Kongsvold, Oppdal

[gj06282]

Heisann
Er det noen som sitter på bygdebok for Oppdal (Kongsvold) eller noe lignende som kan belyse et spørsmål om nåværende Kongsvold Fjellstue med omkringliggende utmålinger?

Per Bjørnør Sigurdson Holaker var siste eier her (1907-1973), og etter hans død ble Kongsvold med utmålinger overdratt staten v/miljøverndep. som en testamentarisk gave fra Holaker.
"Ryktene" vil ha det til at det var noen klausuler i forbindelse denne gaven, men dette har jeg ikke greid å finne ut av ennå. Vet noen noe om dette?

HAr også hatt spørsmålet ute på DA, men har ikke kommet noe lenger der heller.

Kongsvold var forresten Per Holaker`s morsarv, hans mor var Lina Synnøve Kongsvold f. 14/1-1870 d. 18/9-1949. Lina ble gift med Sigurd Holaker f. 31/1-1867 i Lesja, d. 22/2- 1945. FT 1900 viser at Lina har mellombels bustad i Kristiania, men fast bosted Kongsvold, Oppdal, hvor hun er stasjonsholderske og gardbrukerkone. Sigrud Holaker er overretssaksfører. Ved sin død er Holaker sorenskriver, og ved Per Holaker`s død er han advokat. Kan forresten Per ha vært sorenskriver i Orkdal? Dette har også vært nevnt noen steder.

Takknemlig for svar.


Mvh
wenche F.

[dn04942]

Fjellstua forvaltes nå av Statsbygg. Den er lagt under region Midt-Norge og jeg foreslår at du kontakter dem.

Statsbygg Midt-Norge
Erling Skakkes gate 66
Postboks 4433
Hospitalsløkkan
7418 TRONDHEIM
Tlf.: +47 815 55 045
Faks: +47 73 99 38 01
postmottak.EM@statsbygg.no

[19336]

Du vil finne opplysninger om Holakerfolkene på Kongsvoll i Ola Bjerkaas sin "Gards- og slektshistorie for Oppdal, bind II Drivdalen, utgitt av Oppdal kommune 2006. Det var fru Lina Holaker som var av den gamle fjellstueslekta på Kongsvoll, mens ektemannen Sigurd Holaker var fra Lesja. Han var ellers overrettssakfører og bodde mesteparten av tida i Oslo og på Hamar. Lina drev garden. De fikk kjøpe fjellstuggu av Staten i 1935, likt med de andre fjellstuggudriverne på Dovrefjell (Drivstua, Hjerkinn og Fokstua). Med bygging av Dovrebanen var grunnlaget for å opprettholde et statlig eid nett av husvære for vegfarende over fjellet borte, og erstattet av jernbanestasjonene. Lina og Sigurd Holaker kjøpte Kongsvoll av Staten i 1935 for 22.400 kroner. Sønnen Per overtok eiendommen i 1943. Så vidt jeg vet bodde han på Kongsvoll hele tida. Per Holaker var interessert i natur og alt som hadde med fjellet å gjøre; han var m.a. en periode formann for Oppdal Bygdeallmenning. Han var ungkar og hadde ingen direkte etterkommere. Fjellstuggu ble testamentert til Staten v/Miljødepartementet som overtok Kongsvoll for 800.000 kroner i 1975. Jeg kjenner ikke detaljert til hva klausulene eller forpliktelsene var, men det kan ha sammenheng med vedlikehold og bruk av stedet. Setra som hørte til Kongsvoll gikk til Per Holakers brorfolk, og eies fortsatt av denne slekten.
Etter min oppfatning har Staten her tatt et solid ansvar og har holdt hele Kongsvoll ved like både bygningsmessig og faglig. Det siste ut i fra Kongsvoll biologiske stasjon som kom i drift fra 1975 med den dyktige og joviale Simen Bretten som leder.
De fleste våningshusene på Kongsvoll benyttes til kommsersiell reiselivsvirksomhet. Lenge ble denne delen drevet på leiebasis av vertsfolket, mens de nå er ansatt på spesielle vilkår.
Du vil kunne lese mer om Kongsvoll i ei bok av Nils Stelbak: Fjellstuene på Dovrefjell.

[19336]

Beklager; det ble en feiltasting i forrige innlegg:
Det skal være Nils Sletbak: Fjellstuene på Dovrefjell, Det Norske Samlaget, Oslo 1977.

[gj06282]

Hei

Tusen takk for opplysningene, det blir en tur på biblioteket over helgen nå ser jeg

Et spørsmål til har jeg allikevel; Vet noen hvor mye det var snakk som det som kom inn under "utmålet" til Kongsvold? Evt. var dette med i kjøpet da familien kjøpte den i 1935? Eller hadde de kun bruksrett til det?


Mvh
Wenche F.

[19336]

Disse "utmålene" var lagt til hver av fjellstuene og utgjør store fjellvidder. Begrunnelsen for dem helt fra starten var å skaffe fjellstuemennene ressurser til å kunne ekstistere både for egen familie og for de vegfarende. Det hørte eksklussive jakt- fiske og beiterettigheter til disse områdene. Jeg tror ikke Kongsvollutmålet var med i salget fra Staten, bortsett fra setra og et nokså stort område (tror det var 3000 dekar) som ble reknet som "seterskog" sjøl om det er nokså snautt. Mener at Kongsvoll hadde rettigheter tilsvarende gardens behov også etter salget av hovedbruket fra Staten.
Du kan kontakte Oppdal Bygdealmenning om eventuelt opplysninger om størrelse av utmålene, kanskje kan de også gi henvisning til kart på nettet. De har mailadresse op-byg@online.no

[gj06282]

Hei igjen


Tusen takk for svaret, nå har jeg i allefall litt å jobbe mot.


Mvh
Wenche F.