Torget-ætta

Adelsslekter fra middelalderen til reformasjonstiden (inntil ca 1600)

Moderator: MOD_Slekter

Svar
gj03206
Innlegg: 15
Registrert: 30. mai 2006 kl. 20.09
Sted: ULSTEINVIK

Torget-ætta

Legg inn av gj03206 » 30. mai 2006 kl. 20.19

Meininga med denne tråden er å få samla alle relevante opplysningar og kjeldehendvisningar kring denne ætta og eigedomane deira.
Eg kjem attende med meir.

[tittelen endret 31.05 2006, THV]

dn10058
Innlegg: 260
Registrert: 6. desember 2004 kl. 9.50
Sted: LARVIK

Re: Torget-ætta

Legg inn av dn10058 » 31. mai 2006 kl. 7.39

Ja - kven var den fyrste som kan reknast å vera tå denne ætta?
- eg lyt vel "brusha up" nynorsken min - då eg har lært at ein skal svara på det målføre som den som startar skrivinga nyttar :-))

dn03022
Innlegg: 1235
Registrert: 14. juli 2004 kl. 19.55
Sted: OSLO
Kontakt:

Re: Torget-ætta

Legg inn av dn03022 » 31. mai 2006 kl. 13.15

Det er vel snakk om personer i høymiddelalderen.
hilsen Tore H Vigerust, Moderator: Slekter

gj03206
Innlegg: 15
Registrert: 30. mai 2006 kl. 20.09
Sted: ULSTEINVIK

Re: Torget-ætta

Legg inn av gj03206 » 31. mai 2006 kl. 19.30

Vi kunne sikkert ha starta med Torolv Kveldulvsson eller lendmannen Viljalm Skinnare til Vikar i Brønnøy, men eg trur helst vi bør rekne Viljalm i Torget som den første mulige av denne ætta.
Han er nemnd i eit myntprivilegiebrev frå kong Håkon Håkonsson rundt 1220 saman med fleire andre framståande menn på den tida.
Han kan høve som farfar til den seinare Viljalm i Torget som vi finn i diplom frå iallfall 1288 - 1308. Denne Viljalm var riddar seinast våren 1292.
Han var mykje brukt i utanrikspolitiske saker ser det ut til.
Sist redigert av gj03206 den 6. juni 2006 kl. 22.25, redigert 1 gang totalt.

gj03206
Innlegg: 15
Registrert: 30. mai 2006 kl. 20.09
Sted: ULSTEINVIK

Re: Torget-ætta

Legg inn av gj03206 » 31. mai 2006 kl. 19.38

Arnstein !
Du skal sleppa å skrive nynorsk, for eg kan bokmål og ... (",)

dn10058
Innlegg: 260
Registrert: 6. desember 2004 kl. 9.50
Sted: LARVIK

Re: Torget-ætta

Legg inn av dn10058 » 31. mai 2006 kl. 20.31

Jeg har sett at det er gjort forsøk på å koble navnet til Viljalm i Brønnøy til Wilhelm Erobreren via slektningen Ketil Krok (Heimskringla: "han [Kitel] for nord til Haalogaland, og kong Olav [Kyrre] skaffede ham der et godt giftermaal, og fra ham er mange stormænd komne").

gj03206
Innlegg: 15
Registrert: 30. mai 2006 kl. 20.09
Sted: ULSTEINVIK

Re: Torget-ætta

Legg inn av gj03206 » 31. mai 2006 kl. 21.14

Heilt utenkjeleg er det vel ikkje at Skule kongsfostre sin bror Kjetil Krok også hadde etterslekt i det høgre sosiale sjikt i Norge.
Veit du om han er nemnd i nokon annan samanheng enn den du beskriver ovanfor?

dn10058
Innlegg: 260
Registrert: 6. desember 2004 kl. 9.50
Sted: LARVIK

Re: Torget-ætta

Legg inn av dn10058 » 31. mai 2006 kl. 21.36

Nå er det forresten riktig å påpeke at Snorre IKKE koplet Skule og Ketil til Toste Jarl. Så vidt jeg har forstått (jfr Lars Løberg i Digitalarkivets debattforum), er denne koplingen første gang gjort i "Morkenskinna".

Min interesse her, ligger forresten i at en av anene mine, sogneprest i Berg Niels Christensen Krog f på 1500-tallet, skal ha påstått at han var etterkommer av Ketil Krok. Videre har jeg f.eks. en ane, Søren Olsen StorTorgnes, født på slutten av 1500-tallet samt mange andre aner i dette området.

gj03206
Innlegg: 15
Registrert: 30. mai 2006 kl. 20.09
Sted: ULSTEINVIK

Re: Torget-ætta

Legg inn av gj03206 » 1. juni 2006 kl. 10.02

At sognepresten går heilt bak til Kjetil Krok for å nemne ane, og ikkje nemner at han har riddarar og anna storfolk i "nærslekta" si, kan vel takast som indisie på at Kjetil Krok og Toget-ætta ikkje var i slekt?

gj03206
Innlegg: 15
Registrert: 30. mai 2006 kl. 20.09
Sted: ULSTEINVIK

Re: Torget-ætta

Legg inn av gj03206 » 5. juni 2006 kl. 22.01

Eirik Viljalmsson var utan tvil av Toget ætta.
Han er nemnd i to diplom i 1334-36.
Han var gift med Cecilia Håkonsdatter, dotter av sysselmannen Håkon (Glup) Ogmundsson, men reiste utanlands og dauda kort tid før 1334 ser det ut til.
Eirik kan ha vore son til Viljalm i Torget (n. 1288 - 1308), men høyrde kanskje helst til 2 generasjoner etter denne Viljalm i Torget.
Sist redigert av gj03206 den 6. juni 2006 kl. 22.23, redigert 1 gang totalt.

dn03022
Innlegg: 1235
Registrert: 14. juli 2004 kl. 19.55
Sted: OSLO
Kontakt:

Re: Torget-ætta

Legg inn av dn03022 » 6. juni 2006 kl. 0.18

Gikk gården på den tiden over til kirkegodset ?
hilsen Tore H Vigerust, Moderator: Slekter

gj03206
Innlegg: 15
Registrert: 30. mai 2006 kl. 20.09
Sted: ULSTEINVIK

Re: Torget-ætta

Legg inn av gj03206 » 6. juni 2006 kl. 18.15

Eg skal sjekke litt, og sjå kva eg kan finne ut kring det Tore.
Men det er ikkje all verda med kilder eg rår over her heime.

Ellers ser eg her http://www.dokpro.uio.no/perl/middelald ... s=569&str= at han siste Viljalm (n. 1288 - 1301) og av Edward II vart titulert som røvar so seint som i 1308.

gj03206
Innlegg: 15
Registrert: 30. mai 2006 kl. 20.09
Sted: ULSTEINVIK

Re: Torget-ætta

Legg inn av gj03206 » 7. juni 2006 kl. 0.07

Ymse kring Torget ætta.

Tore.
Kva tid kyrkja tok over Torgargodset er ikkje godt å sei, men helst gikk det bit for bit i
hundreåret etter Eirik.
Seinast i erkebiskop Eskill si tid (1402-1428) , kjøpte Eskill av ein Halvdan Jonsson noko jord i Torget for 4 pund og 16 merker. I same tidsrommet gav ei Ingeborg i Torget bort 5 øresbol i ein gard Skei.

I Aslak Bolt (Jørgensen 1997) står der elles at Hr. Viljalm i Torget og hans hustru Brynhild gav 4 spannleiger i Sanda i Sund sokn. Når gåva var gjorde står der ingen ting om, men det er vel dei same som opptrer i dette diplomet frå 1290 http://www.dokpro.uio.no/perl/middelald ... &s=11&str= , der Magnhild Halkjellsdatter (Halldorsdatter?) gjev 14 mmb i Seim i Vik i Sogn.
Om dette er dei same folka so var patronimet til Brynhild mest sannsynleg Olavsdatter, sia Magnhild hadde vore gift med Olav på Steine.

Elles vil eg gjere merksam på at det diplomet frå 1334, som omtalar Cecilia Håkonsdatter og bl.a. hennar arv etter Eirik Viljalmsson i Torget, har inngått som ein del av eit domsbrev der Eiliv Hjerne nok har vore ein av partane. Den sannsynlege vegen frå Torget ætta til Eiliv har vel gått via Bjarkøy/Giske til Sørum, og so vidare til Eiliv via mora fru Katarina Jonsdatter. Men andre vegar er og mulig.

gj03206
Innlegg: 15
Registrert: 30. mai 2006 kl. 20.09
Sted: ULSTEINVIK

Re: Torget-ætta

Legg inn av gj03206 » 9. juni 2006 kl. 11.28

Om fru Margreta Viljalmsdatter i Skapten i Bergen var av Toget ætta er ikkje godt å sei, men Helle gjev i Bbh band 1 fleire gode grunner for at so var tilfelle.
Ho var gift med Håkon Ragnvaldsson og dei hadde dattera Cecilia.
Cecilia arva Ceciliagard etter faren, og mora ser ut til å ha arva datera si.
Fru Margreta sin arving var ein Sigurd Unesson, muligens ein sogning.
Ein av Sigurd Unesson sine arvingar var brorsonen Peter Toresson, og som igjen solgte alt han hadde arva etter Sigurd Unesson til Hr. Erlend Eindridesson, interessant !

Dette var kortversjonen, eg skal kome attende med litt meir utfyljande tekst seinare.

gj03206
Innlegg: 15
Registrert: 30. mai 2006 kl. 20.09
Sted: ULSTEINVIK

Re: Torget-ætta

Legg inn av gj03206 » 9. juni 2006 kl. 11.34

PS

Det er sjølvsagt lov for andre å supplere dei opplysningane eg legg inn her.. !
Det var faktisk ein av intensjonane mine med å leggja ut opplysningane eg leita fram kring desse slektene.....

gj03356
Innlegg: 9
Registrert: 7. juli 2006 kl. 19.59
Sted: ULSTEINVIK

Re: Torget-ætta

Legg inn av gj03356 » 8. juli 2006 kl. 1.23

Litt meir kring Sigurd Unesson, fru Margreta Viljalmsdatter i Skapten sin arving.

Sigurd arva Fru Margreta Viljalmsdatter i Skapten, fru Margretas mann og dotter (Håkon og Cecilia) var då daude.
Sigurd arva også Ragnhild Brynjulvsdatter på Sommarvål i Orkdal, men det er kan hende ei anna soge? http://www.dokpro.uio.no/perl/middelald ... s=344&str= .
Sigurd var nok den same som den Sigurd Unesson som var rådmann i Bergen først på 1400 talet http://www.dokpro.uio.no/perl/middelald ... 6&str=Sigu%%20vnas% og http://www.dokpro.uio.no/perl/middelald ... 4&str=Sigu%%20onas% .
Sigurd hadde ein bror, Tore Unesson, som vart gift (annen gang) med Gyda Torkelsdatter i Nordland, under nøye oppsyn av Losnafrua Hustru Sigrid Erlendsdatter http://www.dokpro.uio.no/perl/middelald ... s=393&str= , Denne Gyda er nok den same dama som i 1494 selte garden Surten på Sunnmøre til Hr. Alf Knutsson.
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelald ... s=721&str= . Handelen foregikk på Giske.
Begge brørne sin arving var Tore Unesson sin son Peder. Arven etter Ragnhild Brynjulvsdatter vart selt/makebyta med Aslak Bolt av Peder Toresson , og det kan sjå ut til at Peder då vart sitjande at med bl.a. Gjemmestad/Gimmestad i Nordfjord etter dette.
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelald ... s=527&str= .
Om so er tilfelle, kan Peder Toresson kanskje vere lik ein av Peder`ane vi elles kjenner til i Nordfjord på denne tida, nemleg Peder Humle, Peder Vinkel eller Peder på Myklebust (Holk?)
Peder hadde også i 1446 selt arven etter onkelen Sigurd Unesson til frenden sin, Hr. Erlend Eindridesson av Losnaætta http://www.dokpro.uio.no/perl/middelald ... s=581&str= Unesønene Sigurd og Tore, og Peder Toresson var nok frendar til Losnaætta.
Men korleis slektsskapet til Losnaætta var, det veit eg ikkje endå.

gj03356
Innlegg: 9
Registrert: 7. juli 2006 kl. 19.59
Sted: ULSTEINVIK

Re: Torget-ætta

Legg inn av gj03356 » 18. november 2006 kl. 0.30

Ein gang før 1. sep. 1533 hadde Jens Hallandsfar, hans Hustru Eline og Sonen
Olav gitt opp eit krav på Torgargodset. Denne dato vart det inngått eit forlik mellom desse tre og Erkebiskop Olav Engelbrektsson http://www.dokpro.uio.no/perl/middelald ... 9&s=n&str=
Denne Eline sitt fulle namn var Eline Christiansdatter, og hadde røter i slekta frå Aspa på Nordmøre (Kilde. Helge Stenseth og Yngve Nedrebø:
DEN GAMLE SLEKTEN PÅ HAFSTAD I FØRDE )
(Publisert i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind XXXIV, side 2ff.)
Det hendvises også til Oddvar Grønli i NST XIII, s. 209ff. i same artikkelen.
Jens meinte at hans kone Eline og hennar slekt hadde rett til dette godset, men Erkebiskopen hevda Nidaros domkirke hadde eigd godset i sju Erkebiskopars tid, altså like attende til Erkebisp Eskill si tid.
Dette høver særs godt i hop med opplysningane frå Erkebiskop Aslak Bolt si jordebok som eg gav Tore Vgerust i eit tidlegare innlegg i denne tråden.
Nemleg at seinast i erkebiskop Eskill si tid (1402-1428) , kjøpte Eskill av Halvdan Jonsson noko jord i Torget for 4 pund og 16 merker. I same tidsrommet gav Ingeborg i Torget bort 5 øresbol i ein gard Skei. Dette kan då indikere eit slektskap mellom Eline Christiansdatter (i 1533) og ein eller begge av gjevarane tidleg på 1400 talet.

Etter Oddvar Grønli i NST XIII skulle Eline Christiansdatter vere datter av Sigrid Torsteinsdotter Kuse, Sigrid igjen datter av Torstein Kuse og Anngerd på Torget, Anngerd var datter av Arne Trondson på Husby. Etter dette kan Elines mormor Anngerd på Torget hatt tilhold på Torget omlag ein generasjon etter at framomnemnde Halvdan Jonsson og Ingeborg i Torget gav jordegods til erkebiskop Eskill .

gj03206
Innlegg: 15
Registrert: 30. mai 2006 kl. 20.09
Sted: ULSTEINVIK

Re: Torget-ætta

Legg inn av gj03206 » 3. desember 2006 kl. 18.13

Torget indre og ytre, Brønnøy 90,91

Kilde: Aslak Bolts jordebok, J.G. Jørgensen / Riksarkivet 1997

s. 35 Torghom
Ingeborg i Torget gav 5 øresbol i grd nr. 86 Skei i Ekne skipreide (Alstadhaug i Skogn herred). På nabogarden Veie grd nr. 85 hadde erkesetet fått 8 markebol av Andres på Gravråk (Melhus), mykje mogleg var det og han som gav dei andre 6 øresbol i Skei.
Ingeborg i Torget hadde kanskje opphavet sitt i dei trakter?

s. 137 Torgakaupet
Bindalen.
Av Hælaness (forsv.grd), to tredeler av eigendommen som Halvdan Jonsson betalte for utlegd, og 4 pund og 16 merker i Torget (Torgakaupet) som herr Eskil kjøpte.
Av Skarstad, 12 spannleiger som den før nemnde Halvdan betalte i utlegd, bygsla for 6 øre, ingenting betalt.

s. 140 Torga godz
Av Åkvika 7 spannleiger og av Tosbotnet, 1 spannleige.
Disse 8 spannleiger betalte Halvdan Jonsson.
Merk at Korsnes som ligger nær Lauga i Namdalen, tilhøyre Torga gods.

s. 146 Torga, Torghæ, Torgom
Brønnøy sokn. Sømna
Av Sanda i Sund sokn, 4 spannleiger som Wilhelm (Viljalm?) på Torget og hans hustru Brynild gav, bygsla for ½ spann, er no 1 pund.
Av Fjellsøya 2 spannleiger, heile eigendommen, bygsla for ½ pund, (ligger) under Torget.
Av (ytre) Onøya 2 ½ spann, ein tredjedel av eigendommen, bygsla for ½ pund, alt (ligger) under Torget.

s. 147 Uttorgom i nørdragardhenom
Av ytre Torget, i nordre delen, 7 ½ spann, halve eigendommen, bygsla for 2 spann, begge gardane.
Eg vil og nemne at det på same sida opptrer ein Wilhelm Herbrandsson, som betalte Aslak Bolt 12 spannleiger i Sund for 60 håløygske mark, bygsla for 2 spann.

s. 160 Thorgom (usikker id)
Av Utakleiv, 1 spann som Gunnar på Torget gav.
Av same gard Utakleiv gav Eiliv Brei 12 spannleiger.

gj03206
Innlegg: 15
Registrert: 30. mai 2006 kl. 20.09
Sted: ULSTEINVIK

Re: Torget-ætta

Legg inn av gj03206 » 4. desember 2006 kl. 9.41

Er det nokon som veit om det finnast likpreiker der personar knytt til Torget er nemnde?

dn03022
Innlegg: 1235
Registrert: 14. juli 2004 kl. 19.55
Sted: OSLO
Kontakt:

Re: Torget-ætta

Legg inn av dn03022 » 5. desember 2006 kl. 0.13

Jeg vet ikke om flere norske likprekener fra før 1600 enn de jeg har registrert i min oversikt under "Adel" på min webside http://www.vigerust.net/adel/likpreken_index.html samt de som biskop Jens Nielssøn forfattet og som er nevnt i forordet til Y Nielssens utgave av biskopens reisebeskrivelse fra slutten av 1500-tallet.
Sist redigert av dn03022 den 6. desember 2006 kl. 0.56, redigert 3 ganger totalt.
hilsen Tore H Vigerust, Moderator: Slekter

gj03356
Innlegg: 9
Registrert: 7. juli 2006 kl. 19.59
Sted: ULSTEINVIK

Re: Torget-ætta

Legg inn av gj03356 » 6. desember 2006 kl. 0.01

Takk Tore, eg ser det er ein god del å gå igjennom om eg skal finna noko i likpreikene.
Likeeins kjenner eg for lite til eigedomsforholda kring Brønnøy på 15 og 1600 talet.
Dette ser ut til å bli eit puslespel som vil ta noko tid...

13757
Innlegg: 3
Registrert: 20. september 2005 kl. 11.24
Sted: BRØNNØYSUND

Re: Torget-ætta

Legg inn av 13757 » 20. januar 2010 kl. 15.48

Lenge siden noe er skrevet her, krongods og ikke krongods. LEgger likegodt med "litt v hvert" fra gården".
Sagn og fortellinger om Torget

"Sagnet om Heming, Norges ypperste bueskytter, skiløper og svømmer, kan være nedtegnet første gang i 1100-tallet av en angelsaksisk klerk ved Knutskirken i Harm, vi vet det ikke. Men sagnet fór langs pilegrimsveiene og gjenfinnes i sagnet om Wilhelm Tell. Det handler om Heming på Torgar, som slo Harald Hårdråde i alle idretter. Sagnet lever fremdeles i folkeviser i Norge, på Færøyene, i en skotsk ballade, og finnes nedtegnet i Flateyar- og Hauksboken.

Egils saga forteller, at Torgar var et mektig høvdingsete da vikingtiden tok til. Det vitner navn som Trellnes og Trellvik i Harmfjorden om. Egils saga beretter om den kvinnekjære herse Bjørgulv, om sønnen Brynjulv, Harald Hårfagres lendmann. Gift med Helga, Torolv Kveldulvsons søskenbarn, og om deres sønn Bård, som ble gift med Sigrid fra Sandnes og falt ved Hafrsfjord i år 900. Sigrid ble samme år gift med Torolv Kveldulvson, som overtok Torgar og året etter holdt stort gjestebud for Harald Hårfagre. Ved avskjeden ga han kongen et fullt utrustet drakeskip. Da kongen drepte Torolv Kveldulvson på Sandnes i 905, ble den barnløse Sigrid tredje gang gift med Torolvs morbror, Øyvind Lambe, og deres sønnesønn var Øyvind Skaldaspiller, som døde i 990.

Skaldens sønn Hårek, som ble drept i Nidaros 1036, slo seg ned på Tjøtta, som ble overtatt av sønnen, Einar Fluga, - Harald Hårdrådes gode venn, og deretter av hans sønn Ketil Fluga.

Da Olav Kyrre vendte hjem til Norge i 1067, hadde han med seg sine venner Ketil og Skule, sønner av jarlen i York. Ketil ble ættfar til den nye Torgarætten og det er grunn til å tro, at han ble gift med datter av Einar Fluga på Tjøtta, som var kongens sysselmann i Hålogaland. Ketil bygget Knutskirken i Harm, som ble reist i anglo-normannisk stil i år 1100, men forsenkede stjerner i kleberstein over portaler og vinduer, og med Ketils tremenning, - St. Knut, som vernehelgen. Ruinene står ennå ved leidangsberget på Tilrem.

Sønnen synes oppkalt etter Ketils mostermann Viljam Erobreren, - Englands konge, et navn som stadig går igjen i Torgarætten. Viljam Skinnare av Torgar ble drept på Sømna av Magnus Blinde i 1139. En annen Viljam av Torgar falt ved Fimreite i 1184, sammen med Ketil Fluga av Tjøtta. En tredje Viljam av Torgar falt i Oslo på hertug Skules side i 1240, og en fjerde Viljam av Torgar var kongens sendemann til Skottland i 1292.

Lagmannen i Hålogaland opptok prov på Torgar 1334 om de kostbarheter fru Cecilie Håkonsdatter hadde fått, dels av sin avdøde ektefelle Erik Viljamson i Torgar, da denne to år tidligere rømte landet, og dels av andre. Blant klenodiene nevnes en gullring hun hadde fått av hertuginne Ingeborg. Cecilie tilhørte Boltætten, antas født 1310 og døde i Nonneseter kloster i 1393, hvor hun hadde tatt sløret.

Kolbein Viljamson ga Sømnes til Norges eldste kloster, dominikanerklosteret på Munkholmen, og Brynhild Kolbeinsdatter solgte endelig Torget til erkebiskopen omkring 1427. Erkebiskopen overlot Torget til sine setesveiner, ofte nære slektninger, og noen kjenner vi ved navn, nemlig Torstein Kuse, gift med Anngerd Arnedatter på Torget, og deres sønn Arne Kuse, gift med Anne på Torget.

I tiden 1537 - 1666 var Torget krongods tillagt Helgelands lensherrer, men som regel drevet av deres fogder. Sin glanstid i denne periode fikk godset, da Helgelands lensherre Aksel Gyntersberg tok opphold på Torget. Her døde hans mor Kristin Lauritzdatter Foss 27. februar 1569, enke etter Henrik Gyntersberg, og her døde hans hustru Kristin Trondsdatter Benkestokk 21. februar 1572. Deres epitafier med 16 anevåpen hang i Brønnøy kirke til brannen i 1772. De siste årene var Aksel Gyntersberg fogd på Helgeland under den nye lensherre og døde i 1588. Til Gyntersbergs svigersønner hørte kaperen Magnus Heinesøn, som ble halshugget i København 1589, men hederlig begravet i Ørslev Kloster 1590, hvor hans grav og epitafium ennå finnes.

Etter 1660, da krongodset ble solgt, fortsatte Torget som fogdegård og her bodde Peter Angell og sønnen Peder Broch Angell fra 1708 - 1751. Da var gården delt i to bruk, indre og ytre Torget. Den yngste delen, Ytre Torget, ble i tiden 1755 - 1767 bebodd av amtsmannen over Nordlandene Hans Hagerup. Seinere gikk Torget over til Angellstiftelsen og endte i bondebruk. All bebyggelse fra gammel tid er brent og borte. Det gamle høvdingsete har ingen oldtidsminner.

Kilde: Heftet "Torghatten via Brønnøysund", 1959, av Einar Høvding

Svar

Gå tilbake til «Adelsslekter fra middelalderen til ca 1600»