Hedenrud/Hedensrud - i Skoger?

[Liv Ofsdal]

Jeg kom over bostedsnavnet Hedenrud i Folketelling 1801, hvor min slektning Anne Reyersdatter bodde
http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft ... 8285001429

Er dette et stedsnavn, eller gårdsnavn?
Jeg regner med det første siden jeg ikke finner dette navnet i Skogerboken.

Hvor ligger i tilfelle Hednrud/Hedensrud?

[dn09334]

Hedensrud på dagens kart ligger noen hundremeter sørøst for Tangen kirke i Drammen.

[Anne-Grethe Syvertsen]

Begge deler er riktig, Liv Hedensrud var tidligere en gård, i dag et stedsnavn

Avskrift fra Drammen Byleksikon:
Hedensrud var i gammel tid nabogården til Nøsted (Naust). Navnet ble tidligere skrevet Hedinsrud, dvs. Hedins rydning. Gården er forsvunnet, mens dens beliggenhet kan lokaliseres, og navnet Hedenrudtangen benyttes i dag om den sydøstligste stripe av byen. Hedensrud ble først omtalt rundt 1540 da ridder Niels Svendssøn Tordenstierne til Gullaug og Solum ved kjøp og makeskifte ervervet gården. Fra midten av 1600-tallet ble Hedensrud et underbruk under Kobbervik.

Kopi fra Skogerboken: Herredets historie inntil formannskapsloven.
Den gamle grense inntil 1870 mellem Skoger og Drammen gikk efter Merkegangen på Tangen, nordenom Hedensrud (som altså lå i Skoger). Den fulgte baksiden av bebyggelsen på Tangen og gikk foran Kobbervik, som altså også lå i Skoger, skar så Leirelven og gikk på baksiden av bebyggelsen på Verven, så hele Fjellsbyen og Frydenhaug lå i Skoger. Derpå gikk den i Storgraven og Flisebekken som løp ut mellem Central hotell og borgermester Rynnings tidligere eiendom. Nybyen, Marienlyst og Grønland tilhørte altså Skoger, mens Sundhaugen tilhørte byen.

[Anne-Grethe Syvertsen]

Byleksikonet nevner: "Fra midten av 1600-tallet ble Hedensrud et underbruk under Kobbervik".

Kopi fra bladet Rundtom Drammen:

"Tangen Gravkapell":
Før 1849, da Gjenløserens kirke fortsatt var i bruk, hadde området under og rundt denne kirken vært brukt som kirkegård. Kirkegården var liten, jorden var grunn og lå i en skråning. Det ble, på grunn av plassmangel, innledet forhandlinger om kjøp av en løkke som tilhørte Hedensrud gård, for å kunne anlegge en ny kirkegård. Forhandlingen hadde startet allerede i 1807, men området ble ikke tatt i bruk før i 1832. Under en koleraepidemi i 1832/33 ble kirkegården på Hedensrudtangen tatt i bruk og ble fra da Gjenløserens kirkes kirkegård". Av Jorunn Wiik

Her virker det jo som det var et bruk med navn "Hedensrud" i 1807

[Anne-Grethe Syvertsen]

Drammen Byleksikon: "Fra midten av 1600-tallet ble Hedensrud et underbruk under Kobbervik".

Ved 1865 tellingen er det flere "Husmenn" på Hedensrud. Gården fantes nok fortsatt, den bare lå under Kobbervik

[Liv Ofsdal]

Takk for fyldige svar Anne-Grethe!!
Da fikk jeg litt mer historikk og geografi enn jeg hadde fra før

Jeg har Drammen Byleksikon, bibd 2 - men det er kanskje ikke i den boken du fant dette?

Virker som Hedensrud lå helt på grensa til Drammen

[Anne-Grethe Syvertsen]

Bare hyggelig Liv. Syntes det selv var interesant og læringsrikt

Jeg fant Drammen Byleksikon i bokhylla på Nasjonalbiblioteket nb.no

Ser det er ei gate på Hedensrud som heter Blichfeldts vei. Den er vel ratt oppkalt etter dine forfedre

[gj01356]

Dobbeltpostet. Se neste innlegg.

[gj01356]

Begge deler er riktig, Liv Hedensrud var tidligere en gård, i dag et stedsnavn

Avskrift fra Drammen Byleksikon:
Hedensrud var i gammel tid nabogården til Nøsted (Naust). Navnet ble tidligere skrevet Hedinsrud, dvs. Hedins rydning. Gården er forsvunnet, mens dens beliggenhet kan lokaliseres, og navnet Hedenrudtangen benyttes i dag om den sydøstligste stripe av byen. Hedensrud ble først omtalt rundt 1540 da ridder Niels Svendssøn Tordenstierne til Gullaug og Solum ved kjøp og makeskifte ervervet gården. Fra midten av 1600-tallet ble Hedensrud et underbruk under Kobbervik.

Kopi fra Skogerboken: Herredets historie inntil formannskapsloven.
Den gamle grense inntil 1870 mellem Skoger og Drammen gikk efter Merkegangen på Tangen, nordenom Hedensrud (som altså lå i Skoger). Den fulgte baksiden av bebyggelsen på Tangen og gikk foran Kobbervik, som altså også lå i Skoger, skar så Leirelven og gikk på baksiden av bebyggelsen på Verven, så hele Fjellsbyen og Frydenhaug lå i Skoger. Derpå gikk den i Storgraven og Flisebekken som løp ut mellem Central hotell og borgermester Rynnings tidligere eiendom. Nybyen, Marienlyst og Grønland tilhørte altså Skoger, mens Sundhaugen tilhørte byen.

Dette er nå snart 6 år gammelt, men likefullt:

Per Otto Borgen sin fremstilling av historikken rundt Hedensrud grenser til grov historieforfalskning. Den adelige Nils Sveinsson var aldri ridder og han "skrev" seg ikke til Solum og Gullaug som sådan. Han bodde på Solum i Skoger, og hans sønn skrev seg til Gullaug. Ingen av disse benyttet "Tordenstierne" som slektnavn. Navnet er mye yngre, og ble kun benyttet av en gren av etterkommerne.

Nøsted som det er referert til ble skilt ut fra Nordby på et senre tidpunkt. Borgen har trolig forvekslet med den eldre gården Nøste i Lier.

Mvh Are S. Gustavsen