Slektsforum

Jeg fikk noen praktiske problemer da jeg skulle avbilde noen gravstener som var skinnende blanke og som derfor reflekterte alt som var foran gravstenen (selv om det var overskyet vær), inkludert meg og kameraet mitt. Gravstenene er i svært bratt terreng og gravstenene er satt svært tett sammen, kanskje bare en meter mellom hver gravsten. I noen tilfeller var også noen gravstener høye og gjorde det vanskelig å fotografere gravstenen for graven bakenfor fordi de står så tett.

Jeg fotograferte derfor noen av gravene på skrått fra siden, slik at det kanskje er en 15-20 graders vinkel til gravstenen/gravminnet. Synes dette resultatet ble bedre, og da unngår man også et annet gravminne på bildet.

Hva er andres erfaringer i lignende situasjoner?
Har dere også fotografert gravminner litt fra siden?

Hei,

De blankslipte gravminnene er vanskelige å fotografere. På skrå fra siden er en effektiv måte å unngå å vises i speilet på stenen. I registreringsøyemed er det ikke like sikkert at bildet blir like godt.

På "vanskelige" gravminner tar jeg et bilde som jeg skal bruke på DIS, og 3-6 andre for å transkribere. Enkelte av de andre bildene har jeg brukt som eksempler på at fotografen er synlig i bildet.

Internt har vi diskutert mye i DIS-Finnmark om bildene av gravminner. Det vi faller ned på er at bildet skal være representativt for hvordan gravminnet ser ut, så fremt mulig også være tydbart for den som ser bildet på DIS, eventuelt gjort ved å vise flere bilder.

Vi har også avbrutt en avfotograferingsjobb fordi vi syntes folk burde ha hatt mulighet til å stelle gravene. Internt har vi derfor endt opp med at gravreg begynner etter 17. mai.

Et godt bilde er et varig positivt minne for de som får god hjelp gjennom DIS sitt gravreg-prosjekt.

mvh
Dag Gurihus
Gravregkoordinator
DIS-Finnmark

Hei Dag!

Dag Gurihus skrev:De blankslipte gravminnene er vanskelige å fotografere. På skrå fra siden er en effektiv måte å unngå å vises i speilet på stenen. I registreringsøyemed er det ikke like sikkert at bildet blir like godt.

Det er korrekt, men jeg har heldigvis ikke støtt på et slikt problem ennå. Nå er kirkegården jeg jobber på relativt ny, så det finnes ikke så mange gamle gravminner der. Dette kan nok bli verre på andre kirkegårder.

Dag Gurihus skrev:På "vanskelige" gravminner tar jeg et bilde som jeg skal bruke på DIS, og 3-6 andre for å transkribere. Enkelte av de andre bildene har jeg brukt som eksempler på at fotografen er synlig i bildet.

Jeg tar vanligvis 3 eller 4 foto av hvert gravminne, ett fra hver side og ett eller to forfra. Dersom det er et som er spesielt utydelig eller vanskelig å fotografere så kan jeg ta noen foto ekstra for å være sikker på at jeg kan tyde det når jeg sitter på PCen og ser fotoene der.

Tar i tillegg alle bilder i både RAW format og JPEG, slik at dersom JPEG bildet direkte fra kameraet ikke ble helt vellykket med hensyn til for eksempel eksponering så kan jeg generere JPEG filen på nytt med andre parametre for å få et bedre resultat.

Dag Gurihus skrev:Internt har vi diskutert mye i DIS-Finnmark om bildene av gravminner. Det vi faller ned på er at bildet skal være representativt for hvordan gravminnet ser ut, så fremt mulig også være tydbart for den som ser bildet på DIS, eventuelt gjort ved å vise flere bilder.

Men har vi muligheten til å ha flere enn ett bilde per gravminne da?
Hvordan skal jeg legge det inn i feltet i regnearket?

Dag Gurihus skrev:Vi har også avbrutt en avfotograferingsjobb fordi vi syntes folk burde ha hatt mulighet til å stelle gravene. Internt har vi derfor endt opp med at gravreg begynner etter 17. mai.

Det har jeg ikke tenkt over, men det var en god ide. Dette burde man kanskje tipse om i informasjonen man gir til de som starter gravstedsregistrering.

Hei,

Flere bilder gjøres på denne måten i regnearket;

IMG_5983.jpg;5986.jpg

Så vidt jeg vet støttes opptil 3 bilder per gravminne, mao som dette;

IMG_5983.jpg;5986.jpg;IMG_5987.jpg

Det gjøres ved å bruke semikolon ";" mellom bildenavnene. Verktøyet som Gravreg sentralt bruker for å konvertere og laste opp registreringer med lenker til bilder forstår dette tegnet.

mvh
Dag Gurihus
Gravregkoordinator
DIS-Finnmark

O.K., takk for informasjonen.

Da kommer jeg til å benytte semikolon som skilletegn og opp til 3 foto for gravminner som er vanskelig å tyde eller å fotografere.

Hei,

Her er et par eksempler på samme gravminne.

Ester Pedersen
29-1-1918 10-2-1963
Hvil i fred hjertevenn
Takk for alt

mvh
Dag Gurihus
Gravregkoordinator
DIS-Finnmark

Her er to av mine faktiske foto fra gravminne-registreringen hvor jeg tar skrå-foto for å unngå refleksjoner og/eller stor gravsten foran.

Litt sol overrasket fotografen på slutten av foto-seansen, så noen foto må kanskje tas igjen.

Et annet godt råd når man tar bilder. Bruk mørke benklær og sko. Da synes man ikke så godt, dersom man likevel skulle komme med i refleksen. Husk også å se etter skyggen din på marken dersom det er sol.

Kamera ha også zoom som kan brukes, f.eks på det øvre bilde eksemplet ditt.

Ellers hender det nok man må ned i knebøy for å få gode bilder
Derfor kaller vi det "DIS-trimmen"

Renathe-Johanne Wågenes skrev:Et annet godt råd når man tar bilder. Bruk mørke benklær og sko. Da synes man ikke så godt, dersom man likevel skulle komme med i refleksen. Husk også å se etter skyggen din på marken dersom det er sol.

Ja, jeg tok bevisst på sorte bukser, men hadde hvite sko og kunne derfor tydelig se refleksen av skoene i gravstenene. Heldigvis så jeg dette før jeg begynte fotograferingen. I mitt tilfelle var det faktisk et større problem at nesten halvparten av gravminnene ligger overfor kirken i bratt lende og derfor reflekteres den hvite kirken i gravstenene. Derfor måtte jeg fotografere en del gravstener litt fra siden.

Jeg prøver å unngå fotografering i sol, for kontrastene blir så store. Passer på det der med skygger og refleksjoner, og ser over bildene på PCen etterpå slik at jeg kan dobbelt-sjekke at det ikke er fremmed-elementer i bildene.

Renathe-Johanne Wågenes skrev:Kamera ha også zoom som kan brukes, f.eks på det øvre bilde eksemplet ditt.

Ja, zoomen reddet meg mange ganger. Gravstenene står veldig tett på kirkegården, og jeg vil helst bare ha ett gravminne på hvert foto. Når man da samtidig skal unngå refleksjoner så er zoomen svært nyttig.

Renathe-Johanne Wågenes skrev:Ellers hender det nok man må ned i knebøy for å få gode bilder
Derfor kaller vi det "DIS-trimmen"

Ja, merket at jeg fikk brukt benmuskulaturen en del, men nå trenger jeg litt trim så det går nok bra....
Nå var i tillegg denne delen av kirkegården ganske bratt, så det blir nok bedre når jeg tar den relativt flatere halvdelen som er nedenfor kirken.

Takk for alle tipsene!

Hei.

Når vi fotograferer gravminnet, legger vi ut på internett "til evig tid" det siste minnet om en person. Bildet bør derfor være tatt i respekt for avdøde og pårørende. "Hvordan vil jeg at min bestemors grav skal være presenteret på internett", har jeg i bakhodet når jeg tar og legger ut bilder. Dvs at jeg forsøker få med beplantningen foran i tillegg til selve steinen. Og jeg tenker at brukeren av bildet faktisk besøker gravstedet via internett, selv om det fysisk er langt unna. Det kan være en pårørende.

Som slektsforsker er det teksten på steinene vi er mest interessert i. Jeg tar da ofte et nærbilde av teksten også om man ikke lett leser alt fra hovedbildet.

Min erfaring er faktisk at de fleste bildene tar jeg litt på skå ovenfra som du har eksempel på. Jeg har også noe mindre vinkel enn deg også har jeg fordel med kun rage 150 cm over bakken. Stort sett får jeg da bare beplantningen som gjenskinn i steinen. På den måten er det lettere unngå skotupper og skygger inn på bildet. Skulle man være uheldig kan det beskjæres i etterkant.

Når steinene står veldig tett, må man ned på knær. Da tar jeg ofte bildet så lavt at steinen dekker gravstedet bak, ihvertfall teksten.

Enkelte ganger må man også være oppfinnsom for å få brukbart bilde av teksten. Jeg har faktisk bilder hvor skyggen min dekker hele steinen, eller jeg bruker jakken til skygge for når man tar nærbilder av kun teksten. Med rive eller vannekanner til hjelp.

Snart ny sesong så lykke til i gravminne-fotograferingen.

Hei.

Når vi fotograferer gravminnet, legger vi ut på internett "til evig tid" det siste minnet om en person. Bildet bør derfor være tatt i respekt for avdøde og pårørende. "Hvordan vil jeg at min bestemors grav skal være presenteret på internett", har jeg i bakhodet når jeg tar og legger ut bilder. Dvs at jeg forsøker få med beplantningen foran i tillegg til selve steinen. Og jeg tenker at brukeren av bildet faktisk besøker gravstedet via internett, selv om det fysisk er langt unna. Det kan være en pårørende.

Som slektsforsker er det teksten på steinene vi er mest interessert i. Jeg tar da ofte et nærbilde av teksten også om man ikke lett leser alt fra hovedbildet.

Min erfaring er faktisk at de fleste bildene tar jeg litt på skå ovenfra som du har eksempel på. Jeg har også noe mindre vinkel enn deg også har jeg fordel med kun rage 150 cm over bakken. Stort sett får jeg da bare beplantningen som gjenskinn i steinen. På den måten er det lettere unngå skotupper og skygger inn på bildet. Skulle man være uheldig kan det beskjæres i etterkant.

Når steinene står veldig tett, må man ned på knær. Da tar jeg ofte bildet så lavt at steinen dekker gravstedet bak, ihvertfall teksten.

Enkelte ganger må man også være oppfinnsom for å få brukbart bilde av teksten. Jeg har faktisk bilder hvor skyggen min dekker hele steinen, eller jeg bruker jakken til skygge for når man tar nærbilder av kun teksten. Med rive eller vannekanner til hjelp.

Snart ny sesong så lykke til i gravminne-fotograferingen.

Hei synes det var godt tenkt:
"hvordan vil jeg at bestemor sin gravstein skal bli pressentert på internett" Man burde alle tenke slik, for det er nok slik som du sier Gunnhild at dette er for evig og mange kommer kanskje bare til å besøke graven pr nett og aldri live. Disse tanke bør vi alle ta med oss videre i arbeidet

Det bør vel også legges til at polarisasjonsfilter kan være verdt et forsøk hvis man skal fjerne reflekser. Fås muligens kun til speilreflekskameraer, og sjekk prisene fordi det kan være store prisforskjeller på samme produkt. Stativ (monopod eller tripod) og snorutløser kan også være greit å ha med.

Hei Vidar,

Et polarisjonsfilter vil som du sier kunne hjelpe i svært mange situasjoner og kan varmt anbefales.
Man er helt avhengig av å kunne se virkningen før man tar bildet. Man roterer den ytterste delen av filteret, og det er nok ikke like lett å bruke på annet enn speilreflekskamerear, men det går an å prøve det selvsagt.
Refleksene fjernes mer eller mindre avhengig av hvordan må står i forhold til der lyset kommer fra.

Jeg benytter et Hoya sirkulært polarisasjonsfilter på et DSLR kamera.

Problemet er dog ikke direkte reflekser i bildet, men at gravsteiner av og til er så blanke at de fungerer omtrent som et speil og man ser da gjenskinnet av hva som er foran steinen i selve gravsteinen. Det ser ikke ut som om polarisasjonsfilteret kan fjerne den effekten helt, selv om det nok hjelper litt. Tror kanskje man kan oppnå bedre resultat om fotoene tas når det ikke er så skarpt lys, for da blir nok speileffekten desto mindre. Skal prøve dette med en annen linse (f/1.4) som egner seg bedre med mindre lys tilgjengelig, slik at jeg kan ta foto når det ikke er så mye som reflekteres i gravsteinene --har dog nylig anskaffet denne linsen, og har ennå ikke rukket å bestille et polarisasjonsfilter som passer.

Har vært på lang ferie og en lang forretningsreise i U.S.A., så har vært forhindret fra å gjøre noe mer gravstedsregistreringsarbeid siden tidlig i sommer --håper på en desto mer produktiv oktober måned (med mindre reflekser enn midt på sommeren).