Amund Eriksen d.1710

For etterlysn. som ikke kan plasseres på undernivå

Moderator: MOD_Buskerud

Svar
gj18357
Innlegg: 68
Registrert: 4. februar 2013 kl. 12.49
Sted: Sandefjord

Amund Eriksen d.1710

Legg inn av gj18357 » 8. februar 2013 kl. 23.19

Amund Eriksen d. 1710 kom fra Numedal. Kjøpte Stålerød i Andebu i 1706.
Skal vistnok være sønn av Håkon Terkelsen, bonde på Rustan i 1657. Hans far Torkel Rustan, fra Svene Eide Rustan i 1615.
Kan noen bekrefte dette.

Mvh
Jan Erik

Odd Stuvstad
Innlegg: 37
Registrert: 5. desember 2004 kl. 19.09
Sted: KONGSBERG

Re: Amund Eriksen d.1710

Legg inn av Odd Stuvstad » 9. februar 2013 kl. 16.10

Jan skrev:Amund Eriksen d. 1710 kom fra Numedal. Kjøpte Stålerød i Andebu i 1706.
Skal vistnok være sønn av Håkon Terkelsen, bonde på Rustan i 1657. Hans far Torkel Rustan, fra Svene Eide Rustan i 1615.
Kan noen bekrefte dette.

Mvh
Jan Erik


Dette stemmer ikke.

Amund Eriksen var en sønn av Erik Håkonsen og Jøran Olsdatter fra Foss i Svene.

50915
Innlegg: 146
Registrert: 27. mars 2010 kl. 9.49
Sted: RAMNES

Re: Amund Eriksen d.1710

Legg inn av 50915 » 11. februar 2013 kl. 0.29

Hei !

Her er hva jeg fant i Bygdebok for Andebu, det må vel være den personen som omtales her?

STÅLERØD
Brukere

Erland er bruker på Stålerød i 1502 (DN XVIII, nr. 185). I 1593 og 1604 er Søren oppsitter, antagelig samme mann som den Søren «Stallerudt» som i 1575 nevnes som kirkeverge i Andebu. Helge Sjurssøn 1611 og til 1621. Både han og hustruen Live Åsulvsdtr. (fra Nordby i Hedrum) døde i 1624.

Fra 1621 til han døde i 1655 brukes gården av sønnen Kristen Helgessøn. Foruten mesteparten av Stålerød eide han betydelige parter i Skjelland, Kolkinn og Stein og en liten lodd i V. Nøklegård. Kristen var en ansett mann i bygda; han var lagrettemann og møtte som utsending til kong Fredrik III's hyldning i 1648. Med hustruen Anne hadde han minst 10 barn; i farsottåret 1651 mistet de 1 sønn og 3 døtre. Hustruen Anne levde til 1666. Sønnen Ingebret kom til Kolkinn (s.d.). Det er litt uforklarlig hvorfor sønnene til Kristen, som må ha vært en velstandsmann, så snart mistet farsgården.

Etter 1660 bygslet sønnene Jens Kristenssøn og Helge Kristenssøn gården sammen noen år, fra 1667 Helge alene; han hadde 4 barn. I 1670-åra hadde Helge gården sammen med Hans Ingebretssøn fra Kolkinn (d. ung 1676); i denne tiden bodde også en Nils Svendssøn fra Ådne her, antagelig på et av underbrukene. Etter Helge og Hans følger ca. 1680—85 en bror av Hans, Kristen Ingebretssøn (d. 1685); fikk 5 barn her, hvorav visst bare 1 vokste opp, sønnen Tor, som senere overtok Kolkinn (se d.g.). Etterfølges av Anders (d. 1688), antagelig sønn av Kristen, da han oppkaller ham; g.m. Anne, 2 barn. I 1690-åra var det 3 bygselmenn på Stålerød: Rasmus Hansen (flyttet 1699 til Bakke, se d.g., hvor personalia finnes), broren Torger Hansen (hadde tidligere vært på Tolsrød (s. d.), kom senere til Haugberg (s. d.); fikk i alt 6 barn) og Jakob, som fikk 5 barn her i tiden 1691—1702.

Som ovfr. nevnt, ble Stålerød og ½ Åmot i 1698 kjøpt av Nils Evenssøn Skarsholt, som da bodde på Bråvoll (s. d.). Om denne kjente rikmannen, som endte som eier av storgården Bugården ved Sandefjord, se nærmere under Skarsholt. Nils solgte 1703 Stålerød (men beholdt parten i Åmot, som senere ble kjøpt av Hans Nilsen Vogn på Fossnes) til en numedøling.

Amund Eriksen 1703—09. Han var fra Gåsum i Svene anneks, Flesberg; en bror, Hagen (Håkon) var på S. Holt i Arnadal. G.m. Guri Olsdtr., d. 1736, 72 år gl. Amund kjøpte også Bråvoll i 1706 av Nils Skarsholt, og eide et skogstykke på Stokke i Vivestad. Amund og Guri fikk på Stålerød 3 barn, som alle d. små. Fra før hadde de 4 barn som levde: 1. Ole, se ndfr. 2. Jakob, se ndfr. 3. Jøran, f. ca. 1693, g.m. Ivar Jensen Stein (se d.g.). Amund d. ca. 1709, ved skiftet etter ham i 1710 sto boet i den betydelige sum 433 ½ rdl. netto. Enken Guri giftet seg igjen straks etter m. Kristen Jensen Bråvoll (se d.g.). I forbindelse med skiftet etter Amund ble det foretatt et makeskifte, slik at Amunds barn avsto sitt arvegods i Bråvoll (16 mk. smør) til sin mor Guri Olsdtr. og hennes mann Kristen Jensen, mot å få igjen Guris arvelodd i Stålerød (2 bpd. 6 mk. smør); da Ståle-rødparten ver mere verd, skulle Guri og Kristen få et mellomlegg på 30 rdl. Mellom Guri og hennes barn ble det videre avtalt at hun skulle nyte og beholde fri fehavn og beite i Stålerød-skogen og -marken for sine kreaturer så lenge hun ble boende på Bråvoll. Etter Amunds død ble Stålerød delt mellom de to eldste sønner, Ole og Jakob; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER



Bruk 1

Ole Amundsen 1709—20. Ole var soldat og vel ute i krigen, i 1709 dessuten visst ennå umyndig, så moren Guri Olsdtr. står de første åra som bruker. G.m. Sønnau Helliksdtr. 4 barn: 1. Ingeborg, f. 1709 (tvilling), g.m. Jørgen Kristensen Mellom Sem på Nøtterøy. 2. Berte, f. 1709, g.m. Lars Rasmussen Møyland (se d.g., Bruk 2). 3. Amund, f. 1713, se ndfr. 4. Jøran, f. ca. 1716, g.m. Rasmus Gulbrandsen Gravdal (se d.g., Bruk 1). Ole d. allerede 1720, og enken Sønnau giftet seg straks igjen m.

Peder Asgautsen 1712—41. D. 1746, nær 80 år gl.; Sønnau d. 1744, 62 år gl. De fikk sammen datteren Mari, f. ca. 1722. Peder og hans svoger på nabobruket, Jakob Amundsen, kjøpte i 1723 av Hans Nilsen Vogn på Fossnes hver sin halvdel i Stålerødparten av Åmot, og i 1724 innløste de, hver med en halvdel, Helge Amundsens og Jøran Amundsdtr.s lodder i Stålerød. Peder skjøt i 1735 en bjørn. Han tok opphold i 1741 og overlot gården til stesønnen

Amund Olsen 1741—82. F. 1713, d. 1791. Var gift 3 ganger og fikk i alt 20 barn (10, 2 og 8), hvorav 13 døde små. G. 1) 1740 m. Idde Nilsdtr. Rød, d. 1753, 38 år gl. 10 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Sibille, f. 1742, g. 1764 m. Mathias Jakobsen Torp (se d.g.). 2. Ole, f. 1744, se ndfr. G. 2) 1754 m. Else Olsdtr. Døvle, f. 1734, d. 1759. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 3. Jakob, f. 1755, kom til Vegger (se d.g., hvor personalia finnes), deretter til Stålerød, se ndfr. G. 3) 1761 m. Mari Torsdtr. Våle, f. 1740, d. 1819 i Kleppanmoen. 8 barn, hvorav bare 3 vokste opp: 4. Else, f. 1763, d. 1779. 5. Hellik, f. 1774, kom til Kleppanmoen (se d.g., Bruk 2 a). 6. Amund, f. 1779, kom til Kleppanmoen (se d.g., Bruk 2 b, hvor personalia finnes), deretter til Berg i Andebu (se d.g., bnr. 9). — Amund Olsen ble i 1763 stevnet for retten av lensmann Ole Pestel p.g.a. formentlig grove beskyldninger mot lensmannen. Vitnet Kristen Knutsen Ø. Flåtten forklarte at begge mennene var kommet til ham 4. juli om kvelden. De var begge «efter Vidnets Skiønsomhed noget ruusende eller beskiænket», men han «merket ingen disput hos dem». Tre andre vitner hadde også vært beskjenket og kunne derfor ikke gi noen forklaring. Saken ble ordnet i minnelighet. I 1765 var Amund igjen stevnet for retten, nå for å ha overfalt flere personer og trukket kniv i et bryllup på Mellom-Holt. Dommeren fant saken så alvorlig at han henviste den til oberinspektøren. Vi vet ikke hva utfallet ble. Amund og hans hustru tok opphold i 1782 og overlot gården til sønnen Ole. Enken Mari Torsdtr. giftet seg igjen i 1794 m. Kristen Halvorsen Kleppanmoen (se d.g., Bruk 2).

Ole Amundsen 1782—1802. F. 1744, d. 1802, g. 1774 m. Idde Nilsdtr. Ellefsrød. Ektesk. barnløst. Ved skiftet etter Ole sto boet i 1048 rdl. netto; gården (halve Stålerød), som ble taksert til 1800 rdl, ble for denne pris utlagt enken Idde og arvingene. Idde giftet seg igjen i 1805 m. Jørgen Hansen Hallenstvedt, som i 1808 for 1500 rdl. solgte videre til Oles bror

Jakob Amundsen 1808—21. Hadde tidligere hatt gård i Øvre Vegger (se d.g., hvor alle personalia finnes). Jakob tok opphold i 1821 (d. 1833) og overlot gården til sønn Hans Jakobsen. Se videre bnr. 5.



Sameiestykket «Langevannskogen».

Dette betydelige skogstykke, som Stålerøds oppsittere hadde hatt i sameie, ble i anledning salget til Otto Føyn (om dette, se ndfr.) skyldsatt 30/10 1810. Det heter i beskrivelsen at stykket på østsiden støter mot Berg og Struten, mot nord til Skjeau, mot vest til Nes og Vegger, og mot syd til Stålerøds ved delebrever av 1779 og 1810 utskiftede skog og mark; mellom Berg og denne skog skilte den såkalte Hegrebekk. Skogstykket (med ⅓ i Holkesaga) fikk i skyld 1 bpd. 12 mk. smør og 8 bmk. tunge eller tilsvarende ¼ av hele Stålerøds skyld.

Langevannskogen ble i 1810 av Stålerøds oppsittere for 8000 rdl. solgt til skipsreder Otto Føyn, sønn av kjøpm. og reder Mathias Føyn på Teie; om familien, se Nøtterøy Bygdebok, s. 6 ff. Otto Føyn solgte i 1822 denne skogen m.v. for 1000 spd. til farens dødsbo. Ved skiftet ble den som arv utlagt datteren Bodil Marie Føyn, g.m. kommerceråd Johs. Arboe Wiel, Fredrikshald, som i 1822 solgte ½ Langevannskogen samt 1/6 i Holkesaga til Hans Jakobsen Stålerød, ⅜ i samme skog samt ⅛ i Holkesaga til Kristoffer Kristensen Stålerød og ⅛ samt 1/24 i Holkesaga til Halvor Andersen Stålerød. Sistnevnte solgte s. å. sin part (senere kalt «Vålestykket») til Kristoffer Rasmussen Våle (se videre ndfr., bnr. 7). — Jfr. Vegger, Bruk 2.

Vi går nå tilbake til delingen av Stålerød i 1709, og tar for oss den annen halvdel.



Bruk 2

Jakob Amundsen 1709—51. D. 1751, 63 år gl. G. 1) m. Dorte Kristensdtr. fra Berg i Andebu, f. 1689, d. 1736. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Amund, f. 1716, g.m. Kari Andersdtr., bodde i 1751 på Holtan på Tjøme, kom deretter til Gulbrandsrød i Stokke. 2. Barbro, f. 1718, g.m. Hans Syvertsen S. Hellesnes i Hvarnes. 3. Ole, f. 1721, kom til Skatvedt (se d.g., Bruk 2). 4. Berte, f. 1725, g. 1750 m. Ivar Torstensen Gjelstad i Skjee. 5. Kristen, f. 1732, se ndfr. G. 2) 1736 m. Berte Andersdtr. Skarsholt (søster av Just og Frans Hvitstein), f. 1713. De fikk også 7 barn sammen, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 6. Anders, f. 1737, kom til Skatvedt (se d.g., Bruk 1). 7. Dorte, f. 1739, d. 1750. 8. Sibille, f. 1742, g. 1) m. Jens Olsen Gusland, 2) m. Peder Mathiassen Hynne. 9. Gunhild, f. 1744, g. 1768 m. Ole Jørgensen S. Skjeggestad i Ramnes. 10. Anne, f. 1746. Enken Berte Andersdatter innløste i 1753 for 149 rdl. de arvelodder Jakobs søsken hadde i Stålerød, Åmot og Holkesaga (i alt 1 bpd. 11 mk. smør) og lånte i den anledning 124 rdl. av madame Anne Strand i Tønsberg. Berte giftet seg igjen 1753 m. Kristoffer Jakobsen. De fikk i 1754 sønnen Jakob. Kristoffer flyttet til Torp i Våle og deretter til N. Skjeggestad i Ramnes. Stålerødgården solgte han i 1755 for 203 rdl. til stesønn

Kristen Jakobsen 1755—92. F. 1732, d. 1812, g. 1758 m. Siri Pedersdtr. Ådne, f. 1730, d. 1817. 10 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Anne, f. 1759, se ndfr. 2. Berte, f. 1766, g. 1785 m. Ole Olsen Bråvoll (se d.g.). Kristen lånte i 1755 120 rdl. av kaptein Andreas Duus på Vølen i Stokke. Han solgte i 1779 den ene halvdel av gården for 300 rdl. til svigersønn

Ole Arvesen 1779—92. F. 1750 på Gjelstad, d. 1809 på Kjærås. G. 1778 m. Anne Kristensdtr., f. 1759, d. 1834 i Vegger. 10 barn, hvorav 7 d. små; de øvrige var: 1. Dorte, f. 1782. 2. Arve, f. 1785. 3. Kristen, f. 1796 i Struten, ble skoleholder og gbr. i Vegger (se d.g.). Ole, som flyttet til Stein og derfra til Struten, solgte i 1792 Stålerød-parten til Kristoffer Olsen (se ndfr.); i 1801 finner vi Ole som husm. på Stålerød. Kristoffer Olsen hadde i 1792 av Kristen Jakobsen kjøpt også dennes igjenhavende part av Stålerød-gården.

Kristoffer Olsen 1792—1806. F. 1774 på Bråvoll, d. 1812 i Vegger, ug. Kristoffer solgte i 1803 halve bruket med part i Åmot og i sag og kvern til Peder Halvorsen (se Bruk 2 a) og i 1806 den annen halvpart til sin umyndige halvbror Kristen Olsen (se Bruk 2 b).



BRUK 2 a. Peder Halvorsen 1803—08. F. 1765 på Ådne, d. 1840 sammesteds, g. 1798 m. Marte Olsdtr. Bråvoll, f. 1777, d. 1845 på Bråvoll. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Johan, f. 1798, kom til Ektvedt i Vivestad. 2. Maren Sofie, f. 1800. 3. Ole, f. 1802. 4. Idde, f. 1804. 5. Halvor, f. 1808. 6. Elen Andrea, f. 1810, d. 1897 på Stokke i Vivestad; ug. 7. Anders, f. 1814. (De tre siste f. på Bråvoll.) Peder flyttet til Bråvoll (se d.g.), som han hadde kjøpt i 1804, og deretter til Skatvedt (se d.g., Bruk 1 b). I 1808 solgte han Stålerød-bruket for 2325 rdl. (inflasjonstid!) til Nils Åsmundsen Nes og Ole Olsen Vegger; se videre henholdsvis Bruk 2 a.a og Bruk 2 a.b.



BRUK 2 a.a. Nils Åsmundsen Nes (personalia, se Nes, Bruk 2) solgte i 1809 denne part til Jøran Kristoffersdtr. og Halvor Andersen. Jøran avhendet året etter sin andel til Halvor. Se videre bnr. 3.



BRUK 2 a.b. Ole Olsen Vegger (tidligere på Bråvoll; personalia, se Bråvoll) hadde denne part 1808—10, da han solgte både den og Bruk 2 b til Kristoffer Kristensen. Se videre Bruk 3.



BRUK 2 b. Kristoffer Olsen (se ovfr.) hadde 1806 solgt denne part til sin umyndige halvbror Kristen Olsen (personalia, se Vegger), som snart har avhendet den til sin far Ole Olsen; parten inngikk i Bruk 3 (s.d.).

Mvh

Inger

Brukeravatar
Else Berit Rustad
Innlegg: 18145
Registrert: 3. november 2006 kl. 9.10

Re: Amund Eriksen d.1710

Legg inn av Else Berit Rustad » 11. februar 2013 kl. 10.35

Hvis Amund hadde vært sønn av en Håkon (som nevnt i første innlegg her), så hadde han hett Amund Håkonsen, ikke Eriksen...

Mvh
Else B.

Svar

Gå tilbake til «Numedal-Kongsberg-distriktet - ukjent kommune»