SAND
Moderator: MOD_Oslo
Re: SAND
Egil skrev:Hei...….
ikke Sand! ?
Men Jens Christian Jensen
07.03.1860 Danmark, Skræddermester
bor i Korsgaten 24 i Kristiania i 1923, med kone og 3 barn ??
Han hadde ingen døtre som het Aslaug og Else.
Søkeresultat fra kommunal folketelling i Kristiania 1.12.1923
Navn Født Fødested Kj Famst Sivst Erverv Arb.giv Bosted Leil. Menighet Fil
Jens Christian Jensen 07.03.1860 Danmark m g Skræddermester Korsgaten 24 05 Jakob Bunke204k
Johanne Elise Jensen 03.06.1867 Kristiania k g Handelsb. Korsgaten 24 05 Jakob Bunke204k
Astrid Jensen 07.08.1891 Kristiania k ug Ekspeditrise Korsgaten 24 05 Jakob Bunke204k
Holger Jensen 03.07.1897 Kristiania m ug Skrædder Korsgaten 24 05 Jakob Bunke204k
Gudrun Jensen 06.03.1901 Kristiania k ug Ekspeditrise Korsgaten 24 05 Jakob Bunke204k
Helma Hansen 10.11.1894 Vinger k ug Husassistent Korsgaten 24 05 Jakob Bunke204k
Mvh Ann-Mary Engum
Re: SAND
Er det disse?
Gravnr Navn Gravlund Fødsel Død
17.035
Jens Christian Sand Ullern kirkegård 1883-05-20
1980-02-02
https://www.begravdeioslo.no/resultat/n ... rt_order/1
Gravnr Navn Gravlund Fødsel Død
17.035
Gunvor Sand Ullern kirkegård 1880-07-28
1956-06-12
https://www.begravdeioslo.no/resultat/n ... rt_order/1
Gravnr Navn Gravlund Fødsel Død
17.035
Jens Christian Sand Ullern kirkegård 1883-05-20
1980-02-02
https://www.begravdeioslo.no/resultat/n ... rt_order/1
Gravnr Navn Gravlund Fødsel Død
17.035
Gunvor Sand Ullern kirkegård 1880-07-28
1956-06-12
https://www.begravdeioslo.no/resultat/n ... rt_order/1
Mvh Ann-Mary Engum
Re: SAND
Du har ikke de nødvendige tillatelsene for å vise filene som er tilknyttet dette innlegget.
Mvh Ann-Mary Engum
Re: SAND
https://www.nb.no/search?q=%22aslaug%20 ... nties=Oslo
Lysningsprotokoll
Carl Haakon Flaaten og Aslaug Tveiten Sand.
Nr 36
https://media.digitalarkivet.no/view/3380/17
Om Carl Haakon Flaaten.
https://www.nb.no/search?q=%22carl%20Ha ... ype=aviser
Lysningsprotokoll
Carl Haakon Flaaten og Aslaug Tveiten Sand.
Nr 36
https://media.digitalarkivet.no/view/3380/17
Om Carl Haakon Flaaten.
https://www.nb.no/search?q=%22carl%20Ha ... ype=aviser
Du har ikke de nødvendige tillatelsene for å vise filene som er tilknyttet dette innlegget.
Sist redigert av gj06006 den 11. juni 2019 kl. 23.02, redigert 9 ganger totalt.
Mvh Ann-Mary Engum
Re: SAND
Else Sand ble gift med Lars Wilner Robertsen.
https://www.nb.no/search?q=%22Else%20sa ... nties=Oslo
Det står mye om Lars Wilner Robertsen i avisene på Nasjonalbiblioteket.
https://www.nb.no/search?q=%22Lars%20wi ... ype=aviser
https://www.nb.no/search?q=%22Else%20sa ... nties=Oslo
Det står mye om Lars Wilner Robertsen i avisene på Nasjonalbiblioteket.
https://www.nb.no/search?q=%22Lars%20wi ... ype=aviser
Du har ikke de nødvendige tillatelsene for å vise filene som er tilknyttet dette innlegget.
Sist redigert av gj06006 den 11. juni 2019 kl. 20.42, redigert 3 ganger totalt.
Mvh Ann-Mary Engum
Re: SAND
Gravnr Navn Gravlund Fødsel Død
20.051
Lars Leonhard Wilner Robertsen Vestre gravlund 1915-01-25
1986-10-07
https://www.begravdeioslo.no/resultat/n ... rt_order/1
20.051
Lars Leonhard Wilner Robertsen Vestre gravlund 1915-01-25
1986-10-07
https://www.begravdeioslo.no/resultat/n ... rt_order/1
Mvh Ann-Mary Engum
Re: SAND
Wikipedia
Carl H. Flaaten (født 29. juni 1914 i Oslo, død 30. desember 1998 i Øystre Slidre Valdres), direktør og eier av Beito Høyfjellshotell var en ekte gründer og en ildsjel i norsk reiseliv. Carl Flaaten har vært en foregangsmann innenfor reiselivet i Valdres. Det er først og fremst hans fortjeneste at Beitostølen er blitt et av de ledende vintersportssteder i Sør-Norge.
Flaaten Fox Farm ble etablert i 1928 av hans far, konsul Hans A. Flaaten (1878-1942). Farmen var plassert i Øystre Slidre på Skøren gård, og det ble sønnen Carl som både før og etter krigen førte pelsdyrfarmen frem til å bli en av de ledende i Norge. Pelsdyrfarmen hadde på det meste 9000 dyr (6000 mink og 3000 blårev). Han drev også med kuer, telemarksfeet på hans bås var fylkesledende hva gjaldt fettprosent, såkalt høytytende bufe. Etter mange år i pelsdyrnæringen, så han muligheten til å realisere både sin fars og sin egen drøm om å bygge et hotell med høy standard på Beitostølen i Valdres. Pelsdyrene ble solgt med god fortjeneste, men både eiendommer i Valdres og familiens hus i Hoffsjef Løvenskiolds vei på Ullern i Oslo måtte stilles som sikkerhet for hotellprosjektet.
Beito høyfjellshotell åpnet i 1965 med 70 værelser, og i løpet av få år ble det utbygget til det dobbelte med betydelig kurs og konferansefasiliteter i tillegg til en svømmehall med internasjonale mål. Arkitekt var Espen Poulson. Flaaten begynte med en form for «time-share» lenge før det var et alminnelig reiselivsbegrep. Han innredet flere suiter i hotellet, og disse ble solgt til flere firmaer og privatpersoner i form av lån til hotellet med en tilbakebetaling på 24 år. Rentene som skulle betales gjorde långiverne selv opp gjennom opphold for seg selv og sine forretningsforbindelser. Carl Flaaten tenkte stort. Det hadde han lært av Hilton. «Tenk stort, bygg stort», var rådet Flaaten fikk før han satte i gang.
Carl Flaaten var vant til å satse, og har hatt teft for å satse i de rette øyeblikk. Carl Flaaten ville skaffe rent vann til sine gjester. Han reiste, studerte og installerte et av de første UV-anlegg for drikkevann, som gjorde klortilsetting nær sagt overflødig. Han var pådriver i bygging av ferdselsveier, ekspressbussruter, flyplass på Leirin, og fikk utarbeidet en felles brosjyre for turistnæringen på Beitostølen.
Familien ble engasjert i å plassere Beitostølen på de europeiske turoperatørers destinasjonsliste. De tre eldste sønnene Hans Christian, Harald og Erik tok alle aktiv del i byggingen av hotellet. Carl Flaaten tok også nettene i bruk, og kjørte selv i en årrekke opp høyfjellsløyper med snescooter hver morgen kl 0600. Deretter var det å sikre at skiheisene var i gang før han kunne spise frokost og prate med utallige gjester. Sammen med Ola Bergheim bygget han ut Ola-heisen og Carl-heisen, og senere anla han Raudalen alpinsenter. Carl Flaaten var gift med Aaslaug Flaaten (født 19. januar 1914 i Oslo – død 23. august 2002 i Øystre Slidre, Valdres). Carl og Aaslaug fikk fem barn sammen (Hans Christian 1937, Kari 1939, Harald 1942, Erik 1946, Andreas 1956). Aaslaug Flaaten, også kalt mammi, har ved siden av sin mann tatt del i så vel pelsdyrfarm som hotelldrift, og var en foregangskvinne når det gjaldt det vi i dag kaller økoturisme, ved å vektlegge hensyn til det stedlige miljøet. Hun sørget for så små inngrep i naturen som mulig under byggingen, slik at hotellet ble liggende i en bjerkelund hvor hun dyrket frem en vakker fjellhave. Hotellet var i familiens eie frem til 1985, og har hatt flere eiere etter det i 2000 skiftet navn og ble et SAS Raddison Resort hotell; det første nordiske fjellresort i SAS-gruppen. I 2003 ble hotellet innlemmet i Beitostølen Resort gruppen; en samling hytter, leiligheter og hotell på Beitostølen som nå drives av Bjørnar og Atle Hovi.
Kilder:
Avisartikkel: Aftenposten 29. juni 1994: "En ildsjel i norsk reiseliv"
http://vbirapp.se/wp-content/uploads/20 ... Lundby.pdf "Beitostølen - Fra fjellbygd til skimetropol"
“Beitostølen – fra fjellbygd til skimetropol”. “Det startet med en ide....” https://web.archive.org/web/20171015153 ... ie-r1a.no/
Avisartikkel: Oppland Arbeiderblad: 9. februar 2015;2 «Make it big», sa Hilton» https://web.archive.org/web/20160129213 ... 5-35-31460
Arvid Møller (bok): “Beitostølen, s. 81:”Aaslaug og Carl Flaaten satte preg på Beitostølen”
(Minneord fra diverse aviser, inkludert Aftenposten)
Sist redigert for 1 år siden av Jeblad (bot)
https://no.m.wikipedia.org/wiki/Carl_H%C3%A5kon_Flaaten
Carl H. Flaaten (født 29. juni 1914 i Oslo, død 30. desember 1998 i Øystre Slidre Valdres), direktør og eier av Beito Høyfjellshotell var en ekte gründer og en ildsjel i norsk reiseliv. Carl Flaaten har vært en foregangsmann innenfor reiselivet i Valdres. Det er først og fremst hans fortjeneste at Beitostølen er blitt et av de ledende vintersportssteder i Sør-Norge.
Flaaten Fox Farm ble etablert i 1928 av hans far, konsul Hans A. Flaaten (1878-1942). Farmen var plassert i Øystre Slidre på Skøren gård, og det ble sønnen Carl som både før og etter krigen førte pelsdyrfarmen frem til å bli en av de ledende i Norge. Pelsdyrfarmen hadde på det meste 9000 dyr (6000 mink og 3000 blårev). Han drev også med kuer, telemarksfeet på hans bås var fylkesledende hva gjaldt fettprosent, såkalt høytytende bufe. Etter mange år i pelsdyrnæringen, så han muligheten til å realisere både sin fars og sin egen drøm om å bygge et hotell med høy standard på Beitostølen i Valdres. Pelsdyrene ble solgt med god fortjeneste, men både eiendommer i Valdres og familiens hus i Hoffsjef Løvenskiolds vei på Ullern i Oslo måtte stilles som sikkerhet for hotellprosjektet.
Beito høyfjellshotell åpnet i 1965 med 70 værelser, og i løpet av få år ble det utbygget til det dobbelte med betydelig kurs og konferansefasiliteter i tillegg til en svømmehall med internasjonale mål. Arkitekt var Espen Poulson. Flaaten begynte med en form for «time-share» lenge før det var et alminnelig reiselivsbegrep. Han innredet flere suiter i hotellet, og disse ble solgt til flere firmaer og privatpersoner i form av lån til hotellet med en tilbakebetaling på 24 år. Rentene som skulle betales gjorde långiverne selv opp gjennom opphold for seg selv og sine forretningsforbindelser. Carl Flaaten tenkte stort. Det hadde han lært av Hilton. «Tenk stort, bygg stort», var rådet Flaaten fikk før han satte i gang.
Carl Flaaten var vant til å satse, og har hatt teft for å satse i de rette øyeblikk. Carl Flaaten ville skaffe rent vann til sine gjester. Han reiste, studerte og installerte et av de første UV-anlegg for drikkevann, som gjorde klortilsetting nær sagt overflødig. Han var pådriver i bygging av ferdselsveier, ekspressbussruter, flyplass på Leirin, og fikk utarbeidet en felles brosjyre for turistnæringen på Beitostølen.
Familien ble engasjert i å plassere Beitostølen på de europeiske turoperatørers destinasjonsliste. De tre eldste sønnene Hans Christian, Harald og Erik tok alle aktiv del i byggingen av hotellet. Carl Flaaten tok også nettene i bruk, og kjørte selv i en årrekke opp høyfjellsløyper med snescooter hver morgen kl 0600. Deretter var det å sikre at skiheisene var i gang før han kunne spise frokost og prate med utallige gjester. Sammen med Ola Bergheim bygget han ut Ola-heisen og Carl-heisen, og senere anla han Raudalen alpinsenter. Carl Flaaten var gift med Aaslaug Flaaten (født 19. januar 1914 i Oslo – død 23. august 2002 i Øystre Slidre, Valdres). Carl og Aaslaug fikk fem barn sammen (Hans Christian 1937, Kari 1939, Harald 1942, Erik 1946, Andreas 1956). Aaslaug Flaaten, også kalt mammi, har ved siden av sin mann tatt del i så vel pelsdyrfarm som hotelldrift, og var en foregangskvinne når det gjaldt det vi i dag kaller økoturisme, ved å vektlegge hensyn til det stedlige miljøet. Hun sørget for så små inngrep i naturen som mulig under byggingen, slik at hotellet ble liggende i en bjerkelund hvor hun dyrket frem en vakker fjellhave. Hotellet var i familiens eie frem til 1985, og har hatt flere eiere etter det i 2000 skiftet navn og ble et SAS Raddison Resort hotell; det første nordiske fjellresort i SAS-gruppen. I 2003 ble hotellet innlemmet i Beitostølen Resort gruppen; en samling hytter, leiligheter og hotell på Beitostølen som nå drives av Bjørnar og Atle Hovi.
Kilder:
Avisartikkel: Aftenposten 29. juni 1994: "En ildsjel i norsk reiseliv"
http://vbirapp.se/wp-content/uploads/20 ... Lundby.pdf "Beitostølen - Fra fjellbygd til skimetropol"
“Beitostølen – fra fjellbygd til skimetropol”. “Det startet med en ide....” https://web.archive.org/web/20171015153 ... ie-r1a.no/
Avisartikkel: Oppland Arbeiderblad: 9. februar 2015;2 «Make it big», sa Hilton» https://web.archive.org/web/20160129213 ... 5-35-31460
Arvid Møller (bok): “Beitostølen, s. 81:”Aaslaug og Carl Flaaten satte preg på Beitostølen”
(Minneord fra diverse aviser, inkludert Aftenposten)
Sist redigert for 1 år siden av Jeblad (bot)
https://no.m.wikipedia.org/wiki/Carl_H%C3%A5kon_Flaaten
Mvh Ann-Mary Engum
Re: SAND
Åslaug ble født 14.1.1914, døpt i Feiring 8.3.
SAO, Hurdal prestekontor Kirkebøker, F/Fb/L0004: Ministerialbok nr. II 4, 1902-1924, s. 58
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10041203221061
SAO, Hurdal prestekontor Kirkebøker, F/Fb/L0004: Ministerialbok nr. II 4, 1902-1924, s. 58
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10041203221061