Kaas

[dn03022]

Riksarkivar H. J. Huitfeldt-Kaas' register over påstått i 1886 levende adel i Norge, i hans artikkel “De nulevende Adelsslægter i Norge”, [Norsk] Historisk Tidsskrift, 2. rekke, 5. Bind (Kristiania 1886), s. 145-160 (uten henvisning til tilstrekkelig dokumentasjon, ei heller med henvisning til Lov av 1.8 1821 eller adelen i Norges Reklamasjon til Stortinget i 1824): Kaas.

[dn03022]

Den første av slekten i Norge var vel amtmann Hans Kaas, i 1674 omtalt som "Edelle och Vellbaarne Hans Kaaß Ambtmand offuer Fredrichstad och SmaaLehnene" (Riksarkivet, Rentekammeret, Byregnskaper, Fredrikstad, nr. 26, Kobberskatten 29.5 1674).

[dn20923]

Den første Kaas i Norge av den nålevende adelsslekten Kaas (den med mur i våpenet) var ”garantert” Jørgen Kaas (1554-1619), yngste sønn av Erich Mogensen, han som antok Kaas-navnet. Jørgen Kaas hadde Vardøhus i forlening fra 1587 til -96. og fikk dermed suverenitetskonfliken vedr. Finnmark i fanget.

Jørgen Kaas var dessuten med på flaggskipet Victor i 1599 da kong Christian 4 (incognito som kaptein Christian Frederichsen) foretok sin dristige seilas med deler av flåten til Finnmark og Kola. (Ref. Sivert Grubbes dagbok meddelt av Holger Rørdam). Det nevnes at Jørgen Kaas i selskap med tre andre ved ”standrett” fikk en måneds trekk i lønn (?) for å ha spist under prekenen! Jeg har fundert på om ikke dette er å betrakte som spas blant ”gutta på tur”. Det var mye dårlig vær under ekspedisjonen, og Sivert Grubbe skriver: ” Idag var Mat Ulrik en god Ligger. Jørgen Kaas var ogsaa en meget god Ligger i flere Dage.”

Jørgen Kaas opptrer en rekke ganger i ”Norske Rigsregistranter”. Han var gift med Dorthe Ovesdatter Juul og døde barnløs på godset Mejlgaard i Djurs, Danmark. En epitaf av ham og hans hustru fra Glæsborg kirke står nå utstilt i Randers kulturhistoriske museum.

Jørgens storebror Anders Kaas ble stamfar for Kaas-slektens danske gren,. Storebroren Herman Kaas, ambassadør i Russland, ble stamfar for den norske grenen gjennom sitt tippoldebarn Hartvig Kaas (1695-1759) i Sogndal. Denne grenen skiftet i 1848 navn til Munthe-Kaas, og utgjør i dag den altoverveiende delen av nålevende i uradelsslekten Kaas.

Det bør kanskje ellers nevnes at Bjørn Kaas av den utdødde slekten Kaas med sparre i våpenet var på et kort krigstokt på Østlandet i 1567 for å erobre tilbake Akershus festning. Dette lyktes, men et forsøk på å fordrive svenskene fra befestninger i Bohuslen lyktes ikke.

[dn03022]

Danskene med Finnmark i forlening på 1500-tallet har det til felles at de ikke befant seg i Finnmark (de styrte lenet ved utsendte fogder). Det var derfor Christian 4. reagerte på dette fraværet med å utnevne en nordmann på Vardøhus, Olle Pedersson Måneskjold (eller Olle Krumme som han kunne kalles) - med boplikt på Vardøhus. At Jørgen Kaas (med stenmur) hadde en norsk forlening er derfor på ingen måte det samme som at han bodde i Norge.

(Etter Joachim Wielandts adelsleksikon fra 1724-30 (Nye Tidender om lære og curieuse Sager 1727 s. 721-23, 737-39) var Jørgen Kaas den 2. av 4 sønner til Erik Mogenssen, altså ikke den yngste.)

[Berit Anne Kaas Munthe Lund]

Far til Jørgen Kaas, Erich Mogensen, tok nok navnet Kaas etter sin mor, Gjertrud Kaas(1454-1522). Jeg har også at Jørgen er den yngste sønnen av i alt 6 sønner (Mogens, Hartvig, Niels, Anders, Hermann og Jørgen).
Eldste bror til Hans Kaas f. 1674, Wentzel Rotkirch Kaas (1669-1746) ble i 1693 gift i Stavanger med Gjertrud de Créqui dit la Roche(f. i Norge). De bodde de første årene etter ekteskapet på Kvitsøy, men i 1701 flyttet familien til Danmark. Det var bare sønnen Hartvig Kaas(1695-1759) som ble igjen i Norge hos en tante.
mvh
Berit Anne Munthe Lund

[dn03022]

Du har rett med at det var flere sønner enn 4 (som jeg skrev). Jeg ser nå at Wielandt, som jeg siterte, har sønnene: Emiche, Jørgen, Hartvig, Herman, Anders, Mogens og Niels Kaas.

Om Gjertrud (brødrenes farmor) skriver han at hun "død i en Dantze af Hoste". Hun hostet seg til døde altså. Det geniale med Wielandt er at han anvende et stort genealogisk håndskriftmateriale som brant med resten av København 1728.

[dn20923]

Utgangspunktet mitt var formuleringen "Den første av slekten i Norge..." - og i den ligger det vel ingen boplikt.

Uansett så er det tilstrekkelig dokumentert i Norske Rigs-registranter at den nevnte Jørgen Kaas, yngste sønn av Erich Mogenssøn (Kaas), bodde i Norge.

8. juni 1587 fikk Jørgen Kaas ”Forleningsbrev paa Vardøhuus og Finmarken”. Der står det ”Og skal han rette sin Leilighed efter at være altid Vinteren over paa for’ne Vardøhuus….”. (Med det mentes kanskje Bergen, som lenet ble administrert fra.) Han fikk 300 Daler i årlig gasje, utgifter dekket for tre tjenere og en lensassistent, pluss 1/3 av inntektene ”fra Sagefald og Gaardsbygsel”. Forleningsbrevet var i tråd med tidligere forleningsbrev til Henning Falster i 1578 og Laurits Kruse i 1581. (Norske Rigs-registranter II s 711)

6. mai 1601 fikk Laurits Kruse brev fra København med anmodning om å taksere den ”store Bekostning” Jørgen Kaas hadde foretatt på eiendommen ”Biskopsgaard udenfor Bergen”. I brevet står det at Kronen hadde overdratt denne eiendommen til Jørgen Kaas for ham ”og hans Arvinger” i 1591 og at han nå (i 1601) skulle selge den tilbake til Kronen. (Norske Rigs- Registranter III s 633. Det er også andre brev om Kronens overdragelse tidligere.)

Noen brev viser at det dessuten var somre da han måtte droppe /utsette Danmarksturen og i stedet dra nordover til Finnmark pga, konflikten med Russland.

8. november 1594 fikk han f.eks. brev fra København vedr. en delegasjon som ved påsketider -95 skulle reise fra Danmark til "grensen" mot Russland. Han ble i brevet anmodet om å samle ”gamle, forstandige, christne Lapper” og ”gamle Fjeldfogder" til å møte sammen med han og delegasjonen på "vort Slot Vardøhuus" 1. juli. Videre anmodet brevet "at du saavelsom de da kunne følges med dennem [delegasjonen] paa Grændsen og der at bekjende og sige deres Sanding". For øvrig skulle lensherren Jørgen Kaas sørge for "levende Fæ med anden Nødtørft" til Kongens sendemenn.(Norske Rigs-registranter s. III s. 360)

4. juni 1596 kom det pånytt brev fra København til Jørgen Kaas med påpakning om å inspisere og vokte situasjonen i Finnmark. I brevet nevnes det: "... og vi forfare, at du stedse og altid saagodtsom Aaret igjennem er liggendes udi vor Kjøbsted Bergen..." (Norske Rigs-registranter III s 419)

Dermed skulle det vel være akseptert at Hans Kaas (1640-1700) ble slått av sin oldefars bror, Jørgen Kaas, også som første Kaas bosatt i Norge.

Jeg vil for øvrig hevde at det i tillegg var andre av slekten som var bosatt i Norge før Hans Kaas - uten at det er et stort poeng i noe av dette

[dn20923]

Når det gjelder adelslekten Kaas er det dessverre mange feilopplysninger som florerer i dag. Dette skyldes tidligere unøyaktige kilder, deriblant andre adelsslekters oversikter, som dannet grunnlag for opplysninger i leksikon etc. Dessverre har også Kaas-slektens egne, tidligere oppstillinger ”fastspikret” en del feil på grunnlag av disse.

Syv sønner er vel det man har kommet fram til for Erich Mogensøn (Mogensen), som antok navnet Kaas. Men rekkefølgen og fødselsår for disse har ikke helt ”hengt på greip”. Man har så vidt jeg har brakt på det rene ikke så mye å holde seg til fra sikre kilder:

Det som synes overveiende sannsynlig, er at Jørgen må være yngstesønnen. Dette fremgår implisitt av Thisets omtale i Dansk biografisk Lexikon, basert på Gjødesens likpreken over Jørgen Kaas: ”2 Aar gammel blev han faderløs og 7 Aar gammel moderløs, hvorfor han oppdroges først hos sin Broder Mogens, siden hos sin Moders Fætter Otte Emmiksen til Refsø, der siden sendte ham til Henrik Rantzau til Salzau, hvem han fulgte i fremmed Krigstjeneste.”. Hans fødselsår er oppitt til 1554 i samme kilde.

Det er selvsagt plass til ett eller to barn til før farens død, men da må moren Anne Emmiksens fødselsår og giftermål forrykkes tilsvarende, og det blir også usannsynlig. Ingen opplysninger foreligger om at noen av brødrene ble tatt hånd om av andre, og øvrige livshendelser hos dem og generasjonene foran, taler sterkt for at alle de andre er født tidligere - også døtrene.

Den førstefødte må utvilsomt være Mogens, som tok seg av Jørgen og som bærer sin farfars navn. Han kan nok ikke være født så tidlig som 1521, slik man tidligere anslo - uten dokumentasjon. Da måtte Anne Emmiksen ha vært 52 år da hun fødte Jørgen - som vel er usannsynlig.

Den neste sønnen var trolig Emmike, antakelig oppkalt etter morfaren. Dette stemmer også med hendelsene videre utover i hans liv. Han var tidligere oppgitt født i 1566 - etter morens død,

Da gjenstår Niels, Hartvig, Anders og Herman. Mht. Niels er det størst sannsynlighet for at han er født i 1542 eller senere, ettersom farbroren Niels, som han sannsynligvis er oppkalt etter, ble drept av Peder Stygge (Rosenkrantz) det året.

[dn20923]

Det er behov for noen korreksjoner vedr. omtalene av Gjertrud Kaas og Hans Kaas i tidligere innlegg. For begge handler det om sammenblanding av to personer.

De syv brødrenes farmor, Gjertrud Kaas, som var av sparre-slekten, kan umulig ha dødd så sent som Munthe Lund oppgir i sitt innlegg, 1522. Hennes ektemann Mogens Thomesen, døde i 1521. Han fikk etter Gjertruds død en ny hustru, Elline Pedersdatter Friis, som han fikk i hvert fall to barn med, Kirsten og Johanne. Rekkefølgen på hustruene er sikker Gertrud Kaas må ha dødd ca 1500. At hun ble født i 1554 savner hold i kilder, så vidt jeg har funnet ut. Det må være et anslått årstall.

Den Gertrud som Vigerust nevner som død av hoste under en dans, var i følge andre kilder datter av Erich Mogensen (Kaas), og dermed de syv brødrenes søster. Dødsfallet skjedde i Koldinghus i 1590 i følge flere kilder. Dette virker mer overbevisende, ettersom brødrenes farmor Gjertrud levde før reformasjonen, og slik ellevill dans hørte ikke hjemme da. Det var for øvrig bare en av mange slike dødsfall av dans på slutten av 1500-tallet. Hendelsene står bl.a. omtalt i Troels-Lund; "Dagligt liv i Norden i det sekstende århundrede" XI Bryllup s 198 (digitalt på Prosjekt Runeberg). Artig lesing! Gjertrud som danset seg til døde var for øvrig søster av Sophia Kaas, hoffdame for prinsesse Anne da denne ble dronning til James 6. av Skotland. Litt av en søskenflokk dette!

Den Hans Kaas som Vigerust omtaler i starten av tråden, er en annen en Munthe Lund referer til som Wentzel Rothkirch Kaas' yngre bror. Sistnevnte er født i 1674. Årstallet 1674 som Vigerust oppgir, gjelder byregnskapet i Fredrikstad, der amtmann Hans Kaas står oppført.

Wentzels bror Hans var kaptein, tjenestegjorde i Spania og var oldebarn av Herman, mens amtmann og justisråd Hans Kaas var oldebarn av Hermans bror Anders. I Dansk Personalhistorisk Tidsskrift IV, 179 og V, 284 står det om sistnevnte Hans Kaas, født ca.1640: "Ældste Søn af den tapre Oberst Jørgen Kaas ...til Hastrup, der faldt i Fyn 30. Jan. 1658, og Karen Jørgensdatter Grubbe." Han var gift med Sophie Amalie Bielke.

[dn03022]

De kildene du refererer til om Jørgen Kaas er ubrukelige til å bestemme hvor han oppholder seg, og om han f eks bor vinteren over i Norge. Kildene er altså normative, - og sider hvordan styresmaktene i København (kongen var mindreårig til kroningen 1596) mente at Jørgen Kaas skulle håndtere saken. Spørsmålet om hvor han bodd, f eks i Danmark eller i Bergen, kan kun avgjøres av andre typer kildemateriale. F eks ved dateringen av egne utsendte brev. Eller kilder som uttrykkelig sier hva han har utført, ikke hva han skal utføre. hvis Jørgen Kaas bodde i Norge (hvilket jeg ikke har noe imot, naturligvis) må dette belegges med kilder som sier dette i klartekst. Du er forresten ikke den første som misforstår brev i riksregistrantene.

Brevet 1594 opplyser at russlandsreisen skulle starte i Danmark. Hvorfor ikke i Bergen eller Vardø, hvis han bodde der ?
(Når det er sagt, så kan jeg jo nevne en kilde som kan være viktig og nettopp belegge at Jørgen K bor i Bergen 1592-94: en utgitt kildeutgave med rådhusprotokollene (rettsprotokoller) for Bergen 1592-94.)

[dn20923]

Synes det blir urimelig æ si at mine sitater fra Norske Rigs-registranter er ubrukelige i denne sammenheng og at jeg misforstår brevene.

Det første dokumentet, forleningbrevet sier riktignok kun hvilke betingelser som ble satt: "...være alltid vinteren over paa for'ne Vardøhuus..".

Det neste er ikke noe "normativt", men konkrete, individuelle hendelser. Det dokumenterer at Kronen overdro Biskopgaard til Jørgen Kaas og hans arvinger i 1591 og at han solgte eiendommen tilbake til Kronen igjen i 1601. (Om dette er det flere brev, endog kvitteringer.) Dette viser at han hadde eiendom å bo på når han var i Bergen ("vinteren over").

Det fjerde dokumentet viser at han fikk påpakning fordi "vi forfare at du stedse og alltid saagodtsom Aaret igjennom er liggendes udi vor Kjøbsted Bergen". Dette er heller ikke "normativt". Det er en konkret konstatering fra formynderregjeringen i København om hans oppholdssted. (De ville han skulle være oftere i Finnmark for å overvåke russernes (og svenskenes) handlinger.

Det tredje dokumentet som ikke ga Vigerust noen logikk, er et brev som ber Jørgen Kaas sørge for å legge forholdene til rette i forkant; samle "gamle, forstandige, christne Lapper" og "gamle Fjellfogder" dsssuten sørge for "levende Fæ" og annen Nødtørft" slik at dette var klart til 1. juli, når delegasjonen fra Danmark ankom. Det ble forlangt at Jørgen Kaas selv skulle være til stede.

Nå kan man vel teoretisere med at det er en ørliten mulighet for at Jørgen Kaas ikke fulgte sin instruks, ikke brukte sin bolig i Bergen, ikke fulgte noen av de ordre (det er flere slike) han fikk fra København - og fortsatt beholdt jobben i ni år. (Tror ikke det er så mange som tror på den teorien.)

Da er det godt at vi også har kilder fra Bergen som dokumenterer hans tilstedeværelse, bl.a. Bergens Rådstueprotokoll, som Vigerust tilføyde. I rettsreferatene her oppføres han som tilstedeværende så ofte i perioder, at den eneste måten han kunne klart dette uten å bo i Bergen, var å ta fly opp og ned.

Jeg ser ikke noen grunn til å dokumentere denne Kaas noe mer her i DIS. Amtmann Hans Kaas var ikke den første Kaas i Norge. Jørgen Kaas (1554-1619) hadde vært der ca 86 år før ham.

Og så har jeg jo en rekke andre Kaas'er som ligger og venter på å bli beæret med Norgesopphold før Hans Kaas - noen med et mer flyktig, andre med et permanent opphold.

[dn20923]

Kanskje Emicke Kaas bodde I Norge før lillebroren Jørgen?
Jeg skrev i mitt første innlegg at Jørgen Kaas f. 1554 "garantert" var den første Kaas i Norge. Denne påstanden er det ikke tilstrekkelig hold for, viser det seg.

Jeg har nemlig oversett at Jørgens storebor, Emicke (Emmike) Kaas, fra 1571 til 1584 hadde Lyse kloster i forlening. I mitt register var han bare koblet til Elfsborg og Gotland, men dette er ellers vel registrert, og fremkommer også i fire oppføringer i Norske Rigs-registranter.

Lyse kloster, beliggende i Os sør for Bergen, hadde ved reformasjonen i 1536 under seg mer enn 200 gårder spredt over store deler av Vestlandet. Etter reformasjonen ble dette krongods, administrert av en lensmann. Emickes forgjenger Erik Rosenkrantz fikk i 1560 i oppgave å rive noen av klosterbygningene for å bruke steinen i Rosenkrantztårnet i Bergen (Kilde: Arkeologisk institutt i Bergen). I 1578, midt i Emickes forleningstid, ble stein fra klostermurene fraktet til Danmark for å brukes i Kronborg slott (Wikipedia).

Jeg har ikke gravd etter dokumenter om Emickes Norges-forbindelse. Det er vel grunn til å anta at han reiste til sitt len og kanskje oppholdt seg der for en kortere eller lengre periode. Men, som Vigerust påpeker generelt, er det godt mulig at han likevel ikke var bosatt noen tid i Norge, men administrerte dette fra Danmark - kanskje fra sin herregård Gelskov på Fyn, som han eide sammen med Jørgen.

For øvrig var han også lensherre på Gotland fra 1576 til sin død i 1584. Da er det vel tvilsomt at han hadde noe opphold av varighet på Vestlandet i disse årene.

[dn03022]

Nei, det er kjent at de vestlandske etterreformatoriske klosterlenene stort sett ble styrt av danske fogder på 1500-tallet.

[dn20923]

Om "at føre Lig om Lande"

Jeg kan ikke dy meg fra å komme med en digresjon når vi først omtaler Emicke Kaas (mur-slekten) - som døde i Ystad (lengst syd i Sverige) i 1584.

Det var jo et stort problem når adelsmenn døde hjemmefra, ettersom mange hadde kjøpt/ordnet seg plass i sarkofager for seg og sin familie under kirkegulvet i sin hjemlige kirke, og gravstener m.m. var planlagt. Den muntre historikeren Troels F. Troels-Lund skriver om problemet vedr Emicke Kaas i "Dagligt Liv i Norden i det sekstende Aarhundrede" - XIV Bog. Livsafslutning):

Om "at føre Lig om Lande"
"......Kansler Johan Friis f. eks. udtalte sig paa sit Dødsleje stærkt imod den forfængelige, nye Mode at føre "Lig om Lande". Hans Uvilje var dog af maadeholden Art. Thi skøndt han selv døde i Køge, ønskede heller ikke han at begraves dèr, men vaklede mellem Hesselager og København, hvilken sidste han valgte.

Hans Efterfølger, Niels Kaas, synes at have delt sin Forgængers Dobbeltmening. Da Fru Hilleborg Hansdatter i Juli 1584 havde mistet sin Mand, Emmike Kaas i Ystad og agtede at lade ham begrave paa Fyn, fik hun paa Kanslerens Foranledning et Formaningsbrev fra Kongen om at lade dette være. Kongen gav hende at betænke, "at denne Aarstid er udi hedeste Maade, og derfor ganske ubelejligt og farligt i lang Tid at holde fore og handle Lig over Jorden, synderligt de, som have været saa fuldsomme". Hun burde ogsaa besinde, at det vilde "komme hende og hendes Børn til stor forfængelig Omkostning og Skade, og deres Venner til Besværing samme Lig saa langvejs at omføre og følge". Kongen formanede hende derfor til at lade Begravelsen foregaa i Ystad eller højt regnet i Lund. Niels Kaas havde aabenbart slet ikke Lyst til at følge Emmike Kaas fra Ystad til Fyn.

Noget helt andet var det, naar Spørgsmaalet blev om hans egen Begravelse. Det gik i hvert Fald Niels Kaas efter hans Død, som det var gaaet hans Forgænger, Johan Friis. Han døde i København og blev begraven i Viborg.

Herlig skrevet! Jeg er nå ikke så sikker på at kansler Niels Kaas (av sparre slekten) følte at han selv måtte delta i begravelsesfølget. Riktignok var det en av hans lensmenn, Men de tilhørte forskjellige slekter - og var bare tremenninger gjennom halvsøsken.

[dn20923]

Anne Kaas (f. før 1590, d. 1650) bodde på Bodøgaard
Neste Kaas i Norge var antakelig Jørgen Kaas’ niese, Anne Kaas, datter av Niels og gift med Hartvig Bille. Han hadde også Vardøhus i forlening - fra 1604 til 1618. Hartvig Bille bodde (?) det første året på Hardnes i Saltens len, men fikk deretter oppføre bygning og ta residens på Bodøgaard (N. Registre og Tegn. jfr. Krafts Norges Beskr. VI, 336 — 37, 841), Hartvig Bille og Anne Kaas ble gift før 1614, og hun kom da til Norge, hvor hun fødte i hvert fall ett barn. (Maurits Madsøn Raschs optegnelser [dagbok], Norske samlinger II p. 496, 498, 508).

I 1618 flyttet familien tilbake til Danmark. Anne Kaas døde på Møllerup gods i Djurs og ble begravet fra Aarhus domkirke.[/b] De hadde ihvert fall to døtre.

Jeg undrer på om de kan være aner til Erich Mogenssøn Bille, som i følge tilsendte kilder ble født på Røros i 1653 og som mange i Norge er etterkommer av. Erich og Mogens er Kaas-navn, som det er sparsomt med i andre Bille-grener. Annes farfar, som de arvet Damsgaard av, het Erich Mogensen og antok navnet Kaas. Får ta det i enn annen tråd.

[dn20923]

Arkdiakon som ble admiral
Tredje Kaas i Norge var trolig Stalder Kaas (1587-1656). Stalder var nevø av ovennevnte Jørgen Kaas og fetter til ovennevnte Anne Kaas. Han var sønn av Herman Kaas (som Munthe-Kaas-slekten er etterkommere av). Stalder Kaas er behørig omtalt i H. D. Lind ”Kong Kristian den fjerde og hans mænd pa Bremerholm”:
”28. Sept. 1617 befaledes han at komme straks til København og blev da i Nov. Arkidiakon og fik Æmundi Præbende ved Trondhjem Domkirke mod at lade sig bruge, Kongen og Riget til bedste, naar og hvor tilsagdes; men først 7. Maj 1621 tog han Tjeneste i Søetaten som Kaptejn”.
Slik jeg tolker dette, har han da trolig bodd i Trondheim i noen år.

Stalder Kaas var admiral allerede i 1624. Han har hatt kommandoen på en imponerende rekke krigsskip fra 1622-44: Fides, Gabriel, Havhesten, Markatten, St Sophie, Hektor, Rafael, Viktor, Lindormen og De to Løver. Stalder deltok bl.a. i slaget ved Listerdyb og Kolbergerhejde i 1644. Han ble gift med Regitse Bille i 1636. De hadde visstnok ingen barn.

[dn03022]

Du misforstår / feiltolker igjen.

De norske domkapitlene sendte ved denne tiden (fra tidlig til omkring midten av 1600-tallet) mange ganger klager til København (kongen / regjeringen) om at prebender var blitt gitt til danske adelige som ikke residerte ved Domkapitlet (der det var residensplikt). Vi *vet* at mange av de danske prebendeinnehaverne ikke residerte ved det domkapitlet der de innehadde et prebende. Derfor kan man *ikke* slutte at de residerte hvis de innehadde et prebende.

[dn20923]

Takk for informasjonen når det gjelder Stalder Kaas. Ikke vær så hard, da! Jeg skrev "trolig" og "slik jeg tolker det".
Korrigerende innspill fra andre med spesialkunnskap, er verdifullt og velkomment. Stalder Kaas må altså, uten annen dokumentasjon, ut av listen.

Jeg oppfatter i hvert fall tråden slik at det er aksept for at både Jørgen og Anne Kaas "beyond reasonable doubt" har hatt opphold i Norge i en periode. (jfr. henvisningene i tidligere innlegg.)

Da kommer sistemann jeg finner grunn til å fremheve:

Frants Kaas lensherre for "Nordlandene" i 20 år
Neste Kaas i Norge var sannsynligvis Frants Kaas (1579-1638), sønn av Herman, bror av Stalder, fetter av Anne og nevø av Jørgen Kaas.

Også Frants var, merkelig nok, lensherre for ”de Nordlansdke Lene” – fra 1618 til sin død i 1638. Han samlet seg gods rundt Bodøgaard, men fikk i 1633 makeskiftet dette med Kongen mot et tilsvarende gods i Gildeskål. Han og hustruen eide Inndyr, Østre Rønnvik og Rødviken i Salten len.

"E. A. [1618]kom velb. Frants Kaas og hans velb. Frue, Anna Hundermark, til Nordland i Augusti Maaned.4* E. A. [samme år] blev hans velb. Søn Claus født og blev christnet den 6 Septembris i Bodø Kirke." (M. M. Raschs optegnelser [dagbok], Norske samlinger II, s 498).

Claus er registrert som eier etter at Frants døde. Han falt i en trefning i Skåne i 1657.

"Anno 1619 blev velb. Frants Kaas Datter Jomfru .... [åpent] fød og døde strax derefter i samme maaned" (Personalhistorisk. indsskr. II p. 170).

"Anno 1627 drog fru Anna Hundermark til Dannemark med sin Datter Jomfru Berte."
(Norske samlinger II p. 502)

Frants Kaas hadde minst seks barn. De to første ble født før han ble lensherre for Vardøhus.
Frants Kaas dro 1635 til København. Han døde i Bergen på en tilbakereise fra København. Han hadde på slutten ikke holdt orden på lensinntektene. Hustruen Anne Hundermark gjorde opp ved å overdra godset i Gildeskål til Kronen.

[dn20923]

Jeg ser Berit Anne Munthe Lund var innpå med et innlegg. Gjetter at vi må være i slekt.

Det er artig med alle disse sammenstillingene av Lund, Munthe og Kaas. Skulle vært artig å bygge opp en liste over de kombinasjoner som eksisterer, mellomnavn inkludert. Kanskje er det et fjerde etternavn inne i bildet, som jeg ikke tenker på i farten.

Bindestrekene har selvsagt betydningen for mellomnavn kontra fornavn. Nå får folk korrigere, supplere meg her:

Vi har altså:
Munthe Lund
Munthe-Kaas
Munthe-Kaas Lund
Kaas Munthe
Kaas Munthe Lund
Kaas Lund

Munthe Kaas uten bindestrek vet jeg ikke noen har i navnet. Fant noen treff, men det er kanskje bare skrivefeil for Munthe-Kaas

Om Kaaslund er en følge av Kaas og Lund vet jeg ikke.

Det pussige er for øvrig at Munthe-Kaas-slekten faktisk ikke har noen Munthe blant sine aner mens en del av Munthe-slekten (og Lund slekten) faktisk har Kaas blant sine aner,
(via brødrene Ludvig og Gerhard Munthe gift med søstrene Christine og Gjertrud Marie Kaas midt på 1700-tallet i Sogndal.)

Det skulle altså vært omvendt; Min slekt skulle fortsatt hett Kaas, og de aktuelle i Munthe-slekten kunne hett Kaas-Munthe. Det er det vel ingen som heter - med bindestrek?