For brukerne på Glåmen på første halvdel av 1700-tallet er det henvist til 5 - fem - skjøter i pantebøkene. 1723, 1734, 1747, 1762 og 1772. Jeg har sjekket de fire første. I den første utgaven av Halsabøkene er det henvist til sidetall i panteboka for noen av disse innførslene slik at det er ikke tvil om hvilken innførsel Vaagland henviser til. Dessverre har ikke bygdebokforfatteren N. M. Vaagland greid å lese noen av disse fire skjøtene riktig. Ingen av dem!
Det virker litt spesielt og sier en del om kvaliteten på disse bygdebøkene.
Bruker 8. Arnt Arntsen 1723-1734 Den 6. mars 1723 overdro Jon og Esten sine parter til broren Arnt Arentsen og arvinger. Arnt ble såleis eneeier av gården.
I den gamle bygdeboka står det dette på side 600: Den 6. mars 1723 overdro Jon og Esten sine parter til broren Esten Arentsen og arvinger. Arnt ble såleis eneeier av gården. (104b)
Parentesen inneholder foliosida i panteboka der dette skjøtet står. Og den nye redigeringa har endret Esten Arentsen til Arnt Arentsen. Sannsynligvis fordi den nye redaktøren har sett at teksten ikke henger sammen og har forsøkt å lage et oppsett med brukere, basert på teksten i Halsaboka uten å sjekke originalkildene. Det blir, dessverre, mer forvirrende med den nye redigeringa.
Skjøtet på folio 104b i pantebok for Nordmøre B, 1712-1730, forteller dette:Arnt Estensen Glåmen med hustru og arvinger får overdratt til sammen 28 marklag fra Arnt Estensens søsken. Her får vi nevnt alle barna til Esten Bårsen Kletten. Skjøtet er datert Klætten 6. mars 1723. De solgte «til Voris broder Arnt Estensen hans hustrue og Arvinger Voris Tilfaldende Arvepart hans paaboende gaard Glaamen efter voris Sl. Fader Esten Arentsen Klætten»
De som solgte var:
«Jeg Joen Estensen Klætten Solt Otte Marklaug,
ieg Peder Estensen Fløstad Otte Mhl.
Jeg Tore Jensen Eichrem paa min Hustrues Biritte Estensdatters veigne Toe Mrkl,
ieg Paal Johansen Stabben paa Miin Moders veigne Toe Mrkl.,
ieg Rangnil Estensdatter Kamsvaagen Fiire Marchl.
Og Jeg Erich Oudensen Aspen paa min Hustrue Ingebor Estendatter veigne Fiire Marchl»
Garden Glåmen var på 1 øre 12 marklag; dvs. 36 marklag, og siden brødrene Jon og Peder har fått 8 marklag i garden, kan vi gå ut i fra at Arnt Estensen fikk det samme i arv fra sine foreldre, slik at han fra 6. mars 1723 eide hele garden sjøl.
Det står ingenting om hva barna til Arnt Estensen het i dette skjøtet. Bare hva søsknene hans het. Under Klætten har bygdebokforfatter Vaagland bare fått med seg navnene på guttene men vet heller ikke hvor Peder Estensen ble av. (sic)
Skjøtet i 1734:I bygdeboka står det:
Bruker 9 Audun Andersen Nålsund 1734-1747 Arnt Estensen satt med gården til 1734 da han skjøta 18 marklag til Audun Andersen Nålsund. Som vitner på skjøtinga har Ole Larsen Indre Wogland og Ingebrigt Eriksen Tachnes underskrevet skjøtet.
Dette er for det meste korrekt. Men det hadde vært interessant, og vært mer oppklarende, at det står i skjøtet at Arnt Estensen kaller Audun Andersen Nålsund for «min kiere Sviger Søn Ouden Andersen Naalsund». Det står også at han får bare en halvpart i garden.
Men svigerfar Arnt Estensen tar forbehold. «paa den Condition at hand mens ieg lever, bruger gaarden under mit Opsyn»
Han kaller Auden Andersen Naalsund for svigersønn flere ganger i skjøtet. (Det står både Ouden og Auden i panteboka.)
Underskriverne var Ole Larsen Wogland og Ingebregt
Christensen Tachnes. Ikke Ingebrigt Eriksen. Navnene deres står både i skjøtet der de kalles for dannemend og under skjøtet.
Skjøtet i 1747Bruker 10. Peder Nilsen 1747- Den 9. juni 1747 solgte Audun Andersen Nålsund 18 marklag i gården til Peder Nilsen. Han dreiv sjøl gården. Hvor Peder Nilsen kom fra, hvem han var gift med eller om han hadde barn står åpent.
Skjøtet i 1747 forteller i pantebok 2 for Nordmøre 1740-1751, folio 349b at Peder Nilsen var svogeren hans.
Jeg underskrevne Auden Andersen Biøringen .... til min Værbroder Peder Niels. og det henvises til skjøtet av 26. oktober 1734. Senere i skjøtet står det «Svoger Peder Niels.» Skjøtet er datert Biøringen d. 9de Junj 1747.
Skjøtet i 1762Den 23. oktober 1762 skjøta Andreas Borchmann 1 øre 12 marklag i gården til Peder Nilsen som således ble eier av hele gården.
Og hvordan kunne han det, når Peder Nielsen allerede i 1747 kjøpte halvparten av garden?
I første utgaven av bygdeboka er det også henvisning til riktig folioside i panteboka 275. (Det er jo kjekt at Vaagland oppgir sine kilder, slik at det går lettere å finne fram til dem. Dessverre må vi sjekke alle sammen, men litt ære til Vaagland for at han oppgir kildene sine.)
I pantebok for Nordmøre 1751-1769 står dette skjøtet på folio 249b-250a. Andreas Borchman var sorenskriver på Nordmøre på den tida. Siden dette skjøtet forteller litt om hva som har skjedd, gjengir jeg det in extenso:
Folio 274b og folio 275a:
Da Peder Nielsen Glomen af Halse Tinglav har for mig anmeldet, [at] hans huustrue Lisbet Arentsdatter var Eeneste barn og [Arf]vinger efter hendes forældre Sal. Arent Estensen og huustrue Malena Augustinusdatter Glomen og tillige begieret at maatte blive meddelt Skiøde paa deres efterlatte Jordegods, nemlig 18 marklag med bygsel og Landskyld I gaard den Glomen som hand beviiste med et Lovlig Skiøde av 6te Martj 1723 at de var i bemelte gaard Ejende 1 øre 4 marklag foruden at og Sal. Arent Estensen havde efter hans forældre arved 8 marklag,
Saa at disse nu avdøde ægtefolk var Retmessig Ejere av heele gaarden Glomen som eftter Matric. skylder 1 øre 12 marklag, med bygsel og Landskyld, hvorav Sal. Arent Estensen havde eyt og avhendet den halve deel nemlig 18 marklag till Ouden Andersen Biøringen, hvilket 18 marklag hand igien for ved Skiøde av dato 9de Junj 1747 overdraged til fornevnte Peder Nielsen Glomen, og saaleedes nu formedelst dette adkomstbrev, bliver Eene og Rette Ejere av heele gaarden 1 øre 12 marklag bygsel og Landskyld.
Saa er det I den anledning ieg paa Embeds vegne, og efter de her undertegnede 2de Dannemænd, S.o. Rasmus Joensen Kletten og Størcher Estensen Stigen. Deres forklaring og Attestation, herved Skiøder og beregner overmelte 1 øre 12 marklag I gaarden Glomen till fornevnte Peder Nielsen hans huustrue børn og Arvinger til hand odel arv og Ejendom, med paastaaende huusse bygninger og videre till - og kender liggende av hvad ?ave Nævnes kand, indtid I nogen maade undtagen, men alt at følge og tilhøre meer bemelte Peder Nielsen Glomen og hans arvinger med ald den Ræt som forige gamle, adkomstbreve, hanem paa Lovlig maade hiemler, hvorved dette Skiøde saa kendes med min haands underskrift og hos trøkte Signete bekreftes, Samtl. tillige av de forbemelte 2de mænd kender Skrives og forsikres. Actum Reitens Tingstue Den 23de Octobr Ao 1762. Rasmus Joensen Kletten, Størcher Estens. Stigen, A. Borchmann
(Jeg lagde flere avsnitt her for at det skal bli litt mer leselig. Nederst på folio 274b var det en flekk og noen bokstaver er borte. Jeg har skrevet hva jeg tror det skal være i klammeform.)
Her får vi vite at kona til Arnt Estensen het Malena Augustinusdatter og at Lisbet Arntsdatter var den eneste livsarvingen deres (etter at søstra Malena døde).
Dette skjøtet forteller hele historia, og det er synd at Vaagland ikke har greid å tyde det.
Om Auden Andersen Nålsund står det i Straumsnesboka bind 3, side 141. Søstra hans, Maria Andersdtr, ble gift med Jon Pedersen Fløystad som var et søskenbarn til Malena Arntsdatter Glåmen. Fedrene deres var brødre
I Gardtales for Aure bind 1, side 402 under Bjøringen står det at Auden Andersen Nålsund og kona Gjertrud Kristensdatter hadde 7 barn i 1758, og den eldste var 22 år.
1.Marit 22 år
2.Kristen 20 år
3.Anders 17 år
4.Malena 15 år
5.Arnt 13 år
6.Peder 10 år
7.Synnøve 8 år
Det står der også at det var skifte etter kona til Auden Andersen, Gjertrud Kristensdatter, i 1766, men Anders Todal nevner ikke noe om at alle ungene ikke var hennes. Heller tvert i mot. Slik han skriver det, var alle ungene hennes barn. Jeg har ikke sjekket dette skiftet sjøl, men Todal var litt mer nøye med kildene enn N.M. Vaagland. Todal skriver at det var noe sølvsaker i skiftet til Gjertrud Kristensdatter på Bjøringen i 1766 som opprinnelig kom fra Klætten. (Todal henviser også til skjøtet i 1747 og skriver at Auden må ha vært innom Glåmen på sin livsferd.)
Alderen på ungene og at de tar arv etter Gjertrud i 1766 samt at Lisbeth Arntsdatter var eneste arving, betyr nok at Malena Arntsdatter døde tidlig siden Marit Andersdatter var født ca. 1736.
Det kan også bety at Auden Andersen Nålsund ikke har vært så mange årene på Glåmen. Hvis han giftet seg med Gjertrud Kristensdatter som Anders Todal tror kan ha vært gardtaus på Bjøringen, kan han ha overtatt på Bjøringen før 1747. Det kan være at listene i matriklene som var bilag til fogderegnskapet hvert år, kan fortelle hvem som var brukere på hvilke garder.
Brukerne og slektskapsforholdene på Glåmen på 1700-tallet blir dermed:
Arnt Estensen var gift med
Malena Augustinusdatter. Hun kan ha vært ei datter av Augustinus Jonsen Skålvik, men folkene på Klætten hadde tydeligvis mange kontakter med Straumsneset, og det kan hende at området må utvides for å finne opphavet til Malena.
Arnt Estensen var bruker på Glåmen i alle fall fra 1711 siden brukeren på Glåmen ved
Skoskatten i 1711 het Arnt og betalte for 6 personer. (Du må være medlem i DIS-Norge og være innlogget for å se avskrifta av denne kilden.) Fra 1723 eide Arnt hele garden da han fikk skjøte fra sine søsken. Men det kan jo være at han var bruker på Glåmen allerede fra 1703, slik dommen i 1703 kan tyde på.
Barn som levde opp:
1.
Malene Arntsdatter,
gift 1733 med Auden Andersen Nålsund i Freikirka. De fikk halvparten av Glåmen i 1734 og skulle drive den under oppsyn av Arnt Estensen. Malene døde før 1736 og fikk ikke barn som vaks opp. Auden Andersen ble gift på nytt med Gjertrud Kristensdatter og havnet på Bjøringen i Aure. Jeg vet ikke når han dro fra Glåmen til Bjøringen.
2.
Lisbeth Arntsdatter født ca. 1712.
Døde i 1770 og var da 58 år gammel. Gift med Peder Nilsen av foreløpig ukjent opphav.
Barn av Lisbet og Peder som vaks opp:
a.
Magdalena Pedersdatter. Gift med Esten Isaksen Vågland 1762. De overtok Glåmen og drev den i 10 år til 1772 da broren hennes overtok drifta. Se forrige innlegg om denne familien.
b.
Arnt Pedersen ble neste bruker på Glåmen i 1772 fram til han døde i 1779 da enka hans, Berit Hermansdatter overtok som bruker. Om dem står det i bygdeboka.
