Jon Iversen Gustad og Helge Monsdatter

[Borgny Hjelen]

Jeg holder på med å sette opp min direkte morslinje, og er kommet tilbake til Ragnil Jonsd Gustad f. ca 1709, død 5 jun 1763

I Averøy bygdebok 1 s.333 sies hun å være datter av Jon Iversen Gustad. Jeg har ikke funnet begravelsen til Jon ennå, og heller ikke Helges - og dermed heller ingen skifter. Om de hadde flere barn, vet jeg heller ikke. Kirkebøkene starter litt senere...

Denne Jon og hans kone Helge Monsdatter er omtalt tidligere på Forum i Digitalarkivet der spørsmålet er om Jon er sønn av forrige bruker på Gustad og om Helge Monsd kommer fra Søbstad.

I forbindelse med at Jon ble dømt for utroskap, ble det 11.des 1717 foretatt en registrering av hans jordegods, fordi han måtte betale halvparten av det til kongen. Nordmøre, Skifteprotokoll nr. 5 (1714-1720), Skifteprotokollside, Side 174b-175a Her kommer det fram at hans hustru het Helge Monsdatter.

Det ble holdt skifte over Mons Eriksen på Søbstad i 1707 ifølge Averøy bygdebok 4, s.236, men dette skiftet har jeg ikke funnet. Heller ikke et skjøte som Erik Monsen Søbstad fikk på gården Vebenstad fra sine søsken den 30.sept 1707. Panteregistret fra 1698-1712 mangler, så jeg vet ikke hvor bygdebokforfatteren har sine opplysninger fra...

Et skjøte fra 27.okt 1735 der Erich Monsen Vebenstad løste inn parter fra sine søsken, nevnes Helge Monsdatter som den ene av de 5 søskena: Og Jeg Helge Mongsdatter med min laug verge Iver H??n 3 marchlaug

I skiftet etter Jens Mogensen Søbstad i 1738 er den samme søskenflokken nevnt, også: Enchen Helge Mogensdatter

Men er det denne Helge Mogensdatter som var gift med Jon Iversen Gustad?

I et innlegg fra Slektsforum 2016 finner jeg en etterlysning etter et brødrepar hvor den ene sies å være gift med den samme Helge/Helle

Jeg er interessert i opphavet til brødreparet Peder Olsen Hol, født cirka 1645, og Knut Olsen Flatset, død 1687. Jeg finner ingen brødrepar som passer i 1660-manntalene, og lurer på om andre kan ha vært borti dem?

Peder Olsen Hol bodde på Nergarden Hol (Averøyboka bind 4 side 464-465) og ved manntallet 1701, side 125 var han 56 år gammel. Altså skulle han ha vært født omkring 1645. I manntallet hadde han sønnen Elling som da var 1 år gammel, og ifølge bygdeboka hadde han også tre døtre, som var født i perioden 1698-1704. I bygdeboka står ikke navnet på kona, og det mangler også flere barn. Kona var Helle Monsdatter fra Søbstad, søstra til bl.a. Erik Monsen Vebenstad. Peder var i live utover på 1720-tallet i følge bygdeboka som nevner en tingsak.

Jeg har også funnet en vielse i Kvernes 1736, nederst på høyre side: Jens Gunders Visnæs med Helge Monsd Astad

Hvis dette er "min" Helge, betyr det at Jon er død og at hun gifter seg på nytt. Men da skulle det vel egentlig stått "enke"?

Er det noen som vet noe mer om disse folkene, så hadde jeg blitt glad for å få litt hjelp

[Tore Kristiansen]

Dette var tre forskjellige kvinner.

Opphavet til hun på Gustad vet jeg ingenting om. De to andre kom fra Astad og Søpstad.

Mons var ikke et uvanlig navn i Mek og Gjemnes tinglag på siste halvdel av 1600-tallet.

[Borgny Hjelen]

Takk Tore! Jeg regner med at du har godt belegg for det du sier, så da kan jeg avskrive disse to i alle fall.

[Tore Kristiansen]

I skifteprotokollen er det henvist til sommertinget sidstleden
Og på folio 53a Møre og Romsdal fylke, Nordmøre, Tingbok nr. 13 (1716-1721) på sommertinget for Mek tinglag 22. juli 1717, står det at saken var oppe på vårtinget, folio 29, men at registrering i boet ikke ennå var blitt holdt.

Men dommen ble likevel gjort.
Det gikk helt til 11. desember før de dro til Gustad og gjorde opp boet. Det er litt merkelig. Etter det jeg har sett i andre saker, skjedde det ganske umiddelbart etter at saken hadde vært oppe på tinget. Høsttinget var 28. oktober 1717 også.

På sommertinget står det at han i sitt ekteskap hadde begått leiermål med Kari Jonsdatter, eet løst og ledigt Menniske.

På vårtinget for Mek tinglag mandag 8. februar 1717, Møre og Romsdal fylke, Nordmøre, Tingbok nr. 13 (1716-1721), folio 29a, kom saken opp som den første på tinget. Der står det at før dommen kunne bli avsagt, skulle boet hans registreres og vurderes først.

[Borgny Hjelen]

Det gikk helt til 11. desember før de dro til Gustad og gjorde opp boet. Det er litt merkelig. Etter det jeg har sett i andre saker, skjedde det ganske umiddelbart etter at saken hadde vært oppe på tinget.

Kanskje fordi han hadde vært bortreist en tid?
Fra innlegget i Arkivverkets forum siterer jeg (går ut fra at det er nevnt i forbindelse med registreringen som jeg sliter med å tyde fullt ut):
Men bygdeboka nevner ikke at Jon ikke var hjemme, så det var den bedratte kona hans, Helge Monsdtr., som hadde den sikkert svært tvilsomme fornøyelse å lede registreringsmennene rundt

[Tore Kristiansen]

Nja, det er ofte bare konene som er til stede ved slike boregistreringer når mannen har gjort noe, er mi erfaring fra Nordmøre.
Jeg så den setninga jeg også, og jeg mener at du ikke skal legge for mye i den.
Ofte har det vært slik at sorenskriveren har kommet til gards dagen etter at tinget var ferdig.

Det er fremdeles rart at registrering og vurdering i boet ikke ble gjort mellom vår- og sommertinget.

[Tore Kristiansen]

Nja, det er ofte bare konene som er til stede ved slike boregistreringer når mannen har gjort noe, er mi erfaring fra Nordmøre.

Når jeg sjekker, har jeg nok husket feil. Ved mange anledninger står det ikke hvem som var til stede utenom fogd, lensmann og vurderingsmennene.

Men i et skifte på Nesøya i 1718 ble mannen advart om å angive sine midler. Møre og Romsdal fylke, Nordmøre, Fogderegnskap nr. 3751 (1718-1718), Side 183

I et skifte i Flesavika i 1731, starter nederst på side 15, Nordmøre skifteprotokoll nr. 7 (1731-1736) og øverst på side 16 står det at da Erik Nilsen ble arrestert hadde lensmannen forseglet huset. Det står ikke om Erik Nilsen var til stede. Men dette var en blodskamsak, og både mannen og konas niese ble dømt til døden.

På Hestnes i 1697, Møre og Romsdal fylke, Nordmøre, Fogderegnskap nr. 3737 (1697-1698), Side 116, var både mannen og kona til stede.

Mens i andre boregistreringer står det ikke om mannen var til stede, eller ikke. F.eks. dette hos Mons Torgeirsen i Gautvika i Mek tinglag i 1698: Møre og Romsdal fylke, Nordmøre, Fogderegnskap nr. 3737 (1697-1698), Side 300

Da Mons Torgeirsen Gautvik ble tatt for andre gang i 1701, Møre og Romsdal fylke, Nordmøre, Fogderegnskap nr. 3739 (1700-1702), Side 265, ser det ut til at han var til stede, siden det står at Mons Torgeirsen angiver hva boet er skyldig i børnepenger, tjenestefolks lønn og skyld.
Men legg merke til at boregistreringa skjedde dagen etter at saken hadde vært opp på vårtinget.

[Tore Kristiansen]

Takk Tore! Jeg regner med at du har godt belegg for det du sier, så da kan jeg avskrive disse to i alle fall.

Helge Monsdatter Astad: Både Gjemnesboka bind 5 og Eideboka bind 6 skriver at Helge var født i 1707. Da blir hun for ung til å ha vært gift i 1717.

Helge Monsdatter Hol, (født på Søpstad) arvet søstra si, Marit Monsdatter Boksaspa, i 1749. Da var Helge (Helle kalles hun i skiftet) død, og hennes barn og barnebarn arvet. Det er de tre døtrene som står i Averøyboka bind 4, sidene 464-465. I tillegg er det tre barn til som ikke står i bygdeboka: sønnen Peder Pedersen Dyrset som var død og dattera Gunnild Pedersdatter gift med Jakob Olsen Henda. Og dattera Marit Pedersdatter gift med Arnt Arntsen Hoset. Alle barna hennes har Peder som patronym.

Altså kan ikke noen av disse to ha vært gift på Gustad i 1717.

[Tore Kristiansen]

Om de hadde flere barn, vet jeg heller ikke.

Det står mange barn av Jon Iversen i Averøyboka bind 4, side 565. Dette er rettinger til bind 1. 3 sønner og ei datter:
Peder Jonsen Dyrset, Iver Jonsen i Jostua, Gustad og Knut Jonsen gift til Bjørshol. Marit gift med Nils Toreson Sveggen.
Jon Iversen hadde to søstre gift på Mork står det, og den siste setninga er: Kanskje kom han også frå Gustad?

I bind 1 står det at med utgangspunkt i 1701-manntallet var ikke Jon Iversen sønn av Iver Jonsen. Endre Holten i bind 4 mener at Jon Iversen var brukar på Hoset i 1701, og at han seinere har kommet til Gustad.
Da er det jo muligheter for at Jon Iversen var sønn av Iver Jonsen Gustad, allikevel?

[Borgny Hjelen]

Du er en god hjelper, Tore

Jeg har ikke Averøybok nr4, og den er jo dessverre ikke tilgjengelig digitalt. Jeg har lånt den tidligere, og har noen notater og kopier bare. Men det virker absolutt overbevisende det du kommer med! Jeg skjønner jeg må låne den på nytt.

Jeg må nok ta fatt i utgangspunktet mitt igjen, Ragnil Jonsd. Gustad, født ca 1709, som var 2. kone til Ole Knudsen Gustad. De hadde 8 felles barn, men jeg har dåpen bare til de 4 eldste, og der er de fleste faddrene fra Gustad, Myrset, Nedal og Dyrset. Peder Jonsen Dyrset var fadder i 1750, og Knud Bjørshols kone Synnøve i 1739. Dette tyder vel på at Ragnil var knyttet til familien i alle fall.

Kjenner jeg blir litt nysgjerrig på dette med den sene registreringen av boet, men det skal vel noe til å finne mer ut av det. Det er uansett litt sjokkerende at utroskap, kunne koste en så dyrt! Det var vel gjerne ekstra ille når den ene, eller begge var gift. Jeg har ikke kunnet se om det nevnes i tingprotokollene eller bo-registreringen at de har barn, og det er litt rart at jeg ikke har funnet begravelsene deres heller. Når det er sagt, er vel ikke kirkebøkene for Kvernes prestegjeld de aller enkleste å finne ut av...

[Borgny Hjelen]

Det er vanskelig å stoppe når tipsene flommer inn

Har nå kikket på søskenflokken og sammenlignet med faddrene til Ragnils barn, og det ser ut som at alle brødrene var representert Så spørs det om det her også finnes hint om hvor Helge Monsdatter kom fra?

Knud Bjørshols kone Synnøve var fadder til Helge 25. des 1739

Ole Goustads b. Helge: Mod. Ragnill faddr Ole Selansæt(?), Jon Goustad, Peder Styrchers Myrsæt, Elling Needals qv. Alith: Knud Biørshoels qv. Synnev, Arn Needals qv. Mali

Denne fadderen Jon Goustad, kan muligens være Jon Iversen. I så fall er han død etter den tid. Helge er ikke fadder til noen av de barna jeg har dåpen til.

Iver Gustads kone Ane var fadder til Jon 1. nov 1742
Ole Gourstads b: - Jon: Mod: Ragnill: faddr: Anders Forsæt: Peder Pederss Gourstad: Knud Anderss ibid: Iver Gourstads qv. Ane: Marritt Ellingsd. Needal: Tørri Olsd. Gourstad:

Dåp av Guri i Kr.sund 27. jan 1747
Ole Knuds Gourstads - Guri - døbte Ole Knuds og Ragnil Jonsd: Gulstads barn Datter Gurri. Test: Ole Olss, Knud Jonss, Peder Jenss Myrsæts qv Marite Pedersd:, Berite Jonsd:, Gurri Pedersd:

Peder Jonsen Dyrset var fadder til Ane 21. jul 1750
confirmeret Ole Knudss Gourstads hiemdøbte barne daab. Ane. Mod. Ragnill Jonsd: Faddr Peder Jons Dyrsæt. Peder Ellings Nerdal(?). Peder Jons Myrsæts qv. Marritt Pedersd. Sigri Arnsd. Gourstad. Marritt Jonsd. Dyrsæt

[Tore Kristiansen]

Dette skjøtet på folio 200a, Nordmøre, Pantebok nr. B (1712-1731), der Ole Olsen Mork, Jon Jonsen Mork og Jon Iversen Gustad Kiendes og hermed Vitterlig giør at Vii med Velberaad hue, samt med Vores hustrues Villie og samtycke Selger og Skiøter

der disse tre selger 19 1/5 marklag i gardene Dale (som har ei landskyld på 1 spann) og Øygarden (som har ei landskyld på 12 marklag) til kaptein Thams for 84 riksdaler 31. mai 1727.

Legg også merke til skjøtet på sida foran, 199b, der 9 3/5 marklag i de samme gardene selges.
Og det er nøyaktig halvparten av 19 1/5 marklag.

Jeg tror løsninga på opphavet til Jon Iversen Gustad eller kona hans, ligger i dette skjøtet.
Men var det konene til disse tre som hadde arvet 19 1/5 marklag i Dale og Øygarden? (De to gardene ligger på Nordlandet i Kristiansund.) Eller var konene til Morkkarene søstrene til Jon? Eller var det en annen slektsforbindelse mellom dem?

Borgny, du må få tak i bind 4. Det står så mye i rettingene i det bindet, at det blir for mye å sitere. (Jon Gustad står også nevnt under en annen gard der.) I rettingene til bind 1, som står bakerst i bind 4, er det flere henvisninger til en odelsrettssak om dette jordegodset på 1750-tallet. Først på tinget 15. november 1751 og seinere en odelsrettssak i 1754 eller 1755. Jeg skal ta bilde av noe av det og legge ut her, seinere i ettermiddag. Vebenstad og Mons Eriksen Søfstad blander seg også inn i denne slektskretsen.

(Jeg har skrevet Søpstad tidligere, ser jeg. Jeg har et ønske om å skrive gardsnavnene slik de skrives i dag, på norgeskart.no. Det er ikke alltid like lett å huske hva det "moderne" navnet er, og for Søbstad, trodde jeg det var Søpstad det hadde blitt. Men det er Søfstad i dag. Og det er naturlig. Det var Søfstad oldefaren min sa. (Han sa også Haverøen, så han var vel ikke akkurat den beste kilden for hvordan stedsnavn skal uttales...))

Arne Strand står som eier av halvparten av Dale og hele Øygarden i 1661-jordeboka. Den boka er skannet. (Jordebok for Nordmøre futedømme)
Arne Strand eide til sammen 48 marklag i Dale og Øygarden. Hvis vi slår sammen 19 1/5 marklag + 9 3/5 marklag, gjenstår det 19 1/5 marklag før vi får 48 marklag.

Barna til Arne Strand var Elling Arntsen Nedal og Berit Arntsdatter Mek. Kanskje flere også. Jeg har ikke helt oversikta. Berit Arntsdatter Mek hadde ei datter som het Helge, men faren var Ole Eriksen. Tror det var skifte etter Ole Eriksen Mek i 1679. Kan Monsdatter være skrivefeil i boregistreringa i 1717?
Jeg har heller ikke sjekka disse fem døtrene til Ole Eriksen og Beret Arntsdatter på Mek, så dette er bare en spekulasjon. Det var minst to andre som het Helge Olsdatter på begge sidene av Kvernesfjorden på begynnelsen av 1700-tallet.

[Tore Kristiansen]

Tre vedlegg med bilder fra deler av Averøyboka bind 4.

Det ene er rettinga om Jostua Gustad.
De to andre er om dette jordegodset i Dale og Øygarden på Nordlandet som Arne Strand eide på 1660-tallet, og forviklinger seinere.

[Borgny Hjelen]

Wow, her var det mye å ta tak i Skal si du har jobbet!

Jeg skal opp til Kr.sund i forbindelse med Slektstorget , men tror ikke jeg orker å vente helt til da med å låne bok nr.4 Blir nok å bestille på biblioteket i morgen! Men du har jo også vært så snill å kopiere noe av det som står der. Hjertelig takk

Jeg trenger mye tid for å sortere alle de nye opplysningene, og jeg er heller ikke så god til å lese disse gamle protokollene, men med litt tid faller en del på plass...

Det slår meg med det samme at noen av de navnene som dukker opp, Nedal f.eks, også forekommer som faddere til Joen Iversens barnebarn (Ragnils barn). Den ene barnedåpen (1747) ble holdt i Kr.sund, men det kunne det sikkert være forskjellige grunner for.

Var det vanlig at det ble sagt ved slike salg, at det var med hustruenes vilje og samtykke, eller sier dette at det egentlig var deres eiendommer etter f.eks tidligere arveoppgjør? I så fall må jo de tre kvinnene være søstre eller kusiner. Eller det kunne jo også være at det bare gjaldt to av hustruene, og at de var Jons søstre slik som det står i rettingene om Jostua Gustad - og som du også sier.

Stemmer det at den delen Erik Monsen Vebenstad selger, er på vegne av søsterdatteren Anne Andersdatter?

Skjøtet på side 201 handler vel også om samme eiendom? Her er det Torsten Knutsen Nedal som selger (på egne og sin hustrus vegne?) etter det jeg kan se de resterende 19 1/5 marklag. Men det er nevnt noe om 1/5 marklag lenger opp.

(Det blir forresten mer forbindelse mellom Gustad og Vebenstad senere, for Kirsti Olsdatter Gustad - datter til Ragnil Jonsdatter, gifter seg 1750 med Erik Eriksen Vebenstad - sønn til Erik Monsen)

[Borgny Hjelen]

Stemmer det at den delen Erik Monsen Vebenstad selger, er på vegne av søsterdatteren Anne Andersdatter?

Ser jo nå at det står i den ene kopien du har lagt ved

[Tore Kristiansen]

Stemmer det at den delen Erik Monsen Vebenstad selger, er på vegne av søsterdatteren Anne Andersdatter?

Og den delen havnet hos Anne Monsdatter Søfstad tidlig. Allerede i skiftet etter mora til Anne 18. mai 1674, Nordmøre skifteprotokoll 1668-1676. Skiftet starter nederst på folio 201b og nede på folio 202a står det om jordegodset.

Det var tre døtre etter Synnøve Knutsdatter, men tvillingene døde etter mora og faren arvet dem. Om han også arvet jordegods, i tillegg til løsøre, står det ikke. Det står blanke felt på hvor stor del av Dale og Øygarden de arvet. I tillegg var det grunnleie i Fosen.

Her er da forklaringa på hvordan Anne Monsdatter Søfstad, gift til Gullset, fikk tilgang til jordegodset i Dale og Øygarden. Det samme jordegodset som Erik Monsen Vebenstad, på vegne av søsterdattera si Anne Andersdatter, selger 31. mai 1727 til kaptein Thams.

Dessverre var det ingen til stede på vegne av barna i skiftet i 1674, så ingen slekt er nevnt.

Dette var Mons Eriksen Søfstads andre ekteskap. Den første kona, også Synnøve Knutsdatter, var det skifte etter 18. oktober 1669. Jeg synes det er litt rart at begge konene hadde helt samme navn. Nå står det navnet i skiftet, og det er jo utgangspunktet, men det er ingen døtre i det neste ekteskapet til Mons Eriksen Søfstad som ble kalt for Synnøve. Ei Synnøve kan sjølsagt ha vokse opp, og dødd uten barn før skiftene etter søsknene Jens i 1738 og Marit i 1749, men jeg synes det er litt merkelig allikevel.
Helge Monsdatter som ble gift på Hol, og fikk barn allerede rundt år 1700, kanskje før det også, må ha vært blant de eldste barna i Mons Eriksen Søfstads ekteskap med Anne Jensdatter.

-------------------------
I bygdeboka står det at Arne Strand hadde to sønner, Elling og Ole.
Men i skiftet etter Ole Eriksen Mek 14. august 1679, starter i høyre kolonne folio 162b, Nordmøre skifteprotokoll 1676-1680, står det at Elling Nedal var broren til enka Berit Arnsdatter.
----------------
Det blir en omstendelig vei for å finne opphavet til Jon og Helge på Gustad, men jeg ser ingen annen vei foreløpig enn å prøve å finne ut av hvordan jordegodset de selger i 1727 til kaptein Thams, har havnet hos dem.

[Borgny Hjelen]

Jeg har tidligere notert meg disse skiftene (via skiftekortene) etter Synnøve Knutsdatter, ettersom hun også er en av formødrene mine som farmor til Erik Eriks. Vebenstad. Og så oppdaget jeg plutselig nå kommentaren på skiftekortet om jordegodset I Dale og Øygarden. Var i gang med å skrive innlegget, men så måtte jeg ut et ærend, og når jeg kom tilbake nå, lå det jammen info om det samme fra deg

Og jeg har som du, reagert på to stk Synnøve med enkemann Mons Eriksen. Du antydet tidligere at navnet Helge kan være feilført, og det er vel kanskje en mulighet for det her også... Hvis ikke, er det ganske spesielt!

Og her er skiftet som viser at Synnøve Knutsdatter arver moren Valborg Pedersdatter Vebenstad. Men det står ingen ting om jordegods på skiftekortet. Skal gå inn på selve skiftet og se om jeg skjønner noe der.

Møre og Romsdal fylke, Nordmøre, Skiftekort (1668-1746), Skifteprotokollside, Side 4359

Hennes barn er:
Oluf Knutsen Vebenstad
Synnøve Knutsdatter Søfstad
Anne Jon Strands
Berit Nils Henriksens Straumsholm
Nils Knutsen, død, etterlatt seg datteren Marit
Peder Knutsen Sørvik, død, etterlatt seg barna Anne, Berit Øverland, også død, etterlatt seg barna Peder Tørrissen og Berit Tørrisdotter
Elling Knutsen Vebenstad, død, etterlatt seg barna Knut Ellingsen, Berit Ellingsdatter
Jon Krekvik
Ingen samlet formue oppgitt. Peder Rød og Peder Kristoffersen Andal møtte på vegne av konene sine.

[Tore Kristiansen]

Farmora til Erik Eriksen Vebenstad var Anne Jensdatter. Den tredje kona til Mons Eriksen Søfstad.

Etter den første Synnøve Knutsdatter i 1669 var det enkemannen, Mons Eriksen Søfstad, og hennes to voksne døtre som arvet. Guri Aslaksdatter gift med Halstein Jonsen Sund og Beret Aslaksdatter gift med Halstein Pedersen Oppsal. Skiftet etter Synnøve Knutsdatter Søfstad 18. oktober 1669 folio 43a, Nordmøre skifteprotokoll 1668-1676.

Etter den andre Synnøve Knutsdatter var det enkemannen og dattera Anne Monsdatter.

Og etter den tredje, Anne Jensdatter, var det skifte 17. september 1730. Datoen står i skiftet etter sønnen Jens i 1738. Selve protokollen er borte.

(Skiftet etter Valborg på Vebenstad 5. august 1669 folio 39b, Nordmøre skifteprotokoll 1668-1676.)

[Borgny Hjelen]

Farmora til Erik Eriksen Vebenstad var Anne Jensdatter. Den tredje kona til Mons Eriksen Søfstad.

Det har du selvsagt rett i, Tore! I mitt slektsprogram har jeg skrevet at Synnøve var gift med Mons Eriksen, og så har jeg et spørsmål ved hvem som var mor til Erik Monsen.

Så selv om det er andre folk som er hovedfokuset i denne tråden, har jeg nå fått med meg at Mons altså hadde tre koner, og at Eriks mor var Anne Jensdatter.

[Tore Kristiansen]

Bare for å ta det:
Barna etter Mons Eriksen Søfstad kommer fram i skiftet etter sønnen Jens Monsen Vebenstad 12. desember 1738, Nordmøre skifteprotokoll 1736-1741, folio 202a, siden det var søsknene som arvet ham. Nederst i høyre kolonne står det om jordegodset i Søfstad og datoen for skiftet etter Anne Jensdatter.

I samme skifteprotokoll, folio 244a, var det skifte på Boksaspa 2. og 3. april 1739 etter Iver Audensen Trygge. Enka var Marit Monsdatter og hennes verge ved skifte ble hendes broder velagte Erik Monsen Vebenstad. De hadde ikke barn.

På Stokke på Storlandet ble det holdt skifte etter Marit Monsdatter Boksaspa 7. juli 1749, Nordmøre skifteprotokoll 1746-1750, folio 1084a.
Dette var 11 år etter skiftet etter Jens, og flere av søsknene hadde dødd i mellomtida. Bl.a. den eldste søstra, Helge, som bare står som enke i 1738 uten gardsnavn. I 1749-skiftet får vi vite hvem som var hennes etterkommere. Da får vi beviset på at hun var mora til alle barna til Peder Olsen Hol.

[Borgny Hjelen]

Kjekk oversikt å ha!

Jeg har ikke hatt tid til å se på noe mer i dag. Må først lage meg en skisse på papir over de forskjellige gårdene og navnene som har dukket opp, og sammenhengene mellom de, for å få litt bedre oversikt over det hele.

[Borgny Hjelen]

I bind 1 står det at med utgangspunkt i 1701-manntallet var ikke Jon Iversen sønn av Iver Jonsen. Endre Holten i bind 4 mener at Jon Iversen var brukar på Hoset i 1701, og at han seinere har kommet til Gustad.
Da er det jo muligheter for at Jon Iversen var sønn av Iver Jonsen Gustad, allikevel?

Jeg har sett litt på det som står om gården Hoset i bygdeboka Averøy Bygdebok bind I s.288

I 1701 var det 4 oppsittere, hvorav den ene antas å være den Jon Iversen (34 år i 1701) som senere er på Gustad. Det er også en Mons Ellingsen på 58 år, og en Oluf Monsen på 29 år - det står ikke nevnt at de er far og sønn, men det kan jo se sånn ut på alderen.

Her er det vel ganske nærliggende å tenke seg at Helge kan være datter til denne Mons, og at det er derfor at Jon Iversen er på Hoset, som svigersønn til Mons Ellingsen? Dessverre ser det ikke ut til å være noe skifte som kan bekrefte dette, etter verken Mons Ellingsen eller Ole Monsen.

[Tore Kristiansen]

Dette snakket vi om på søndag, Borgny, men jeg legger til lenka og slik at det står i dette emnet:

En av de odelssakene som Endre Holten henviser til i rettingene i bind 4, starter på folio 274b i Tingbok nr. 22, 1751-1758.
Saken gjelder bare den delen av Dale og Øygarden som Tostein Nedal solgte i 1727.
På folio 276a står det om alle etterkommerne etter Elling Arntsen Nedal. Iver Gustad var et av to vitner om slektsskapet.

Saken ble utsatt og oberst Thams ble bedt om å møte når saken kom opp igjen.

Jeg har ikke funnet den, men jeg har ikke leita så grundig heller. Denne tingboka blir etter hvert ganske så rotete. Bygdeting holdt i 1753 kommer mellom ting holdt i 1756 og så videre.
Sorenskriver Lange førte nok ikke inn sakene fortløpende. Det ser vi også at skifteprotokollen for 1750-tallet.

Så vidt jeg forstår av rettingene til Endre Holten skal det ha vært flere odelssaker knyttet opp mot salget i 1727. Det samme står vel også i Kristiansunds historie. Så det er vel bare å lete i tingbøkene.

Kanskje ble saken også anket til lagtinget, slik at det står noe der også. Jeg synes det ville ha vært uvanlig hvis Thams ikke anket saken videre. Bygdebokforfattere har ofte glemt å sjekke om sakene ble anket videre opp i systemet. Høyesterett i København kan også ha fått saken etter hvert.

[Borgny Hjelen]

Flott, Tore! Det var mange ting å få med seg fra Slektstorget i Kristiansund, så dere skal ha takk for et veldig bra opplegg!
Jeg fikk ikke notert meg hvilke sider i tingboka som du henviste til, så det var fint at du la det inn her. Spørs om ikke tingbøkene må bli sengelektyre fremover

Nederst på Folio 275b står det vel faktisk: Iver Joensen Gustad, gammel 45, aar, fød paa for?? bemelte gaard Gustad Da må vi vel gå ut fra som sikkert, at han var sønn av Jon Gustad?

[Tore Kristiansen]

Ja, det må stemme da!

[Borgny Hjelen]

Saken ble utsatt og oberst Thams ble bedt om å møte når saken kom opp igjen.

Jeg har ikke funnet den, men jeg har ikke leita så grundig heller. Denne tingboka blir etter hvert ganske så rotete. Bygdeting holdt i 1753 kommer mellom ting holdt i 1756 og så videre.
Sorenskriver Lange førte nok ikke inn sakene fortløpende. Det ser vi også at skifteprotokollen for 1750-tallet.

Så vidt jeg forstår av rettingene til Endre Holten skal det ha vært flere odelssaker knyttet opp mot salget i 1727. Det samme står vel også i Kristiansunds historie. Så det er vel bare å lete i tingbøkene.

Kanskje ble saken også anket til lagtinget, slik at det står noe der også. Jeg synes det ville ha vært uvanlig hvis Thams ikke anket saken videre. Bygdebokforfattere har ofte glemt å sjekke om sakene ble anket videre opp i systemet. Høyesterett i København kan også ha fått saken etter hvert.

Jeg har funnet den samme saken, Ødegaarden og Dahle, to steder til. Men en ting er å finne stedene i tingboka, en annen å få noe ut av det som står der Jeg får håpe at jeg med tiden blir litt flinkere til å tyde skrifta, og ikke minst skjønne de vendingene og uttrykkene (finnes det noen lærebøker til hjelp her tro?) som ble brukt.

Jeg kan i det minste lage henvisninger til de aktuelle sidene, og ramse opp noen navn som forekommer og datoer det henvises til. Hvis noen andre da skulle få lyst til å sette seg inn i saken, blir det i alle fall litt mindre blaing

1.
Tingbok 22, Møre og Romsdal, Nordmøre, 1751-1755, folio 307b
Anno 1755 d: 28de July Her vises det tilbake til da saken var oppe forrige gang,Blev der paa 8de April … Ødegaarden i Gimnæs Tinglaug Så kommer en lang rekke med navn som jeg antar er lagrettemennene.

Folio 308: Hans Jørgensen Gimnæs og Arent Arentsen Kariset

Folio 308b: 31te May 1727 … Tosten Nielsen Nedal … Abraham Ellingsen og Peder Olsen Ospbøen (Det var da Ole Olsen Mork, Jon Jonsen Mork og Jon Iversen Gustad sto for salget)

Folio 309: … Abraham Ellingsen og Peder Ospøen paa Tosten Knudsen Nedahls avgivne Skjøde

Folio 309b: ... Dahle gaard ... til næstkommende aar 1756 tirsdagen næste efter Paasche uge (En utsettelse igjen...)

2.
Tingbok 22, Møre og Romsdal, Nordmøre, 1751-1755, folio 340b
Anno 1756 d: 27de april... hr. Obriste Thams ... paa Ødegaarden og Dahle
Oppramsing av det jeg antar er lagrettemenn.

Folio 341:... Thams ... Margarete Estens Datter, Elling Nedahl, Rasmus Pedersen … Rogset, Casper Søbstad, og Peder Bae ... gaarden Dahle
Amund Olsen Heggeset, Elling Knudsen, og Knud Rogset ...
Arne Olsen R??, Anne Pedersdatter Waagen, Erich Webenstad, ...
Christen Ingeb?? og Knud Tostensen Rogset
Amund Olsen Heggeset

Folio 341b: ... Elling Nedahl 68 aar gl: ...
Arent Olsen Strand var fader til Elling Arentsen Nedahl ...
Peder Bae 75 aar gl:

Folio 342b: … 23de dec 1735 ...
Casper Søbstad 74 aar gl: og Rasmus Pedersen Rogset 41 aar gl: ...
Kirstina Jacobs Datter Rogset

Folio 343: ... søster med navn(?) Beritte ...
at Arent Ellingsen havde 2de søstre som hand ?? ........ da paa Søbstad og den anden paa Goustad …
Så er arvingene oppført igjen, med alder.
Helt nederst: Gunder Søbstad og Iver Joensen Gustad

Folio 344: 3de Marts 1756 ...
afgangen Erich Mogensen Webenstad, angaaende Dahle og Ødegaarden Datt: 7de April 1747 (Var skifte etter han 7.april 1747, så det står kanskje noe der også...)
Mange flere datoer på denne siden: 14. jan 1754, 6.apr 1755, 3. mar 1756, 22. mar 1665(?), 8. apr 1756, 23. nov 1738, 21. mai 1740, 21 apr 1756, 28. feb(?) 1736,
Aller nederst: … Tosten Nedahl Datt. 30te Juny 1727 … Tosten Nedahl, Joen Gustad ?? Datt. 10de July 1727

Folio 345: ... DØMT OG AFSAGT ...

Folio 345b: ... Tinge d: 20de Octob. 1732, af Abraham Ellingsen som var Elling Arentsen Nedahls ældste Søn ...
THI KIENDES FOR RETT(?) ... 48 Mklaug …

Så ble det omsider avsagt dom i alle fall, men den kan jo likevel ha blitt anket senere...

[Tore Kristiansen]

Beklager at det har tatt så lang tid å svare, Borgny.
Det er mye skrift, og jeg har latt meg distrahere av Svalbardsendinga på NRK2 de siste dagene.

At en slik sak kan bli tatt opp, og dømt til fordel for dem, skjønner jeg ikke. De vil ha omgjort salget siden det hadde blitt solgt til umyndige arvinger. Og Beret Ellingsdatters datter var ikke født ennå! Hun var heller ikke født i 1734 da faren på moras vegne inngikk forlik om dette. Hun var en del av sakskomplekset.

Dette var i prokuratorenes tid, og at prokuratorknep har gått inn i språket, skjønner jeg godt.

Og at det ble dømt til fordel for dem. Enda merkeligere. Hvis oberst Thams ikke anket denne saken, skjønner jeg ingenting av rettsforholdene på den tida.

[Borgny Hjelen]

Tore, det er bare helt utrolig at du har orket å gå i gang med alle disse sidene! Jeg hadde egentlig ikke noen store forhåpninger i så måte... Og takker desto mer

Litt moro da, at noen av forfedrene har vært delaktige i en sånn sak. Men når det gjelder opphavet til Helge Monsdatter er jeg vel egentlig ikke kommet særlig lenger. Tror likevel jeg får la dette ligge en stund - kanskje snubler jeg over andre ting som kan gi noen hint i den saken.