Er det noen som vet eller kan noe om samisk slekt i Lebesby

[Morten Norås]

hei

jeg har komme så langt i min sleksforsking at jeg har begynt å berøre den samisk siden av min slekt. men enda er jeg ikke langt fra ferdig. men ønsker kontakt vis det er andre som vet eller leter etter slekinger i eller rundt Lebesby. har fått en del hjelp fra Kirke kontoret som har Lebesby kommune. pluss en som driver å skal lage en sleksbok fra Lebesby. men under av det jeg fikk når jeg spurte han om Kirkebøker fra Lebesby.

"Alle originale kirkebøker (prestebøker og klokkerbøker) for Lebesby gikk tapt i 1944, de som er bevart er rekonstruert etter krigen"

Håper noen kan hjelpe litt...

[Gunnhild Synnøve Engstad]

Samer er det urfolk det er forsket og skrevet mest om. Du vil finne mye stoff om du er interessert og leter. Samer er mye og samisk samfunn mangfoldig, både i dag og tidligere.

Flyttsamer fra Karasjok-området har sommerbeite i Lebesby. Mange fra Karasjok-området gikk ut av reindrift og bosatte seg i Lebesby med fiske og jordbruk som næringsvei. For å lete mer om ”dine”, kan det være lurt å se i bøkene ”Karasjok-slekter” Erik Schytte Blix utgitt 1989, ”Slekter i indre Finnmark” Alf Strømstad og Kristian Fors utgitt 2006 samt ”Porsanger-slekter” Geir Wulff som utkommer plutselig. De siste forfatterne er gode, aktive bidragsytere på svarsiden på våre diskusjonssider om du har spørsmål om bestemte personer. Slike spørsmål er til hjelp for mange andre også.

Selv har jeg jobbet med kirkebøker for Karasjok og funnet opplysninger om dåp/konfirmasjoner/ekteskap/død også fra Lebesby. Jeg har noen i min base som har flyttet til Lebesby, men ikke arbeidet systematisk med den kommunen ennå. Bidrar selvsagt med det jeg eventuelt har av informasjon.

Lykke til.
Gunnhild S. Engstad

[Morten Norås]

Samer er det urfolk det er forsket og skrevet mest om. Du vil finne mye stoff om du er interessert og leter. Samer er mye og samisk samfunn mangfoldig, både i dag og tidligere.

Flyttsamer fra Karasjok-området har sommerbeite i Lebesby. Mange fra Karasjok-området gikk ut av reindrift og bosatte seg i Lebesby med fiske og jordbruk som næringsvei. For å lete mer om ”dine”, kan det være lurt å se i bøkene ”Karasjok-slekter” Erik Schytte Blix utgitt 1989, ”Slekter i indre Finnmark” Alf Strømstad og Kristian Fors utgitt 2006 samt ”Porsanger-slekter” Geir Wulff som utkommer plutselig. De siste forfatterne er gode, aktive bidragsytere på svarsiden på våre diskusjonssider om du har spørsmål om bestemte personer. Slike spørsmål er til hjelp for mange andre også.

Selv har jeg jobbet med kirkebøker for Karasjok og funnet opplysninger om dåp/konfirmasjoner/ekteskap/død også fra Lebesby. Jeg har noen i min base som har flyttet til Lebesby, men ikke arbeidet systematisk med den kommunen ennå. Bidrar selvsagt med det jeg eventuelt har av informasjon.

Lykke til.
Gunnhild S. Engstad

ja Geir Wulff har jeg hatt en del kontakt med. han har hjelp meg en del med informasjon om min mormor og morfars siden. vi to fra min mors side og to fra min tantes side som ønsker å finne mer ut om vår slekt å hva type samer de enkelig var. min elstde broder ønsker seg en same drakt. men han vet ikke hva type og hva noe sånn vil koste. men så har vi mammas side som ikke vil at vi skal ha same drakt... for min del så husker jeg nesten ikke hvordan min mormor eller morfar var. vi hadde også ei bestemor som vi kalte for bestemor på lofte.

det er derfor jeg prøver å ta igjen en del av den tapte tiden... med benekinger og forklaringer at, nei slekta vå kom fra sør-norge. men til og med fikk vis fortalt at vi hadde ingen tante eller kusiner i oslo. det har vært mye tildeking av slekta min på mors side. men jeg er glad at jeg har kommet så langt i slekstreet mit nå. men det er å prøve å få tak på gamle bilder fra stedene der slekinger bodde og annet som er kluet nå....

[dn22533]

Jeg kan ingenting om samer fra Lebesby.Men jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor noen prøver å skjule sine røtter.Alle bør være STOLT av sine forfedre og mødre.Uten dem hadde ikke vi vært til.Vi er alle unike mennesker som er skapt av en lang rekke av unike mennesker.Uansett om de er fra Kautosjokk eller Oschlo.Uten mine samiske forfedre hadde ikke jeg vært den jeg er.På godt og vondt.
Når jeg søker på samer-slekt på Google får jeg opp utrolig mange alternativ.Det er verdt å sjekke ut.
90 prosent av mine forfedre kom fra Hedmark-Oppland traktene.De siste 10 prosent var samer -romani-omreisende.Ingen fra nord-Norge kan underslå det faktum at de har samer i sine slektstre.
Mine samiske forfedre kom fra en plass i Skånland kommune som heter Blåfjell-Blåfjellvatnet.Min 77 år gamle onkel nekter fortsatt.Naboene til mine forfedre kalte dem Post-Henrik og hjulbeint-Henrik.Gæba-Heikka som det står i den første Trondenes bygdebok fra 1950-tallet.
Vi har en konkurranse gående blant søppel-guttan fra Harstad.Hvem er den største samen i verden ? Både høyde og bredde.Jeg er selv på 3.plass 1.90 høy-110 kilo.Søren fra Krokmyrdalen leder med 2.01-140 kilo.Noen bedre ?

Vær stolt av hvem du er !!!!!!!!!!!!!!

[Gunnhild Synnøve Engstad]

Ja, dette er så typiskt i diskusjonen ”samisk” i dag, begge innspillene og krasjet mot de eldre i slekta. Vi i dag er resultat av den historie og samfunnsforhold som var i generasjonene før.

Samer har vært inndelt etter næring de siste århundre. Vi snakker om fjellsamer (reindriftsutøvere), elvesamer (fastboende jordbrukere) og sjøsamer (fiskere i kombinasjon med jordbruk). Unaturlig i dag mener jeg da flesteparten av samer er i servicenæring eller akademikere. Hva er dine fra Lebesby? Slektsforskningen kan gir noe svar. Antakelig finner du dine forfedre i alle kategorigene.

I alle samfunn er det et hierarki og det er iboende i mennesket å ønske seg oppover i rangstigen. I forskjellige samfunn er det forskjellige elemeter som gir status, makt og rikdom. I Norge har det å kunne generere penger så man kan bytte til seg varer og tjenester, vært noe som gir makt og status. I det samiske samfunn har det vært å ha stor reinhjord. Det generer fort økonomiske midler. I det norske samfunn i nord, fiske på havet. Tenk deg da en familie med liten reinflokk, som så blir mer fastboende langs fjordene og livnærer seg av fiske og jordbruk. De klarer fint skaffe seg mat på bordet, men ikke mye overskudd. Denne familien er fattig i det norsk samfunn og fattig i det samiske. I tillegg opplever de den harde fornorskningstiden. ”Samisk” er sett ned på som laverestående og fattigslig. Samtidig opplever vi en rivende tekonologisk utvikling og økonomisk oppgang i Norge. Selvsagt skal man være moderne og følge med i tiden.

Alle foreldre ønsker det beste for sine etterkommere. Våre oldeforeldre og besteforeldre har oppfordret barna til flytte, utdanne seg m.m. for få et lettere liv i mer materiell rikdom enn dem selv. Det at du bor i Drammen og oppfattes som vanlig ”norsk”, er faktisk målet til besteforeldre-generasjonen for sine etterkommere. Du er beviset på at de generasjonene har lykkes med sin strategi og oppofrelser. Også kommer vi unge, maser og graver om dette med det samiske. Ikke rart det blir kjæsj og hysj og fortielser.

Din historie er så typisk for mange samiske områder spesielt langs kysten. Kofte ja og hvilken? Kanskje omså en bunad? Fyll ut mer på ditt slektstre og få mer av historien fra stedene dine forfedre kom fra. Du vil da etter hvert få følelse for hva er ”rett”.

Kofte er ikke enkelt få tak i heller, ingen butikker. Tradisjonelt har det vært flinke sydamer i slekta, nå er kontaktene via kjennskap og vennskap. Regn med 10.000 +/- og kanskje mer med sølvbelte.

Finn ut av dine samiske aner og din egen identitet. Er den samisk, ja så velkommen til å sette din kolør på det mangfold det samisk samfunn faktisk er.

[Morten Norås]

Ja, dette er så typiskt i diskusjonen ”samisk” i dag, begge innspillene og krasjet mot de eldre i slekta. Vi i dag er resultat av den historie og samfunnsforhold som var i generasjonene før.

Samer har vært inndelt etter næring de siste århundre. Vi snakker om fjellsamer (reindriftsutøvere), elvesamer (fastboende jordbrukere) og sjøsamer (fiskere i kombinasjon med jordbruk). Unaturlig i dag mener jeg da flesteparten av samer er i servicenæring eller akademikere. Hva er dine fra Lebesby? Slektsforskningen kan gir noe svar. Antakelig finner du dine forfedre i alle kategorigene.

I alle samfunn er det et hierarki og det er iboende i mennesket å ønske seg oppover i rangstigen. I forskjellige samfunn er det forskjellige elemeter som gir status, makt og rikdom. I Norge har det å kunne generere penger så man kan bytte til seg varer og tjenester, vært noe som gir makt og status. I det samiske samfunn har det vært å ha stor reinhjord. Det generer fort økonomiske midler. I det norske samfunn i nord, fiske på havet. Tenk deg da en familie med liten reinflokk, som så blir mer fastboende langs fjordene og livnærer seg av fiske og jordbruk. De klarer fint skaffe seg mat på bordet, men ikke mye overskudd. Denne familien er fattig i det norsk samfunn og fattig i det samiske. I tillegg opplever de den harde fornorskningstiden. ”Samisk” er sett ned på som laverestående og fattigslig. Samtidig opplever vi en rivende tekonologisk utvikling og økonomisk oppgang i Norge. Selvsagt skal man være moderne og følge med i tiden.

Alle foreldre ønsker det beste for sine etterkommere. Våre oldeforeldre og besteforeldre har oppfordret barna til flytte, utdanne seg m.m. for få et lettere liv i mer materiell rikdom enn dem selv. Det at du bor i Drammen og oppfattes som vanlig ”norsk”, er faktisk målet til besteforeldre-generasjonen for sine etterkommere. Du er beviset på at de generasjonene har lykkes med sin strategi og oppofrelser. Også kommer vi unge, maser og graver om dette med det samiske. Ikke rart det blir kjæsj og hysj og fortielser.

Din historie er så typisk for mange samiske områder spesielt langs kysten. Kofte ja og hvilken? Kanskje omså en bunad? Fyll ut mer på ditt slektstre og få mer av historien fra stedene dine forfedre kom fra. Du vil da etter hvert få følelse for hva er ”rett”.

Kofte er ikke enkelt få tak i heller, ingen butikker. Tradisjonelt har det vært flinke sydamer i slekta, nå er kontaktene via kjennskap og vennskap. Regn med 10.000 +/- og kanskje mer med sølvbelte.

Finn ut av dine samiske aner og din egen identitet. Er den samisk, ja så velkommen til å sette din kolør på det mangfold det samisk samfunn faktisk er.

Det ble mange spørsmål... men en av min kusiner har et gamelt bilde av mormor i same drakt. men annet som en kan se at det er noe som ikke er helt noske trekk med ansikte mitt. jeg har fått høre det, men at jeg veldig høye kinnbein og øyen fargen som er litt vanskeligt å besteme seg for.. ja det er den del ting som jeg må starte å spore opp og finne tilbake til min mors opphav... mye har blitt gjort siden jeg fikk hjelp fra stede der hun og søsteren vokste opp. men som du sier at det med en same drakt kan kansje være vanskeligt.

men har fått fylt ut 5 til 6 bakover etter meg nå. skal bare få sjekket kirkebøker, tellinger og annet fra Kjøllefjord og steder som de har bodd... håpes å finne den rette drakten som mormor brukte.

takk til alle innleggen som jeg har fått og får på denne...

[gj08296]

Jeg vet ikke om DNA-forskning har vært diskutert her i dette forumet før, siden jeg er ny, men tenkte at kanskje du og andre kunne være interessert i å vite noe om det.
Siden du har en mormor som var samisk, kan du som mann få analysert mt-DNA (mitokondrielt DNA) som arves langs kvinnesiden. Som mann arver du din mors mtDNA, men du fører ikke disse genene videre. Det er det bare kvinner som gjør. Derfor har du også din mormors mtDNA.

Selv har jeg fått kartlagt både mtDNA og YDNA fra Y-kromosomet. YDNA nedarves bare på mannssiden. Kvinner kan ikke finne sin fars YDNA siden hun har det ikke i sine gener. Hvis hun har en bror eller et mannlig søskenbarn på farssiden, han de finne sine YDNA og disse vil være de samme som kvinnes fars YDNA.

Samiske kvinner er lett å kjenne på mtDNA. De er meget spesielle. Et spesielt samisk mtDNA som bare finnes i samiske kvinner (men ikke i alle samiske kvinner) er U5b1b. Samiske mtDNA er for det meste fra haplogruppene U5 og V.

Der finnes flere laboratorier som gjør DNA analyser på oppdrag. Selv har jeg brukt Family Tree, http://www.familytreedna.com. Der betaler man analysene med kredittkort over nett.

[dn23492]

Hei!

Jeg er helt ny på dette forumet, og kom over det mens jeg googlet etter samisk slekt i Lebesby.

Min mors familie er fra Lebesby (og via Lebesby også Tana og muligens Porsanger/Karasjok). Jeg har nettopp begynt å nøste opp bakover. Dvs jeg har alle navnene tilbake til slutten av 1700-tallet (fått fra andre i familien, så det er ikke min fortjeneste!) og ønsker nå å lære mer om disse.

Du snakker om en bok om Lebesby-slekter, den hadde det vært interessant å få sett! Vet du når den antas ferdig?

Mvh Cecilie

[Gunnhild Synnøve Engstad]

Hei.

Vi er mange som venter på "Porsanger-slekter" av Geir Wullf som også tar for seg nabokommunene som Karasjok, Lebesby, Kvalsund m.fl. Det tar utrolig med tid å utarbeide en slik omfattende slektsbok kvalitetssikret mot kirkebøker, folketellinger, levende mennesker m.m. Det er ikke så vidt jeg vet, satt noen utgivelsesdato ennå, så den kommer nok plutselig en vakker dag.

I mellomtiden må vi forholde oss til de andre bøker og kilder vi har. Som sagt var det mange fra Karasjok-området som hadde sommerbeite i Porsanger/Lebesby. En god del bosatte seg fast i Lebesby-området. Det er jo laget en slektsbok for Tana, "Tana-dalens slekter historie" av Aage Solbakk som er verdt lete i. Der vil du også finne endel informasjon om personene og samfunnet i tidligere tider. Det er nylig utkommet et "Slekts-leksikon" for Porsanger av Ole Nikodemussen. Den tar utgangspunkt i ekteskap og kan brukes som et hjelpemiddel for lete etter dine i kirkebøker, folketellinger m.m. "Leksikonet" inneholder også folk fra Lebesby som bosatte seg i Porsanger eller fikk barn i Porsanger. Den er ikke like lett å finne frem i da man må ha navn på ekteparet og helst flere opplysninger på forhånd. Samiske og kvenske etternavn er i stor grad utelatt. Krysshenvisninger er noe mangelfulle og du får kun navn og datoer for født, dåp, konfirmasjon, ekteskap, død, men den kan absolutt brukes som et hjelpemiddel.

Vi har jo mange spennende kilder å arbeide med. Folketellingene, kirkebøker på Digitalarkivet og skiftene etterhvert. Flere og flere får i rasende fart.

Lykke til.