Kamsvågskiftet lørdag 5. april 1800 Skifteprotokoll 1797-1802, folio 308b
Dette skiftet har 95 navn (+ lensmannen og 2 vurderingsmenn; Peder Larsen Skålvik her i FT1801 og Hans Kristiansen Korsnes, i FT1801) på folk som var rundt Halsafjorden, på Straumsneset, Tustna (som Henrik påpeker her.... Endring lagt til 5/2) og litt på Freiøya. Siden det inneholder så mange folk, har jeg valgt å skrive av arvingene og gitt henvisninger til hvor de står i bygdebøkene og videre skifter. Jeg er nok ikke den første som har skrevet av dette skiftet, for det har vært kjent lenge. Vaagland henviser til det i bind 1 av Halsaboka utgitt i 1954, på side 135. Det er også henvist til dette skiftet på side 541 i Gards- og ættesoge for Straumsnes, bind 1 (utgitt 1990), men det er tydelig at alle opplysningene som kommer fram, kunne ha vært brukt bedre under andre garder. Og Jonny Lyngstad henviste til skiftet på Digitalarkivets debattforum i 2010.
Først litt om dem det var skifte etter; Lars Eriksen og Sigri Pedersdatter:
De var innerster på Kamsvåg. De hadde ikke barn, og det ble derfor søsknene deres på hver side som arvet. Siden de hadde mange søsken hver, ble det ei lang liste.
Lars og Sigri hadde vært bønder på Skeisvollen. Dette er en gard under den store Kanestraumgarden. Skeisvollen og Sandvika ble ofte regnet som en del av Kanestraum, og står ikke i fogdens skattelister. Men de kan finnes i andre kilder, slik at det blir ei utfordring å finne hvem som var på disse underbrukene til enhver tid. I Straumsnesboka bind 2, side 44 står Lars og Sigrid nevnt under Skeisvollen.
I hovedlegdsrulla for Brøskeske kompani 1749 står Lars Erichsen Tygeland (Tygeland=Torjul) som soldat nummer 93. Han var da 33 år gammel, gift og brukte gard. Denne rulla er datert 18. januar 1749. Da skal han være født omkring 1716. I 1746-rulla står han som soldat nr. 49 (øverst) og der står han som ikke gift og drev heller ikke gard. Denne rulla er datert 8. oktober 1746.
Skiftet etter mora til Sigri, Mildri Estensdatter Kamsvåg, var 6. desember 1736, folio 67b i skifteprotokoll 736-1741, og Sigri/Siri var 14 år da. Ved skiftet etter Anders Pedersen og Kari Ellingsdatter Stigan i Halsa 16. november 1748, folio 1035b i protokoll 1746-1750 står det at Sigri Pedersdatter var gift med Lars Skeisvoll. Se også dette innlegget på Slektsforum i debatten om faren til Sigri der arvingene er skrevet av.
Og da har vi fått innskrenket tidspunktet for vielsen. Den må ha skjedd mellom 8. oktober 1746 og 16. november 1748. Og Lars var født cirka 1716, mens Sigri var født cirka 1722.
Ved ekstraskattmanntallet i april 1762 står Lars og Sigri under Skeisvollen (øverst på sida) De hadde drengen Erik Olsen og tjenestejentene Marit Monsdatter og Mildri Ellingsdatter samt at innersten Ole Bårsen bodde hos dem. I ei restanseliste for ekstraskatten i 1773 står Lars Eriks. Tygelan under Skiedsvold med utestående fra 1766, 1767 og 1772. (Tygeland = Torjul) Det betyr at han har vært bonde på Skeisvollen i hvert fall fram til da.
Ved skiftet etter innersten Marit Toresdatter Skeisvollen onsdag 16. oktober 1782 folio 404a i skifteprotokollen 1781-1782 ble Velagte Dannemand Lars Erichsen Schiedsvold oppnevnt til formynder for dattera. Lars kalles for velagte mand allerede ved skiftet etter broren Ole Eriksen på Bele i 1756, se skiftet lenger ned.
Lars Eriksen Skeisvollen kalles for Velagte Dannemand i skiftet etter svigerinna Gjertru Pedersdatter på Henna i 1772. Se fjerde nederste linje over Indgield på folio 33b i skifteprotokollen 1772-1776. Det forteller jo litt om Lars Og det forteller nok også noe om garden han brukte. Skeisvollen ble regnet som gard, og Lars var leilending og ikke husmann.
På grunn av tittelbruken som var særdeles nøye i det gamle rangssamfunnet, er jeg ikke tvil om at det var samme Lars Eriksen i disse tre skiftene. Bygdeboka skriver at det var den andre Lars Eriksen som ble formynder ved skiftet på Skeisvollen i 1782, men der mener jeg den tar feil.
Det er litt vanskelig å finne ut når de dro fra Skeisvollen, siden bygdeboka også har en annen brukar på Skeisvollen med samme navn. Men i skiftet i 1800 krevde Nils Pedersen Kamsvåg husleie for 7 år. Da har de kommet flyttende til Kamsvågen i 1793/1794. Det stemmer med ei tiendeliste for Halsa, SAT, Stangvik sogneprestarkiv, Om Prestegarden og Kyrkja 1812-1932, Tiendemandtal for Halse Sogn 1785-1797, der en Lars Eriksen står oppført under Canestrøm med underliggende Bøndegaarder og under Schiesvold. Han har betalt tiendene i alle årene 1785-1794. Den andre brukeren på Skeisvollen, Hendrich, står også med betaling i 1795 og 1796.)
Kårmann Lars Eriksen Skeisvollen ble begravd 1. juli 1798 (lenke til den transkriberte kirkeboka). Dette er kanskje den andre Lars Eriksen. En det var skifte etter 23. september 1798, folio 153b i skifteprotokollen 1797-1802.
Men Sigri Pedersdatter ble begravd 13. april 1800 (lenke til den transkriberte kirkeboka).
I denne lista står navnene på arvingene og det som står i kursiv er transkribert fra skiftet. Alt etterpå er mine kommentarer. Der det er understrekinger, mangler det navn eller alder i skiftet.
Lars Eriksens arvinger
- Broderen Nils Erichsøn Torjul død og efterladt sig 5 Børn. Se Tingvollboka, bind 2, side 246-247. Der står det ikke når Nils Eriksen døde, bare at sønnen Kristen står i matrikkelen 1772 som brukar av garden. Nils og kona levde ved ekstraskattmanntallet høsten 1762. Der står alle barna unntatt Eli. I ekstraskattmanntallet april 1764 som jeg har fotografert av i Riksarkivet, står de også på garden. Da står Synev og Eli i kolonna for barn under 16 år, mens Kristen, Erik og Beret står i kolonna for barn over 16 år. I hovedlegdsrulla for Brøskeske kompani 1749 var han 46 år gammel.
- Sønnen Christen, død og efterlatt sig 3 Børn. Overtok garden etter faren på Torjul. Se Tingvollboka, bind 2, side 246. I følge bygdeboka døde han i 1781, og det var skifte etter Kristen Nilsen Torjul mandag 30. juli 1781, folio 113b i skifteprotokoll 1781-1783. Det var et rikt skifte med netto på 607 riksdaler. Gjelda var bare på 80 riksdaler og nesten halvparten av det igjen var skifteomkostningene.
- Sønnen Nils 28 Aar gl. I FT1801 bodde han hjemme på garden hos mora og med sine to søsken. Han og søstra, Margrete, ble gift med to søsken på Settem. Nils ble gift med Henrikka Bastiansdatter With, og i følge bygdeboka overtok han hjemgarden fra 1803.
- Sønnen Marchus 26 Aar. Det står ikke i bygdeboka hva som skjedde med ham, men han døde i 1806, lenke til den transkriberte kirkeboka.
- Datteren Magrete 24 Aar med Formynder __________ Hun bodde hjemme på Torjul i FT1801. Hun ble i 1802 gift med Augustinus Bastiansen With på Settem. Øverst på side 99 i Åskardboka står det at Augustinus ble gift med Magnhild Ansteinsd. Torjul, men nederst på sida står det at Han og Margrete Kristensd. hadde sju born. Dette står på sidene 104-105 i den gamle Åsskardboka (1955) som er skannet av Nasjonalbiblioteket. Margrete fikk tillatelse til å sitte i uskiftet bo 27. oktober 1835, høyre kolonne på folio 116b i Skifteprotokollen 1835-1838.
- Sønnen Erich Nilsøn Torvig Kaarmand i Torvigen. Stangvikboka bind 2, side 17 under Nestua, Torvik. Erik Nilsen dør seinere på året 1800 og finnes derfor ikke i FT1801. Sønnen Markus (står Marius i nettutgaven av FT1801) på garden i FT1801. Skiftet etter Erik Nilsen står i skifteprotokollen 1797-1802, folio 370a.
- Datteren Beret gift med Anders Olsøn Sponaasen. Se Nistua, Sponås, Tingvollboka bind 2, side 197.
- Datteren Synøv gift med Thore Olsøn Bætten. Tore og «Søgnøff» var 56 og 51 år gamle i FT1801. Se Halsaboka bind 3, side 228 under Pestu-Betten.
- Datr Elie gift med Thore Andreasøn Bætten. Tore og Eli var 51 og 49 år gamle i FT1801. Se Halsaboka bind 3, side 242 Øverlåna-Betten. Det var skifte etter Eli Nilsdatter Betten lørdag 30. juni 1821 på folio 399b i skifteprotokoll 1817-1822. I bygdeboka står det ikke hva som hendte med den yngste dattera, Malena, men hun ble gift til Nestuvollen under Bøvra i Surnadal og står i Husmannsboka for Surnadal, band 1, side 52.
- Sønnen Christen, død og efterlatt sig 3 Børn. Overtok garden etter faren på Torjul. Se Tingvollboka, bind 2, side 246. I følge bygdeboka døde han i 1781, og det var skifte etter Kristen Nilsen Torjul mandag 30. juli 1781, folio 113b i skifteprotokoll 1781-1783. Det var et rikt skifte med netto på 607 riksdaler. Gjelda var bare på 80 riksdaler og nesten halvparten av det igjen var skifteomkostningene.
- Broderen Ole Erichsøn Bæle død og efterladt sig 4 Børn. Oppistua Bele, Åsskardboka side 306. I den gamle Åsskardboka (1955) som er skannet av Nasjonalbiblioteket står det også på side 306. Ole døde 1756 og brødrene hans var verger for barna; Bård Eriksen Åsskard, Nils Eriksen Torjul og Lars Eriksen Skeisvoll. Skifte 10. august 1756, folio 396a, skifteprotokollen 1755-1760.
- Sønnen Baard boer paa Gaarden Betten. I FT1801 var Bård Olsen Betten 57 år og bruker gard på Betten. Se Halsaboka bind 3, side 202 under Larsstu Betten der det står at han ble gift med gardtausa, Gurå Larsdatter.
- Sønnen Erich Olsøn Liabøen død og efterladt og efterladt sig en Datter. I Åsskardboka side 306 under Bele står det at Erik havnet på Liabø i Halsa, men det var Liabø på Straumsneset han kom til. Straumsnesboka bind 2 side 624. Skifte 22. februar 1799, folio 177a i skifteprotokollen 1797-1802.
- Datter Gurue ___ Aar med Formynder __________ Guru ble gift med tremenningen sin, Bård Eriksen Ulset, som står lenger ned, og hun havnet på Garden, Ulset se Straumsnesboka bind 1, side 301.
- Sønnen Ole Olsøn Bæle gift og opholder sig paa gaarden Bætten. Han står ikke i Halsaboka på en av Bettengardene. I Åsskardboka kobles denne vielsen til Ole Olsen Bæle i 1802 med ei enke uten innført navn (lenke til transkribert kirkebok. I ministerialboka for Stangvik, på 4. nederste linje på høyresida står samme hendelse, og vi ser at enkas navn ikke er ført inn. I FT1801 var det ingen Ole Olsen på Bele. Heller ikke i Betna. Den eneste Ole Olsen i riktig alder i FT1801 i Stangvik var en ugift bror på Sesbø, og han kan det ikke ha vært.
I Halsaboka bind 3 side 152 står det om en Ole Olsen som overtok Bortistu på Blekken i 1802 da han ble gift med enka Eli Estensdatter. I Halsaboka står det at han satt som brukar til 1812 da Ole og Eli fikk kår av garden 11. juli 1812. Jeg finner ingen vielse med Eli Estensdatter i kirkeboka for Stangvik, og da er det grunn til å anta at vi har riktig vielse over. Elis første mann ble begravd 17. mai 1801, lenke til transkribert kirkebok.
Det var en dreng Ole Olsen Betten som fikk ei datter Eli i 1793 lenke til transkribert kirkebok. Bård Olsen Betten var første fadder, og hvis dette var «vår» mann, var det broren hans. Samme hendelse står i Stangvik ministerialbok, 1784-1819, på side 61 (høyresida). Denne Eli kan være den samme som ble konfirmert i 1809 lenke til transkribert kirkebok som Eli Olsdatter Blekken, og det passer med «vår» mann. Hun ble gift med Tore Olsen Øyen i 1822: Stangvik ministerialbok, Viede, Halsa sogn, 1822, nr. 2. Forloverne var Johannes Olsen Blekken og Ole Olsen Blekken. Begge var på den tida kårmenn på hvert sitt bruk på Blekken. Johannes står omtalt under Utistu-Blekken, Halsaboka bind 3, side 136-137. Tore Olsen kom fra Todalen, men hadde drevet Åfarligarden siden ca. 1815, står det i Halsaboka, bind 3, side 390. Både ektemannen, Tore, og sønnen deres, Ole (Stor-Ola Bakkå), var store og sterke menn og viden kjent som det. (Garden Åfarli kalles mest for Bakken i eldre kilder og sjøl i dag brukes det navnet lokalt (Bakkå).) Mora til Eli Olsdatter het Brit Iversdatter kommer det fram i det aller første skiftet i skifteprotokoll 30, 1838-1841. Hvis Eli Olsdatter på Bakkå var dattera til Ole Olsen Blekken som ble døpt i 1793, må presten ha skrevet inn feil farsnavn på mora i kirkeboka. Kanskje de måtte ta en straff for dette, og svaret står i tingbøkene eller i fogderegnskapene? - Datteren Beret Olsdatter gift med Sivert Bæverfiordøren. Se Åsskardboka side 381, Øran under Bøverfjord. Dette står på side 388 i den gamle Åsskardboka (1955) som er skannet av Nasjonalbiblioteket, og det er samme teksten om Sivert og Brit og døtrene der som i den nye boka. Brit Olsdatter var oldemor til Guro Grøtan (1849-1955), Nordmøres eldste da hun døde. Se Åsskardboka side 229 og side 230 i den gamle boka.
- Broderen Baar Erichsøn Ulset død og efterladt sig 7 Børn. Straumsnesboka bind 1, side 300. Finner ikke skifte etter hverken ham eller kona Ildri i registrene i skifteprotokollene. Han var bonde på Åsgård ved ekstraskattemanntallet oktober 1762, side 146 i Stangvik prestegjeld. Han bodde også på Åsgård da sønnen Erik kom hjem fra Holsteintjeneste i juli 1763, nr. 30 (nest nederst på høyresida).
I Straumsnesboka står det at han fikk bøksel på Ulset i 1765, men han var der allerede 22. oktober 1764 da han underskriver skjøtet til Peder Sveinsen Kjervik på farsgarden hans. Bård representerer Peders yngste søster ved kjøpet. Se Panteboka for Nordmøre 1751-1765, folio 349b. (Peder var gift med søstra til Bård, Lisbet.)- Sønnen Arnt Baarsøn Langset død og efterladt sig 3 Børn. Se Halsmyra, Langset, Straumsnesboka bind 1, side 261. Skiftet i 1782, folio 349a (1781-1783). Det var 4 barn der.
- Sønnen Baar Arntsøn myndig. I følge skiftet etter faren i 1782 var Bård Arntsen Langset blind. Og i bygdeboka står det: Han var blind. I 1801 budde han i Kjervika som fattiglem. Døydde i legd på Holmeide i 1825. I FT1801 i Kjervika.
- Sønnen Arnt myndig. Arnt Arntsen var slett ikke myndig, siden han bare var 8 dager gammel ved skiftet etter faren i 1782. Bygdeboka under Langset har ingenting mer om ham enn fødselsdatoen. Det var nok ham som i FT1801 var dreng i Faksvågen til farsøstra, Mildri Bårdsdatter og der står han som 19 år gammel. Jeg har ikke funnet ham seinere.
- Datteren Magrete ___ Aar med Formynder _________ Heller ikke her står det hva som skjedde med Margrete Arntsdatter Langset i bygdeboka. Det var ei Margrete Arntsdatter i rett alder som var tjenestepike i Levika i Skålvikfjorden i FT1801. Alternativt at det ved skiftet i Kamsvågen ble blandet Margrete og Ildri og at Margrete har dødd før 1800?
- Ildri Arntsdatter. Uteglemt i dette skiftet i Kamsvågen i 1800 eller blandet sammen med søstra Margrete? Kanskje mest det siste. Ildri står i skiftet etter faren i 1782 som 2 år gammel, og i FT1801 var det ei Ildri Arntsdatter, født 1780, som var tjenestepike i Kvisvika hos Iver Bårdsen (farbroren). I følge bygdeboka ble hun gift i 1816 med Ola Pederson Vulvik. Tingvoll ministerialbok 1794-1817, side 319, venstre kolonne, helt øverst Den 13 Novbr ægteviet unge karl Ole Pedersen Wulvig med Pigen Ildri Arentsdtr Langset. Den ene kausjonisten var fra Vulvik og den andre var lensmannen Erik Pedersen. Lensmannen var gift med søskenbarnet hennes, Ildri Jonsdatter, se lenger ned.
Ola Pederson kom fra Vulviksaga Tingvollboka bind 2, side 26 men der er han ikke nevnt av Hyldbakk. Ola og Ildri havnet på Flatøya på Freiøya, og de står omtalt i Gards- og ættesoge for Frei, band 1, side 21 og 22, også skrevet av Hyldbakk men noen år seinere. På side 21 står det at Ola Pederson Vulvik kom fra Tingvoll hit til Flatøya som forpaktar åt Nicolay H. Knudtzon i Kristiansund i 1820.[/i]
På side 22 står det om familien, og der står det: Ola Pederson var f. 1790 av foreldre Peder Torgerson Vulvik og kona Ane Olsd., f. Bergem, som hadde plassen Saga under Vulvik i Tingvoll. Han var gift med Ildrid Arntsd. Gjul frå Sivertstua på Gyl i Tingvoll. Foreldra henner var frå Ringen i Meldal og kjøpte gard på Gyl. Ulempen med slike påstander om Ildrid er at man må bruke tid og krefter på å sjekke dem, sjøl om man ser at de er feil. Hun ble jo kalt for Langset ved vielsen. Sivertstua på Gjul står omtalt i Tingvollboka bind 2, side 82-83. Omtalen av familien fra Ringen i Meldal starter nede på side 82. Øverst på side 83 står det nevnt 4 barn og ingen Ildrid (Johan, Sivert, Jonetta og Andreas). Heldigvis var det skifter etter foreldrene deres. Skiftet etter Brit Siversdatter Gjul starter i høyre kolonne på side 710 i skifteprotokollen 1813-1817 og der står de samme barna som i bygdeboka. Skiftet etter Arnt Johansen Gjul i 1832 starter helt nederst på folio 353a i skifteprotokollen 1830-1835, og arvingene der var tre av barna; Johan, Sivert og Jonetta. Da kan vi glemme det som står i Freiboka om opphavet til Ildrid. Hun kom fra Halsmyra på Langset.
Ola og Ildrid fikk 3 barn; Maria f. 1814 Tingvoll ministerialbok 1794-1817, side 291 venstre kolonne. Begge foreldrene bodde på Gjul, og det kan ha vært dette som har fått Hyldbakk til å tro at Ildri kom derifra også. Maria ble bosatt på Myran, Møst. Freiboka bind 1, side 73. Peder f. 1816 og dåpen hans var bare 6 uker etter at foreldrene ble gift, og den står på samme side i kirkeboka. Han overtok garden på Flatøya etter foreldrene. Ola f. 1821 Tingvoll ministerialbok 1819-1829, Døpte, Frei sogn, 1821, side 152, nr. 11 og han ble bosatt på Bråttet under Møst, Freiboka bind 1 side 57.
- Sønnen Erich Baarsøn Ulset død og efterladt sig 3 Børn. Skifte 3. januar 1797, folio 454a (1792-1797). Han var nok eldst av brødrene og han overtok garden på Ulset, Straumsnesboka bind 1, side 301. I tiendemanntallet for Nordmøre fogderi 1781-1790 (SAT, Nordmøre fogderi, Manntall 1770-1806) står han som brukar på Ulset i alle årene.
- Sønnen Baar 25 Aar gl. Ugift bonde på Ulset i FT1801. Overtok hjemgarden. Ble gift med tremenningen sin, Guru Eriksdatter Liabø, som står over.
- Sønnen Ole 20 aar med Curator __________ Er hos broren og mora på garden i FT1801. I følge bygdeboka ble han gift med enka Marit Arntsdatter i Myrdalen under Eikrem. Se Straumsnesboka bind 1, side 129.
- Datr Ragnild ___ aar med formdr. Ragnild Eriksdatter var hos broren og mora på garden i FT1801. I følge bygdeboka ble hun gift med Tore Kristensen Eikrem og ble gardfolk i Sunnmørsvika. Se Straumsnesboka bind 3, side 586.
- Sønnen Iver boer paa gaarden i Qvisvigen. Bonde i Kvisvika i FT1801. Iver Bårdsen var bonde på Kvisvikhaugen i Kvisvika, Straumsnesboka bind 2, side 478. Skifte etter ham i 1808, skifteprotokollen 1806-1813, folio 190b.
- Datteren Beret Baarsdatter død og efterlatt sig en Datter. I følge bygdeboka, husmannsfolk på Strupneset under Eikrem. Straumsnesboka bind 1, side 114. Har ikke funnet skifte etter henne.
- Ildri 25 Aar med Formynder ____. Faren var Jon Toresen Strupneset. I FT1801 var hun gift med lensmann Erik Pedersen og de bodde på Haltbakken under Tveekra. Straumsnesboka bind 1, side 66.
- Datteren Guru Baarsdtr Giengset død og efterladt sig 5 Børn. Skifte 30. september 1799, folio 256b i skifteprotokolllen 1797-1802. Guru var gift med Peder Olsen, Øvergarden, Gjengset, Straumsnesboka bind 3, side 110.
- Sønnen Ole Pedersen myndig. Ifølge bygdeboka tok han over hjemgarden, side 111.
- Sønnen Baar 20 Aar med Formdr. ______ Ifølge bygdeboka døde han før faren uten arvinger. Faren, Peder Olsen, døde i 1829.
- Datteren Ragnild 24 Aar med Formynder ______ Ifølge bygdeboka ble hun gift i 1804 med Erik Einerson Aspen. Se Straumsnesboka bind 3, side 453.
- Datteren Ildrie 22 Aar med Formdr. ________ Ifølge Straumsnesboka bind 3, side 110 var hun født i 1784, og hun ble gift i 1810 med enkjemann Ola Audunson Kvisvik i Tunga under Kvisvika. Se Straumsnesboka bind 2 side 433.
- Datr. Ales 22 Aar med Formdr. __________ Ifølge bygdeboka var hun født i 1787 og ble gift i 1818 med Iver Kristenson Kvisvik. Dei busette seg på Nålsundeidet. Se Straumsnesboka bind 3, side 194.
- Datteren Maren 49 Aar med Formdr. __________ Maren Bårdsdatter Ulset. Hun hadde tilgode lønn og klær for 5-3-0 i skiftet etter broren Arnt Bårdsen Langset i 1782. I FT1801 var hun tjenestejente hos søstra si i Faksvågen.
- Datr. Ildrie gift med Jacob Olsøn Faxvog. Han het Isak Olsen, se FT1801 og Straumsnesboka bind 3, side 270 under Oppistua Faksvåg.
- Sønnen Arnt Baarsøn Langset død og efterladt sig 3 Børn. Se Halsmyra, Langset, Straumsnesboka bind 1, side 261. Skiftet i 1782, folio 349a (1781-1783). Det var 4 barn der.
- Broderen Elling Erichsøn Svendsvik død og efterladt sig en Søn. Elling Eriksen var brukar i Brandvika på Tustna. Tustnaboka bind 2, side 198. Det står der at Elling Erikson døydde 60 år gammal i 1771. Han budde da hos sonen i Svensvika. Elling Erikson var truleg frå Torjul i Torjulvågen. Og det stemmer jo!
- Erich Ellingsøn død og efterladt sig 5 Børn. Han står omtalt i Svensvika, Tustnaboka bind 1, side 294. Dør 1780 i følge bygdeboka. Skifte etter ham ble holdt fredag 27. juli 1781, folio 72b i skifteprotokollen 1781-1783.
- Sønnen Elling 20 Aar med Formdr. __________. I FT1801 bodde han i Svensvika og var 29 år gammel. Ved skiftet etter faren i 1781 var han 10 år gammel. I følge bygdeboka var han svakhelsa, så sjølv om han var jordkar, så kom han aldri til å ta over garden. Han døydde 36 år gammal i 1807.
- Datteren Lisabet Erichsdatter Svendsvig gift med Samuel Johansen Svendsvig. I FT1801 drev hun garden i Svensvika og var blitt enke, og det skyldtes at Samuel døde i 1800. Tustnaboka bind 1, side 294.
- Datteren Marith 24 Aar med Formynder __________ I FT1801 bodde hun i Svensvika og var 27 år gammel I følge bygdeboka ble hun gift med Auden Simonsen Langholmen. Se Bersveinstua under Langholmen, Tustnaboka bind 1, side 363.
- Datr. Ingebor 22 Aar med Formynder __________. Det var ei Ingeborg Eriksdatter i rett alder som var tjenestejente i Linvågen i FT1801 som kan være henne. I bygdeboka står det at hun ble gift med Nils Jakobsen fra Nistua, Jørgenvåg, se Tustnaboka bind 1 side 110.
- Datteren Marta 18 aar med Formynder __________ Har ikke funnet henne i FT1801, men i bygdeboka står det at Ho døydde ugift i 1828 og alderen var da oppgjeven til 40 år.
- Erich Ellingsøn død og efterladt sig 5 Børn. Han står omtalt i Svensvika, Tustnaboka bind 1, side 294. Dør 1780 i følge bygdeboka. Skifte etter ham ble holdt fredag 27. juli 1781, folio 72b i skifteprotokollen 1781-1783.
- Broderen Arnt Erichsøn Magnildberg død og efterlatt sig 5 Børn. Han står ikke nevnt i Straumsnesboka bind 2, fra side 268 under Magnildberg. I skiftedesignasjonene i amtmannsarkivet står det at det var skifte etter ham 15. januar 1758, men det var et Falit Boe og da står ikke arvingene i designasjonen. Årsaken til at skiftet er nevnt i skiftedesignasjonen er en merknad om at han har vært formynder for Ingrie Christophersdatter Ulset, og at ny formynder for henne ble faren hennes, Kristoffer Olsen Ulset. I rulla 1746 var han soldat i eget legd, soldat nr. 48 Arent Erichsen Tygeland. Han var da 28 år gammel og gift husmann med 1 barn.
- Sønnen John Arntsøn Knarvig boer paa gaarden Knarvig. Kona hans, Anne Jensdatter, står som søsterdatter av Sigri Pedersdatter lenger ned i skiftet. I Straumsnesboka bind 2, side 185 under Rokstong og brukeren Jens Josefson står det: Anne Jensdotter Rokstong som vart gift i 1786 med Jon Arntson Skeidsvoll. Da har kanskje Jens bodd hos Lars og Sigri på Skeisvollen? Kanskje han vaks opp hos dem også? Jens og Anne er omtalt i Tustnaboka bind 2, sidene 288-289 under Indre Knarvik. Opphavet deres står ikke i bygdeboka. De døde begge to i 1815 står det i bygdeboka, og skiftet etter dem står på side 830 i skifteprotokollen 1813-1817.
- Sønnen Erich Arnsøn boer paa Gaarden Strømsvog. Erik Arntsen Straumsvåg finnes omtalt i Straumsnesboka bind 1, side 387. Gift med Elisabet Iversdatter Gaas fra Kamsvåg. Ingen barn og i skiftet i 1809 var det søskena Jon, Dåret, Brit og Ingrid som var arvingar, står det i bygdeboka. Skiftet finnes på folio 310a i protokollen 1806-1813, og arvingene var enka og søsknene:
- Broren Jon Arentsøn, gift og boende paa Gaarden Knarvig i Halse Tinglaug
- Søsteren Dåret Arensdatter gift med Halvor Anbiørnsen, boende paa Sagen under Canestrøm
- Søsteren Bridt Arentsdatter gift med Semund Nilsøn, boende paa Saltkillen
- Søsteren Enken Ingrie Arentsdatter boesiddende paa Gaarden Qvalvig i Gimnes Tinglag
- Datteren Dordie Arntsdtr. gift med Ellev Pedersøn Canestrøm. Straumsnesboka bind 2, side 126 på plassen Saga under Kanestraum. Dordi eller Dåret som bygdeboka kaller henne, ble seinere gift med Halvor Anbjørnsen, men det står ikke i bygdeboka.
- Datteren Beret gift med Simon Nielsøn Olsvigen. Det står ingen med disse navnene i Tustnaboka bind 3, sidene 346-347, under Olvika i Imarsundet. Heller ikke under plassen Olvika under Ulset. Men ei Beret Arntsdatter med ektemannen Sæmund Nilsen står som plassbrukere i Olvika på Nordlandet i Kristiansund i FT1801. Hun var 53 år og han 32 år. og det var nok dem.
Hos dem bodde også Beret Andersdatter, som var 5 år gammel og mannens brordatter. Foreldrene til jenta bodde på Treekerhagen og står i Straumsnesboka bind 1, side 28 Det litt merkelige, eller artige, var at Sæmunds bror, Anders Nilsen, også var gift med ei Berit Arntsdatter, men hun var fra Kansdalen. Dåpen til jenta står nederst i høyre kolonne på side 32 Tingvoll ministerialbok 1794-1819, og hun ble døpt i Freikirka i februar 1796, lørdagen før fastelavenssøndagen. Farbroren, Semund Nilsen Findvig, var den siste fadderen.
Ved skiftet etter broren til Beret i Straumsvågen i 1809, står det at de bodde i Saltkjelen. Se under broren over. Det finnes flere plasser med det navnet i området rundt Talgsjøen, og hvilken Saltkjel de bodde i har jeg ikke lett etter ennå. Det kan være Saltkjelen under Mørkedal på Straumsneset siden de i Straumsnesboka bind 2, side 321 står omtalt under Sæmundplassen. Der står det at de i FT1801 bodde i Finnvika, og der finner vi dem også. Der er alderen avrundet på begge to, men sannsynligvis er det de samme folkene. Der står der at de Haver part i en husmandsplads, og det er vel den i Olvika på Nordlandet? Semund og Beret ble gift i 1797 og trolovelsen står i Stangvik ministerialbok 1784-1819, side 81 (høyre side) Dom Cantate d. 14. mai (rett over konfirmantene). - Datteren Ingrie Arntsdtr gift med Erich Walvigen. Ser ut som det står Valvik, og det er i så fall en skrivefeil. Inger Arentsdatter var 36 år gammel og 2. gangs enke i FT1801 i Kvalvika på Freiøya. Det var skifte etter hennes andre ektemann Erik Olsen Kvalvik 26. februar 1796 folio 413b i skifteprotokollen 1792-1797. Skiftet etter broren hennes i Straumsvågen i 1809, se over, bekrefter at Ingri bodde på Kvalvikgarden. Ingri med familie omtales i Freiboka bind 2, sidene 83 og 84 under garden Nordre Kvalvik. Det var skifte etter Ingri 19. september 1831, folio 240b i skifteprotokoll 1830-1835.
- Søsteren Sigrie Erichsd Henden død og efterladt sig 5 Børn. Hun begraves 7. mai 1786 i Halsa (lenke til transkribert kirkebok) og bodde på Kamsvåg, Straumsnesboka bind 1, side 542. Henden som gardsnavn på henne, må være en skrivefeil.
- Sønnen Esten Pedersøn Henden gift og boende paa grd Henden. Esten var ikke sønnen til Sigri, og dette må være en feilføring. I FT1801 står Esten som 77 år gammel, og siden Sigri først ble gift med faren hans, Peder Størkersen Kamsvåg, etter skiftet etter den første kona Mildri i 1736, kan ikke Esten ha vært hennes sønn. Esten var også 7 år gammel ved skiftet etter mora si, Mildrid Estensdatter i 1736. Se lenger ned om Esten der arvingene etter søstra står.
- Sønnen Nils Pedersøn gift og boer her paa gaarden Kamsvog. Se lenger ned om ham der arvingene etter søstra står.
- Sønnen Peder Pedersøn gift og boer paa gaarden Inderberg. Se lenger ned om ham der arvingene etter søstra står.
- Datteren Mildrie Pedersdtr Enke efter Ouden Iversøn Boxaspen med lavværge ______ Se lenger ned om henne der arvingene etter søstra står.
- Datteren Beret Pedersdtr gift med Gunder Erichsøn Wollum. Se lenger ned om henne der arvingene etter søstra står.
- Søsteren Anne Erichsdatter Hals død og efterladt sig en Søn. Hun og mannen står omtalt som brukere på bruket Haugen på garden Hals på 1750- og 1760-tallet. Straumsnesboka bind 2, side 155. Ektemannen het Nikolai Nilsen Hals og neste brukar kom i 1770 står det. I ekstraskattmanntallet fra april 1764 står Nikolai Nilsen og hustruen som brukere på en av gardene på Hals. Jeg har ikke funnet skifter etter Anne eller Nikolai i skifteregistrene fra 1766-1800. Heller ikke i skiftedesignasjonene 1764-1766.
- Erich Nicholaisøn Hals myndig. Han står omtalt i dette skiftet som dreng på Kamsvåg og krevde lønn for 3 år. I skiftet etter Arnt Bårdsen Langset (søskenbarnet hans og sønnen til Bård Eriksen Ulset) i 1782 hadde han tilgode lønn for 3 års tjeneste, 9 riksdaler. Han fortsetter å bo på Kamsvåg, også etter 1800. I FT1801 står han som Erik Nielsen, 50, Inderst, Ugift, Løskarl i den søkbare FT1801, mens i den skannede utgaven (nede på høyresida, folio 694a) står han som Erik Niclason. Han bodde fremdeles på Kamsvåg i 1808 da han var fadder for en gutt på Vatn (lenke til den transkriberte kirkeboka). I av- og tilgangslistene i ekstraskatten var det en Nils Nicolausøn som i april 1763 kom inn i manntallet da han fylte 12 år. Alderen stemmer med Eriks. Se bilag nr. 10 i vedleggene for 2. kvartal 1763 (venstresida) Under N. 114 Halse Tinglaug Niels Nicolausøn som i denne Maaned fyldte sit 12te aar. Han står ikke i manntallet i april 1764, men da hadde det blitt 16-års grense for leilendingsbarn, og da skulle han ikke heller ha stått der. Kanskje det var feil fornavn på denne gutten?
- Søsteren Lisabet Erichsdtr gift med Peder Iver Iversøn Kiærringvig. Straumsnesboka bind 1, side 164-165 på bruket Vollan, Kjervik. Lisbets ektemann het Peder Sveinson. I følge Straumsnesboka hadde Lisbet vært gift før med Henrik Andersen fra Nistua Hegerberg, og de var gardfolk på Strupstad. Se Tingvollboka band 2, side 613. Skifte etter hennes første ektemann, Henrik, ble holdt i 1761, folio 736b i skifteprotokoll 1760-1762. Broren Bård Eriksen Åsgård ble hennes lagverge, og broren Nils Pedersen Torjul ble formynder for den eldste sønnen. Lisbet døde 1803 i Kjervika, 81 år gammel.
Sigri Pedersdatters arvinger
- Broderen Esten Pedersøn Henden gift og boer paa Gaarden Henden. Han ble gift med enka og lensmannsdattera på en av Hendengardene i Valsøyfjorden og havnet som brukar der. Han fikk ikke barn med kona. Se Gardtales i Valsøyfjorden av Anders Todal side 86. Omtalen av Øistein Pederson Hesnes starter nederst på side 86 og fortsetter på side 87. I Halsaboka, se lenger ned under søstra Beret som var gift på Vollem, har bygdebokforfatter Vaagland forklart hvordan hennes sønn kom til å overta morbrorens gard på Henna. Skiftet etter Esten Pedersen ble holdt tirsdag 22. februar 1803, folio 83b i protokollen 1802-1806, og siden han ikke hadde barn ble det søsknene og deres arvinger som står oppført. I dette skiftet er det forklart mer om søsknene hans, og jeg tar det med her. Arvingene hans var:
- Halvbroderen Nils Pedersen Kamsvog ved forretningen tilstæde anmeldte sig at være gift og boende paa Gaarden Kamsvog.
- Halvbroderen Peder Pedersen Inderberg, gift samt boende paa gaarden Inderberg heri Tinglavet ey nu ved forretningen tilstæde.
- Halvsøsteren Mildrie Pedersdtr Boxaspen blev anmeldt at have været givt med Ouden Iversen Boxaspen i Gangnats Tinglav, men er nu i Enkestand og boende paa gaarden Boxaspen og har til laugværge den Dannemand ________
- Søsteren Brith Pedersdatter Wollum gift med den Dannemand Gunder Erichsen Wollum og boende paa gaarden Wollum heri Tinglavet, men ikke nu ved Forretningen tilstæde.
- Søsteren Giertrue Pedersdater Scholvig, blev anmeldt av vere død men været givt med den Dannemand Ole Christophersen Scholvig som og død og i hvilket ægteskab hun har efterladt sig en Søn nemlig Christopher Olsen Wogland som var boende paa gaarden Vogland, men er død og har efterladt sig 2de Sønner av Navn og Alder saaledes Sønnen Ole Christophersen blev anmeldt at være 11 aar gammel og er til hans Formynder forhen beskikket den Dannemand John Olsen Blechen heri Tinglavet nu ey tilstæde. Sønnen Esten Christophersen Wogland blev anmeldt at være 8d aar gammel med forhen beskikket Formynder Henrich Erichsen Rabben heri Tinglavet ei tilstæde.
- Søsteren Anne Pedersdatter Rochstangen blev anmeldt at være død og har udi ækteskab med Nils Mathisen og Jens Josephsen Rogstangen efterladt sig 3de Børn en Søn og 2de Døttre av navne og alder saaledes. Sønnen Jens Jensen Sandvig over sin myndige aar samt givt og boende paa Plassen Sandvig under gaarden Guldsten heri Tingl men nu ey ved forretningen tilstæde. Datteren Anne Jensdatter Rogstangen blev anmeldt at være givt med Jon Arntsen Knarvig heri Tingavlet nu ei tilstæde. Datteren Ingrid Nilsdatter Rogstangen nu tienende paa Edøen 38 (eller står det 48?) aar gl med formynder Peder Pedersen Inderberg.
- Søsteren Mangnild Pedersdater Rogstangen blev anmeldt at være givt med Nils Mattisen Rogstangen er døed og udi benævnte ægteskab efterladt sig 2 Døttre. Datteren Mildrie Nilsdatter Aasbøen __ Aar gl. forhen beskikket Formynder Gunder Erichsen Wollum.
Datteren Maria Nilsdatter blev anmeldt at være givt med Lars Assersen Sollem.
- Broderen Nils Pedersøn gift og boer paa Gaarden Kamsvog. Straumsnesboka bind 1, side 542-543. Han ble begravd 9. november 1806 (lenke til transkribert kirkebok), og skiftet startet lørdag 18. april 1807, helt nederst på folio 86a i skifteprotokollen 1806-1813.
- Broderen Peder Pedersøn gift og boer paa grd Inderberg. Se Tustnaboka bind 3, side 35 under Yttergarden, Inderberg. Han døde i 1818 og skiftet startet tirsdag 24. november 1818 og står på folio 144a i skifteprotokollen 1817-1822.
- Søsteren Giertrue Pedersdtr Scholvig død og efterladt seg 1 Søn. Hun var gift med Ole Kristoffersen Blekken i Halsa, og fikk to barn med ham, Kristoffer og Mildrid. I 1764 flyttet de fra Blekken og overtok i Skålvika, der Ole har dødd før mars 1766. Skiftet etter Ole finnes ikke. Se debatten Den fiktive Ragnild Chr. Settem gift på Blekken i Halsaforumet på Slektsforum som Kjell Fredly startet. Gjertru har nok flyttet til broren på Henna (Henden) i Valsøyfjorden etter at hun ble enke. Skiftet etter Gjertru ble holdt den 28. juli 1772, folio 33b i protokoll 1772-1776.
- Christopher Olsøn Wogland som og er død og har efterladt sig 2 Børn. Han ble brukar i Pestu-Vågland, se Halsaboka bind 4, side 190-191. Skifte 18. april 1798 på Vågland, folio 102b i skifteprotokollen 1797-1802. Han ble gift med Sigrid Estensdatter Vågland, og de to var i slekt med hverandre i tredje ledd.
- Sønnen Ole Christophersøn 8 aar med formdr Henrich Erichsøn Rabben. Han fikk skjøte på Pestu-Vågland av mora og stefaren i 1814. Se Halsaboka, bind 4, side 191.
- Sønnen Esten 5 aar med formdr John Olsøn Blechen. Han arvet Utistu Blekken i 1837. Det var garden som farfaren og farmora drev 1752-1764 og var hjemgarden til farfaren. Se Halsaboka bind 3, side 137. Og han var kårmann på Blekken i FT1865.
- Christopher Olsøn Wogland som og er død og har efterladt sig 2 Børn. Han ble brukar i Pestu-Vågland, se Halsaboka bind 4, side 190-191. Skifte 18. april 1798 på Vågland, folio 102b i skifteprotokollen 1797-1802. Han ble gift med Sigrid Estensdatter Vågland, og de to var i slekt med hverandre i tredje ledd.
- Søsteren Anne Pedersdatter Rogstangen blev anmeldt at være død og efterladt sig 3 Børn. Hun står såvidt omtalt på Rokstong, Straumsnesboka bind 2, side 185. Anne var først gift med Nils Matiassen Rokstang. Det var skifte etter ham 18. september 1755, folio 353b i skifteprotokollen 1755-1760. Enkas lagverge ble Lars Eriksen Skeisvoll, og hun og Nils hadde kun ei datter, Ingri Nilsdatter. Formynderen til Ingri står ikke nevnt. Deretter må Anne ha blitt gift med Jens Josefsen, for på sidene 434-437 i skifteprotokollen 1760-1762 står skiftet etter Jens Josefsen Rokstongen, og det ble holdt den 18. desember 1762. (Disse ekteskapene bekreftes i skiftet til broren Esten Pedersen i 1803.)
Enka var Anne Pedersdatter, og det var 3 barn som arvet. Sønnen Peder 4 år, formynder farsøstermannen Efraim Eriksen Sandvik, sønnen Jens 3 uker gammel, formynder Jon Pedersen Reiten og dattera Anne, 5 år gammel med formynder morbroren Størker Pedersen i Kristiansund. Og velakte mann Lars Eriksen Skeisvoll ble igjen enkas lagverge. Annes søsken, Esten og Magnild, hadde utestående tjenerlønn i boet. Magnild for 2 1/2 år. Ved utdelinga av midlene ble det en halvdel til enka 36-0-8, og to brorslotter på 14-1-17 3/5, en til Peder og en til Jens samt en søsterlott til Anne på 7-0-20 4/5. Anne døde juledagen i 1763. 25. desember 1763 står det i av- og tilgangslistene for ekstraskatten for Stangvik gjeld for desember 1763: Den under No 116 anførte Enke Ane Pedersd. som døde den 25te Decemb.
Skifteprotokollen ble ødelagt på Statsarkivet, men i skiftedesignasjonene i Amtmannsarkivet står det for året 1764 at det ble holdt skifte etter Anne Pedersdatter Rogstangen 20. januar 1764. De umyndige var Peder Jensen 4 år, Jens Jensen 1 år og Ane Jensdatter. Nå hadde Esten Henden kommet inn som formynder for et av barna i stedet for Jon Reiten. Dattera Ingri står ikke nevnt i skiftedesignasjonen. Det litt merkelige er at de to sønnene arvet hver i mors- og farsarv 65-2-15 2/5 mens Ane arvet 32-3-9 1/5, og da må boet ha blitt doblet på det året som hadde gått. Seinere på året i 1764, var det skifte etter en Josef Sandvik, 1. juli 1764, og der arvet de tre etter sin farfar? 6-1-5 1/5 hver for Peder og Jens og 3-0-14 3/5 på Anne.- Sønnen Jens Jensøn Guldsten myndig. 40 år i FT1801 som husmann under Gullstein. Tustnaboka bind 2, side 318 på plassen Brudvik. I følge bygdeboka døper han en sønn Josef i 1808. Ved skiftet etter morbroren, Esten Pedersen Henden i 1803, står det at han bodde på plassen Sandvik under Gullstein.
- Datteren Ingrie Jensdatter 46 aar med Formynder John Arntsøn Knarvig. Da er farsnavnet hennes feil. Hun var datter av Nils Matiasen og Anne Pedersdatter. I følge skiftet etter morbroren, Esten Pedersen Henden, i 1803, se over, kalles hun da for Ingri Nilsdatter. Det stemmer bedre. Og fortsatt i følge skiftet etter morbroren i 1803 tjenestegjorde hun da på Edøya, og da er det lett å finne henne som tjenestepige på prestegarden i FT1801 som Inger Nielsen, 39. I originalen av folketellinga 1801 på Edøy prestegard står hun som Inger Nielsdtr.
- Datr Anne Jensdtr gift med John Arntsøn Knarvig. 45 og 52 år gamle bondefolk på Indre Knarvik i FT1801. Tustnaboka bind 2, side 285.
- Søsteren Magnild Pedersdtr Rogstangen død og efterladt sig 2 Børn. Hun står omtalt på Rokstong, Straumsnesboka bind 2, side 186, og såvidt også på side 185 der hun står nevnt som tenesttaus i ekstraskattemanntalet. Hun kalles enken da hun begraves 11. februar 1798 (lenke til transkribert kirkebok). Ved ekstraskattmanntallet i april 1764 er hun tjenestejente på Rokstong hos Nils Mathiasen, og hun ble gift med ham seinere. Ved skiftet etter Nils Mathiassen Rokstang 11. april 1785, starter nederst på folio 409a i skifteprotokoll 1783-1787 kalles Magnild for enka.
Nils etterlot seg også tre døtre, 1) Mildri som var 20 år gammel med formynder Esten Pedersen Henden; 2) Marie Nilsdatter 6 år gammel med formynder Peder Pedersen Inderberg. Siden Marie står som nummer to av døtrene, skal nok alderen være 16 år ved skiftet. 3) Siri Nilsdatter 13 år gammel og med formynder Gunder Eriksen Vollem. (Siri står ikke ved skiftet i 1800, for hun døde allerede i 1787 og ble begravd 23. september (lenke til transkribert kirkebok). Magnilds lagverge ble dannemann Nils Kamsvågen, og med hennes bror som lagverge, to av brødrene hennes som formyndere og en svoger som den tredje formynderen er det ikke tvil om hvilken familie Magnild tilhørte. Gjelda var større enn inntektene i boet etter Nils, og det var Magnilds brødre som hadde de største gjeldspostene.- Datr Maria Nilsdatter Rogstangen gift med Lars Assersøn Sollem. 32 år ved FT1801. Bondefolk på Oppistua, Solem, Tustnaboka bind 3 side 95 og 96. Maria hadde sønnen Nils i 1794 med Ole Mathiassen Hals, men det ser ut til at denne sønnen vaks opp hos faren på Hals. I alle fall var han der i FT1801.
- Datr Mildrie Nilsdatter Rogstangen 36 Aar med Formynder Lars Assersøn Sollem. Mildri var tjenestejente på Åsbø i Halsa i FT1801. At det var henne bekreftes av skiftet etter farbroren, Esten Pedersen Henden i 1803, der det sto at Mildri var på Åsbøen.
- Søsteren Mildrie Pedersdatter Enke efter Ouden Iversøn Boxaspen med Lavværge _____. Mildri ble gift med enkemannen Auden Iversen på Garden, Bogsaspa i 1761. Se Straumsnesboka bind 3, side 378 og etterkommere sitter fremdeles på garden.
- Søsteren Beret Pedersdatter gift med Gunder Erichsøn Wollem. De var brukere i Gunnarstu (Nistu) Indre Vollem, se Halsaboka bind 1, side 90. Der står det om Berets store søskenflokk rundt om på ytre Nordmøre med bakgrunn i dette skiftet på Kamsvåg i 1800. En liten feil har sneket seg inn hos Vaagland. Han skrev at broren hennes, Peder Pedersen Inderberg var gift med Magnhild Arentsdatter Skålvik. Det stemmer ikke, for denne Peder var sønnen på Inderberg og tilhørte neste generasjon.
Vaagland forklarer hvordan sønnen til Beret, Benjamin Gundersen, havnet på Henda og overtok garden som morbroren, Esten Pedersen, eller Øistein Pedersen som Vaagland kaller ham, hadde drevet noen tiår tidligere. Dette har ikke Todal i Gardtalesboka fått med seg, og det er litt merkelig siden Halsaboka kom ut noen år før. Kaarkone Bridt Pedersd. Yttre Vollum begraves 26. april 1815 (lenke til transkribert kirkebok). Skifte etter henne eller ektemannen står ikke i skifteregistrene.