Bursdagsfeiring før i tida?

[dn10731]

Forstår jeg det rett, vart ikke feiring av fødselsdager vanlig før langt inn på 1900-tallet?

I så fall er det vel en av årsakene til de mange aldersfeil i kirkebøker, folketellinger o.s.v. Særlig den registrerte alder ved begravelse kan være riv ruskende feil. Jamt over størrre feil, desto eldre den avdøde var. Folk husket nok sjøl omtrent hvar gamle de var. Hadde trolig også fortalt det til etterkommere en eller annen gang. Men så gikk det både vinter, vår, 10, 20, 30, 40 eller mer enn 50 år, innen de døde. Lett å forstå det kunne gå surr i tellinga da pårørende skulle oppgi gamlingenes alder.

At folk turet, og turet vel, både brøllup og begravelser er kjent. Men at folk på landsbygda feiret bursdag er ukjent for meg. (Mulig det høyere sosiale lag, bybefolkning eller andre rariteter feiret den). Men de aller fleste av forfedrene våre feiret vel ikke bursdagen?

Mvh Ellef Ellefsen.

[Knut Bryn]

Ellef Ellefsen skrev:

Forstår jeg det rett, vart ikke feiring av fødselsdager vanlig før
langt inn på 1900-tallet?

I så fall er det vel en av årsakene til de mange aldersfeil i
kirkebøker, folketellinger o.s.v. Særlig den registrerte alder ved
begravelse kan være riv ruskende feil. Jamt over større feil, desto
eldre den avdøde var. ...

Det er godt mulig at du har rett i at fødselsdager før 1900 ikke ble
feiret slik som i dag, men vi ser jo fra tid til annen i kirkebøkene at
avdødes alder på dødsdagen er meget nøyaktig angitt. Det gjelder kanskje
først og fremst blant de kondisjonerte, men ikke bare det. Jeg tok en
titt på kirkeboka for Årdal for perioden 1712-1732. Der fant jeg disse
innføringene:
- Ole Jacobsens daatter Kirstj 11 Aar 9 Ugge og 9 dage gl.
- Synneve Legrej, 34 1/2 Aar 2 Ugger 3 d. gl.
- Ole Nundalen, 40 aar, 4 maaneder 14 d. gl.
- Elene Ørbech, 74 aar 8 Maaneder 4 Dage gl.
- Peder Bache, 56 aar 8 Maaneder og 3 dage gl.
- Ole Olsen Legrej, 51 aar 9 ug. 2 d. gl.

Av disse var 2 av bygda øverste sjikt, men de andre var av vanlig
bondefamilie. Dette må jo bety at folk ikke var helt likegyldig i
forhold til fødselsdagene, men det er jo ikke sikkert dagene ble feiret.

Knut Bryn, Molde

[Pudde Fjord]

Ellef Ellefsen wrote:

Forstår jeg det rett, vart ikke feiring av fødselsdager vanlig før
langt inn på 1900-tallet?

Jeg vil tro at fødselsdager eller dåpsdager ble markert på ett eller

annet vis, i alle fall for barn og ungdom. Og at man markerte "runde"
dager for de som var eldre.

Sannsynligvis vil dette variere sterkt etter hvor i landet du ser på
dette, og også innen ulike bygder og familier.

Pudde.

[Inger Helene Falch-Jacobs]

Ellef Ellefsen wrote:

Forstår jeg det rett, vart ikke feiring av fødselsdager vanlig før
langt inn på 1900-tallet?

I så fall er det vel en av årsakene til de mange aldersfeil i
kirkebøker, folketellinger o.s.v. Særlig den registrerte alder ved
begravelse kan være riv ruskende feil. Jamt over størrre feil, desto
eldre den avdøde var. Folk husket nok sjøl
omtrent hvar gamle de var. Hadde trolig
også fortalt det til etterkommere en eller annen gang. Men så gikk
det både vinter, vår, 10, 20, 30, 40 eller mer enn 50 år, innen de
døde. Lett å forstå det kunne gå surr i tellinga da pårørende skulle
oppgi gamlingenes alder.

At folk turet, og turet vel, både brøllup og begravelser er kjent. Men
at folk på landsbygda feiret bursdag er ukjent for meg. (Mulig det
høyere sosiale lag, bybefolkning eller andre rariteter feiret den).
Men de aller fleste av forfedrene våre feiret vel ikke bursdagen?

Mvh Ellef Ellefsen.

Jeg tror de fleste ikke visste hvilken dag de var
født, jeg. Ihvertfall bryr ikke presten seg om å
føre inn fødselsdato, bare dåpsdato, når ungene
blir døpt. Denne praksisen er det vanlige til
langt ut på 1800-tallet, mange steder.

Mener å huske at min mor(?) sa da jeg var liten,
at folk ikke feiret fødselsdagen før i tiden, de
"feiret" dåpsdagen istedet. Eller noe sånt.

Men jeg har noen aner i Larvik (Vestfold) på
1700-tallet, det er til og med et sted på en tid
hvor kirkeboka ikke eksisterer lenger. Datoene går
helt tilbake til 1735. Jeg aner ikke hvor mine
slektninger har fått tak i de datoene!

[Pudde Fjord]

Inger Helene Falch-Jacobsen wrote:

Jeg tror de fleste ikke visste hvilken dag de var født, jeg. Ihvertfall
bryr ikke presten seg om å føre inn fødselsdato, bare dåpsdato, når
ungene blir døpt. Denne praksisen er det vanlige til langt ut på
1800-tallet, mange steder.

Mener å huske at min mor(?) sa da jeg var liten, at folk ikke feiret
fødselsdagen før i tiden, de "feiret" dåpsdagen istedet. Eller noe sånt.

Men jeg har noen aner i Larvik (Vestfold) på 1700-tallet, det er til og
med et sted på en tid hvor kirkeboka ikke eksisterer lenger. Datoene går
helt tilbake til 1735. Jeg aner ikke hvor mine slektninger har fått tak
i de datoene!

Folk brydde seg mer om slekten i tidligere tider, noen familier hadde

egne opptegnelser over dette, lenge før kirken ble folketellere. Dette
gjaldt spesielt på større gårder.

Det var også en betingelse for ekteskap, at man ikke var i for nær
slekt. Presten hadde ofte ikke god nok oversikt til å vite dette, men
måtte stole på at de lokale folkene holdt rede på dette.

Pudde.

[dn10731]

"Knut Bryn" skrev i melding news:

Det er godt mulig at du har rett i at fødselsdager før 1900 ikke ble
feiret slik som i dag, men vi ser jo fra tid til annen i kirkebøkene at
avdødes alder på dødsdagen er meget nøyaktig angitt. Det gjelder kanskje

Klippet



============================
Du har helt rett i at avdødes alder fra tid til annen ble angitt
nøyaktig på dagen, slik dine eksempler viser.

Men desverre finnes det nok av eksempler på det motsatte. Især
der hvor alderen settes til et høyt rundt tall. Er iblandt umulig
å slå fast hvem som er begravd. Distriktet jeg pusler mest med,
Norderhov, var et temmelig stort prestegjeld. Mye gjennomtrekk
av arbeidskraft fra andre bygder. Hvis den døde hadde et ordinært
navn lik Ole Olsen og ingen adresse var oppgitt, er det ikke lett.
(En helt annen side av saken er at ikke brått alle begravelser ble
ført inn i kirkebøkene. Eller presten noterte han hadde begravet
"En fattig Mand", En gammel Kone", eller nøyde seg med å ha
"Begrafvet 6 Liig").

Av folketellingene er det vel i 1801-tellinga vi finner størst
aldersfeil?
Et eksempel: I denne tellinga er en av mine tipp-tipp-oldemødre,
Maria Isaksdatter (Isaacsdtr) 32 år. D.v.s. hun gikk i sitt 32.år, og
skulle vært født 1770. I perioden 1765 - 1774 fant jeg 2 mulige
kandidater. Den ene døpt 8.des.1771. Den anden 29.sep.1766.
Ingen av disse var registrert som gravlagt før 1801. Etter mye
arbeid, sjekking av faddere ved dåpen til Marias barn, samt om
hun, mannen eller barna ofte var faddere ved hennes nevøer og
niesers dåp, o.s.v. var det ikke var tvil om at årgang 1766 var den rette.

Dette eksemplet jeg dro frem var litt utenfor temaet. Maria sjøl hadde
trolig styr på hvor gammel hun var. Får skylde på telleren, som trolig
har nøyd seg med å bruke annenhånds opplysninger.

Mvh Ellef Ellefsen.

[dn10731]

"Pudde Fjord" skrev i melding news:

Jeg vil tro at fødselsdager eller dåpsdager ble markert på ett eller annet
vis, i alle fall for barn og ungdom. Og at man markerte "runde" dager for
de som var eldre.

Sannsynligvis vil dette variere sterkt etter hvor i landet du ser på
dette, og også innen ulike bygder og familier.

=============================
Det er mulig skikken med bursdagsfeiringer varierte fra
distrikt til distrikt. Men her i Norderhov var det ikke vanlig,
etter hva jeg har hørt eldre folk berette. Runde tall blir kanskje
en annen sak.

Nok et lite sidespor: I min pusling med etterslekter har jeg
flere ganger opplevd at eldre mannfolk ikke kunne svare på når
deres foreldre var født. Var ikke helt sikre.
På 17 og 1800-tallet var det vel som oftest en av sønnene
som meldte fra til presten når en av gamlingene døde?
Sjøl om foreldrene (kanskje) hadde feiret gullbryllup for
20 - 30 år siden, var det ikke å vente at etterkommere
holdt styr på årene som var gått?

Mvh Ellef Ellefsen.

[Inger Helene Falch-Jacobs]

Pudde Fjord wrote:

Folk brydde seg mer om slekten i tidligere tider, noen familier hadde
egne opptegnelser over dette, lenge før kirken ble folketellere. Dette
gjaldt spesielt på større gårder.

Det var også en betingelse for ekteskap, at man ikke var i for nær
slekt. Presten hadde ofte ikke god nok oversikt til å vite dette, men
måtte stole på at de lokale folkene holdt rede på dette.

Der er du inne på noe viktig. Jeg har alltid tenkt
og trodd at "øvrigheta" kontrollerte at ekteskap
mellom for nære slektninger ikke ble inngått,
eller hvertfall at de visste hvor nært i slekt
brud og brudgom var. Men det stemmer nok bedre at
familien måtte gi opplysninger om dette. Det
forklarer hvorfor det ofte ikke er anmerkninger om
slektskap ved vielse. Med egenmeldingssystemet
kunne de jo si hva som passet dem hvis de gjerne
så gutten og jenta gift!

[Pudde Fjord]

Inger Helene Falch-Jacobsen wrote:

Pudde Fjord wrote:

Folk brydde seg mer om slekten i tidligere tider, noen familier hadde
egne opptegnelser over dette, lenge før kirken ble folketellere. Dette
gjaldt spesielt på større gårder.

Det var også en betingelse for ekteskap, at man ikke var i for nær
slekt. Presten hadde ofte ikke god nok oversikt til å vite dette, men
måtte stole på at de lokale folkene holdt rede på dette.


Der er du inne på noe viktig. Jeg har alltid tenkt og trodd at
"øvrigheta" kontrollerte at ekteskap mellom for nære slektninger ikke
ble inngått, eller hvertfall at de visste hvor nært i slekt brud og
brudgom var. Men det stemmer nok bedre at familien måtte gi opplysninger
om dette. Det forklarer hvorfor det ofte ikke er anmerkninger om
slektskap ved vielse. Med egenmeldingssystemet kunne de jo si hva som
passet dem hvis de gjerne så gutten og jenta gift!

Det var ikke bare selve familien som holdt styr på dete, naboer var ofte
vel så oppmerksomme på hva som skjedde i bygden. Så det var ikke bare å
lyve seg fra et slektskap...

Men jeg snakker her om den *tidlige* perioden, før føring i kirkebøker
ble formalisert. Det var også ganske mange (i forhold til folketallet)
som søkte "Kongen" om tillatelse for giftermål pga slektskap.

I tillegg var slektskap viktig i forbindelse med arv og jordrettigheter,
også ved større bryllup og lignende ble store deler av slekten samlet.

Pudde.

[dn10731]

"Ellef Ellefsen" skrev i melding news:

Cut - Cut
Sjøl om foreldrene (kanskje) hadde feiret gullbryllup for
20 - 30 år siden, var det ikke å vente at etterkommere
holdt styr på årene som var gått?

================================
Rettelse til mitt siste innlegg: Stryk "gullbryllup".
Skulle stått "femtiårsdag".
(Dette med alder gikk i surr for undertegnede også). Mvh Ellef.

[dn10731]

"Inger Helene Falch-Jacobsen" skrev i melding news:

Der er du inne på noe viktig. Jeg har alltid tenkt og trodd at "øvrigheta"
kontrollerte at ekteskap mellom for nære slektninger ikke ble inngått,
eller hvertfall at de visste hvor nært i slekt brud og brudgom var. Men
det stemmer nok bedre at familien måtte gi opplysninger om dette. Det
forklarer hvorfor det ofte ikke er anmerkninger om slektskap ved vielse.
Med egenmeldingssystemet kunne de jo si hva som passet dem hvis de gjerne
så gutten og jenta gift!

=============================
Enig! To av mine aner ble på midten av 1760-tallet gift
i Sigdal. Til tross for at de var søskenbarn er det ved
vielsen ikke anmerket noe om "Kongelig Bevilgning".
Forloverne var nære slektninger, men har nok ikke
fortalt presten dette. Klokkeren dengang, kjente trolig
også til slektskapen. Han hadde virket i sognet ca. 40 år.

Mvh Ellef.

[Knut]

On Fri, 30 Sep 2005 01:00:23 +0200, Inger Helene Falch-Jacobsen wrote:

Ihvertfall bryr ikke presten seg om å
føre inn fødselsdato, bare dåpsdato, når ungene
blir døpt. Denne praksisen er det vanlige til
langt ut på 1800-tallet, mange steder.

Men er ikke dette helt logisk, for kirkebøkene skulle vel i utgangspunktet
først og fremst føre kirkelige handlinger? Husker jeg ikke feil var det på
slutten av 1700-tallet det ble vanelig å innføre tiden forut for
dåpshandlingen også ble nedtegnet - ikke nødvendigvis fødselsdato, men
altså hvor lang tid det gikk mellom fødsel og dåp. Dette fordi det ble
lovpålagt at dåpen måtte utføres innen en viss tid etter fødselen (husker
ikke lenger hvor lang tid). Da ble det også viktig å dokumentere dette i
kirkeboka i tillegg til den kirkelige handlingen. Jeg vil anta at tidlig
1800-tall var dette stort sett konsekvent praksis.

Når det gjelder dette fenomenet med at man ikke kjente sin egen fødselsdag,
da tror jeg det henger sammen med rangering av hendelsene fødsel og dåp.
Dåpen rangerer høyest religiøst sett og også sosialt sett, for uten dåp
ingen konfirmasjon og uten konfirmasjon ingen myndighetsstatus. Det
viktigste var altså ikke å vite når man var født, men å vite at kravet om
det lovbestemte tidsrom mellom fødsel og dåp var oppfylt.

Det er forresten betegnende at heller ikke den tidlige kirke feiret Jesu
fødselsdag Ikke vet man når han ble født heller, men man vet at de
jødiske forskrifter for tidsrom mellom fødsel og omskjæring ble overholdt.


Ha en fortreffelig Erev Shabbat senere i dag. 4. oktober er det Rosh
Hashana (jødis nyttår).

mvh Knut

--
Knut Heidelberg
http://heidelberg.no
Free Heidelberg E-mail
http://heidelberg.zzn.com

[Kjell Ove Nybø Hattrem]

Ellef Ellefsen:

Forstår jeg det rett, vart ikke feiring av fødselsdager vanlig før
langt inn på 1900-tallet?

I et slags intervju gjort for lenge siden med en person født på
1700-tallet gikk det frem at han var omtrent sju år gammel før han
visste sin egen alder, så det ble nok ikke vektlagt på samme måte som i
dag. Dessverre husker jeg ikke referansen.

--
Kjell Ove Hattrem