten både når det gjelder innmelding av data og produksjon av rapporter mener jeg er uovertruffen. Du gjør klokt i å teste ut dette programmet.

Fokus når man begynner å granske slekta ligger gjerne på basisfunksjonalitet: Det å registrere personene, legge inn bildene, og skrive ned bestemors anektoter. Etterhver skifter fokus litt: Hvordan registrere husstanden i folketellingen. Hvordan registrere forlovere og vitner til andre hendelser. Hvordan ta ut fortellende rapporter. Hvordan skrive ut en 100x150 cm anetavle. Hvordan publisere slekta på nettet.

Når fokus skifter vil mange oppleve at de sitter med "feil" program. Programmet som i utgangspunktet dekket det primære behovet som nybegynneren så, dekker ikke de nye behovene. For å si det slik: TMG dekker disse behovene

Vennlig hilsen
Øystein Jakobsen

[Otto Jørgensen]

Jeg tror nok at de fleste programer vil dekke mange av de behovene du skisserer.

En ting er sikkert at de fleste program som er i markedet utvikler seg og etterhvert kommer også flere og flere funksjoner til.
Muligens kommer de med oppdateringer etterhvert som behovene melder seg hos brukerne.

Det er jo også viktig hvordan relasjonene er mellom bruker og programleverandør og i hvilken grad dette er godt og tilfredstillende og ivaretar brukerens interesse

[Anne Berit Hildrum]

>Otto

>det er nok slik at enkelte program krever litt mer dataerfaring >også, enn andre.

>Ole Bjørn

Tja, er det datakyndighet eller er det guts til å prøve seg frem som er det store spørsmålet. Det blir nesten som å si at er du helt uerfaren på data bruk notisblokk, har du litt mer peiling bruk Wordpad, men er du dataflink bruk Word. Da burde det vel gå mer på hvor god hjelp er til å fortelle dge hvordan du gjør hva.

Jeg lurer forresten på om man kanskje også burde teste programmene på ressursbruk og hvor lang tid diverse ting tar å få ferdig ala eksportere og importere GEDCOM og lage ane/etterkommerrapporter.
Dette har vel egentlig liten betyding hvis du har en liten base, men for de av oss som har en stor en er det et avgjørende punkt i valget.

Anne