Lergrovik, FT1900, privat sanatorium for tæringssyke

[Berit Carlsen]

http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcen ... k=134#ovre

Det fremgår av FT av gården drev et privat sanatorium. Er det noen som kan fortelle noe mer om det? Kan ikke se at det står noe om det under Lergrovik i Bolsø-boka. Heller ikke på intenett.
Jeg finner nr. 662 Vilhelmine Svendsen, oldefars søster som innlagt her. Tydeligvis ble hun frisk, for hun døde først i 1938. Hun er merket med x, hva nå det kan bety. Slik jeg tolker det, er det f.o.m. nr. 659 og ut som er pasienter.

[Carsten Henrik Schanche]

Dr. Haakon Philip Fretheim, f. 16-2-1853, død 3-11-1924 opprettet i 1896 Lergrovik sanatorium for tuberkuløse, et av de første private i landet og drev det til 1899.

Kilde: Norges læger.

[Berit Carlsen]

Takk for opplysningen. Det ser jo ut som om det er noen som fortsatte driften etter dr. Fretheims død, siden der fortsatt var pasienter i 1900. Det er kanskje noen som vet mer om sanatoriet.

[Kjell Farstad]

Litt om historien for Lergrovik og tuberkulosehjem for kondisjonerte finnes i konsekvensutredningen for Nye Molde sykehus.

Lergrovik 325 dekar omfatter tunet på gården, innmarka og noe skog. Tunet idag er et komplett storgårdsanlegg fra 1870-tallet med stort hovedhus, driftsbygning, stabbur, tjenerbolig, gartnerbolig, kvern med mer. Lergrovik ble trolig skilt ut fra Fannebostadgården tidlig på 1600-tallet. Sammen med en rekke andre gårder langs fjorden hørte den til det store Vestnesgodset. På 16- og 1700-tallet var den eid av ulike embetsmenn inntil den fra 1763 gikk over på ulike kjøpmennshender. Skottene John Ord og William Leslie eide gården etter tur fram til 1797. De hadde tjent gode penger på klippfiskeksport. Kjøpmann i Molde, Claus Lund Stephensen overtok deretter og drev et mønsterjordbruk på gården, og anla også en parklignende hage. Amtskommunen eide gården fra 1860-70, og solgte videre til Kristiansundskjøpmann Rasmus Brochmann Hegge Parelius. Hans sønn flyttet inn, rev de gamle bygningene og bygde opp anlegget slik det stort sett står i dag. Han rustet også opp parken i engelsk landskapsstil med bl.a. sjeldne vekster og gullfiskdam. Han levde på stor fot med stort tjenerskap, stort fjøs og stor selskapelighet. Dette var i tråd med de andre storgårdseierne innover Fannestranda på samme tid. Her lå storgårder og lystgårder med praktfulle hageanlegg på rekke og rad: Lergrovik, Lubbenes, Retiro og Moldegård. Anleggene var viden kjent og en turistattraksjon på slutten av 1800-tallet. Parelius jr. døde allerede i 1883, bare 34 år gammel. Enken måtte forlate gården i 1890. Fram til 1918 hadde den skiftende eiere. En periode ble det drevet tuberkulosehjem for ”kondisjonerte”. I 1920 kom gården igjen tilbake til Pareliusfamilien. Rasmus Brochmann Parelius Krogh foretok en omfattende modernisering med bl.a. tilbygg til hovedhuset inn mot tunet. Han starter også opp gartneridrift. Nok en gang innhentet den harde virkeligheten familien Parelius. Allerede i 1922 ble gården solgt til grosserer Karl Ludvig Hofseth. Gården har siden vært i denne familiens eie.
Ref. Konsekvens analyse Nye Molde Sykehus Helse N og R HF.