Marith Jonsdotter, gift til Bortigarden Bjerkeset i 1780

[Jan M. Keus]

I 1780 (15. søndag etter Trinitatis) giftes Marith Jonsdotter i Øre Sogn med Ole Hanson Åndal, 8. bruker på Bortigarden Bjerkeset. (Se Gjemnes bind 3, s 320)
Forfatteren Nils Tore Leivdal antyder at hun kom fra Sør Huslia under Åndal. Det er feil, den Marit som nevnes der giftet seg i 1775 med Grenader Ole Halsteinson fra Astad; og de fikk mange barn. Ingen dødsfall eller skillsmisse der i gården, som kunne være årsak at hun giftet seg på ny i 1780.

Dessuten: FT av 1801 nevner Marith Jonsdtr og Ole Hanson; og begge oppgis å være i første ekteskap.

Hvem er hun? Det ville jeg gjerne vite. Er det noen som har peiling?

Hilsen
Jan M Keus

[Tore Kristiansen]

Hun bodde på Furset da hun giftet seg i 1779. Nederst på høyre side i høyre kolonne:
Tingvoll, Ministerialbok nr. 586A06 (1776-1794), Kronologisk liste 1779, side 50-51

[Tore Kristiansen]

Noen har lagt ut foreldre på IGI.
Om dette stemmer, vet jeg ikke, men det er jo et tips som kan undersøkes.

Det er flere kirkebøker som dekker dette området på begynnelsen av 1750-tallet. Selvsagt de for Kvernes sogn: 1731-1752 og 1753-1780, men let også i Kvernes-Øre, Tingvoll, Tingvoll-Øre og Tingvoll-Frei.

Og dette var bare hvis hun ble født i området der hun ble gift (rundt Batnfjordselva). Siden hun bodde på Furset, var det heller ikke så langt over til Kleive...

[Jan M. Keus]

Takk for innlegget. Det var litt forvirrende, dette med Marith Jonsdotter's herkomst. Jeg fant en innføring i samme kirkebok for 1780, folio 65 hvor en Marith Jonsdtr blir kolbet til Ole Hans Birkesætt. Riktignok ingen vielse. men en slag forlovelse/trolovelse (jeg greier ikke å tyde det som står der) Ifl bygdeboken ble han bruker på Bortigarden under Bjerkeset i 1779, og det ville naturlig at han begynte å bruke navnet Bjerkeset.

Men din anvisning synes å være riktigere. Dermed hadde Nils Tore rett, bruden kom fra Fursett. I familien hennes var det faktisk to jenter med samme navn: Marith 1750 og 1752. Det har jeg undret meg over; jeg fant ingen begravelse for den første Marit. Så begge jenter levde opp.

Da Marith og Ole Hanson Åndal i 1782 får sønnen Jon (folio 83) er listen av faddere stor. Her er navnene, som alle peker på Åndal og Furset:
Hans Jonson Aandal, Anders Jonson Aandal, Ole Jonson Fursett, Halvar Anders Fursett, Berith Jacobsdtr, Ole Halfsteens Astad, Marith Jonsdtr, Pigen Ane Toresdtr Sildseth.
(Sistnevnte pigen, Anne Toresdatter, var datter av Marith's onkel Tore som kom til Sildseth og ble første bruker på Toregarden der, mens Ole Halfsteen Astad var faktisk ektemann til den andre Marith Jonsdotter)

Har du noen formening eller erfaring hvorfor to søstre, som blir født like etter hverandre får samme fornavn?
Jan

[Tore Kristiansen]

I 1780 på den sida i kirkeboka som du henviser til, ble Marit introdusert (indleedt) etter en fødsel.

Hvorfor to søstre ble kalt for Marit? Kanskje begge bestemødrene het det?

[Jan M. Keus]

Du skrev:
<Noen har lagt ut foreldre på IGI.

Jeg har sett etter, og det stemmer med det jeg har funnet ut fra før, samt det som Nils Tore skriver i bygdeboken.

Takk igjen.
Jan

[Jan M. Keus]

Du skrev:
<Hvorfor to søstre ble kalt for Marit? Kanskje begge bestemødrene het det?

Jeg vet bare om en bestemor (farmor), som faktisk het Marit Jonsdotter hun også.
Navnet til momor er ukjent fordi jeg ikke vet hvor Marit's mor kom fra. Hun het Berit Jakobsdatter (Åndal) f ca 1725.

Sånn er det bare.
Jan

[Tore Kristiansen]

Det var ei Berritt Jacobsd. Svane paa Aandal som ble konfirmert i 1747:
Kvernes, Ministerialbok nr. 568A06 (1731-1760), Kronologisk liste 1747, side 48.

Tidligere på 1740-tallet var det også flere med samme patronym og slektsnavn som ble konfirmert i Kvernes.

[Jan M. Keus]

Tore skrev:
<Det var ei Berritt Jacobsd. Svane paa Aandal som ble konfirmert i 1747:

<Tidligere på 1740-tallet var det også flere med samme patronym og slektsnavn som ble <konfirmert i Kvernes.


Var ikke avstanden fra gården Åndal til Kvernes kirke ganske lang? Hva skulle til for at en ung Åndal pike reiste denne lange veien for å følge konfirmasjonsundervisningen; med mindre hun bodde der i nærheten fra før? F.eks som tjeneste taus på en gård (Svane?)
Fantes det en gård med navnet Svane i Kvernes Sogn? Jeg har ikke funnet den.

Jeg har saumfart bygdeboken for Gjemnes og søkt etter en tilknytning til en far som het Jacob, og fant den på side sid 522 i del 4. Som omhandler gården Derned under Åndal.
Der finnes en Jacob, hvis sønn ble bruker nr 7. Denne sønn er født 1724 og han hadde to ganger en datter som ble døpt Marit. Kanskje kom dette navnet fra hans mor? Var Berit hans søster? Stiller vi Berit Jakobsdtr's fødsel rundt 1725, da stemmer dette bra overens med alderen til hennes husbond, Jon Olsen, Furset (f 1723).
Just a theory.

Jan

[Tore Kristiansen]

Åndal hørte til Kvernes sogn fram til 1813. Grensa mellom Kvernes sogn og Øre sogn fulgte Batnfjordselva. Og det er stier i skarene mellom fjellene som de fulgte når de skulle til kirka på Kvernes.

Svane er kanskje et slektsnavn? Nå fantes garden Svanavollen i Tingvoll sogn. Etter 1964 ligger den i Gjemnes kommune.

[Tore Kristiansen]

Jeg tror ikke jeg har hørt slektsnavnet Svane på Nordmøre før.

Arne Jakobson Åndals trolovelse var den første i boka 1749-1768. Står ikke nevnt Svane der:
Kvernes, Ministerialbok nr. 568A02 (1749-1768), Trolovede 1749, side 0-1.

Men da Ane Jakobsdotter ble trolovet i 1752 står det Svane både på henne og Jakob Nilss. Svane paa Aandal:
Kvernes, Ministerialbok nr. 568A02 (1749-1768), Trolovede 1752, side 108-109.

Slik presten har skrevet det, ser det unektelig ut som et slektsnavn.

[Jan M. Keus]

Tore Kristiansen skrev:
<Jeg tror ikke jeg har hørt slektsnavnet Svane på Nordmøre før.
Nei den er også ukjent for meg. Jeg googlet litt på navnet og finner den i Nord Norge; en slekt som har innvandret fra Sverige på 1700 tallet. Slekten i Sverige må ha vært utbredt og eksisterer vel idag enda. Skiløperen Gunde Svane er et forbilde.
Jeg ser ingen direkte forbindelse med navnet i Nord Møre.
At et dyrenavn som svane kan bli menneskenavn er forståelig. Bjørn og Ulf er eksempler. Men det var dyr som levde i (den nordnorske) naturen. En svane derimot forekommer ikke så langt mot nord, gjør den det? Men lever den i Nord Møre?

Den andre forekomst av slektsnavnet Svane finner jeg i Syd-Norge, og må være av dansk opprinnelse.

<Arne Jakobson Åndals trolovelse var den første i boka 1749-1768. Står ikke nevnt Svane der. Men da Ane Jakobsdotter ble trolovet i 1752 står det Svane både på henne og Jakob Nilss. Svane paa Aandal. Slik presten har skrevet det, ser det unektelig ut som et slektsnavn.
Jeg er enig.
Kunne Ane vært en søster til Berit?
Det er vel ingen annen råd enn å lete etter vielse til Berit Jakobsdatter (Svane) med Jon Olsøn Åndal. Det er førøvrig interessant å se at enken Berit Jakobsdatter, etter Jon's død i 1765, giftet seg "omatt" med Halvor Andersen, bruker nr 5 (s 227) og ved denne anledningen bruker navnet Silset.

Hilsen
Jan

[Tore Kristiansen]

Hei, jeg vet ikke om du er klar over det, men de som bodde i denne delen av Kvernes sogn, brukte ofte Øre kirke i Tingvoll prestegjeld. For hendelser i Øre kirke for de som tilhørte Kvernes sogn, var det ei egen kirkebok: Øre i Kvernes, Ministerialbok nr. 584A01 (1731-1765).

Der finner du Jakob Nilsson Åndal nevnt flere ganger som fadder i 1730-årene. Det var også ei Mari Åndal som var fadder flere ganger, men det står ikke om hun var kona til Jakob.

[Tore Kristiansen]

I ei bok i Statsarkivet i Trondheim, Prestearkivet for Kvernes er det ei lita bok (hefte) som kalles for Offer- og føringsmanntall over Kvernes prestegjeld (Offer- og Førings-Mandtal over Qværnæs Præste-Giæld) 1736-1750. Der står brukerne på hver gard oppført.
Under Åndal står Jacob Svane som nummer to av brukerne. Alle seks brukerne på Åndal betalte 1 ort i offer og 16 skilling i føring hvert av årene 1736-1750.

[Jan M. Keus]

Tore Kristiansen skriver: I ei bok i Statsarkivet i Trondheim, Prestearkivet for Kvernes er det ei lita bok (hefte) som kalles for Offer- og føringsmanntall over Kvernes prestegjeld (Offer- og Førings-Mandtal over Qværnæs Præste-Giæld) 1736-1750. Der står brukerne på hver gard oppført.
Under Åndal står Jacob Svane som nummer to av brukerne. Alle seks brukerne på Åndal betalte 1 ort i offer og 16 skilling i føring hvert av årene 1736-1750.


Jeg har gått litt videre med navnet Svane og finner at det nærmeste vi kommer navnet Svane i området er:
I kirkeboka for Borgund heiter det: "den 28 Mars 1783 begravd Mons:r Simen Henrich Svane, gl: 65 år", dvs fødd 1717/-18. Etter sjeleregistret 1768-69 var han 41 år, altså fødd 1718.
Han var guldsmed, opprinnelig fra Trondheim. Tilhørte kansklje slekten i Finnmarken.
Kilde: Bjørn Jonson Dale, GULLSMEDEN I GAMLE DAGAR, SUNNMØRSK VERK OG VIRKE I LAUGSTIDA, 1992

I bygdeboken 4, s 522 viser Nils Tore bumerket til bruker nr 7 på Derned. Jeg har tidligere spurt meg selv hva bokstaven s står for, men det viser seg nå at det må stå for Svane.
Kan det ha seg at denne "nye" bruker nr 7 kom utenifra, og hadde navnet Svane med seg?

Jan

[Jan M. Keus]

Tore Kristiansen skrev: Hei, jeg vet ikke om du er klar over det, men de som bodde i denne delen av Kvernes sogn, brukte ofte Øre kirke i Tingvoll prestegjeld. For hendelser i Øre kirke for de som tilhørte Kvernes sogn, var det ei egen kirkebok. Der finner du Jakob Nilsson Åndal nevnt flere ganger som fadder i 1730-årene. Det var også ei Mari Åndal som var fadder flere ganger, men det står ikke om hun var kona til Jakob.

I denne kirkeboken fant jeg trolovelse og copulation til ungkarl Jon Olsen Fursæt og pigen Berite Jacobsdatter Åndal den 9 sept 1748 (14. søndag post Trinitatis)
Jeg fant ikke dåpen til første barnet i dette ekteskap. Men jeg fant dåpen til første barn i ekteskap av (kanskje?) hennes bror: Arnt Jakobson, f ca 1724 og bruker nr 8. Blant faddere tyder jeg å lese: ?? Jakobsdatter Aandal og ?? Jon Fursæt ??

Kan dette være et bevis for at Berit og Arnt var søsken?
Jan

Kilder: Anno 1751 (begynnelse av dette år) Dia 1, post Epiphania (6. januar/13. januar?)

[Tore Kristiansen]

Om det kan kalles bevis vil jeg ikke si, men at det er overveiende sannsynlig, det er det. Arne, Berit og Ane Jakobs. kalles alle for Svane på Åndal. Jakob Nilsson Åndal som i andre sammenhenger kalles for Jakob Svane, er fadder for barna deres, og de var faddere for hverandres barn. At dette er en familie er jeg helt sikker på.
Men bevis må du nok finne i skifteprotokoller eller andre kilder (tingbøker, panteprotokoller) siden kirkebøkene brant i 1737.

Husk også at Åndal lå i Kvernes sogn, mens Furset der Berit ble gift, lå i Øre sogn. Også søstra Ane ble gift til Furset. Sannsynligvis vil du finne dåpene til dem som bodde på Furset i kirkebøkene for Øre sogn, mens dem som bodde på Åndal vil du mest sannsynlig finne oftest i Kvernes-Øre (=kirkebok for den del av Kvernes sogn som brukte Øre kirke).

[Anne Mirja Martinsen]

Hei!
Driver og forsker på akkurat den samme Marit Johnsdotter. Det at det er to med samme navn kan komme av at Marit-navnet var veldig viktig for familien. De ga to samme navnet i tilfelle den ene døde. Det var jo "vanlig" i den tiden at noen falt fra. Kanskje den "første" Marit var svakelig som barn..
Er etterkommer etter Halvor Olsen Bjerkesett (1789), sønn av Marit Johnsdotter Sør Hus-Lia og Ole Hanson Aandahl.

[Jan M. Keus]

Hei!
Driver og forsker på akkurat den samme Marit Johnsdotter. Det at det er to med samme navn kan komme av at Marit-navnet var veldig viktig for familien. De ga to samme navnet i tilfelle den ene døde. Det var jo "vanlig" i den tiden at noen falt fra. Kanskje den "første" Marit var svakelig som barn..
Er etterkommer etter Halvor Olsen Bjerkesett (1789), sønn av Marit Johnsdotter Sør Hus-Lia og Ole Hanson Aandahl.

Sorry for ikke ha respondert på ditt innlegg før nå. Jeg driver med flere slekter samtidig, men dagen har bare 24 timer, så jeg rekker ikke alt. Nylig tok jeg opp tråden mht navnet Svane og leste gjennom debatten på Slekstforum igjen. Da så ditt innlegg som på en eller annen måte har gått meg hus forbi. Marith Jonsdotter Sør Hus-Lia er kjent hos meg som Marit Jonsdtr, Furset
(f 1752).
Snakker vi om den samme person? Hvis så er tilfelle, er hun datter av Berit Jakobsdtr Svane. Og da er vi på bølgelengden igjen: Svaneslekten. På Brukarforum (Digitalarkivet) spør Eric Swane det samme.

På hvilklen måte er du etterkommer av Halvor Olsen, Bjerkesett? Jeg har fulgt hans etterkommere mot gården Nordhaug (i Kleive) og senere til nåværende biskop i Bergen Halvard Nordhaug.

[Jan M. Keus]

Det var ei Berritt Jacobsd. Svane paa Aandal som ble konfirmert i 1747:
Kvernes, Ministerialbok nr. 568A06 (1731-1760), Kronologisk liste 1747, side 48.

Tidligere på 1740-tallet var det også flere med samme patronym og slektsnavn som ble konfirmert i Kvernes.

Denne Berritt Jacobsd Svane kan dessverre ikke være den søkte Berith Jacobdatter, med mindre fødselsåret er gal (Hun oppgis å være 69 år da hun døde i 1794).
Hvis dette stemmer var hun i 1747 to-og-tyve år.
Hilsen
Jan

[Tore Kristiansen]

Hva er det som ikke stemmer?

[Jan M. Keus]

Hva er det som ikke stemmer?

Jeg mener at det er uvanlig å bli konfirmert i en alder av 22.
1747 ./. 1725=22.

Da må det være en annen pike med samme navn.
Hilsen
Jan

[Tore Kristiansen]

Det var ikke uvanlig på denne tida på Nordmøre etter det jeg har sett.

Dette var ti år etter at konfirmasjonen ble innført.

[Jan M. Keus]

Det var ikke uvanlig på denne tida på Nordmøre etter det jeg har sett.
Dette var ti år etter at konfirmasjonen ble innført.

Dette var nytt for meg. På Wikipedia leser jeg at: ...."konfirmasjonen i Norge var en forutsetning ikke bare for ekteskapsinngåelse men også for engasjement som lærling eller ansettelse i arbeid"

Du kan har rett: Berit Jakobsdatter giftet seg i 1748, altså året etter sin konfirmasjon.
Men spørsmålet melder seg uvilkårlig: Hvorfor ble hun ikke konfirmert da hun var rundt 14-15 år? Magelighet? Protest?
Konfirmerte hun seg derfor bare for å kunne gifte seg? (Hun har min sympati...)

Eller, var hun gravid, så hun "måtte". Likevel, jeg har hennes første barn registrert i 1752. Men kanskje har det vært noe flere barn mellom 1748 og 1752?

Interessant dame.
Hilsen
Jan

[Anne Mirja Martinsen]

Joda, vi snakker om den samme damen.
Halvor Olsen Bjerkeseth er min mors mormor Oleanna Bjerkeseths (f.1862) farfar. Hennes far var Ole Halvorsen Bjerkeseth f. 1 nov. 1817.
Ole Halvorsen Bjerkeseth hadde en eldre bror som også het Ole Halvorsen f. 1815. Der har du dette igjen med to like navn på søsken. Brødrene hadde nær kontakt, og begge bosatte seg i Molde.
Gården på Kleive spores vel etter deres tredje bror Knut, tenker jeg...

[Jan M. Keus]

Joda, vi snakker om den samme damen.
Halvor Olsen Bjerkeseth er min mors mormor Oleanna Bjerkeseths (f.1862) farfar. Hennes far var Ole Halvorsen Bjerkeseth f. 1 nov. 1817.
Ole Halvorsen Bjerkeseth hadde en eldre bror som også het Ole Halvorsen f. 1815. Der har du dette igjen med to like navn på søsken. Brødrene hadde nær kontakt, og begge bosatte seg i Molde.
Gården på Kleive spores vel etter deres tredje bror Knut, tenker jeg...

Indeed, det er Knut Halvorsen på gården Nordhaug som var målet for mitt oppsett. Jeg har ikke notert andre barn enn denne Knut (f 1823) som er farfar til biskop emeritus Ole Nordhaug (f 1925) og dermed oldefar til Bergen-biskop Halvor Nordhaug.
Men det kunne være artig å få se din slektsliste fra Halvor via Oleanna og frem til idag.

Men det er fremdeles Marith Jonsdotter's mor, den "mystiske" Berit Jakobsdatter Swane/Svane, jeg leter etter.

Hilsen
Jan

[Anne Mirja Martinsen]

Ja, men kan du sende meg din e-postadr på pm?

[Tore Kristiansen]

Du kan har rett: Berit Jakobsdatter giftet seg i 1748, altså året etter sin konfirmasjon.
Men spørsmålet melder seg uvilkårlig: Hvorfor ble hun ikke konfirmert da hun var rundt 14-15 år? Magelighet? Protest?
Konfirmerte hun seg derfor bare for å kunne gifte seg? (Hun har min sympati...)

Dette var 10 år etter at konfirmasjonen ble innført ved lov i Norge. Min erfaring er at det på Nordmøre utviklet seg forskjellig praksis når det gjelder alder på konfirmantene. I Kvernes prestegjeld er det stor aldersforskjell på enkelte av konfirmantene hele 1700-tallet, mens det feks. i Aure prestegjeld blir en praksis på slutten av 1700-tallet at det er 15-16-åringene som blir konfirmert. Men der finner vi også de over 20 år som blir konfirmert på 1770-tallet (der starter kirkeboka først i 1772).

De første tiårene på Nordmøre, var konfirmantene heller 16-18 (19) år enn 14-15 år. Det er min oppfatning, men jeg har ikke laget en oversikt over dette. Det blir bare et inntrykk som jeg har. (Flere kirkebøker mangler også.)
En oversikt over alderen på konfirmantene på Nordmøre på 1700-tallet, hadde vært interessant og fått. Jeg har det i bakhodet, men det kan ta 5-10 år før jeg får tid til å lage en slik oversikt.

[Jan M. Keus]

Wikipedia sier dette om Konfirmasjon i Den norske Kirke:

I Norge ble konfirmasjon påbudt ved lov i 1736. Det ble lovfestet at alle i løpet av sin ungdomstid skulle konfirmeres gjennom en offentlig eksamen i den kristne tro og en kirkelig innvielse med håndspåleggelse og forbønn. Med påbudet ble konfirmasjonen en juridisk nødvendighet for full inntreden i det voksne samfunn. Ingen kunne tas ut til militærtjeneste, inngå ekteskap, være fadder ved dåp eller vitne i retten uten konfirmasjonsattest. Og dersom man ikke hadde møtt til konfirmasjon innen fylte 19 år, kunne man straffes med tukthus eller gapestokk. Om konfirmanten ikke besto den offentlige eksamenen i kirken ble han «attvist» og måtte konfirmeres på nytt neste år.

Etter denne kraftsalve av en lov er det to muligheter for at Berit Jakobsdatter slapp å konfirmere seg før 1747: Enten var hun så dum at hun ble "attvist" (to ganger?) og måtte komme tilbake året etter. Eller tvert i mot, at hun var meget klok og ville ikke ha noe med kirken å gjøre, men måtte konfirmeres for å kunne gifte seg. Det er jo slik at med modenhet kommer også fornuften; kanskje derfor opprettholder kirken alderen 14-15 år.
Jeg tror at jeg vil spørre noen i "de kirkelige kretsene" om denne problemstilling. F eks, biskop Ole Nordhaug som er hennes direkte etterkommer.

Hilsen
Jan

[Helge Bjerkevoll]

Vedrørende konfirmasjonsalder.

En tilfeldig side fra naboprestegjeldet Bolsøy.

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?i ... _side=-108

Her teller jeg 17 stykker 20 år eller eldre, ja den eldste faktisk 30 år på denne side.

Så 22 år som konfirmasjonsalder er slett ikke noen enkeltstående hendelse. Det skjedde titt og ofte.

Selv har jeg et eksempel på en som ble konfirmert 38 år gammel i 1781. Men han var jo litt spesiell og hadde hatt flere leiermål før konfirmasjonen. For både det første og det andre leiermålet måtte han sone 1/2 år på tukthuset i Trondheim og betale 12 riksdaler i bot. "-på grund af forordning fra 2.9.1745..."

[Jan M. Keus]

I sannhet; det var "lovløse" tilstander i kirken denne tiden også.
Takk for opplysningen; jeg er blitt litt klokere.

Jan